Lærer folk noe av å diskutere i denne delen av forumet?

[LiamH]

Jeg har vært aktiv her inne, på og av, i flere år. Det jeg merker meg er at jeg lærer ikke så mye av å diskutere her som jeg skulle ønske. Det går mye i drittslenging, repetisjoner, løse påstander og de gangene det kommer noe fornuftig, så følges dette sjelden opp på en logisk og hensiktsmessig måte.

 

Så... finnes det motiver og ønsker om å utvide sin horisont blant brukerne, fremfor bare krangling? I så fall, merker dere at det skjer overhodet?

Endret 16. september 2012 av LiamH

[the_last_nick_left]

Når du sier her, mener du "Religion, filosofi og livssyn"-delen eller forumet generelt? Hvis du mener det første har jeg skumlest litt her, observert krangling og drittslenging og konkludert med at dette gidder jeg ikke..

Endret 16. september 2012 av the_last_nick_left

[LiamH]

Den er postet i "Religion, filosofi og livssyn"-delen, så da gjelder det den delen av forumet.

Endret 16. september 2012 av LiamH

[V5R1X]

Personlig er emnet vedr. religion dødt. Det dukker ikke opp noe nytt som er verdt å diskutere.

 

Vanligvis vil man se en nylig opprettet diskusjon ta for seg en gammel og kjent problemstilling, og i neste øyeblikk gjenkaller man hvordan argumenter og den generelle diskursen går vedr. aktuell problemstilling. De religiøse aktivistene blir ristet i fillebiter av logikk og fordufter fra forumet.

 

Føler selv at man er kommet litt "over" det å diskutere religion... Er liksom ferdig utlært når det kommer til å nedkjempe religiøse påstander. Så nei, lærer lite nytt.

 

Min mening er også at å diskutere religion er å gi religionen en validering den ikke fortjener.

Endret 16. september 2012 av Aporia Qualia

[RWS]

Så... finnes det motiver og ønsker om å utvide sin horisont blant brukerne, fremfor bare krangling? I så fall, merker dere at det skjer overhodet?

 

Ja....

 

Svarte forørig av og til, da jeg nok lærte mer før, pluss at en del påstander sjokkerte meg mer før.. I dag er det bare, "Åhh, enda en sånn en ja..." også lar jeg det stort sett passere..

 

Summa sumarum er det mye jeg rett og slett ikke gidder å svare på, nettopp fordi jeg har svart så mange ganger før på akkurat det samme og overlater det gladelig til andre å svare på det.

 

Mistenker forøvrig at denne delen av forumet går i "arv" hos de kristne, der den andre overtar når den første er trett av å forsvare noe det er så og si umulig å forsvare.. (min mening!) ..

 

Føler meg litt som h*n som postet foran meg, jeg er litt forbi det å diskutere om guder finnes eller ikke... Ikke fordi jeg har feid det helt vekk, men det kommer liksom aldri noe nytt...

[LiamH]

Jeg er litt på samme plass. Det er rett og slett ikke så mye mer å diskutere. Jeg har ikke kommet over en eneste troende som har klart å tilføye noe som helst som har åpnet min horisont for religion. Tvert imot. Jeg har opplevd at en og annen kan ordlegge seg bra og argumentere årsakene til at de har valgt å tro, men dette tåler likevel ikke videre mot-argumentasjon uten at det ender opp med å bli personlig og sårt.

 

Dette bekrefter stort sett bare det jeg har ment hele tiden, nemlig at religion ligger 100% i hodene til folk og brukes til å dekke deres følelsesmessige behov og lindre deres dødsangst. At det ikke har noe rot i virkeligheten og at det flyter over av logiske brister og selvmotsigelser betyr ingenting så lenge disse behovene dekkes. Det verste av alt er at de fleste troende har jo ikke en gang lest hele Bibelen. Det sier jo det meste om at det som faktisk står der bare brukes selektivt og at det som ikke passer velges blindt bort.

 

Jeg ser de samme argumentene bli gruset om og om igjen uten at det gir noe resultater i diskusjonen. Det kommer den ene "cop out'en" etter den andre fra den religiøse siden, som f.eks. "Gud kan gjøre alt. Han er allmektig" for å forklare helt ulogiske og virkelighetsfjerne ting. Det er helt umulig og meningsløst å diskutere med en slik logikk, men det kommer opp igjen og igjen.

 

Kjenner at jeg begynner å bli litt "ferdig" her inne.

