Hvorfor misliker folk at man vet mer enn dem?

[FrihetensRegn]

Jeg tok historie fag i fjor (helt basik vidregående, alle tre år på ett skoleår). Der var læreren flink, men tok av og til feil på enkelte områder, og jeg, som har lest historiebøker og som har historychannel som favorittkanal, rettet et par ganger på henne, f.eks. om romerriket og andre verddenskrig. Nå husker jeg ikke helt hva det var, men hun tok det ikke så veldig bra. Historie kan jo ofte være både rett og galt, det kommer an på hvem man spør og hvilken retning de ser ting fra. Men nå er jo dette faget hennes, jobben hennes, og hun tok lang universitetsutdanning for å komme der hun er, så jeg skjønner at hun kan bli sur. Jeg fikk ihvertfall beskjed om å følge det som stod i læreboka, ikke det som stod på internett og Wikipedia (selv om jeg ikke hadde brukt disse noe særlig, det var vel bare en antagelse fra hennes side).

 

Så ja, hvis du kommer inn på et område som er noens levebrød, og du sårer stoltheten deres ved å rette på vedkommende, så belag deg på agressiv/defensiv oppførsel fra den personen.

[LostOblivion]

Kjære, Frank Haugen.

 

Jeg vil forsøke å demonstrere et svar ved å sitere deg og pedantisk rette innlegget ditt, i et forsøk på å la deg selv oppdage svaret på spørsmålet du stiller oss.

 

Så jeg er heldig/uheldig og har evnen til å huske alt jeg hører, så jeg har fått mye utbytte av min skolegang, kursing, og for ikke å snakke om lydbøker. Alt dette har gjort at jeg vet mye om mye forskjellig.

 

Mitt problem er at jeg stadig merker at folk blir sure på meg når jeg retter på dem, eller jeg holder et halvtimes foredrag om hvorfor tidsreise er teoretisk mulig ifølge moderne fysikk! Ved slike omdiskuterte og uprøvde temaer, særlig innenfor vitenskapen, er det vanlig skikk å inkludere en kildehenvisning, da det ikke er allmenn kunnskap for målgruppen av teksten, og ikke er opplagt utifra teksten du presenterer.

 

Det virker som om folk liker å være uvitende. Jeg har til og med blitt utvist en halv dag på videregående for å "oppføre seg respektløst overfor lærer". Ordet "ovenfor" betyr noe annet, at du faktisk står over noen andre.

 

Jeg ble lei av at læreren lærte meg og mine medelever feil syntaks i XHTML, så jeg demonstrerte hvor feil hun tok og tilbød meg høflig (én f) å stå foran (én n) klassen og (veldig vanlig og/å-feil) demonstrere riktig syntaks; enden på visa var at læreren skjelte meg ut og geleidet meg ned på avdelingslederens kontor hvor jeg fikk utvisning ("utviselse" er ikke et norsk ord i noen offentlig ordbok) resten av dagen som straffereaksjon. Det er bedre å dele opp teksten din i mindre paragrafer, da det gjør teksten din lettere lest. Særlig er det viktig å ikke ha for lange tekster i parentes.

 

Men det er ikke bare inkompetente lærere som misliker at jeg er en "bedreviter", og (det er dårlig skriveskikk å ha flere enn én "men" i en setning) jeg forstår ikke hvorfor folk ønsker å være uvitende eller ha feilaktig viten. Jeg er hva man på folkemunne kaller "kunnskapskåt" og selv om jeg er veldig påståelig så liker jeg at folk retter min viten til noe korrekt.

 

Men senest i går var det noen som sukket oppgitt og spurte om jeg ikke ble lei av å høre min egen stemme, så jeg føler meg litt rar.

 

Noen tanker? Bedre å holde seg til ett språk.

 

Takk!

 

-Frank På norsk skrives navn med stor forbokstav.

 

Hvordan føler du deg, Frank? Min personlige erfaring er at siden jeg kan så mye mer enn alle andre, så har jeg en gudgitt rett til å rette på det alle andre sier og påstår. </sarkasme>

 

Neida. Min personlige erfaring er at mennesker har kunnskap om forskjellige ting, og derfor vil det alltid finnes noen som har muligheten til å rette på andre, uansett hvor lærde begge partene er. Det du etterhvert vil skjønne, er at det er viktig å ikke irritere andre ved å rette dem dersom du ikke vil sette deg selv i et dårlig lys, og derfor er det viktig at du vurderer hva som er viktig å rette og ikke.

