Underlig mønster: Merker andre det?

[Delvis]

Merker andre at det er et sånt mønster som går i igjen i den daglige gangen stadig?

 

Jeg mener: Alle slags situasjoner og hendelser der ting går igjen, så man kunne tro det

var lagt opp et planlagt mønster som skal følges.

 

Feks at man med tiden nesten kan si hvem/hva som dukker opp/skjer, eller ikke opp visse steder og tider.

Uheldige eller heldige mønster som følger en tråd i en rekke liksom. Er det defor man lager sånne ordtak som "er det ikke typisk", "en ulykke kommer sjelden alene", "ja er det ikke det ene så er det det andre"

 

Det er slående syns hvertfall jeg, og har problemer med å tro at det bare er tilfeldigheter. Det går rett og slett for mye etter et eller annet repeterende system til å være det. Men det blir selvsagt en påstand, er klar over det da.

Men selv har jeg etterhvert begynt å oppleve det som en reell plage. Som en slags forbannelse, som gjør at jag av og til roper høyt ut i luften: "Hvem er det som er ute etter meg hele tiden. Hva er dette for noe, kan jeg ikke få fred..!"

Masse med sånne egentlig bagatellmessige uheldige hendelser og vendinger, men som er så hyppige og systematiske at det sliter i lengen.

 

Noen som kjenner seg igjen i dette, eller er det bare jeg som innbiller meg noe??

[LiamH]

Vi er vanedyr og fyller dagene med rutiner. Det er derfor ikke rart at ting går igjen og mønster dannes. I tillegg til dette: Shit happens!

Endret 15. september 2012 av LiamH

[Abigor]

Hjerner er utviklet for å se sammenhenger og prøve å forstå årsaker. Selv ved rene tilfeldigheter.

[Delvis]

Noen eksempler på hva jeg mener: De forskjellige årene i et tiår. Der er alltid 0 ok, 1 er alltid knallår hver gang, mens 2 ( altså 2012, 2002, 1992 osv) alltid er dritår. Også det hver eneste gang, slår aldri feil. Masse uheldig og dårlig som skjer. Det har vært slik også i 2012, og ser bare fram til å komme helskinnet gjennom det. Fra 3 årene begynner det gå oppover hele veien, og får et et høydepunkt i 8-årene, som alltid ( i likhet med 1-årene) er veldig bra.

 

På samme måte med ukedagene: Lørdag er alltid negativ, mens torsdag er helt topp. Feks hvis jeg vil bli ekspedert av en sur vanskelig postfunksjonær, kan jeg bare går å trekke kølapp på en lørdag. Og på en torsdag om jeg vil bli ekspedert av en hyggelig kjekk. Slår garantert aldri feil.

 

Disse tingene ( og mye annet slikt)har jeg testet ut og erfart over lang tid, så jeg er ikke i tvil om at det må være et eller annet i det.

Men dette er altså slik det er for meg personlig da, så ikke det misforstås. For andre er det selvfølgelig sikkert helt anderledes.

 

Men det er jo veldig rart da at det er slikt mønster. Skjønner ikke hva vitsen skal være med det liksom. Har sagt til de uti lufta eller hva det er som trekker i trådene(?) at jeg har tatt poenget, så de kan gi seg nå og bare la ren tilfeldighet overta. Men ikke talom at det vil gi seg.

 

Puh.. ser hvertfall fram til å komme over i 2013 så det blir litt lettere.

Endret 16. september 2012 av Delvis

[Dr. Brodsky]

http://www.youtube.com/watch?v=IDi2NlsA4nI

Endret 16. september 2012 av Phileas Fogg

[logaritmemannen]

"Fenomenet" du opplever kalles for confirmation bias (http://www.psykologibloggen.no/?p=2006)

Endret 16. september 2012 av logaritmemannen

[the_last_nick_left]

De forskjellige årene i et tiår. Der er alltid 0 ok, 1 er alltid knallår hver gang, mens 2 ( altså 2012, 2002, 1992 osv)

 

11. september 2001, 22. juli 2011.. Joda, 1 er alltid knallår..

[Delvis]

De forskjellige årene i et tiår. Der er alltid 0 ok, 1 er alltid knallår hver gang, mens 2 ( altså 2012, 2002, 1992 osv)

 

11. september 2001, 22. juli 2011.. Joda, 1 er alltid knallår..

 

Forklarte det rett nedenfor.

Men dette er altså slik det er for meg personlig da, så ikke det misforstås. For andre er det selvfølgelig sikkert helt anderledes.

[the_last_nick_left]

Men samtidig spør du "Merker andre det?"..

 

Nei, som logaritmemannen påpeker, dette er confirmation bias.

[Delvis]

Men samtidig spør du "Merker andre det?"..

 

Nei, som logaritmemannen påpeker, dette er confirmation bias.

 

Ja spør om andre merker samme slags fenomen, men ikke nøvendigvis likt som sådan selvsagt. For andre kan det være på en helt annen måte vet du.

Trodde ikke det var så vansklig å skjønne

[Sovende Panda]

Slike ting skjer ikkje bare med deg. ALLE opplever uflaks og at ting ikkje klaffer. Den eineste forskjellen er korleis me reagerer på det.

Hvis du med ein gang blir irritert og sur kvar gong du opplever uflaks, vil du legge meir merke til det når det først skjer. Hvis du ikkje irriterer deg over slike småting vil du oppleve at du klarer å takle det bedre og ikkje henger deg opp i denne motgangen.