Endret 16. september 2012 av LiamH

[soulless]

Det spørs, de over meg her synes å ha et inntrykk av at forumet er en arena for å debattere religion, og at dette er et slags status quo som ikke nødvendigvis lar seg endre.

 

For min del bryr jeg meg mindre og mindre om denne typen diskusjoner, med forbehold om hvordan OP formulerer tråden - det er en ting når man debatterer det teleologiske argumentet på en konstruktiv måte, noe helt annet når en tydeligvis forstyrret person fabler om sine vrangforestillinger som er så fjernt fra "mainstream" religion som man får det.

 

Jeg synes tråder som har mer med filosofi, og mindre med religion å gjøre er de mest interessante, og her lærer jeg en del også, noe fra andre brukere, noe selvlært i selve diskusjonen.

 

Hadde det vært opp til meg hadde vi hatt to helt separate forumer som begge hadde hørt under samfunnskategorien:

 

1. Religion

2. Filosofi

 

Å i det hele tatt sekke filosofi og etikk sammen med religion er en underlig ting å gjøre mener jeg.

 

Vitenskap er allerede atskilt som eget forum, og jeg ser ikke hvorfor det helt klart sekulære faget filosofi skulle høre sammen med religion (foruten religionsfilosofi som en egen underkategori).

[SleepHead]

Er enig iat filosofi diskusjonene til tider gjør meg klokere, mens religions sidene ofte ender opp i drittslenging.

Jeg synes personlig det blir for mye fokus på små detaljer innad religionene femfor å forenkle dem. Det er først når man forenkler noe avansert jeg ser selve meningen med å diskutere det, men det er svert vanskelig når man konstant blir irritert av drittslenging, har selv blitt med på det.

[LiamH]

Det er nettopp disse små detaljene som gjør at religion blir et diskusjonstema. Ser man det i det større bildet, så er religion helt hull i hodet for et reflektert og tenkende individ. Jomfufødsler, snakkende slanger, folk som går på vannet, står opp fra de døde, brennende busker som snakker, en mann som overlever tre dager inne i magen på en stor fisk, en båt med som fylles med alle verdens arter og deretter settes disse tilbake i naturen igjen...

 

Hvor mange av disse eksemplene trenger man egentlig for å si "Greit, dette blir for dumt"? Det er dessverre slik at religion mates inn gjennom folks følelsesliv og gjennom ganske ufyselige metoder som appelerer til folks frykt og ønske om evig liv, gjerne fra barndommen av. Det krever lange samtaler for å renske ut noe slikt og man må på detaljnivå for å vise at f.eks. Noah's Ark ikke er fysisk mulig. Jeg lover deg at de fleste religiøse har ikke satt seg ned og virkelig sett på historiene med kritiske øyne. Mange har ikke en gang lest hele Bibelen.

 

På samme tid, så skal man samtidig komme seg forbi et lag av forsvarsmekanismer, ønsker om at dette skal stemme, frykt for døden og den eksestensielle ensomheten, argumenter som "Gud kan gjøre alt, så alt er mulig" og ikke minst den klassiske tankefeilen "Du kan ikke bevise at Gud ikke finnes".

 

Man kan argumentere seg blå i trynet, men til slutt er det opp til individet å tenke selv. Når det er følelser, og ikke fornuft, som ligger til grunn for religion, så sier det seg selv at det er nytteløst. Min tid her inne har vist det om og om igjen. Religon er opium for folk og så lenge de trenger det, så vil de ha det uansett hva fornuften sier.

Endret 24. september 2012 av LiamH

[Isbilen]

Det er umulig å føre en meningsfull diskusjon rundt religion både her og for det meste ellers på nett, fordi kjellerjomfruene bruker det som en arena til å flagge identitetsmarkøren ateist=intelligent, og tror de bidrar i "kampen for fornuften".

For en ateist er det selvfølgelig helt meningsløst å diskutere sannhetsgehalten i hellige tekster. Hvilken bragd det er å avvise dem! Nei, det er mer til saken enn det. Når så store deler av verdens befolkning er religiøse, da er religion et interessant tema. Og det kommer det alltid til å forbli så lenge det finnes mennesker på jorda.

Og bare så ingen skulle få det for seg at jeg var inhabil: jeg er en like stor hedning som mesteparten av gjengen her inne.

[LiamH]

Det er umulig å føre en meningsfull diskusjon rundt religion både her og for det meste ellers på nett, fordi kjellerjomfruene bruker det som en arena til å flagge identitetsmarkøren ateist=intelligent, og tror de bidrar i "kampen for fornuften".

