Bør tiåringer få karakterer?

[Sovende Panda]

Fire av ti nordmenn mener at elever allerede fra femte klasse skal få karakterer i fagene mattematikk, norsk og engelsk.

 

Eit slikt rangeringssystem i barneskulen vil toltalt ødelegge motivasjonen til dei som allerede sliter på skulen.

Det å få ein bekreftelse på at man er dårligere enn andre i så ung alder kan muligens ødelegge sjølvtillit hos enkelte elevar.

 

Er det dermed verdt å ta den risikoen for at dei som er bedre på skulen skal få denne gulroten og kanskje prestere litt bedre, enn at dei som sliter i disse fagene skal få den hjelpen dei trenger?

Endret 4. februar 2020 av Sovende Panda

[Politrikks]

Fire av ti nordmenn mener at elever allerede fra femte klasse skal få karakterer i fagene mattematikk, norsk og engelsk.

 

Dette er tull! Eit slikt rangeringssystem i barneskulen vil toltalt ødelegge motivasjonen til dei som allerede sliter på skulen.

Det å få ein bekreftelse på at man er dårligere enn andre i så ung alder kan muligens ødelegge all form for sjølvtillit hos enkelte elevar.

 

Er det dermed verdt å ta den risikoen for at dei som er bedre på skulen skal få denne gulroten og kanskje prestere litt bedre, enn at dei som sliter i disse fagene skal få den hjelpen dei trenger?

 

Hva med å la barna velge dette selv i samråd med foreldrene?

[Nihilist1]

Fire av ti nordmenn mener at elever allerede fra femte klasse skal få karakterer i fagene mattematikk, norsk og engelsk.

 

Dette er tull! Eit slikt rangeringssystem i barneskulen vil toltalt ødelegge motivasjonen til dei som allerede sliter på skulen.

Det å få ein bekreftelse på at man er dårligere enn andre i så ung alder kan muligens ødelegge all form for sjølvtillit hos enkelte elevar.

Jeg er helt enig.

 

Jeg er bestemt på at dette ikke bare gjør at selvtilliten går ned for de som er dårlige, men den ødelegger også selvtilliten til alle som er dårligere enn de selv mener de burde være. Det omfatter også folk med syk perfeksjonisme eller narsissisme.

 

Unga rangerer automatisk etter hvem som er flink/ikke flink uansett. Hvorfor skal man gjøre det til noen big deal å være flink eller å være dårlig? Det dårlige og flinke elever trenger, er mer tilrettelagt undervisning, gjerne slik som det har blitt opprettet mulighet for flinke matteelever å ta undervisning på blinderen allerede ila vgs.

 

Det virker som om foreldre har så sterke skylapper og så liten tillitt til hva ungene lærer i skolen, at de ikke kan få barna til å lære uten at de pisker dem. Det er så kjedelig med matte, da må ungen min få en 3er i matte så ungen min kan virkelig motivere seg til å bli et 6er barn. Det er ikke sånn det fungerer.

 

Jo, jeg er enig med A.E i at foreldrene burde få velge dette selv - i form av fritt skolevalg for foreldre, og da i et marked hvor mange filosofier eksisterer side-om-side. Det passer dog ikke så godt inn i den herskesyke tankegangen til de partiene som oftest opponerer mot tidlige karakterer.

[tom waits for alice]

Vi hadde karakterer i 5. klasse (i 1968-69). Hvordan det eventuelt virket på selvtilliten skal jeg ikke si så mye om, jeg hadde tålelig bra karakterer. Og vi var jo et år eldre enn man er idag.

 

Geir

[Comma Chameleon]

Karakterer er ikke så ille,i fag med absolutte svar som f.eks. matematikk. Der er det lite rom for tolkning av svar. I norsk, engelsk, historie og mange andre fag er det mye opp til lærerne hva de liker/skjønner/blir imponert av. Mange av lærerne er konservative og ikke alltid åpent for moderne svar eller tolkninger, og det kan gjenspeiles i karakterene. Karakterer er også veldig lite konstruktivt.