 

Tenk på hvor mange småfeil jeg rettet deg i tidligere. Hvor mange av de var slurvefeil hvis retting hadde alle klart seg uten.

 

Vær forsiktig med hva du velger å rette, ellers setter du deg selv i fare for å bli dyttet ut. Det er noe i uttrykket "ingen liker en bedreviter."

 

Olai

[Sexylubb1]

rettet et par ganger på henne, f.eks. om romerriket og andre verddenskrig. Nå husker jeg ikke helt hva det var, men hun tok det ikke så veldig bra. Historie kan jo ofte være både rett og galt, det kommer an på hvem man spør og hvilken retning de ser ting fra.

 

Det som i alle fall er viktig om man skal rette på noe som står i ei lærebok i historie er at man kan vise til kilder som støtter din sak. Historie er ikke et fag hvor man kan bevise noe, slik du prøver å si. Det er et fag hvor man sannsynliggjør hendelser, levemåter osv. basert på tolkning av kilder. At man tolker kilder ulikt har du selvsagt rett i, men da må man enten rettferdiggjøre at man har en annen tolkning enn normen eller henvise til andre som har argumentert for dette allerede.

 

"Jeg så på History Channel" er ikke en veldig god kilde. Om du derimot finner ut hvor dokumentaren du så på henter sin informasjon fra har du en bedre sak. Det samme gjelder bøkene du leser. Disse vil ha kildelister til sine påstander og dermed kan du finne frem tekster som rettferdiggjør din påstand om at de har mer rett enn det læreboken har. Læreboken din har en kildeliste hvor de henviser til hva slags forskning de henter informasjonen sin fra (i alle fall burde den hatt det). Og så er det jo igjen greit å ikke nødvendigvis ta det opp med din lærer i en fullsatt klasse mens hun går gjennom pensum med mindre h*n har oppfordret til debatt. Ta det opp etter timen. Jeg har selv hatt diskusjoner på pensum med historielærer på VGS etter timen på denne måten. Og det var ikke negativt for mine karakterer.

 

Det er og greit å huske på at en lærer har et pensum å forholde seg til. Og om dere kommer opp i eksamen i historie så er det det pensumet dere kommer til å få spørsmål fra, og da er det det svaret som står i læreboka som er rett, selv om det ikke nødvendigvis er rett. Om du virkelig mener at læreboka tar feil kan du sende en mail til forfatterne. Disse er mest sannsynlig historikere og vil nok derfor være interesserte i å høre hva du mener om du legger det frem på riktig måte. Lærebøker blir jo av og til reviderte når de trykkes i nytt opplag, så det er jo verdt å prøve om du virkelig er interessert.

[frankhaugen]

Kjære, Frank Haugen.

 

Jeg vil forsøke å demonstrere et svar ved å sitere deg og pedantisk rette innlegget ditt, i et forsøk på å la deg selv oppdage svaret på spørsmålet du stiller oss.

 

Så jeg er heldig/uheldig og har evnen til å huske alt jeg hører, så jeg har fått mye utbytte av min skolegang, kursing, og for ikke å snakke om lydbøker. Alt dette har gjort at jeg vet mye om mye forskjellig.

 

Mitt problem er at jeg stadig merker at folk blir sure på meg når jeg retter på dem, eller jeg holder et halvtimes foredrag om hvorfor tidsreise er teoretisk mulig ifølge moderne fysikk! Ved slike omdiskuterte og uprøvde temaer, særlig innenfor vitenskapen, er det vanlig skikk å inkludere en kildehenvisning, da det ikke er allmenn kunnskap for målgruppen av teksten, og ikke er opplagt utifra teksten du presenterer.

 

Det virker som om folk liker å være uvitende. Jeg har til og med blitt utvist en halv dag på videregående for å "oppføre seg respektløst overfor lærer". Ordet "ovenfor" betyr noe annet, at du faktisk står over noen andre.

 

Jeg ble lei av at læreren lærte meg og mine medelever feil syntaks i XHTML, så jeg demonstrerte hvor feil hun tok og tilbød meg høflig (én f) å stå foran (én n) klassen og (veldig vanlig og/å-feil) demonstrere riktig syntaks; enden på visa var at læreren skjelte meg ut og geleidet meg ned på avdelingslederens kontor hvor jeg fikk utvisning ("utviselse" er ikke et norsk ord i noen offentlig ordbok) resten av dagen som straffereaksjon. Det er bedre å dele opp teksten din i mindre paragrafer, da det gjør teksten din lettere lest. Særlig er det viktig å ikke ha for lange tekster i parentes.

