Usikker og gravid

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg er veldig i tvil om dagen og trengte å lufte tankene mine med noen uten at det får store konsikvenser.

 

Jeg og min samboer ble sammen for litt over et år siden, så i mine øyne et veldig ferskt og nytt forhold. Det har skjedd mye rundt oss som har påvirket forholdet negativt og positivt, men generelt slitt oss begge litt ut psykisk. Men har likevel holdt sammen for vi er virkelig glade i hverandre.

 

I våres oppdaget jeg at jeg var gravid, til tross for p-piller og plaster. Det ble klart med en gang at det skulle bli abort. Jeg ville ikke, men han var så bestemt at jeg gikk med på det. Følte det var feil av meg å skulle beholde et barn han ikke ønsket. Fikk dato for abort av legen, og alt var klart. Men når tiden nærmet seg klarte jeg det bare ikke. Jeg orket ikke tanken på å ta livet av dette barnet, jeg klarte det bare ikke. Og når eneste grunnen for meg å ikke beholde var fordi samboern ønsket abort, så ble det til at jeg beholdt barnet.

 

Jeg bodde en uke hos min mor på det tidspunktet, for jeg og samboeren kranglet bare(om dette og mye annet). Men vi kom oss gjennom det. Han skjønte hvor viktig dette var for meg og jeg var slem nok på slutten til å gi han ultimatumet meg og ungen eller miste meg. Men han gjorde det helt klart for meg at da var det IKKE snakk om flere barn, og at jeg burde være helt sikker i mitt valg om at dette var det jeg ville. Og jeg var sikker, jeg ville ikke annet enn å ha dette barnet.

 

Jeg flyttet så inn hos han igjen og ting gikk tilbake til det normale, litt krangling, men ikke noe stort. Sakte, men sikkert, startet han å vende seg til tanken på barnet og også å glede seg til det. Så ting funket veldig bra. Men en kveld hadde vi en stor krangel. Vi begge hadde hatt en dårlig dag, han har kort lunte og mye temprament (ad/hd) og jeg hadde ikke spist noe særlig på lenge på grunn av at jeg bare kastet opp. Var i midten av 3 månede, så den kjente svangerskapskvalmen plaget vettet av meg. Krangelen førte til en tur på legevakta. Jeg ble så stresset at jeg fikk sterke smerter og vi dro en tur, men heligvis var ingenting galt.

Siden den natten har vi ikke kranglet, jeg i frykt for at jeg skal få tilbake smertene, og han sikkert på grunn av noe av det samme. Men han er like gretten som før, jeg bare sier ikke noe på det og finner meg i alt jeg egentlig syns blir feil.

 

Nå er jeg i uke 30, så det begynner nærme seg tidspunktet for fødselen. Og jeg trives ikke. Samboern er en herlig mann og jeg er oppriktig glad i han og mener han vil bli en god far. Men jeg merker selv at han kanskje ikke er den "rette" for meg. Er små ting som blir veldig feil for meg og jeg takler ikke tempramentet hans. Hver morgen (han står opp før meg) våkner jeg og gruer meg til å gå inn i stua, i tilfelle han er i dårlig humør. Jeg merker jeg gjør meg selv "underdannig" for å ungå krangler eller det minste tegn til negative ord/følser i min rettning.

Og jeg merker at jeg virkelig ikke er meg selv lenger. Har forandret meg så utrolig mye for å tilpasse meg han og hans livsstil.

Men han gjør ikke noe fysiskt galt mot meg, og er ingen slem mann. Og til tross for at jeg ikke trives er jeg jo glad i han. Og så lenge han ikke er gretten trives jeg. Men når han er gretten føler jeg bare en sterk trang til å komme meg bort.

 

Men da står jeg her nå, har tvunget dette barnet på samboern. Nå gleder han seg og elsker guttungen vår som vi venter på. Men jeg føler for å pakke sakene mine og reise. Men føler det er egoistisk av meg og skulle bare dra, fordi jeg er usikker.

 

Føler for å "offre" min lykke, for å kunne gi han et godt liv, med dama han elsker og sønnen som kommer. Men føler virkelig det blir et offer, for selv om jeg er glad i han så trives jeg ikke og føler dette forholdet er feil for meg.