[Delvis]

Slike ting skjer ikkje bare med deg. ALLE opplever uflaks og at ting ikkje klaffer. Den eineste forskjellen er korleis me reagerer på det.

Hvis du med ein gang blir irritert og sur kvar gong du opplever uflaks, vil du legge meir merke til det når det først skjer. Hvis du ikkje irriterer deg over slike småting vil du oppleve at du klarer å takle det bedre og ikkje henger deg opp i denne motgangen.

 

Ja det er sant nok. Men syntes det var litt interessant likevel da.

[the_last_nick_left]

For all del, det er interessant, men det interessante med det er nettopp confirmation bias som fenomen, hvordan man finner et mønster som ikke er der.

[Delvis]

For all del, det er interessant, men det interessante med det er nettopp confirmation bias som fenomen, hvordan man finner et mønster som ikke er der.

 

Javel javel. Greit det, det er vel sånn da når du sier det er sånn.

[brukar2341]

Ja, enig med de andre i tråden, det nok hjernen din som skaper seg en sammenheng mellom alt, uansett om det gjerne ikke er like likt som du skal ha det til. Og det med at du opplever det ofte, er sannsynligvis fordi bak i hodet ditt "vet" hjernen din at det har blitt en "rutine" å gjøre det. Det samme skjer med meg, bare på en annen måte..

Endret 16. september 2012 av DahPain

[RWS]

Jeg klarer å finne et mønster i en helt dønn hvit vegg jeg, det er bare å glane lenge nok så begynner hjernen å "sy" inn mønster som jeg VET at ikke er der, allikevel ser jeg det mønstret etter en stund.... Stoler ikke så mye på mine egne øyne i dag som jeg gjorde FØR jeg leste om og forsto hvor lett våre øyne er å lure... Det er helt sikkert...

[brukar2341]

Jeg klarer å finne et mønster i en helt dønn hvit vegg jeg, det er bare å glane lenge nok så begynner hjernen å "sy" inn mønster som jeg VET at ikke er der, allikevel ser jeg det mønstret etter en stund.... Stoler ikke så mye på mine egne øyne i dag som jeg gjorde FØR jeg leste om og forsto hvor lett våre øyne er å lure... Det er helt sikkert...

 

Jeg tror det trådstarter mente, var et mønster i hverdagen, ikke bokstavlig talt et mønster, som på en genser..

[RWS]

Jeg klarer å finne et mønster i en helt dønn hvit vegg jeg, det er bare å glane lenge nok så begynner hjernen å "sy" inn mønster som jeg VET at ikke er der, allikevel ser jeg det mønstret etter en stund.... Stoler ikke så mye på mine egne øyne i dag som jeg gjorde FØR jeg leste om og forsto hvor lett våre øyne er å lure... Det er helt sikkert...

 

Jeg tror det trådstarter mente, var et mønster i hverdagen, ikke bokstavlig talt et mønster, som på en genser..

Skjønte det, men tenke å illustrere hvor mye vi faktisk ser mønster i..

 

For å ta noe så enkelt som bønnesvar. De som tror på bønnesvar husker jo de gangene "svarene" var positive og tror derfor, via en del confirmation bias på toppen av en del programforpliktet tro, at gud faktisk svarer dem og gir dem ditt eller datt. Hadde de giddet å teste dette ut ville de ha sett at bønnsvar har omtrent samme rate til å gi positive svar som tilfeldigheter har det... Men hvem husker ting som hender tilfeldig liksom...

 

Ordtaket en ulykke kommer skjelden alene er jo en klassiker i så måte, for etter å ha hørt det ordtaket bgynner du jo så og si automatisk å vente på en ny ulykke...

 

Alle gode ting er tre... Hvem har ikke opplevd å gjøre to mislykkede forsøk og lykkes på det tredje forsøket? Vi "lager" jo så og si ordtaket selv...

[brukar2341]

Jeg klarer å finne et mønster i en helt dønn hvit vegg jeg, det er bare å glane lenge nok så begynner hjernen å "sy" inn mønster som jeg VET at ikke er der, allikevel ser jeg det mønstret etter en stund.... Stoler ikke så mye på mine egne øyne i dag som jeg gjorde FØR jeg leste om og forsto hvor lett våre øyne er å lure... Det er helt sikkert...

 

Jeg tror det trådstarter mente, var et mønster i hverdagen, ikke bokstavlig talt et mønster, som på en genser..

Skjønte det, men tenke å illustrere hvor mye vi faktisk ser mønster i..

 

For å ta noe så enkelt som bønnesvar. De som tror på bønnesvar husker jo de gangene "svarene" var positive og tror derfor, via en del confirmation bias på toppen av en del programforpliktet tro, at gud faktisk svarer dem og gir dem ditt eller datt. Hadde de giddet å teste dette ut ville de ha sett at bønnsvar har omtrent samme rate til å gi positive svar som tilfeldigheter har det... Men hvem husker ting som hender tilfeldig liksom...

 

Ordtaket en ulykke kommer skjelden alene er jo en klassiker i så måte, for etter å ha hørt det ordtaket bgynner du jo så og si automatisk å vente på en ny ulykke...

 

Alle gode ting er tre... Hvem har ikke opplevd å gjøre to mislykkede forsøk og lykkes på det tredje forsøket? Vi "lager" jo så og si ordtaket selv...

Sant det

[Abigor]

Se episode 3 av folkeopplysningen for de som ikke har fått det med seg:

 

http://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/kmte61006510/sesong-1/episode-3