Gå til innhold

Bør tiåringer få karakterer?


Anbefalte innlegg

Hvordan kan man i det hele tatt få flinke elever uten karakterer? Hvordan kan man vurdere elevenes kunnskapsnivå og legge til rette en tilpasset undervisning for elevene uten dette?

Om det var færre elevar per lærer så kunne undervisningen vært mykje meir tilpasset. Om det i tillegg var mindre klasser på 15 eller maks 20 stk. har eg stor tru på at undervisningen hadde blitt mykje meir effektiv.

 

I dag finnes det klasser som er tett opp mot 30 stk. Det er alt for mange for ein lærer å holde styr på, og det blir veldig begrenset over kven læreren kan ta seg av. Dette går som oftest utover dei svakeste elevane.

 

På barneskolen (der de forhåpentligvis ikke får en betydning) ser jeg mest på karakterene som en konkretisering av de muntlige tilbakemeldingene. Hvis en elev for eksempel får 2 i norsk, er det viktig at læreren forklarer hvorfor. Kanskje h*n sliter med rettskriving. Om læreren påpeker det, og jobber med eleven om å bedre det blir tilfredsstillelsen mye større hvis forbedringen også konkretiseres med en bedre karakter.

Men poenget mitt er at eit tallsystem setter elevane i grupper. Dei flinke og dei svake. Dette er unødvendig på eit så tidlig stadie i livet. Læreren bør heller fokusere på gode og utfyllende tilbakemeldinger, både ris og spesielt ros, som vil være til større utbytte for eleven.

Endret av Sovende Panda
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tror mange barneskoleelever kan tjene på å ha noe konkret å jobbe etter. Karakterer er en god og enkel måte å gi tilbakemeldinger på hvor eleven står i faget, hva som er bra og hva som kan forbedres. (...)

Hvis prisen for bedre selvtillit er å undergrave sannheten vil den selvtilliten forsvinne det øyeblikket den blir utfordret (les: ungdomsskolen).

 

Jeg er et konkurransemenneske.

Jeg vet til enhver tid hvor mye watt jeg produserer, og hvert år på likt tidspunkt hva oksygenopptaket mitt ligger på.

Da jeg var yngre, så visste jeg hvem som løp fortere.

 

Hvert år er det nytt NM. Hver uke i sesongen er det en ny konkurranse. Ny sjanse. Ny mulighet til å bedre både prestasjon og selvtillit.

 

På skolen får du standpunktkarakterene, og er svertet for livet. I riktige miljøer, så snakker de selv 10-20 år etter videregående om hva slags karakterer de hadde. Du får ingen ny likeverdig sjanse året etterpå.

 

Jeg liker også å synge. Etter at jeg begynte å jobbe, og fikk råd, kjøpte jeg meg skikkelig mikrofon, og jobbet litt mer ordentlig med dette. Jeg setter pris på når en sanglærer da mot betaling gir meg tilbakemelding på hvor jeg ikke treffer, på hvordan registeret bedres, på hvor potensialet mitt ligger hen. Jeg ville ikke satt pris på om hun sluttet å være trener, og gikk over til å bli en bøddel som avgjorde hvilke kor jeg fikk være med i.

 

Lærerene er i siste kategori. De er både coacher og bødler. Jeg har hatt et stort problem med å forholde meg til lærere som jeg mener gir undergjennomsnittlig gode karakterer. Hva forventer vi av elever egentlig? Er det rimelig å forvente at en elev skal respektere en lærer som på grunn av sin strenghet, ødelegger framtidsutsiktene for eleven? Når det fins slepphendte lærere som strør om seg med gode karakterer, så skaper det en hatfølelse, en følelse av urettferdighet, og rett og slett et dårlig læringsmiljø. Det er mulig det er noe jeg er mer oppmerksom på en resten av dere, fordi jeg alltid har vært så ambisiøs og perfeksjonistisk. Men jeg hadde det ikke godt på skolen. Jeg kom dit jeg ønsket, men jeg ble bitter og snurt, og var på rektors kontor annenhver uke pga krangel med læreren.