 

Jeg anser ikke enhver ateist for å være intelligent. Ei heller anser jeg religiøse for å være dumme. Det jeg klart har gitt utrykk for er at ateister og teister diskuterer ut fra to helt forskjellige grunnlag. Ateisten får ikke dette til å stemme ut fra logiske slutninger, mens den troende vil at religionen skal stemme fordi det følelsesmessige behovet er der. Man jobber for å bevise at noe stemmer, fremfor å se på det med kritiske øyer og heller prøve å avvise påstanden. Det å tenke med "hjertet" som mange kaller det og dermed bygge livet sitt på det følelsene forteller deg er sikkert veldig "menneskelig", men likevel svært korttenkt og bygger på helt andre premisser enn hva virkeligheten tilsier. Dette er fordi sannheten er universal, mens følelser er 100% individuelt.

 

Ta et eksempel: Når noen er avstandforelsket, så forteller hele kroppen deg at denne personen, som du ikke kjenner, er "den rette". Man er besatt av personen uten å ane hvorfor. Man tenker ikke på annet og man leter etter å fylle dette tomrommet som følelseslivet har skapt. Når denne forelskelsen gir seg, så sitter man ofte i ettertid og spør seg selv "Hva i all verden var det der?!?" og man kjenner ikke en plass at denne personen har noe tilføye deg eller livet ditt. Dette er to komplett forskjellige oppfatninger av samme person, utført av det samme individet. Likevel er det umulig å fortelle en forelsket person at dette bare er tull. De som er forelsket "vet" at dette er "den rette"! Er de som er forelsket dum? Nei, ikke generelt, men i gjerningsøyeblikket der de er styrt av sine følelser, så er de korttenkt, blottet for sunn fornuft og uten evne til kritisk tenkning.

 

Jeg ser på religiøse i samme kontekst. De er ikke dumme, bare så hjelpesløst styrt av sine følelser i form av at Gud går inn og overlapper frykten for døden og den eksistensielle ensomheten vi alle føler på. Det er ikke uten grunn at mange religiøse folk dreper, slår eller kutter kontakten med enhver som prøver å "frarøve" dem denne følelsen ved å stille kritiske spørsmål, i likhet med at mange har dumpet venner som prøver å fortelle dem at den personen de er forelsket i er en drittsekk eller ikke den rette for dem.

 

Religions-diskusjoner fremkaller ofte sinne og harme, rett og slett fordi troende har et behov for at dette skal og må stemme. Har man derimot ikke noe personlig investert i noe, så tåler man at noen stiller spørsmål og er kritiske. Religiøse gjør ofte ikke det. Religion er til og med fortsatt en tabu. Man har nesten ikke lov å utsett religiøse for spørsmål, rett og slett fordi det er støtende. Mao, så er elementer utenfor den troendes hode støtende hvis det ikke stemmer overens med det som den troende mener. I hvilke andre sammenhenger får en slik retorikk lov til å regjere? Hvor langt hadde verden kommet hvis vitenskapsmenn skulle skjermes for kritiske spørsmål rundt sine hypoteser?

 

Følelser er korttenkte og uten kritiske elementer, mens logikk og fornuft ofte gir mer varige og holdbare løsninger/svar. Her skilles ateister og teister. Så, er troende dumme? Nei, de bruker bare ikke fornuft og logikk for å finne svar. De bruker følelser til å lete etter sannheter og da prøver man alltid å bevise seg selv rett, fremfor å bevise seg selv feil, nettopp fordi at det å ta feil gir et følelsesmessig ubehag. Dette ønsker ingen frivillig og derfor skjermer ofte religion og religiøse seg fra kritiske spørsmål og kritikk. Den isfronten som finnes mellom ateister og religiøse ville aldri vært der hvis ikke begge eller den ene parten satt der med svar som må og skal stemme. Hadde vi hatt et åpent sinn, så hadde vi sagt at vi ikke vet. Det gjør ikke religion. Den kommer med svar på spørsmål vi ikke vet noe om. Man kan da lure på hvorfor disse svarene, som ikke har rot i virkeligheten, skal få bestå, med mindre noen eller mange rett og slett bare trenger at disse svarene er der siden det er for ubehagelig å ta dem bort.

 

For en ateist er det selvfølgelig helt meningsløst å diskutere sannhetsgehalten i hellige tekster. Hvilken bragd det er å avvise dem! Nei, det er mer til saken enn det. Når så store deler av verdens befolkning er religiøse, da er religion et interessant tema. Og det kommer det alltid til å forbli så lenge det finnes mennesker på jorda.