 

Men det er ikke bare inkompetente lærere som misliker at jeg er en "bedreviter", og (det er dårlig skriveskikk å ha flere enn én "men" i en setning) jeg forstår ikke hvorfor folk ønsker å være uvitende eller ha feilaktig viten. Jeg er hva man på folkemunne kaller "kunnskapskåt" og selv om jeg er veldig påståelig så liker jeg at folk retter min viten til noe korrekt.

 

Men senest i går var det noen som sukket oppgitt og spurte om jeg ikke ble lei av å høre min egen stemme, så jeg føler meg litt rar.

 

Noen tanker? Bedre å holde seg til ett språk.

 

Takk!

 

-Frank På norsk skrives navn med stor forbokstav.

 

Hvordan føler du deg, Frank? Min personlige erfaring er at siden jeg kan så mye mer enn alle andre, så har jeg en gudgitt rett til å rette på det alle andre sier og påstår. </sarkasme>

 

Neida. Min personlige erfaring er at mennesker har kunnskap om forskjellige ting, og derfor vil det alltid finnes noen som har muligheten til å rette på andre, uansett hvor lærde begge partene er. Det du etterhvert vil skjønne, er at det er viktig å ikke irritere andre ved å rette dem dersom du ikke vil sette deg selv i et dårlig lys, og derfor er det viktig at du vurderer hva som er viktig å rette og ikke.

 

Tenk på hvor mange småfeil jeg rettet deg i tidligere. Hvor mange av de var slurvefeil hvis retting hadde alle klart seg uten.

 

Vær forsiktig med hva du velger å rette, ellers setter du deg selv i fare for å bli dyttet ut. Det er noe i uttrykket "ingen liker en bedreviter."

 

Olai

Tusen takk!! For jeg setter pris på når folk retter mine feil, (her er roten til mitt problem; jeg forstår ikke at det skal være noe galt i at den som kan, forbedrer kunnskapen/kompetansen til den som ikke kan).

 

Spesielt når jeg er elendig på gramatikk, så liker jeg å få en slik mulighet til å forbedre meg.

 

Så jeg føler ikke noe negativt rundt det å bli rettet på, og mener at folk som føler det negativt merkelige, (når det gjelder lærere som ikke liker å bli rettet på så viser det bare at de ikke hører hjemme i yrket sitt dat det å være lærer involverer konstant finpuss av ens kunnskap)

 

-Frank

[FrihetensRegn]

@Sexylubb1: Er helt enig i det du sier, men når vi snakker fritt i klassen og diskuterer fritt, og kommer med tanker og innspill, da syns jeg det er greit å legge til informasjon eller rette på folk, selv om det er en lærer. Og da er det også vanskelig å komme opp med kilder sånn i farta

Endret 15. september 2012 av FrihetensRegn

[fenele]

• Du skal ikke tro at du er noe.
  
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
  
• Du skal ikke le av oss.
  
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
  

[FrihetensRegn]

Og ikke minst, du skal ikke ha like mye penger og ting som det jeg har! *Tax you to death* Men det er en annen sak.

[frankhaugen]

• Du skal ikke tro at du er noe.
  
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
  
• Du skal ikke le av oss.
  
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
  

Janteloven!!! Jeg for min del liker deler av den ;-)

 

-frank

[Sexylubb1]

@Sexylubb1: Er helt enig i det du sier, men når vi snakker fritt i klassen og diskuterer fritt, og kommer med tanker og innspill, da syns jeg det er greit å legge til informasjon eller rette på folk, selv om det er en lærer. Og da er det også vanskelig å komme opp med kilder sånn i farta

 

Ja om det er oppfordret til debatt så er det helt ok å stille spørsmål til pensum. Men man må igjen være veldig oppmerksom på hvordan man legger det hele frem. Man kan ikke påstå at noe er feil i et pensum som er basert på forskning som er anerkjent. Du kan altså ikke rette på læreren, men du kan stille spørsmål til det h*n lærer bort. Om du skal rette på noen må du kunne grunnlegge det og den eneste måten man kan gjøre dette i historie er ved å vise til kilder. (Gjerne sin egne kilder, om man argumenterer for sin egen forskning).