 

I praksis i arbeidslivet, spiller det ikke en dritt hva du faktisk lærte på skolen. Det spiller en rolle hva du fikk av karakterer, det spiller en rolle hva du kan framvise av papirer. Det er slik samfunnet er og har blitt. Da er lærere hverken trenere eller venner. De er heller ikke sjef, fordi de har ikke fellesinteresse av å utføre en felles arbeidsoppgave for en bedrift. De er rett og slett fiender. Gratulerer, karakterfetisjister. Dere har klart å skape et system som gjør lærere til fiender. How does it feel?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvordan kan man i det hele tatt få flinke elever uten karakterer? Hvordan kan man vurdere elevenes kunnskapsnivå og legge til rette en tilpasset undervisning for elevene uten dette?

Jeg har blitt flinkere i alt jeg har likt, til tross for at jeg av natur er heller makelig.

 

Dersom man må svinge pisk, så er det en fordel med ekstern evaluering, ala TOEFL og IELTS, det mener jeg bestemt.

 

Jeg ser helt klart nytteverdien i sammenlikning mellom klasser og skoler, og etterprøving av kvalitet, men slik systemet er per idag, er det forferdelig.

Lenke til kommentar
Dette er tull! Eit slikt rangeringssystem i barneskulen vil toltalt ødelegge motivasjonen til dei som allerede sliter på skulen.

Det å få ein bekreftelse på at man er dårligere enn andre i så ung alder kan muligens ødelegge all form for sjølvtillit hos enkelte elevar.

 

Tulleargumenter.

 

Det blir faktisk ikke satt ordentlig fokus på DE som sliter i skolen før karakterer kommer på banen, fordi det nettopp er karakterer ALLE bryr seg om. Det vil alltid finnes slitere i skolen. Desto tidligere man begynner å bry seg seriøst om prestasjonene deres (vha. karakterer) desto tidligere kan man gripe inn med mer tilrettelagt opplæring.

 

Poeng, karakterer, experience/bonus-points, whatever... Hele samfunnet er gjennomsyret av poengsanking og det er en god grunn for dette. Det er fordi menneskers psyke er laget slik at man bryr seg mer når man kan akkumulere poeng av noe slag.

 

MEN, jeg er enig i at barn fortsatt burde få lov til å være barn, derfor mener jeg at en eventuell karaktergivning i barneskolen kun skal være for foreldrenes øyne. For hvis en elev sliter allerede i barneskolen, da vil jeg tro at man ofte kan peke på det at foreldrene har gjort en dårlig jobb når det kommer til det å sitte sammen med poden og gjøre lekser.

 

Så EGENTLIG, vil en karakter i barneskolen være en karakter mer rettet mot foreldrenes innsats fremfor barnas innsats. Å fullstendig ansvarliggjøre et lite barn selv for sine egne akademiske prestasjoner blir i hvert fall feil.

Endret av Aporia Qualia
Lenke til kommentar

På f.eks. matteprøver får de jo vite hvor mange svar som er rett. Det å gi en tallkarakter i tillegg virker bare dumt. Uansett hvor dårlig man er i matte skjønner man at 3 av 30 rett ikke er over middels.

Mja.. får håpe det.. ;)

 

For øvrig.. da jeg gikk på barneskolen (begynner å bli lenge siden nå), fikk vi vel "Bra", "Fint" og "Flott". Alt var jo positivt, men man ville heller ha en "Flott" enn en "Bra"..

 

Uansett.. jeg er tilbøyelig til å være enig i at under en viss alder tjener det ingen god hensikt..

Endret av pax1
Lenke til kommentar

Tulleargumenter.

 

Det blir faktisk ikke satt ordentlig fokus på DE som sliter i skolen før karakterer kommer på banen, fordi det nettopp er karakterer ALLE bryr seg om. Det vil alltid finnes slitere i skolen. Desto tidligere man begynner å bry seg seriøst om prestasjonene deres (vha. karakterer) desto tidligere kan man gripe inn med mer tilrettelagt opplæring.

 

Poeng, karakterer, experience/bonus-points, whatever... Hele samfunnet er gjennomsyret av poengsanking og det er en god grunn for dette. Det er fordi menneskers psyke er laget slik at man bryr seg mer når man kan akkumulere poeng av noe slag.

 

Riktig. Du bryr deg mer når du kan sanke poeng - om ting du i utgangspunktet ikke brydde deg om. På godt og vondt. Det betyr at for å piske unga til å motivere seg, så får du de til å lære basert på ekstern belønning, men samtidig så risikerer du at gleden forsvinner om resultatene uteblir.