 

Det er ingen bragd å avvise dem. Det er derimot en bragd å bevise dem. Det at så mange er religiøse forklares av helt andre faktorer enn religionene i seg selv. Det er ikke mange årene siden vi lærte både Kristendom og matematikk på skolen. I østlige land er også kunnskapsnivået svært lavt og mange er analfabeter som igjen får sin "kunnskap" gjennom religiøse ledere fra de er små. I Vesten har vi bibelbelter der alle tenker likt og ingen utfordrer hverandre, samt at dette presses på barn i tidlig alder som en sannhet. Er disse menneskene dumme? Nei, de er kunnskapsløse og er gitt svar på spørsmål som vi med all sannsynlighet vet ikke stemmer. De tenker ikke selv og høster eldgammel "kunnskap" fra sine ledere eller fra dårlige bøker som oppfordrer til å avvise kunnskap som kan endre deres perspektiver. De "elsker" en skikkelse de aldri har møtt og heller ikke vet eksisterer. De har derimot et behov for at denne skikkelsen skal og må eksistere.

 

Det å diskutere religion og sannheten rundt dette er helt meningsløst. Så lenge kritisk tekning ikke får spillerom og det følelsesmessige aspektet kommer først, så vil hverken individet eller massene klare å komme til enighet. Den dagen religion kan legges frem og diskuteres på lik linje med naturvitenskap slik at behovet for at noe skal stemme ikke styrer debatten, men heller fakta og logikk, så kan vi komme en vei. Det kan vi dog ikke, så lenge troende og religion skal skjermes pga vold, sinne, trusler, terror, såre følelser, tankefeil etc. Dette er ting som kommer i kjølvannet av at noen må og skal ha rett, eller rettere sagt, de tåler ikke å ha feil eller ikke få viljen sin.

 

Nå er det også slik at ateister ser seg lei av å bli presset på religion, se at folk blir drept fordi de har en annen mening, se at politikk styres av religion, at store avgjørelser tas av folk som venter på dommedag, vår opprinnelse som art vris til sludder for å tilpasses religion etc.

 

Jeg tror ateister står litt på siden av religiøse som mange venner står på siden av sine venner som er forelsket. Vi venter på den dagen da hodet klarner og virkeligheten og reele fakta skal få dominere igjen, fremfor at individets følelsesmessige behov for at noe skal og må være på en spesiell måte skaper grunnlaget hva som er sant. Inntil videre blir ateister disse dårlige og bedrevitende vennene som sier masse "stygge ting" som den forelskede vennen ikke vil eller er klar for å høre, rett og slett fordi det følelsesmessige ubehaget tar over for fornuften, eller rettere sagt, fornuften dekker ikke følelsenes behov.

Endret 24. september 2012 av LiamH

[Isbilen]

Det er ikke noe "igjen" å vente på, fordi det har aldri vært noe "før" religionen tok fornuftens plass. Religion finner vi på alle verdenshjørner, og når religionene i tillegg ligner på hverandre hos folkeslag som garantert aldri har møttes, er det grunn til å fastlå at vi har med noe grunnleggende menneskelig å gjøre, som får utløp gjennom religion. For oss som ikke tror på guder handler dette bare om mennesker, det finnes ingen sort magi å kjempe mot. Og, skal man virkelig forstå seg på hvordan disse fenomenene fungerer, må man ta de religiøses følelser på alvor, i stedet for å distansere seg fra dem. Antropologer må ofte tenke som om magien folket de studerer tror på, faktisk er reell. Dette betyr selvsagt ikke at de selv tror på den, men som sagt - sannheten er ikke så interessant som virkningen av illusjonen.

Endret 24. september 2012 av Isbilen

[LiamH]

Snakker du om at mennesket er født med et behov for religion eller misforstår jeg?

[Isbilen]

Grovt sett, ja. Alt tyder på det. Eller, menneskesinnet og samfunnet har behov og forventninger til tilværelsen som det inntil ganske nylig har sett seg tilfreds med å dekke med religion. I senere tid har andre ting (inkludert individet selv) tatt kirkens plass, men jeg vet ikke helt hva jeg egentlig synes om det. Kanskje folk flest egentlig er best tjent med å finne svarene i en gammel bok heller enn i markedsmylderet. Behovet er oppfinnelsens mor, heter det, og jeg tror ikke det er uten grunn at populærkulturen har blomstret så til de grader det siste århundret.

