Jeg trenger en dose naivitet til min paranoia!

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke om det er jeg som er gal eller paranoid her, men jeg sliter med å stole på samboeren min. Jeg tenker ofte at han kanskje er utro når han ikke er sammen med meg. Enten han er på jobb eller ute på byen sammen med kameratene sine.

 

 

Kjæresten min jobber kun netter og han har ved flere anledninger jobbet overtid. Han sier det er sjefen hans som har bedt han være lenger for å evt. hjelpe han. Dette får jo mine tanker til å spinne.

 

Jeg får høre av venninner at jeg bare må stole på han. Men det kan jeg desverre ikke. Jeg kan ikke velge å stole på han, det er noe som må komme. Det samme med at man ikke kan velge å elske noen.

Jeg har en konstant frykt når han er borte.

 

Han har aldri gjort noe drastisk som tilsier at han er eller har vært utro, men alikevel er frykten der. Jeg prøver å analysere han som person, om han er typen som kunne falt for fristelsen. Desverre kommer jeg alltid frem til ett ja. (implusive handlinger, fortid, sexpreferanser ect.)

 

Så jeg vet ikke om det bare er hodet mitt som spiller meg ett puss, eller om det rett og slett er riktig. For man kan jo aldri vite. Menn har generelt et annet syn på sex og man hører ofte om menn som går i fella.

Jeg tror faktisk jeg aldri kommer til å klare å stole på verken han eller andre menn. Dette har sikkert noe med at jeg tenker veldig realistisk. Jeg er ikke dum, det kan like godt skje meg som med andre.

 

Så jeg må spør dere tillitsfulle mennesker her inne. Hva er det som gjør at dere virkelig klarer å stole på kjærestene deres? Er det fordi dere ser at partneren deres ikke er typen til å være det? Eller skyldes det naivitet?

 

 

Jeg må si at jeg misunner dere som virkelig klarer å slappe av. Jeg trenger kanskje en dose naivitet. Anonym poster: 2546395eac8c8c21e9b73f805a873f6c

[sykkeliten]

La meg fore deg med litt mer paranoia.

 

Hvor lang tid tar ett kjapt samleie?

Ikke lang tid,knapt noen minutter.

Hvor lang tid kan det ta fra han møter ei jente,til de klikker godt sammen?

Veldig kort tid det også.

 

Så ting kan skje fort.

 

Men det har du ingen kontroll over,akkurat som han ikke har noen kontroll på det området når det gjelder deg.

 

Så da blir du stående igjen med ett par valg slik jeg ser det.

 

Stole på at han er en som ikke setter seg i slike situasjoner og tar mulighetene ,samt at han velger deg fremfor andre,eller du kan bli mer og mer mistenksom og drive ham i armene på en annen kvinne når han får nok av din mistenksomhet...

 

Det er bare du som har kontroll og makt til å forandre deg selv,så det er nok der du må begynne.

Ligger det noe mer bak kanskje?

 

Er dere ett par som snakker sammen på en ordentlig måte så bør det gå helt fint om du forteller ham at du er usikker på ham.

 

Og menn går ikke i fella,vi velger selv om vi vil benytte oss av muligheter eller ikke(kunne ha ligget med både damer til kompiser og gifte kvinnfolk jeg,har aldri valgt den veien).

[logaritmemannen]

Så jeg vet ikke om det bare er hodet mitt som spiller meg ett puss, eller om det rett og slett er riktig. For man kan jo aldri vite.

Etter å ha lest en god del psykologi kan jeg si at det er tankene dine som til syvende og sist "dikterer" hvordan du opplever virkeligheten. Som et eksempel kan jeg f.eks. ha en kjæreste som er utro, men hver gang jeg oppdager det tenker jeg at "hun gjør det ikke hele tiden", "det var en glipp" etc. og jeg kan fortsatt føle meg like bra som om hun ikke hadde vært utro. Dette her krever selvfølgelig ganske hard rasjonalisering som i lengden er slitsomt, og de aller fleste gidder ikke det og føler seg derfor dårlig. Dette er mer for å illustrere hva som er mulig ved diverse "mind sets"

 

 

Menn har generelt et annet syn på sex og man hører ofte om menn som går i fella.

Jeg tror faktisk jeg aldri kommer til å klare å stole på verken han eller andre menn. Dette har sikkert noe med at jeg tenker veldig realistisk. Jeg er ikke dum, det kan like godt skje meg som med andre.