Endret 15. september 2012 av Sexylubb1

[Dellers]

Jeg ser ikke problemet med at noen veit mye. Det er mye mer interessant å prate med folk som er fulle av kunnskap enn folk som ikke har peiling på noen ting. Så lenge man ikke virker ovenpå (typisk på universiteter) er det bare positivt synes jeg. Selv er jeg midt imellom. Jeg kan litt om mye, men synes at å lese bøker er kjedelig og snapper opp diverse fra alle andre kanaler.

De mest interessante å prate med er de som har litt kunnskap og liker å diskutere. Har man en "mindretallsmening" i Norge er man en dust med en eneste gang, uten at folk er villige til å diskutere. Prøver man å diskutere går folk til personangrep. Diskusjoner med kunnskapsrike mennesker som veit å komme med motargumenter om de blir servert noe dem er uenige i er helt topp. Dessverre finnes det få av disse, og resten blir bare potte sure. Folk som blir sure av å diskutere gidder ihvertfall ikke jeg å prate med. Diskusjoner er gøy enten motparten er kunnskapsrik eller idiot.

[sebbur]

I blame the fact that I use formal English in most of my daily vriting.

 

Tillater meg å rette på deg. Det skal være writing.

[frankhaugen]

I blame the fact that I use formal English in most of my daily vriting.

 

Tillater meg å rette på deg. Det skal være writing.

Flau feil!

 

-Frank

[enixitan]

Du må lære deg at andre ikkje følgjer dine ideal (at all kunnskap skal vere korrekt, og at feilaktig kunnskap alltid skal rettast på), og du må lære deg å leve med det. Deal with it, om du må ha det med engelsk klisje-teskei. Om du ikkje likar rådet kan du la vere å følgje det, og la alt vere som før. Det er mange ting du aldri vil kunne oppnå om du kun følgjer råd du likar.

 

Språket ditt er elendig, slå av TV-en og set deg ned med norskboka - og engelskboka, for engelsken din er minst like ille.

 

Veninnene mine likar ikkje at eg er rett på dei, så at dine heller ikkje likar at du må rett på dei er òg noko å tenke på.

[Emancipate]

Hvorfor tror du at du får svar på dette innlegget? Husk at folk misliker at du vet mer enn dem, da misliker de sannsynligvis at du vet like mye som dem også. De vil jo helst vite mest, ikke sant? Så, hvis noen vet svaret på spørsmålet ditt er de sannsynligvis grådige nok til å holde det for seg selv, for ikke å tape "forspranget".

[Gjest Bruker-95147]

men senest igår var det noen som sukket oppgitt og spurte om jeg ikke ble lei av å høre min egen stemme, så jeg føler meg litt rar

 

any thoughts??

 

takk!

 

-frank

 

Hvis den du forsøker å veilede tror eller føler at du ikke liker han eller henne, eller er noe bedre enn de er, så har de en tendens til å høre med maven - det vil si at de lytter etter bekreftelser på fantasien sin, og får ikke med seg det fornuftige i budskapet.

 

Det hjelper å trygge disse i følelseslivet først, så kan man forsiktig lempe inn litt mindre doser med fornuft - tar litt lengre tid, men gir også bedre effekt og resultat.

 

Kommunikasjon er gøy!

Endret 16. september 2012 av Bruker-95147

[frankhaugen]

men senest igår var det noen som sukket oppgitt og spurte om jeg ikke ble lei av å høre min egen stemme, så jeg føler meg litt rar

 

any thoughts??

 

takk!

 

-frank

 

Hvis den du forsøker å veilede tror eller føler at du ikke liker han eller henne, eller er noe bedre enn de er, så har de en tendens til å høre med maven - det vil si at de lytter etter bekreftelser på fantasien sin, og får ikke med seg det fornuftige i budskapet.

 

Det hjelper å trygge disse i følelseslivet først, så kan man forsiktig lempe inn litt mindre doser med fornuft - tar litt lengre tid, men gir også bedre effekt og resultat.

 

Kommunikasjon er gøy!

Du om det

 

Jeg føler jeg til stadighet ikke er på bølgelengde med andre mennesker

 

Kanksje jeg bør få meg en katt og droppe hele menneskeheten

 

-frank

[hean]

Hvorfor misliker folk at man vet mer enn dem?

......

Mitt problem er at jeg stadig merker at folk blir sure på meg når jeg retter på dem, eller jeg holder et halvtimes foredrag om hvorfor tidsreise er teoretisk mulig ifølge moderne fysikk!

......

 

Men ormhull/markhull/wormholes er en reell måte å reise i tid med.