 

Så lenge lærere ikke klarer å gi korrekte karakterer er jeg imot det, på generell basis. Da vil jeg heller påstå at utdypende tilbakemeldinger gir mye mer resultater. Det er ikke nok å vite at det man gjør ikke var riktig, men hvorfor, og hva som kunne hjulpet. Evaluering er bare fint, men tallkarakter er dårlig praksis. Alle lærere dømmer oppgaver forskjellig, det ser man hele tiden. Akkurat som en film-, spill- eller musikkanmeldelse er lite nyttig om man bare ser terningkastet.

[Camlon]

Jeg er bestemt på at dette ikke bare gjør at selvtilliten går ned for de som er dårlige, men den ødelegger også selvtilliten til alle som er dårligere enn de selv mener de burde være. Det omfatter også folk med syk perfeksjonisme eller narsissisme.

Det er ihvertfall bedre enn å finne ut på undomskolen at du kan omtrent ingenting sånn som jeg gjorde. Jeg startet på ungdomskolen og fikk 5- i matte og 2/3 i engelsk. På barneskolen trodde jeg var omtrent like flink i begge fagene. Hadde jeg hatt karakterer fra femte så kunne jeg ha gjort noe med engelsken min i femte.

 

Jeg fikk ikke dårlig selvtillitt av å få 2/3 i engelsk på ungdomskolen. Derimot fikk jeg selvtilitt fordi jeg forbedret karakteren til en 4-er på slutten av ungdomskolen. Første klasse på videregående fikk jeg 5-er og etter et år i USA fikk jeg toppkarakter.

 

På ungdomskolen så er det ingen som bryr seg om hva andre elever får. De som blir mobbet er de som får for gode karakterer.

Endret 16. september 2012 av Camlon

[Sovende Panda]

Det er ihvertfall bedre enn å finne ut på undomskolen at du kan omtrent ingenting sånn som jeg gjorde. Jeg startet på ungdomskolen og fikk 5- i matte og 2/3 i engelsk. På barneskolen trodde jeg var omtrent like flink i begge fagene. Hadde jeg hatt karakterer fra femte så kunne jeg ha gjort noe med engelsken min i femte.

 

Jeg fikk ikke dårlig selvtillitt av å få 2/3 i engelsk på ungdomskolen. Derimot fikk jeg selvtilitt fordi jeg forbedret karakteren til en 4-er på slutten av ungdomskolen. Første klasse på videregående fikk jeg 5-er og etter et år i USA fikk jeg toppkarakter.

Det som er poenget er spesielt elevar som har dårlig sjølvtillit frå før av. Dei kan få seg ein smekk av å få karakterer så tidlig som i barneskulen. Det er dei som ikkje klarer å finne motivasjon i å forbedre seg dette vil gå utover.

 

På ungdomskolen så er det ingen som bryr seg om hva andre elever får. De som blir mobbet er de som får for gode karakterer.

Eg trur saken er ein heilt annan på barneskulen. Der trur eg eit slikt karaktersystem vil få mykje oppmerksomhet og elevar med dårlige karakterer vil merke det negativt.

[Bozzeye]

- Elevene i barneskolen er jo mer enn klar for å få tilbakemelding i form av karakterer. Vi må ha et sett av tilbakemeldinger for å gi dem beskjed om hvor de står i fagene, mener Ødegaard.

 

Det er tydeligvis viktigere å fortelle elevene hvor de står enn hvordan de kan forbedre seg.

[Emancipate]

På f.eks. matteprøver får de jo vite hvor mange svar som er rett. Det å gi en tallkarakter i tillegg virker bare dumt. Uansett hvor dårlig man er i matte skjønner man at 3 av 30 rett ikke er over middels.

[Dauemannen]

Jeg tror mange barneskoleelever kan tjene på å ha noe konkret å jobbe etter. Karakterer er en god og enkel måte å gi tilbakemeldinger på hvor eleven står i faget, hva som er bra og hva som kan forbedres. Jeg ser argumentet om dårlig selvtillit, men er ikke enig i det. Hvis prisen for bedre selvtillit er å undergrave sannheten vil den selvtilliten forsvinne det øyeblikket den blir utfordret (les: ungdomsskolen). Det er mye bedre å ta tak i problemene enn å undergrave dem. Hvis elever som sliter tidlig ser at arbeidet hjelper i form av bedre karakterer kan de forhåpentligvis utbedre de problemene innen karakterene faktisk begynner å telle noe.

