Jusstudiet - noen spørsmål ang. karakterer.

[Ultraztone]

Hei!

 

Det er snart tid for å søke utdanning etter VG3, og jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med videregående.

 

Jeg har tenkt en del på å søke på jusstudiet; synes det høres interresant ut å f. eks. jobbe som forretningsavdokat eller lignende. Jeg har (veldig) høye ambinsjoner her i livet, og derfor har jeg et par spørsmål ang. hvor vanskelig det er å få toppkarakterer på jusstudiet. Jeg vil virkelig ikke studere juss hvis jeg ikke er i stand til å få kun A'er og B'er (mest A'er, hehe).

 

I VG1 og VG2 har har jeg fått 6 i naturfag, geografi, samfunnsfag, entr. og bedriftsutvikling, fysikk 1 og Tysk 1. Har fått 5 i alle andre fag, og får dessuten 4 realfagspoeng så det blir ikke noe problem å komme seg inn på studiet, selvom det skulle gå litt skeis siste året (noe jeg virkelig håper det ikke gjør!).

 

Ut ifra det dere nå vet om meg, er det realistisk å ta sikte på å få nesten bare A'er på jusstudiet? Hvis jeg skal jobbe som advokat, vil jeg helst jobbe i et stort firma som BA-HR (er egentlig bare der jeg vil jobbe, for dem driver med akkurat det jeg vil jobbe med), og i slike firmaer vet jeg at dem bare tar inn de beste av de beste.

 

Takker for alle svar, vet at jeg har høye tanker og ambisjoner her i livet, men forhåpentligvis vil disse være det som driver meg forover :-)

[dmaa]

For å ta meg selv som eksempel, så har jeg studert ett år juss, og er nå på tredje år av sivøk. Jeg synes det er mye enklere å få A, både på juss og økonomi, enn det var å få 6 på vgs, men mange av mine medstudenter oppfatter det motsatt. Det er altså delte meninger, noe som delvis beror på ulik praksis ved diverse vgs, og delvis at det er andre krav som stilles ved høyere utdanning.

 

Det er i all hovedsak to faktorer som avgjør dine karakterer; intelligens og innsats. På vgs kan du oppnå 5/6 i mange fag selv med moderat intelligens, så lenge du virkelig står på. Innsats kan bringe deg et godt stykke på vei i juss også, men min erfaring er i hvert fall at det minimum av intelligens som kreves for toppkarakter er en del høyere på e.g. juss enn på vgs.

 

Som du sikkert skjønner er det nesten umulig å skulle si noe om hva du vil oppnå av karakterer ut i fra det du skriver. Det er folk med bedre snitt enn deg som har fått mange C og det som verre er, og det er folk med dårligere snitt enn deg som har fått rent A-snitt.

 

Hva er din iq? Er du psykisk/emosjonelt stabil? Har du stabile forhold rundt deg? Er du meget sosial? Hvor dypt stikker interesse/motivasjon for henholdsvis juss og en lysende karriere? Dette er spørsmål som er relevante for å kunne predikere dine fremtidige akademiske resultater med en viss presisjon.

[Ultraztone]

For å ta meg selv som eksempel, så har jeg studert ett år juss, og er nå på tredje år av sivøk. Jeg synes det er mye enklere å få A, både på juss og økonomi, enn det var å få 6 på vgs, men mange av mine medstudenter oppfatter det motsatt. Det er altså delte meninger, noe som delvis beror på ulik praksis ved diverse vgs, og delvis at det er andre krav som stilles ved høyere utdanning.

 

Det er i all hovedsak to faktorer som avgjør dine karakterer; intelligens og innsats. På vgs kan du oppnå 5/6 i mange fag selv med moderat intelligens, så lenge du virkelig står på. Innsats kan bringe deg et godt stykke på vei i juss også, men min erfaring er i hvert fall at det minimum av intelligens som kreves for toppkarakter er en del høyere på e.g. juss enn på vgs.

 

Som du sikkert skjønner er det nesten umulig å skulle si noe om hva du vil oppnå av karakterer ut i fra det du skriver. Det er folk med bedre snitt enn deg som har fått mange C og det som verre er, og det er folk med dårligere snitt enn deg som har fått rent A-snitt.

 

Hva er din iq? Er du psykisk/emosjonelt stabil? Har du stabile forhold rundt deg? Er du meget sosial? Hvor dypt stikker interesse/motivasjon for henholdsvis juss og en lysende karriere? Dette er spørsmål som er relevante for å kunne predikere dine fremtidige akademiske resultater med en viss presisjon.

 

Min IQ er ikke skyhøy, men over gjennomsnittet, jeg er emosjonelt stabil og har stabile forhold rundt meg, er sosial, men ikke MEGET sosial (det har noe å si at jeg er litt sjenert).

 

Når det kommer til interessen min for å studere juss vet jeg rett og slett ikke, det er egentlig derfor jeg er svært usikker på om jeg vil gjøre det bra der. Har alltid vært interresert i realfag og gjort det bra der, og har alltid trodd at det er siv. ingeniør jeg vil ende opp som en dag. Men som sagt har jeg veldig høye ambisjoner her i livet, og derfor har jeg lagt tanken om å studere realfag bak meg. For å gjøre det stort på realfagsfeltet må man så og si være et naturtalent, og det er jeg rett og slett ikke. Jeg vil ha en utdanning der jeg en dag kan starte egen bedrift, og tjene store penger.

 

Vet at jeg ikke kommer til å trives i et yrke der sjangsene for å gjøre karriere ikke er store, og det er derfor jeg er så opptatt av sjangsene for å lykkes på jusstudiet. Jeg vil ha et studie der du må være intelligent, men samtidig kan lese deg smart og ikke trenger å være et naturtalent. Tar jeg feil når jeg tenker at det er et studie du stort sett kan lese deg til å gjøre det bra på, eller er det spesielle egenskaper du MÅ ha?

 

Mitt værste mareritt studiemessig, er at jeg begynner på studiet, men oppdager at jeg ikke har mulighet til å oppnå A'er uansett hvor mye jeg arbeider med fagene.

[Herr Brun]

Her er svaret kjempeenkelt: Prøv! Det verste som skjer er at du ikke får det til, og da gjør du heller noe annet. Det er ikke nødvendigvis slik at det eneste rette er å kaste seg på rotteracet så fort man kan, det skader ikke å ha et par år på baken når man studerer, og om du er 23, 25 eller 30 når du starter å jobbe er for arbeidsgiveren ganske irrelevant, og 2-3 (5) år er ingenting av en yrkeskarriere på ~40 år.

 

Jeg studerer juss nå, på andre året. Før jeg begynte her har jeg vært i militæret, studert fysikk og matematikk ett år og vært på folkehøgskole. Det er ingen skam å snu, og du har det ikke travelt. Om du tror juss er spennende, så begynner du på jusstudiet. Om du da merker at dette ikke var noe for deg, og du ikke klarer å oppnå de resultatene du krever av deg selv, så slutter du og studerer noe annet. Det er selvfølgelig en grense for hvor mange ganger man bør ha byttet studie før det begynner å se litt pussig ut på cven, men det er vel et begrenset antall studier som er interessert for deg dersom du ønsker å gjøre en karriere av den typen du sikter til (om det nå er som forretningsadvokat, konsulent eller revisor).