Bør tiåringer få karakterer?

[Turgon]

Karakterer forteller svært lite om hva som er bra og hva som kan forbedres. Se for deg at du får karakteren 3 på en norsk stil. Ville du visst hva som var bra og hva som kunne forbedres?

Du ville visste at du bør jobbe med norsken sånn at du kan forbedre den. Om den eneste tilbakemeldingen du får er "god stil, men noen feil", så er det vanskelig å vite om du bør fokusere på norsk eller et annet fag.

 

Min erfaring er at normen er at du får en 3, og en "men noen feil", uten noen virkelig forklaring, eller forsøk på å forbedre eleven. Grammatikkfeil? Dårlige tolkning? Spekulativ bruk av temaet? For kort? For lang? Noe grunnlegende man ikke fikk med seg?

Min erfaring er at det er enklere å få et objektiv vurdering i andre skrivefag enn Norsk, i f.eks Historie og Filosofi. Du har et objektiv mål, objektive eksempler, og klare rettninslinjer. I Norsk? Har ikke opplevd at noen av lærerne jeg hadde faktisk klarte å gjøre faget objektivt. Det hjelper heller ikke at avisene er fylt med en god del middelmådige norskstiler med god grammatik, så man sliter med å finne dugelige refferanser.

Er dette en feil med karrakterer som konsept? For meg virker det som du ikke har hatt lærere som har gitt deg en kvalitativ tilbakemelding noe som selvsagt må være til stede selv om man har karrakterer.

[Bozzeye]

Du ville visste at du bør jobbe med norsken sånn at du kan forbedre den. Om den eneste tilbakemeldingen du får er "god stil, men noen feil", så er det vanskelig å vite om du bør fokusere på norsk eller et annet fag.

 

del_diablo svarer mer eller mindre for meg. Jeg synes ikke en slik tilbakemelding du nevner er særlig god. Læreren burde selvfølgelig forklare hvor grove feil teksten har og hvordan eleven kan forbedre seg.

 

Karrakterer gir blandt annet en god oversikt over hvilke fag man er god i og hvilke man er dårlig i, som er det jeg snakker om her.

 

Da misforsto jeg.

[Dauemannen]

Det er alt for enkelt for ein lærer å sette ein karakter i stedet for å snakke med eleven på tomannshånd, som eg trur elevane vil ha større utbytte av.

 

Denne kommunikasjonen mellom lærer og elev er alt for dårlig, og da eg gjekk på barneskulen nærmest fraværende. Det var først på ungdomsskulen og spesielt vidaregåande at eg merket at lærarane brukte litt meir tid på det, men da var ofte snakk om ein 30 sekunders prat som eg meiner er alt for lite.

 

Forstår kva du meiner med å undergrave sannheten. Men er det ikkje like greit å få høyre sannheten frå læreren istedet for eit tall på eit papir?

 

Jeg er helt enig i at det er viktig at lærerne snakker med elevene på tomannshånd. Jeg hadde en del slike samtaler i min tid, men med unntak av arrangerte kontaktmøter/elevsamtaler eller hva det nå heter var det som regel jeg som oppsøkte læreren. For eksempel hadde jeg spørsmål fra prøven vi hadde fått tilbake, eller så lurte jeg på hva jeg burde forbedre i faget. Lærerne burde absolutt ta initiativ til slike samtaler, også på barneskolen, og spesielt med de elevene som ikke er så interessert i å starte slike samtaler selv.

 

På barneskolen (der de forhåpentligvis ikke får en betydning) ser jeg mest på karakterene som en konkretisering av de muntlige tilbakemeldingene. Hvis en elev for eksempel får 2 i norsk, er det viktig at læreren forklarer hvorfor. Kanskje h*n sliter med rettskriving. Om læreren påpeker det, og jobber med eleven om å bedre det blir tilfredsstillelsen mye større hvis forbedringen også konkretiseres med en bedre karakter.