[тurbonєℓℓo]

Ja. De burde ha karakterer.

[Turgon]

For å kunne forbedre noe så må vi måle det. Uten noen måling er det ingen som vet om man trenger å forbedre og eventuelt hva man skal forbedre. Dette kan kommuniseres veldig klart med en normalisert tall som indikerer ferdihetsnivå i forhold til pensum (f.eks. en skala fra 1 til 6).

 

Jeg tror dette spesielt er viktig for de svakeste elevene fordi de f.eks. i fagene norsk og engelsk ikke nødvendigvis trenger å være klar over hvordan de ligger ann. Og siden lærer og foreldre kommuniserer ganske lite er det enda mindre sannsynlig at foreldrene vet hvordan det ligger ann. Skolen trenger en sterkere kommunikasjonskanal til elever og foreldre enn en generell kommuntar på bunnen av en norsk stil.

Endret 16. september 2012 av Turgon

[Sovende Panda]

Jeg tror mange barneskoleelever kan tjene på å ha noe konkret å jobbe etter. Karakterer er en god og enkel måte å gi tilbakemeldinger på hvor eleven står i faget, hva som er bra og hva som kan forbedres. Jeg ser argumentet om dårlig selvtillit, men er ikke enig i det. Hvis prisen for bedre selvtillit er å undergrave sannheten vil den selvtilliten forsvinne det øyeblikket den blir utfordret (les: ungdomsskolen). Det er mye bedre å ta tak i problemene enn å undergrave dem. Hvis elever som sliter tidlig ser at arbeidet hjelper i form av bedre karakterer kan de forhåpentligvis utbedre de problemene innen karakterene faktisk begynner å telle noe.

Det er alt for enkelt for ein lærer å sette ein karakter i stedet for å snakke med eleven på tomannshånd, som eg trur elevane vil ha større utbytte av.

 

Denne kommunikasjonen mellom lærer og elev er alt for dårlig, og da eg gjekk på barneskulen nærmest fraværende. Det var først på ungdomsskulen og spesielt vidaregåande at eg merket at lærarane brukte litt meir tid på det, men da var ofte snakk om ein 30 sekunders prat som eg meiner er alt for lite.

 

Forstår kva du meiner med å undergrave sannheten. Men er det ikkje like greit å få høyre sannheten frå læreren istedet for eit tall på eit papir?

[Red Frostraven]

Elevene i sine unge år er prisgitte sine foreldre og skolen for å lære:

-Selvdisiplin

-Studieteknikk

-Alle fagene de lærer på skolen

 

HVORFOR får ELEVENE karakterer i det hele tatt, egentlig, før de er fullstendig utlært i selvdisiplin og studieteknikk?

 

Karakterene er stort sett bare et symbol for skolens og foreldrenes evne til å lære et barn disse tre feltene, og så -- etter det -- elevenes evne til å tolke, forstå og lagre informasjon VED DEN METODEN SOM SKOLEN BRUKER.

(Det finnes forskjellige læremetoder og teknikker som fungerer forskjellig på forskjellige mennesker.)

 

Av elevene så føles karakterene som en verdi som settes på elevene sine evner, når elevenes evner bare er en ørliten del av brøken.

Endret 17. september 2012 av Red Frostraven

[mofomofo]

Synes ikke man trenger karakterer før på ungdomskolen (av praktiske årsaker ifb. opptak til vgs).

 

I min tid på barneskolen var 'karakterene' mer av sorten "ok" - "bra" - "perfekt" osv. med litt kommentarer på hva som var bra og dårlig.

[Bozzeye]

Jeg tror mange barneskoleelever kan tjene på å ha noe konkret å jobbe etter. Karakterer er en god og enkel måte å gi tilbakemeldinger på hvor eleven står i faget, hva som er bra og hva som kan forbedres.

 

Karakterer forteller svært lite om hva som er bra og hva som kan forbedres. Se for deg at du får karakteren 3 på en norsk stil. Ville du visst hva som var bra og hva som kunne forbedres?

 

For å kunne forbedre noe så må vi måle det. Uten noen måling er det ingen som vet om man trenger å forbedre og eventuelt hva man skal forbedre. Dette kan kommuniseres veldig klart med en normalisert tall som indikerer ferdihetsnivå i forhold til pensum (f.eks. en skala fra 1 til 6).