Både fordi jeg ønsker flere barn en gang i fremtiden, og han ikke gjør det. Men også tempramentet hans og en haug med andre små og store ting.

Men føler ikke jeg kan bare gå, føler jeg tar fra han ALT som er bra i livet hans da. Dyrene mine som han også elsker nå. Sønnen hans, og muligheten til å se han vokse opp og bo sammen med han. (han skal så klart ha kontakt med barnet, men barnet blir jo boende hos meg i spedbarnstiden om ikke annet). Og ikke minst tar jeg fra han meg, som han elsker utrolig høyt.

Og utenom oss så er det ikke mye glede i livet hans, han har mye plager og smerter. Så vi er liksom det som holder han i gang.

 

Så er frustrert og trist om dagen. Vet ikke hva jeg skal gjøre, og for hver dag kommer jeg nærmere termin og vet ikke hvordan jeg skal klare å gå gjennom fødselen og spedbarnstiden om jeg skal føle meg som jeg gjør nå.

Føler ikke jeg kan snakke med han om det, for da blir det krangling og ingen vei tilbake. Om jeg sier jeg ikke trives, kan jeg ikke ta det tilbake. Og det vil forandre alt mellom oss. Anonym poster: d742a512c3c7cee2e771971e0fcadb4c

[johanf]

Flytt ut.

[pakini]

Mitt råd er og, flytt ut! Har selv vært i et forhold, der jeg forandrer meg og innretter meg masse et hans væremåte, pga tempramang, det og kvi seg for å stå opp og kommer hjem er ikke noe kjekt!

 

Du kommer til å ødelegge deg selv, og det er letere for deg å flytte ut no før barnet blir født!

[norskgoy]

Dette er forsåvidt grunnen til jeg mener en mann kan fraskrive seg alt ansvar for barn som er båret frem.

[pakini]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

[Magical Mystery Tour Guide]

Moody gravide kvinnfolk? What else is new?

[OsloJente23]

Hør på magefølelsen din- den er nesten alltid riktig. Hvis du vet med deg selv at han ikke er den rette for deg, er det nesten ikke vits å utsette det? Fortell han at du er veldig glad i han og vil alltid være det, men at det ikke lenger føles helt riktig. Det er tross alt snart et barn som skal komme til verden. Som Dr.Phil sier: A child would rather be from a broken home than to live in one.

 

Stol på deg selv og lykke til!

[norskgoy]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Første bud: finn ut om man vil leve med en person før man skaffer seg en unge. For hvis han ikke er den rette, hvorfor i svarte få barn med han? Føler du ikke en enorm brist av elementær logikk her? For det som har skjedd er at TS har bruk en person som personlig spermdoner, for så "han var ikke den rette". Dette burde vært avklart langt tidligere, eventuelt utført abort.

Endret 17. september 2012 av norskgoy

[pakini]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Første bud: finn ut om man vil leve med en person før man skaffer seg en unge. For hvis han ikke er den rette, hvorfor i svarte få barn med han? Føler du ikke en enorm brist av elementær logikk her?

 

1: No var ikke denne graviditeten planlakt, og uhell skjer!

 

2) Mener du virkelig hun skal være i et forhold med barn i bildet, der hun våkner med vondt i magen pga hun ikke vet hvilket humør han er i? Og at hun skal måtte forandre seg så ikke han skal bli sint??

[norskgoy]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Første bud: finn ut om man vil leve med en person før man skaffer seg en unge. For hvis han ikke er den rette, hvorfor i svarte få barn med han? Føler du ikke en enorm brist av elementær logikk her?

 

1: No var ikke denne graviditeten planlakt, og uhell skjer!

 

No shit. Men for noen måneder siden var det umulig å ta abort. For å si det slik: det var ikke et uhell.

 

2) Mener du virkelig hun skal være i et forhold med barn i bildet, der hun våkner med vondt i magen pga hun ikke vet hvilket humør han er i? Og at hun skal måtte forandre seg så ikke han skal bli sint??

 

Nei, men hun bør ikke få et rødt øre av faren. Ei heller et snev av støtte av staten for å kompensere dette.