 

Jeg tror mange barneskoleelever kan tjene på å ha noe konkret å jobbe etter. Karakterer er en god og enkel måte å gi tilbakemeldinger på hvor eleven står i faget, hva som er bra og hva som kan forbedres.

 

Karakterer forteller svært lite om hva som er bra og hva som kan forbedres. Se for deg at du får karakteren 3 på en norsk stil. Ville du visst hva som var bra og hva som kunne forbedres?

 

Her var jeg nok litt upresis. Karakteren i seg selv sier ikke hva som er bra eller dårlig. Og det er også veldig viktig at ikke tilbakemeldingen bare består i en karakter. På alle prøvene jeg har hatt fra ungdomsskolen og utover fikk jeg både kommentarer og karakter, for eksempel en generell kommentar til en stil, kommentar om gode/dårlige setninger/linjer og uthevelse av skrivefeil. I tillegg var det bare å spørre læreren hvis det var noe mer jeg lurte på. Disse tilbakemeldingene var, i likhet med selve karakterene, totalt fraværende på barneskolen. Og jeg trror de fleste elevene hade tjent på slike tilbakemeldinger.

[del_diablo]

Er dette en feil med karrakterer som konsept? For meg virker det som du ikke har hatt lærere som har gitt deg en kvalitativ tilbakemelding noe som selvsagt må være til stede selv om man har karrakterer.

 

Sliter med å svare deg på noen fornuftig måte her. Tilbakemeldinger &--#62; Karakterer. I veldig objektive fag som matte, eller fysikk... så får du karakteren som en brøk. Er det noen problemer med dette? Sånn bortsett fra at de færreste er stabile på brøk? Men det er fortsatt en god tilbakemelding.

I mindre objektive fag, så må det også gis tilbakemeldinger. Karakterer blir ofte en pekepin, men aldri en god tilbakemelding.

Og vis man først gir karakterer, kan man finne på å droppe ordentlige tilbakemeldinger, noe mer lærerstab i det minste stakk seg til.

 

 

 

Edit: La oss tenkte oss til problemet på en annen måte:

1. En elev sliter

2. Den eneste forskjellem mellom at eleven får en karakter eller en tilbakemelding er at det er enklere å føre statestikk på karakterer

3. Så lærerne VET allede hvem som sliter, men av en eller annen grunn klarer de ikke å gjøre noe

4. Karakterer leder også til mer av "studere til prøven" kontra "lære om faget", som igjen leder til degenerasjon i allmennkunnskapen

5. Så hvorfor gi lærere flere verktøy, vis de allerede har nok verktøy?

Endret 17. september 2012 av del_diablo

[тurbonєℓℓo]

Hvordan kan man i det hele tatt få flinke elever uten karakterer? Hvordan kan man vurdere elevenes kunnskapsnivå og legge til rette en tilpasset undervisning for elevene uten dette?

[Turgon]

Er dette en feil med karrakterer som konsept? For meg virker det som du ikke har hatt lærere som har gitt deg en kvalitativ tilbakemelding noe som selvsagt må være til stede selv om man har karrakterer.

 

Sliter med å svare deg på noen fornuftig måte her. Tilbakemeldinger &--#62; Karakterer. I veldig objektive fag som matte, eller fysikk... så får du karakteren som en brøk. Er det noen problemer med dette? Sånn bortsett fra at de færreste er stabile på brøk? Men det er fortsatt en god tilbakemelding.

I mindre objektive fag, så må det også gis tilbakemeldinger. Karakterer blir ofte en pekepin, men aldri en god tilbakemelding.

Og vis man først gir karakterer, kan man finne på å droppe ordentlige tilbakemeldinger, noe mer lærerstab i det minste stakk seg til.

Som du sier: folk er ikke veldig stabile i brøk, særlig ikke 10åringer. I tillegg en normalisert karrakter gir mulighet til å sammenligne på tvers av fag, noe som igjen gir mulighet til å redistribuere tidsbruk på de forskjellige fagene.