 

Hva som kan forbedres kommuniseres langt fra klart med tallkarakter. Jeg stiller deg samme spørsmål som over.

[Camlon]

Karakterer forteller svært lite om hva som er bra og hva som kan forbedres. Se for deg at du får karakteren 3 på en norsk stil. Ville du visst hva som var bra og hva som kunne forbedres?

Du ville visste at du bør jobbe med norsken sånn at du kan forbedre den. Om den eneste tilbakemeldingen du får er "god stil, men noen feil", så er det vanskelig å vite om du bør fokusere på norsk eller et annet fag.

[frankhaugen]

nja... Jeg vil si at man godt kunne hatt et "uformellt" system med smilefjes, (sur, flat, smil) der hvis man trengte å jobbe mer fikk man et surt smilefjes hvis det var midt på treet fikk man et rett og var det bra eller det man forventer så har man et smil, skulle man formodentlig gå over forventningene så kan man ha bredt smil til det. -Slik en ordning hadde jeg mine første 3 skoleår slik at foreldrene våres kunne enkelt få en ukentlig oversikt hvordan man lå ann hver fredag, (surt fjes resulterte gjerne i repitisjonslekse for å ta igjen det man ikke hadde fått med seg).

 

Men tall/bokstavkarakterer er ikke bra. Vi trenger dem men det siste vi trenger er å innføre dem på barneskolenivå, spesielt siden det idag er så stort sprang mellom karaktersetting i praksis på u-skolen og videregående, (hvertfall erfarte jeg at jeg fikk "trynefaktor-karakterer" på u-skolen og knallbra karakterer på vgs).

 

-frank

[del_diablo]

Karakterer forteller svært lite om hva som er bra og hva som kan forbedres. Se for deg at du får karakteren 3 på en norsk stil. Ville du visst hva som var bra og hva som kunne forbedres?

Du ville visste at du bør jobbe med norsken sånn at du kan forbedre den. Om den eneste tilbakemeldingen du får er "god stil, men noen feil", så er det vanskelig å vite om du bør fokusere på norsk eller et annet fag.

 

Min erfaring er at normen er at du får en 3, og en "men noen feil", uten noen virkelig forklaring, eller forsøk på å forbedre eleven. Grammatikkfeil? Dårlige tolkning? Spekulativ bruk av temaet? For kort? For lang? Noe grunnlegende man ikke fikk med seg?

Min erfaring er at det er enklere å få et objektiv vurdering i andre skrivefag enn Norsk, i f.eks Historie og Filosofi. Du har et objektiv mål, objektive eksempler, og klare rettninslinjer. I Norsk? Har ikke opplevd at noen av lærerne jeg hadde faktisk klarte å gjøre faget objektivt. Det hjelper heller ikke at avisene er fylt med en god del middelmådige norskstiler med god grammatik, så man sliter med å finne dugelige refferanser.

[Turgon]

For å kunne forbedre noe så må vi måle det. Uten noen måling er det ingen som vet om man trenger å forbedre og eventuelt hva man skal forbedre. Dette kan kommuniseres veldig klart med en normalisert tall som indikerer ferdihetsnivå i forhold til pensum (f.eks. en skala fra 1 til 6).

 

Hva som kan forbedres kommuniseres langt fra klart med tallkarakter. Jeg stiller deg samme spørsmål som over.

Karrakterer gir blandt annet en god oversikt over hvilke fag man er god i og hvilke man er dårlig i, som er det jeg snakker om her. Dette gir et hint om hvor man burde bruke mer tid. Detaljene for hva som er bra og dårlig innad i de enkelte fagene kan selvsagt ikke fanges i tallkarrakterer. Dette er grunnen til at man får røde streker og kommentarer og eventuelt en samtale med lærer. Disse elementene gir desverre ikke noe inntrykk av hvor man ligger ann i forhold til pensum. Mengden rød skrift kan f.eks. være omtrent den samme på en 2er stil og en 5er stil. Dette gir karrakterer et mål på. Men den viktigste funksjonen til karrakterer er at den gir en klar oversikt over progressjon over tid. Vi kan altså måle om det vi eventuelt gjør andreledes etter en form for prøve har en forbedrene effekt.