 

Jeg tror det er bedre å kjempe for en god religion, enn å kjempe imot religion i sin helhet. For eksempel ville verden blitt ufattelig mye bedre ganske kjapt om islam fikk seg en liten reformasjon. Men det tror jeg blir vanskelig så lenge Vesten prøver å bekjempe den.

Endret 24. september 2012 av Isbilen

[LiamH]

Jeg er overhodet ikke enig i at alt tyder på at mennesket er født med et behov for religion. At vi stiller spørsmål ved vår opprinnelse og omverden er en kjensgjerning og når menn i maktposisjoner gjennom tusener av år ga svarene i form av guder, så vil massene følge dette som sannhet når ingen andre informasjonskilder er tilgjengelig. Der har bl.a. den moderne vitenskapen, internett og fjerning av kristendomsundervisningen hjulpet til med å snu den trenden.

 

Forskning har vist har religion ikke har noe særstilling i hjernestrukturen og mange områder i hjernen aktiveres når man tenker på religion. Spesielt områder i tinninglappen. Levd religion handler primært om helt vanlige livserfaringer og hvordan vi forstår dem. Noen har en religiøs livstolkning og andre ikke, men det religiøse utgjør ikke noe ”ekstra” i tillegg til det vanlige.

 

En undersøkelse har også vist at ungdom ikke bryr seg særlig om religion, slik at trenden viser at religion i Europa er på vei bort. Nå skal "bort" brukes med forsiktighet, men statistikken er dalende. Dette kan komme av at andre "ting" overtar, vitenskapen "vasker vekk" religion og at verden ikke lenger forklares på skoler i Europa med usynlige menn i himmelen og skaperverk fra høytstående vesen.

 

Vesten prøver ikke å bekjempe Islam. Det er vel heller Islam som prøver å bekjempe Vesten og Vesten viser motstand. Vesten var ikke avhengig av midt-Østens syn på Jesus og Gud for å få en reformasjon av Kristendommen, tvert imot, så en reformasjon av Islam må komme "innenfra". Vesten omfavnelse av Islam kommer ikke til å svekke muslimers sterke tro og dermed legge opp til en reformering.

Endret 24. september 2012 av LiamH

[Isbilen]

Det er da ikke bare hvordan vi ble til og hva som er der ute. Mennesket er stand til å stille langt flere spørsmål enn vitenskapen noensinne vil være i stand til å besvare. Vi forventer autoritet der intet slikt er å finne, og vi har en tendens til å holde ting hellige. Vitenskapen kan ikke erstatte religionen, men det burde man heller ikke forvente, siden den ikke konkurrerer. Begge deler kan leve side om side, og mesteparten av utviklingen som har brakt oss dit vi er i dag har foregått i en strengt religiøs kontekst.

 

Islam er ingen trussel for vestlig kultur, selv om det er lett å forstå at mange har den oppfatningen. Vesten mot midtøsten er først og fremst en sekulær konflikt, og den skyldes oss. Kolonialismens sår er enda ikke leget. Midtøstens tilstand i dag skyldes jo revolusjonene på 70-tallet, da mørkemennene tok styringen. Inntil da var bl.a. Iran et strålende eksempel på et moderne land på riktig vei. At det gikk galt skyldes ikke islam i seg selv, men at noen ønsket å ta kontrollen og dessverre greide det. Da er det nærliggende å gjøre det med den hellige teksten i hende.

 

En eventuell reformasjon må selvsagt komme innenfra, men det virker mot sin hensikt å angripe islam. Det driver bare flere ut i ekstremismen, og gjør ventetiden lengre. De fleste muslimer i dag er moderate, og vi må bare la den trenden spre seg, i stedet for å gi ekstremistene mer oppmerksomhet enn de fortjener. Hvis samfunnet graver ut en fordoms-nisje til muslimene, er det ikke rart at de tar plass i den.

[LiamH]

Omfanget av spørsmålene er i seg selv likegyldig. Omfanget av svarene derimot er det som skaper grobunn for religiøs vekst.