 

Det er bra programmering ikke er et fag på skolen, så hadde vi unngått at folk ble demotivert av skoleresultatene, og på den måten mistet lysten til å lage smarte app'er, fordi de fikk dårligere programmeringskarakter enn de som sannsynligvis vil jobbe hos google og microsoft senere.

 

At du ikke ser problemet tyder på at du enten var knallgod, helt brennbart god på skolen (og dermed er du en empatiløs drittsekk), eller så er du rett og slett for laidback og gjennomsnittlig til å se hvor mye negativt karaktersetting bidrar med for motivasjonen til den enkelte.

 

Det er fullt mulig å måle hvor god en elev er på flere parametere, og sammenlikne i stor skala, ved hjelp av tester, f.eks nasjonale tester, og internett-tester. Tester du kan gjenta så mye du vil, gjerne også hjemmefra.

 

Dersom jeg skal herme etter en dialekt, og jeg ikke treffer riktig, så blir jeg ikke noe bedre til å herme av at du maler et 4-tall i panna mi. Jeg blir kanskje mer motivert til å herme enda bedre, også på andre språk, dersom du gir meg 6-er. Men for alle andre karakterer, så virker det demotiverende. Det virker litt sånn: dette har jeg ikke talent for, hvorfor faen skal jeg bry meg da?

 

Hvor gøy er det å motivere seg alt du kan for å skulle bli gjennomsnittlig god?

 

Jeg mener det er bedre å tåle at elevene ikke pusher seg selv for karakterer, i annet enn det de trenger for å bli gode i det de finner ut at de passer til å jobbe med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tulleargumenter.

 

Det blir faktisk ikke satt ordentlig fokus på DE som sliter i skolen før karakterer kommer på banen, fordi det nettopp er karakterer ALLE bryr seg om. Det vil alltid finnes slitere i skolen. Desto tidligere man begynner å bry seg seriøst om prestasjonene deres (vha. karakterer) desto tidligere kan man gripe inn med mer tilrettelagt opplæring.

Det er fullt mulig å bry seg og hjelpe elevar som sliter uten å trekke karakterer inn i bildet. Læreren har oversikt over kven som sliter og trenger dermed ikkje eit tall før han/hun kan hjelpe vedkommende som har problemer. Dette går fint ann å ta ein prat med eleven og forsøke å hjelpe.

 

 

Poeng, karakterer, experience/bonus-points, whatever... Hele samfunnet er gjennomsyret av poengsanking og det er en god grunn for dette. Det er fordi menneskers psyke er laget slik at man bryr seg mer når man kan akkumulere poeng av noe slag.

Det finnes selvfølgeleg dei som finner motivasjon i karakterer. Personlig så syntes eg det var veldig motiverende, spesielt på vidaregåande, men på barneskulen kunne eg ikkje brydd meg mindre om kva eg fekk. Dette er sjølvsagt individuelt som alt annet her i verden, men poenget er at tiåringer er meir sårbare for denne stemplingen. "Du er flink" og "du er dårleg" kan gjøre store skader når man ikkje er moden nok til å høre det.

 

 

MEN, jeg er enig i at barn fortsatt burde få lov til å være barn, derfor mener jeg at en eventuell karaktergivning i barneskolen kun skal være for foreldrenes øyne. For hvis en elev sliter allerede i barneskolen, da vil jeg tro at man ofte kan peke på det at foreldrene har gjort en dårlig jobb når det kommer til det å sitte sammen med poden og gjøre lekser.

 

Så EGENTLIG, vil en karakter i barneskolen være en karakter mer rettet mot foreldrenes innsats fremfor barnas innsats. Å fullstendig ansvarliggjøre et lite barn selv for sine egne akademiske prestasjoner blir i hvert fall feil.

At foreldrer skal ha all skylden for at barnet ikkje presterer i skulen er feil. Dei kan selvfølgeleg hjelpe barnet med skulearbeidet, men når alt kommer til alt så er det opp til barnet om han/hun forstår fagene.

Når det er sagt så skal ikkje ansvaret ligge hos barnet. I tiårs-alderen eller enda tidligare er det feil å skylde på barnet om det ikkje forstår. Det kan ikkje vedkommende noko for. Så mitt poeng er at ingen har skylden for barnets forståelse når det gjelder skulearbeid.

Endret av Sovende Panda
Lenke til kommentar

Denne tråden fikk meg til å tenke på noe som jeg anser som adskjillig viktigere enn om barna får karakterer eller ikke, nemlig HVA er det de bør få opplæring i, ie hvilke fagområder?