 

At han blir sint (som kun er en beskrivelse av TS) var sikkert ikke noe nytt.

Endret 17. september 2012 av norskgoy

[johanf]

Ting er sjelden så sort/hvitt som du prøver å få det til å fremstå her, norskgoy - bare vent, det går nok opp for deg en dag du blir litt eldre.

[1245112654122755325882462]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Hørtes ut som min mening angående temaet også.

[ventaja]

Personlig syntes jeg at du burde flytte ut fordi det er mye bedre for barnet og deg selv. Ja, barnet vil kanskje vokse opp i to hjem men det er mye bedre enn om barnet skal vokse opp hos to foreldre som krangler, er frustrerte med hverandre o.l.

 

Det er selvfølgelig dumt og synd at du blir gravid med et mann som du ikke vil være med, men sånn er det bare. Shit happens. Livet er kort og det beste for deg selv er at du er lykkelig. Hvis du er lykkelig vil barnet være lykkelig, så gjør det du føler er best for deg selv.

 

 

 

 

Masse lykke til!

[pakini]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Hørtes ut som min mening angående temaet også.

 

Ja, da må jeg få si at dere er ganske trangsynte...

 

Så dere mener stakkars mann, hun der damen er bare ute etter pengene, at hun og barnet må gå på tå hevt i sitt eget hjem pga at han ikke skal være sint er på sin plass!!

 

Bli voksen!!

[ryback]

Du kan jo forsøke å prate med fyren om dette.

 

Det kan også være at ting bedrer seg når ungen blir født og flytter inn. Hvis ting er like ille/værre så er det bare å pakke sakene.

[pakini]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Første bud: finn ut om man vil leve med en person før man skaffer seg en unge. For hvis han ikke er den rette, hvorfor i svarte få barn med han? Føler du ikke en enorm brist av elementær logikk her? For det som har skjedd er at TS har bruk en person som personlig spermdoner, for så "han var ikke den rette". Dette burde vært avklart langt tidligere, eventuelt utført abort.

 

Hvor gammel er du da?? 16? Ting fungerer ikke sånn!

[1245112654122755325882462]

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

Første bud: finn ut om man vil leve med en person før man skaffer seg en unge. For hvis han ikke er den rette, hvorfor i svarte få barn med han? Føler du ikke en enorm brist av elementær logikk her? For det som har skjedd er at TS har bruk en person som personlig spermdoner, for så "han var ikke den rette". Dette burde vært avklart langt tidligere, eventuelt utført abort.

Hvor gammel er du da?? 16? Ting fungerer ikke sånn!

 

Nei, og fordi det ikkje fungerer sånn så burde en kunne "avvikle ansvar" for et barn.

 

Ønsker ikke barnet -> har ikke noe med barnet å gjøre noen gang -> ingen økonomisk ansvar.

 

Sånn det ofte blir praktisert idag, Ønsker ikke barnet -> får ikke lov til å ha noe med barnet å gjøre -> punger ut et par millioner i løpet av 18 år.

 

Hva mener du? Pga at hun vil flytte? Så skal han kunne avskrive seg ansvaret?

 

Hørtes ut som min mening angående temaet også.

 

Ja, da må jeg få si at dere er ganske trangsynte...

 

Så dere mener stakkars mann, hun der damen er bare ute etter pengene, at hun og barnet må gå på tå hevt i sitt eget hjem pga at han ikke skal være sint er på sin plass!!

 

Bli voksen!!

 

Nei, der er logikk inn i bildet, det der er huleboer mentalitet.

[pakini]

Nei, er ikke det! Du snakker om at hun ikke skal ha krav på noe støtte om hun flytter fra samboeren. At han skal få fraskrive seg ansvaret om hun gjør det, snakk om huleboer mentalitet.

[1245112654122755325882462]

Nei, er ikke det! Du snakker om at hun ikke skal ha krav på noe støtte om hun flytter fra samboeren. At han skal få fraskrive seg ansvaret om hun gjør det, snakk om huleboer mentalitet.

 

Rettferdiggjør barnebidrag for et uønsket barn. Vær så snill.

[Balthier]

La meg være den første i tråden som sier bruk kondom neste gang! Du har kun deg selv å skylde.