 

Legg merke til at jeg ikke argumenterer for karrakterer på bekostning av tilbakemeldinger. Jeg har i en tidligere post argumentert for at karrakterer og tilbakemeldinger fyller to ganske forskjellige funksjoner og bør begge være tilstede.

Edit: La oss tenkte oss til problemet på en annen måte:

1. En elev sliter

2. Den eneste forskjellem mellom at eleven får en karakter eller en tilbakemelding er at det er enklere å føre statestikk på karakterer

Ikke enten eller... Statestikk er jo det som er viktig i denne sammenhengen. Statestikk er det som normalt skiller vitenskap og psaudovitenskap. Det skiller synsing og confirmation bias fra beviselig fungerede viten.

3. Så lærerne VET allede hvem som sliter, men av en eller annen grunn klarer de ikke å gjøre noe

Lærere har nok et greit bilde av hvem som sliter, men uten å føre skikkelig karrakterstatesikk har de liten basis annet enn egen feilbarlig hukommelse å basere seg på. På barneskolen hadde vi kun en lærer på 20 elever. Dvs at personen må holde styr på status på 20 elever i alle fagene.

4. Karakterer leder også til mer av "studere til prøven" kontra "lære om faget", som igjen leder til degenerasjon i allmennkunnskapen

Har du kilde til at dette stemmer? Og er ikke litt av vitsen med å ha prøver å faktisk måle noe?

5. Så hvorfor gi lærere flere verktøy, vis de allerede har nok verktøy?

Jeg har ikke fått med meg at det har blitt bevist at lærere har nok verktøy. Har du en kilde til dette?

 

Edit: Skolen gjorde meg ikke smart nok til å stave "quote".

Endret 17. september 2012 av Turgon

[Skatteflyktning]

Bør tiåringer få karakterer?

 

Ikke bare bør de få karakterer, de bør få GODE karakterer!

[Camlon]

Min erfaring er at normen er at du får en 3, og en "men noen feil", uten noen virkelig forklaring, eller forsøk på å forbedre eleven. Grammatikkfeil? Dårlige tolkning? Spekulativ bruk av temaet? For kort? For lang? Noe grunnlegende man ikke fikk med seg?

Min erfaring er at det er enklere å få et objektiv vurdering i andre skrivefag enn Norsk, i f.eks Historie og Filosofi. Du har et objektiv mål, objektive eksempler, og klare rettninslinjer. I Norsk? Har ikke opplevd at noen av lærerne jeg hadde faktisk klarte å gjøre faget objektivt. Det hjelper heller ikke at avisene er fylt med en god del middelmådige norskstiler med god grammatik, så man sliter med å finne dugelige refferanser.

 

Forskjellen er at eleven bryr seg om tilbakemeldingen om han får karakter. Hvis ikke, så retter man ofte til ingen nytte. Eleven vil titte på stilen og så legge den bort.

 

Karakterer gir lærerene, foreldrene og elevene ekstra insentiv til å gi ordentlige forklaringer.

[Politrikks]

Karakterer gir lærerene, foreldrene og elevene ekstra insentiv til å gi ordentlige forklaringer.

 

Jeg husker fra siste år på barneskolen at jeg tenkte at til neste år(på ungdomsskolen), da måtte man begynne å følge med i timen(pga karakterene). Jeg klarte å følge med litt mer enn vanlig første semester, men så gikk jeg tilbake til gamle vaner.

 

Når jeg tenker tilbake idag, så skjønner jeg at jeg skulle ha sluttet på skolen etter første klasse, og ikke begynt igjen før tidligst videregående. Jeg er overbevist om at jeg hadde hatt mye bedre utbytte av dette(seriøst!).

[del_diablo]

Hvordan kan man i det hele tatt få flinke elever uten karakterer? Hvordan kan man vurdere elevenes kunnskapsnivå og legge til rette en tilpasset undervisning for elevene uten dette?

 

Forskjellen er at eleven bryr seg om tilbakemeldingen om han får karakter. Hvis ikke, så retter man ofte til ingen nytte. Eleven vil titte på stilen og så legge den bort.