 

For meg virker det ikke som om folk reagerer på at du vet mer enn dem, noe du kanskje gjør.

 

Det folk reagerer på er nok at du tror du vet mer enn du gjør.

 

Se på det med tidsreiser for eksempel, du presenterer som fakta at tidsreiser er vitenskapelig mulig. Problemet er at du baserer ditt vitenskapelige på teorier, ihvertfall i noen tilfeller som dette.

 

Hvis du baserer mye av din kunnskap på ikke beviste teorier og påstander av "vitenskapsmenn" som uttaler noe som passer i din verden men som ikke nødvendigvis er sant så vil du enkelt å greit snuble, ofte.

 

Jeg føler at du er en slik person som legger ut med slike teorier i sosiale sammenhenger hele tiden mye for å imponere. Problemet er at det ofte sitter personer der som faktisk vet mer enn deg og som ikke gidder å komme ut i en diskusjon, for de som faktisk vet mye snakker sjelden om det.

 

Det som heller skjer er at de enkelt å greit forklarer til de andre hvor mye du driter deg ut når du ikke er til stede...

 

Kjenner en del slike personer og dessverre ser du ut som du er en slik, ihvertfall ut fra denne tråden.

Endret 16. september 2012 av Nasciboy

[cowboy bob]

Basert på dine innlegg i politikkforumet så regner jeg med at folk misliker at du er ufordragelig og ekkel.

 

edit: Okei nå var jeg litt kjip og ufordragelig selv og du var ikke så veldig ille på side 2 som jeg ikke gadd å lese. Sorry for det. Jeg retter på læreren og "sperger" helt ut om det er noe jeg kan mye om som f.eks Historie, men lærerene blir aldri sure på meg om jeg retter på noe de har gjort feil, det er nok fordi jeg sier det på en annen måte enn hva du gjør. Spesielt IT-lærere kan være litt hårsåre fordi "de" (dette gjelder ikke alle!) vet at de bare fikk jobben ved en tilfeldighet og ikke egentlig er kvalifiserte til jobben.

 

Poenget her er sosial intelligens, å vite når man skal holde kjeft for å ikke irritere vettet av alle rundt seg.

Endret 16. september 2012 av cowboy bob

[Gjest Bruker-95147]

men senest igår var det noen som sukket oppgitt og spurte om jeg ikke ble lei av å høre min egen stemme, så jeg føler meg litt rar

 

any thoughts??

 

takk!

 

-frank

 

Hvis den du forsøker å veilede tror eller føler at du ikke liker han eller henne, eller er noe bedre enn de er, så har de en tendens til å høre med maven - det vil si at de lytter etter bekreftelser på fantasien sin, og får ikke med seg det fornuftige i budskapet.

 

Det hjelper å trygge disse i følelseslivet først, så kan man forsiktig lempe inn litt mindre doser med fornuft - tar litt lengre tid, men gir også bedre effekt og resultat.

 

Kommunikasjon er gøy!

Du om det

 

Jeg føler jeg til stadighet ikke er på bølgelengde med andre mennesker

 

Kanksje jeg bør få meg en katt og droppe hele menneskeheten

 

-frank

Ja du er sikkert inneforstått med at når to mennesker kommunisere sammen, er det egentlig fire aktører involvert i prosessen ... og da er det veldig viktig at man evner å tune seg inn på fungerende bølgelengder

 

Så nå gir Frank opp det hele, og blir for enkelthetens skyld en slik orginal "Tante Frank", som omgir seg med en haug med katter ... Ja hvorfor ikke, de har jo ikke så mye de skulle sagt ...

 

Endret 16. september 2012 av Bruker-95147

[anon12234]

Det kreves en viss sosial intelligens for å håndtere kunnskap uten å fremstå som frekk og bedreviter. Man må ikke korrigere andre hele tiden, hvis man føler det er viktig, still f.eks heller spørsmål til utsagnet deres og ytre at man har en annen oppfatning uten å være påståelig. "er du sikker på at det er "sånn og sånn"? jeg trodde det var "sånn og sånn" men jeg skal ikke påstå at det er riktig" kan man f.eks si. Da har man sådd tvil hos vedkommende som fører til at dem selv kanskje undersøker sine egne fakta uten at man har på frekt vis har avvist deres fakta og påtvunget ens egen. Det har med vanlig høflighet å gjøre. Jeg brukte tid på å lære meg å håndtere kunnskapen som kommer av min naturlige nysgjerrighet.

Endret 18. september 2012 av Henrik2k