Menn har vel like mange forskjellige syn på sex som det kvinner har. Generaliseringer flest er tankefeil ved at man kun ser etter bevis som støtter ens egen virkelighetoppfatning(innen psykologien kalles dette for confirmation bias). Alle mennesker har dårlige sider i seg, men det betyr derfor ikke at alle menn er dårlige. Med samme logikk kan man også utlede at alle menn er gode.

 

 

Jeg vet ikke helt hvor dypt dine problemer sitter, men siden det er tankene dine som er problemet, kan du også endre dem. Hvor deilig hadde det ikke vært å redusere frykten for at han er utro til et minimum, kun ved hjelp av å tenke annerledes?

 

Det finnes mange selvhjelpsbøker om kognitiv terapi, som dette kalles. I Tenk deg glad av David Burns gjennomgår han mange generelle teknikker som brukes mot alle slike irrasjonelle tanker. Å dra til en terapeut er heller ikke en dårlig ide

Endret 16. september 2012 av logaritmemannen

[Nittutt]

Hvorfor stoler jeg på partnerne mine? Fordi hvis de velger å være utro finner jeg meg garantert noe bedre. Det er kun din egen usikkerhet som her står i fokus. Du er redd han velger bort deg for du ikke er god nok for han. Det er DET du må ordne opp i.

[Trollkaro]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon, var der helt klart selv. Gikk så langt at jeg startet å spionere, sjekke mail og logge meg inn på msn'n hans. Og å klart fant jeg da ting jeg så på som utroskap, for jeg lette etter det, og tok alt jeg fant så negativt som mulig. Forholdet gikk i vasken og tok lang tid før jeg klarte å "tilgi" ting. Han var ikke helt uskyldig, men hva han hadde gjort som jeg fant ville ikke vært så ille og hadde løst seg med en samtale, om jeg ikke hadde vært på jakt etter å ta han for noe stort.

 

Men nå, noen år senere, er jeg ennå usikker på meg selv og å stole på menn. Men jeg har lært å kontrollere tanker og å snu dem når jeg starter på nytt. Når det kommer til tillit, så vil du aldri ha det om du venter på et tegn fra partneren på at du kan stole på han/henne. Men du vil miste den og sperre deg mer inne i deg selv om du starter som jeg, og lete etter grunner til å ikke stole på partner.

 

Om du vil ha noen å snakke med å lufte dine "dype" og "slemme" tanker med, for å få utøp for dem. Kan du sende meg en pm når som helst. Vet en del om hvordan man kan vri små ting til store skummle ting, og skyldfølsen man blir sittende igjen med når man er mistenksom.

 

For å kunne stole på han, må du bestemme deg for at du skal det. Er en hel del bøker som kan hjelpe deg meg å snu tankemønstere, og riktig terapi kan hjelpe mye. Så spør deg selv hva du vil, vil du være sammen med denne mannen eller ikke? Om du vil det, så fortell han om dine tillit problemer og si at du vil jobbe med det. Søk hjelp, i form av selvhjelp eller terapi. Men la han vite om følsene du går med, så han kan være der for deg. For ingen av dere ønsker at du skal ha det vondt på noen måte

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Selvtilitten min er ikke på topp, men heller ikke så verst. Så jeg tror ikke bare dette handler om lav selvtilitt. Jeg tenker at det ikke hjelper uansett hvor fin eller bra jeg er, for en mann kan like så godt være utro bare for spenningens eller sexen sin skyld samme hvor fin dama som sitter hjemme er.

 

Det er helt rett at jeg ofte tar "tegn" eller små løgner større enn hva de virkelig er. Som f.eks så hoppa jeg i taket en dag jeg merket at kjæresten min hadde lagret nummeret til ei jente på jobb selv om det faktisk bare var fordi hun gav han opplæring når han begynte.

 

Det andre som gjør meg usikker er generelt hvordan han er som person. Han er sjarmerende, noe naiv og implussiv. Dette får meg til å tenke at en dag, vil han falle for fristelsen.

 

Det er ekstremt slitsomt å være så misstenksom og redd heletiden. Frykter han skal være utro ved hver anledning...

 

TS Anonym poster: 84d770df0e0772641df78e313a388f9d

[Nittutt]

Gå til psykolog. Du velger jo å ikke høre på det vi har å si.