 

Så jeg la opp en ny tråd her https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1459778 med avstemmning og det hele for å unngå fristelsen av å kapre denne tråden ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det så mye bedre å knekke motivasjonen hos 13-åringer sammenlignet med 10-åringer?

 

Argumentene mot karaktersetting kan jo egentlig brukes i alle alderstrinn. NOEN vil alltid gå i kjelleren pga. dårlige karakterer uansett når disse dårlige karakterene kommer. Denne "alle skal med"-tankegangen hører hjemme i teletubby-land og er ikke praktisk gjennomførbar i virkeligheten.

 

Dere snakker om den "enkelte" hele tiden. Hvis man drar fram den "enkelte" som argument, så vil man aldri komme noen vei. Tidligere karaktersetting VIL gagne det norske samfunnet og utdanningsnivå.

 

Vi sakker akterut på alle internasjonale målinger vedr. skolegang. Noe må gjøres.

Endret av Aporia Qualia
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det så mye bedre å knekke motivasjonen hos 13-åringer sammenlignet med 10-åringer?

Det er stor forskjell på ein 10-åring og ein 13-åring. I denne alderen så er bare tre år stor forskjell. Dei fleste 13-åringer er naturlig nok meir modne og erfarne enn 10-åringer.

 

Argumentene mot karaktersetting kan jo egentlig brukes i alle alderstrinn. NOEN vil alltid gå i kjelleren pga. dårlige karakterer uansett når disse dårlige karakterene kommer. Denne "alle skal med"-tankegangen hører hjemme i teletubby-land og er ikke praktisk gjennomførbar i virkeligheten.

 

Dere snakker om den "enkelte" hele tiden. Hvis man drar fram den "enkelte" som argument, så vil man aldri komme noen vei. Tidligere karaktersetting VIL gagne det norske samfunnet og utdanningsnivå.

Så det du meiner er at dei som sliter bare kan ha det så godt?

 

Vi sakker akterut på alle internasjonale målinger vedr. skolegang. Noe må gjøres.

Ja, det må det absolutt. Men vil karakterer løyse heile problemet? Trur du elevene blir bedre bare hvis ferdighetene blir stemplet? Det trur ikkje eg.

Den norske skulen er eit problem i seg sjølv. Og ein stor del av skylden ligger på lærerne. Mange underviser uten å ha nokon form for utdanning, og flesteparten driter langt i pedagogikk som er ein nøkkelferdighet hos ein lærer.

Lenke til kommentar

Hvorvidt det er stor forskjell på en 10- og en 13-åring i modenhet kan diskuteres. Det går neppe noe mer magisk skille mellom disse aldrene enn fra 13 til 16, elller fra 7 til 10 for den saks skyld. Dårlige karakterer vil nok ha like stor effekt på motivasjon. Det er mye bedre å gi en tupp i rævva til en skoleelev som er på et lavt nivå enn på et senere nivå når masse grunnleggende kunnskaper er gått glipp av.

 

De som sliter som 10-åringer vil mest sannsynlig være de samme som sliter som 13-åringer. Vi trenger å identifisere dem så tidlig som mulig for å treffe nødvendige oppfølgingstiltak. Dårlige skoleprestasjoner blir ikke tatt på alvor før de går utover reelle resultater som nettopp karakterer blir ansett for å være.

 

Det handler ikke bare om å stemple ferdighetene. Det handler om å agere på de stemplede og verifiserte ferdighetene. Blir litt vanskelig å utlede noe alvor fra "Flott", "Bra!" eller "Fint!".

 

Og det er aldeles ikke lærerne sin feil. Skolen lider av stor mangel på kvalifisert arbeidskraft, men det betyr ikke at ingen lærer er bedre enn en dårlig lærer. Selv hadde jeg cirka BARE ukvalifiserte lærere da jeg gikk på grunnskolen, og jeg kjenner mange andre fra min generasjon som har hatt det akkurat slik, men vi klarte oss veldig bra likevel. Som sagt, de som blir slitere VIL bli slitere uansett om en lærer har hatt pedagogikk på skolen eller ikke, om enn i en bitteliten mindre grad statistisk sett.