 

Vitenskapen er ikke ment å fylle tomrom ved behov. Det prøver derimot religion. Så lenge det er tomrom vil alltid noen pårope seg kunnskap som ingen andre har. Problemet er derimot hvor mange som er interessert i å faktisk lytte til slik informasjon. Her kommer kilder og antall ledd i kommunikasjonen inn i bildet. Dess tidligere det starter hos et menneske og dess flere "som har hørt om det samme", dess større er sjangsen for at dette får troverdighet. Det er derfor en sosial, familiær, kulturell og personavhengig faktor oppi dette som avgjør om religion får grobunn, ikke hvilke spørsmål som stilles eller vår søken etter svar. At spørsmål stilles vil svekke religion, mens ukritiske og oppdiktetede svar derimot vil styrke religioner.

 

Religion og vitenskap kan ikke ubetinget leve side om side. Religioner stryker ikke sine påstander etterhvert som de etter all sannsynlighet påvises feil. Det gjør derimot vitenskapen.

 

Etterhvert som vi finner ut mer og mer, dess mindre verdi får de svar som Bibelen, Koranen etc. har gitt til nå. De henger rett og slett ikke på greip. I Iikhet med Norrøn mytologi vil også Kristendommen svekkes etterhvert som gudebilder erstattes med naturlige forklaringer. Det er når disse eldgamle mytene nekter å vike plassen som sannhet at konflikten oppstår. Religion og vitenskap vil da krangle om samme plass som faktakilde (for troende er religiøse tekster dessverre det). Det som da skjer er at "religionsfrihet-kortet" spilles og to ulike "sannheter", som ikke begge kan stemme, krever sin plass og deler opp samfunn og grupper. At bevisbyrden ligger på den siden som har påstanden ser heller ikke ut til å bety noe. Der har også religion frihet til å beholde sine logiske brister og tankefeil.

 

Om Islam er en trussel for vestlig kultur er egentlig opp til det troende enkeltindividet å ta stilling til og hvor fundamentalistisk man tilnærmer seg Islam. Følger man Koranen slavisk, så er Islam er trussel mot alle som ikke deler samme livssyn. Islams konflikt med Vesten starter for lenge siden og har pågått i århundrer gjennom blodbad og krig.

 

Religion får aldri skylden. Det er alltid "folk" som bruker den feil. Bruker de den derimot "riktig", altså fundamentalistisk, så er det feil det også. Snu problematikken om at hvis ikke religionen hadde eksistert, så hadde heller ikke mennesker blitt slaktet i guders navn. Likevel er det til syvende og sist opp til individet å velge om man vil følge andre krav og befalinger, så ansvaret ligger ikke på religionen. Likevel, så kan man ikke se bort fra det som faktisk står i Koranen og hellig krig, samt at ikke-troende helt klart ikke er ønsket fra Koranen sin side. Derfor står ikke Islam frem som en fredselskende religion. Man greier ikke å spre så mye hat og krig med en bok, med mindre boken inneholder elementer som støtter dette.

 

I forhold til angrep på Islam, så er vel islam-ister mer kjent for sine angrep på Vesten på grunnlag av sine religiøse overbevisninger, enn omvendt. Hva en moderat muslim er, kan bare måles ut fra hva "moderat" er. Ei heller kan ikke Islam se blindt på Vesten og kalle dem fordomsfull. Islam har klart å skape et bilde av seg selv som ikke er flatterende på noen som helst måte. Her må muslimene ta selvkritikk og se innover i egen rekker, fremfor å spille "misforstått" ovenfor Vesten. Hvis det å påkalle seg rettigheter og spesialbehandling i Vesten, uten å få medhold, gjør Vesten til problemet, så er dette en bakvendt måte å angripe det på. Prøv å dra til midt-Østen og kjør samme krav og oppførsel for Kristendommen eller Ateisme som Islam gjør i Vesten, så vil du neppe bli møtt med forståelse, toleranse og sympati. Det vil heller ikke nytte å spille offeret etterpå slik muslimer ofte gjør siden Allah er den eneste sannheten og den troløse ikke har noe han skulle ha sagt.

Endret 25. september 2012 av LiamH

[Strappado]

Inntil da var bl.a. Iran et strålende eksempel på et moderne land på riktig vei. At det gikk galt skyldes ikke islam i seg selv, men at noen ønsket å ta kontrollen og dessverre greide det. Da er det nærliggende å gjøre det med den hellige teksten i hende.

Altså var det islam som var problemet.

[Isbilen]

For slike ting har aldri skjedd andre steder? Revolusjon med påfølgende undertrykkelse er bare noe som foregår under islam-regimer?

[Strappado]

For slike ting har aldri skjedd andre steder? Revolusjon med påfølgende undertrykkelse er bare noe som foregår under islam-regimer?

Selvsagt ikke, men her var det eksplisitt islamistiske motiver.