Karakterer gir lærerene, foreldrene og elevene ekstra insentiv til å gi ordentlige forklaringer.

Det eneste karakterer er, er en konkret og uspesifikk tilbakemelding.

Vis man må ha karakterer for å kunne gi den tilbakemeldingen, er det noe veldig galt med lærerne.

 

Ikke enten eller... Statestikk er jo det som er viktig i denne sammenhengen. Statestikk er det som normalt skiller vitenskap og psaudovitenskap. Det skiller synsing og confirmation bias fra beviselig fungerede viten.

Statistikk er viktig, ja. Men det er allerede mulig å føre denne uten karakterene. Karakteren gir kun et standardisert måte å gjøre det på, selv om karakterene i seg selv ikke er standardisert til en vis grad. Det eksisterer allerede en slingringsmonn på en hel karakter alt etter hvem som setter den.

Videre er det fult mulig å føre "bekymringsmeldinger" uten karakterer, dog, karakterer gir kun et litt mer standardisert verktøy til dette. Du må fortsatt sette opp en liste over hvem som sliter, og følge de opp, og igjen sjekke om de har kommet seg til f.eks neste prøve.

Endret 18. september 2012 av del_diablo

[Bozzeye]

Forskjellen er at eleven bryr seg om tilbakemeldingen om han får karakter.

 

Hvordan kom du fram til dette?

[Camlon]

Hvordan kom du fram til dette?

De fleste elever liker å få gode karakterer, ergo de vil prøve å forbedre karakterene sine.

 

De fleste elever gir blaffen i hva slags kommentar de får under stilen eller hvor mange røde krøller de får. Ergo, uten karakterer så er det lite insentiv for eleven å gå igjennom hva hun/han gjorde galt.

[Bozzeye]

Min erfaring er at mange elever liker å få gode karakterer, men ikke å gjøre en særlig innsats for å forbedre seg.

 

Redigert: Nå tenker jeg hovedsaklig på ungdomskolenivå.

Endret 18. september 2012 av Bozzeye

[тurbonєℓℓo]

Min erfaring er at mange elever liker å få gode karakterer, men ikke å gjøre en særlig innsats for å forbedre seg.

Redigert: Nå tenker jeg hovedsaklig på ungdomskolenivå.

Hvor har du den erfaringen fra? =) Endret 18. september 2012 av turbonello

[PSV]

Jepp, men hele karaktersystemet burde gjøres om til et kollektivt system der klassen fikk karakterer og ikke enkeltelevene, ikke ulikt det norske systemet ellers.

[тurbonєℓℓo]

Nå er det jo gode lærere som er det viktigste, ikke karakterer!

[тurbonєℓℓo]

Jepp, men hele karaktersystemet burde gjøres om til et kollektivt system der klassen fikk karakterer og ikke enkeltelevene, ikke ulikt det norske systemet ellers.

Ja, ikke sant...

[Camlon]

Min erfaring er at mange elever liker å få gode karakterer, men ikke å gjøre en særlig innsats for å forbedre seg.

 

Redigert: Nå tenker jeg hovedsaklig på ungdomskolenivå.

Det er riktig det, men liten innsats betyr ikke null innsats.

 

I tilegg så blir det lettere for foreldrene og læreren å forbedre eleven.

[Dellers]

Det holder lenge med karakterer fra ungdomsskolen av. La nå barn få være barn noen få år av et langt liv.

[PSV]

Jepp, men hele karaktersystemet burde gjøres om til et kollektivt system der klassen fikk karakterer og ikke enkeltelevene, ikke ulikt det norske systemet ellers.

Ja, ikke sant...

 

Jeg er seriøs. Hvis vi går over til kollektive karakterer slipper vi at noen er genier mens andre sliter. Alle studerer for alle, og man studerer etter evne. Da får man en mer jevn karakterfordeling, og man bidrar til å løfte bunnen opp.