 

Grunnen til at et lite BARN sliter på skolen er foreldrene sin skyld, ikke lærerne sin. Altfor mange foreldre som tror at de er fritatt fra å lære opp avkommet selv om det går på skolen. Får ikke barn et solid grunnlag med seg hjemmeifra så er det fint lite en lærer, med begrenset tid, kan gjøre for å hjelpe (uansett hvor mye pedagogikk aktuell lærer besitter). Begynner man å gi karakterer til barna, eventuelt barnas foreldre, tidlig, så vil de nok lettere forstå alvoret om karakterene skulle være dårlige.

 

Å skylde på lærerne er latterlig. Ansvarsfraskrivelse kalles det.

Endret av Aporia Qualia
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Grunnen til at et lite BARN sliter på skolen er foreldrene sin skyld, ikke lærerne sin. Altfor mange foreldre som tror at de er fritatt fra å lære opp avkommet selv om det går på skolen. Får ikke barn et solid grunnlag med seg hjemmeifra så er det fint lite en lærer, med begrenset tid, kan gjøre for å hjelpe (uansett hvor mye pedagogikk aktuell lærer besitter). Begynner man å gi karakterer til barna, eventuelt barnas foreldre, tidlig, så vil de nok lettere forstå alvoret om karakterene skulle være dårlige.

 

Å skylde på lærerne er latterlig. Ansvarsfraskrivelse kalles det.

Og når lærerne skylder på foreldrene kalles det .....?

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar
Grunnen til at et lite BARN sliter på skolen er foreldrene sin skyld, ikke lærerne sin. Altfor mange foreldre som tror at de er fritatt fra å lære opp avkommet selv om det går på skolen. Får ikke barn et solid grunnlag med seg hjemmeifra så er det fint lite en lærer, med begrenset tid, kan gjøre for å hjelpe (uansett hvor mye pedagogikk aktuell lærer besitter). Begynner man å gi karakterer til barna, eventuelt barnas foreldre, tidlig, så vil de nok lettere forstå alvoret om karakterene skulle være dårlige.

 

Å skylde på lærerne er latterlig. Ansvarsfraskrivelse kalles det.

Og når lærerne skylder på foreldrene kalles det .....?

 

En gitt lærer i f.eks. matematikk har 5 timer i uka på en klasse. Disse 5 timene blir så igjen fordelt på 30 elever. Sammenlign med tida foreldre har sammen med barnet sitt. Do the math (no pun intended).

Lenke til kommentar
Grunnen til at et lite BARN sliter på skolen er foreldrene sin skyld, ikke lærerne sin. Altfor mange foreldre som tror at de er fritatt fra å lære opp avkommet selv om det går på skolen. Får ikke barn et solid grunnlag med seg hjemmeifra så er det fint lite en lærer, med begrenset tid, kan gjøre for å hjelpe (uansett hvor mye pedagogikk aktuell lærer besitter). Begynner man å gi karakterer til barna, eventuelt barnas foreldre, tidlig, så vil de nok lettere forstå alvoret om karakterene skulle være dårlige.

 

Å skylde på lærerne er latterlig. Ansvarsfraskrivelse kalles det.

Og når lærerne skylder på foreldrene kalles det .....?

 

En gitt lærer i f.eks. matematikk har 5 timer i uka på en klasse. Disse 5 timene blir så igjen fordelt på 30 elever. Sammenlign med tida foreldre har sammen med barnet sitt. Do the math (no pun intended).

 

Snakk så mye dere vil om lærere og foreldre, for problemet er jo at et stor andel av elevene​ ikke vil gjøre noe utenfor skolen. [Link]

Lenke til kommentar
Snakk så mye dere vil om lærere og foreldre, for problemet er jo at et stor andel av elevene​ ikke vil gjøre noe utenfor skolen. [Link]

 

Oh lord... ...Vel, da er det foreldrene sin oppgave å sanksjonere mot barna sine slik at de "tvinges" til å gjøre lekser.

 

Fra leksefri.no:

Lekser stjeler fritida di, har liten læringseffekt og gjør at karakterer går i arv.

 

Karakterer går i arv fordi foreldre som er flinke til å hjelpe med, og ser viktigheten, av lekser, sitter sammen med barna sine og gjør de aktuelle leksene.

 

Men de sier på samme tiden at lekser har liten læringseffekt på samme tiden som at karakterer går i arv. Selvmotsigende much...? Som om de som gjøre masse lekser er de som får liten læringseffekt???

Endret av Aporia Qualia
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...