 

Det er _KUN_ din feil at du tror han er utro hele tiden. Det har INGENTING med hans personlighet å gjøre. INGENTING med "menn gjør ditt eller datt". DU er usikker. DU ikke noen andre. 100% DIN psyke som forårsaker dette.

 

Gå til psykolog.

[Trollkaro]

Selvtilitten min er ikke på topp, men heller ikke så verst. Så jeg tror ikke bare dette handler om lav selvtilitt. Jeg tenker at det ikke hjelper uansett hvor fin eller bra jeg er, for en mann kan like så godt være utro bare for spenningens eller sexen sin skyld samme hvor fin dama som sitter hjemme er.

 

 

Alle kan være utro, generelt tror jeg kvinner er mer utro enn menn. Kvinner blir ensomme og søker nærhet og oppmuntring utenfor forholdet når de ikke får hva de trenger i forholdet. Menn pleier heller å forbli single enn å søke ut av et forhold. Men uansett, utro er begge kjønn, men ikke alle individer.

Så det er like stor risiko for at du er utro, som at han er det.

 

Ubegrunnet sjalusi skyldes usikkerhet og dårlig selvtillit. Er du trygg på deg selv tenker man automatisk i retning "hvorfor skal han være utro når han har meg?" . Så ved mindre du har noe å feste sjalusien din på, er det din egen psyke du må jobbe med, og sikkerhet på deg selv. At han lagrer et nr fra en kolega på tlf, kan gjøre deg usikker. Men ikke fordi det er noe galt i det, men fordi du er på jakt etter å finne noe som sikrer deg "beviser" i hva du tenker.

Men et spørsmål der, hvordan vet du at han har lagret et nytt nr?

[Raven_Heart]

TS her

 

Selvtilitten min er ikke på topp, men heller ikke så verst. Så jeg tror ikke bare dette handler om lav selvtilitt. Jeg tenker at det ikke hjelper uansett hvor fin eller bra jeg er, for en mann kan like så godt være utro bare for spenningens eller sexen sin skyld samme hvor fin dama som sitter hjemme er.

 

Det er helt rett at jeg ofte tar "tegn" eller små løgner større enn hva de virkelig er. Som f.eks så hoppa jeg i taket en dag jeg merket at kjæresten min hadde lagret nummeret til ei jente på jobb selv om det faktisk bare var fordi hun gav han opplæring når han begynte.

 

Det andre som gjør meg usikker er generelt hvordan han er som person. Han er sjarmerende, noe naiv og implussiv. Dette får meg til å tenke at en dag, vil han falle for fristelsen.

 

Det er ekstremt slitsomt å være så misstenksom og redd heletiden. Frykter han skal være utro ved hver anledning...

 

TS Anonym poster: 84d770df0e0772641df78e313a388f9d

 

Dagens tankenøtt: Ved å være såpass mistenksom og hele tiden se etter "tegn" kan du fort risikere å gjøre vondt verre, da du setter ham i en rolle der du forventer at han er utro og således kan få ham til å tenke en dag at "pffft ... Hun tror jo at jeg er utro likevel, så da kan jeg likså godt gjøre det."

 

Er det det du vil, da?

[AnonymDiskusjon]

Jeg så det "tilfeldigvis" på mobilen hans for noen måneder siden. Jeg hadde ikke blitt sur eller skeptisk dersom han hadde sagt "eyy vet du hva? Hun ene på jobben var så grei at hun gav meg nummeret sitt i tilfelle jeg trenger hjelp til noe". Det at han ikke sa det, gjorde meg tvilsom.

 

Nå er han på jobb igjen på nattestid. Jeg er bare så redd for å satse på feil mann! Jeg er Miss Dektektiv fordi jeg vil finne ut nå (før barn og hus) om han er trofast eller ikke. Ingenting høres verre ut enn å finne ut svik når man går med trillrund mage...

 

Æsj! Skummelt dette her. Jeg vil ikke være en av dem som får seg en utro kjæreste Jeg vil være SIKKER på at han ikke er det. Men han er så "sexgal" og naiv, er så redd han tråkker i salaten.

 

P.S Jeg vet med sikkerhet at han heller aldri hadde fortalt meg det, dersom han faktisk hadde bedratt meg. Fordi han er så konfliktsky. Så jeg føler at jeg liksom må holde øynene litt oppe...

 

TS Anonym poster: 84d770df0e0772641df78e313a388f9d