Kjæresten er blitt voldtatt

[AnonymDiskusjon]

Heisann godtfolk!

 

Først vil jeg si at jeg er usikker på om jeg har postet i riktig kategori, og jeg beklager hvis ikke.

 

Jeg søker litt råd og tips i saken/historien min, da jeg ikke vet hva jeg skal gjøre akkurat nå.

 

Jeg er en mann i 20-årene og likeledes er kjæresten min.

Vi ble sammen for ca et halvt år siden og har kjent hverandre i ti før det. Vi har hvert vårt barn fra tidligere forhold på 1 og 2.5 år.

Vi har det perfekt sammen, og er begge overbevist om at vi har funnet lykken sammen da vi utfyller hverandre og ingen av oss har følt noe i nærheten av dette før.

 

For en liten stund siden fikk jeg vite av henne at hun ble voldtatt for 2 år siden. ca 4 mnd etter at barnet hennes var født jobbet hun litt noen kvelder i uken på et lokalt utested, mest for å komme seg litt ut. Eieren av utestedet var en i omgangskretsen hennes og hun jobbet svart. Han oppførte seg ofte slibrig mot henne, akkurat som om han eide henne, og en dag låste han de inne på et lagerrom og voldtok henne. Dagen etterpå fikk hun sparken.

 

Hun er en innelukket person, og reagerte med å legge alt på is og ignorere det. Jeg er første personen hun noen gang har sagt det til. Som hun sa selv så "passet det seg ikke" å si noe til noen om det den gang, deriblandt fordi hun og hennes daværende samboer var naboer og venner med voldtektsmannen, konen hans og barna deres på dette tidspunktet. Hun gikk derfor hjem etter voldtekten og begynte å separere seg selv fra tankene og fra samboeren sin, da det har vært hennes måte å reagere på negative hendelser. Hun separerer seg fra alt, med unntak av barnet sitt. Det var her hun kanaliserte all sin ledige tid for å unngå å måtte takle problemet. Det var allerede her det begynte å gå ille med hun og samboeren. De flyttet av andre grunner kort tid etter og sluttet da også naturligvis å være så mye med voldtektsmannen og konen. De flyttet ikke langt bort, men bodde fremdeles i samme bygd. Hun og daværende samboer slo opp noen måneder etter. Årene har gått og hun har etter eget sigende selv sluttet å tenke så mye på det. Hun sier nå at det stort sett bare plager henne når hun ser han eller konen hans eller hører om andre som har opplevd slike ting. Det skal igjen presiseres at voldtektsmannen og konen er i samme omgangskrets fremdeles, med mange felles venner av kjæresten min. Han er blandt annet en av de beste vennene til kjæresten min sin svoger. Søsteren hennes sin mann.

 

Jeg tolker og ser derimot at det har hatt flere konsekvenser på psyken hennes. Rett etter at det hadde skjedd ble det kommentert av familien hennes at mange trodde hun kanskje hadde fått fødselsdepresjoner ettersom hun var ganske nedfor i denne perioden. I dag er hun ikke kapabel til å prosessere negative inntrykk og følelser. Hvis det skjer noe negativt i livet hennes i dag anfekter det henne ikke, men går rett bak i "haugen" med det andre og stenges inne og derfor ikke "bryr" henne. Det gjør da også at både venner og kjærester kan gjøre som de vil, og uansett hvor mye det går ut over henne så forsvinner det bak i haugen og hun sier jaja, og at det går fint. Det er mange slike hendelser siden hendelsen for to år siden. Dette er hun også forsåvidt enig i, og ser selv. Vi snakket om dette lenge før hun forklarte meg om voldtekten, men den gang ble det sagt at hun egentlig ikke skjønte hvorfor hun hadde blitt sånn. Vi konkluderte den gang at det trolig hadde sammenheng med at hun hadde blitt alvorlig skuffet og såret av venner en del ganger, men jeg ser jo nå at det bare har vært med å forverre det opprinnelige problemet som ligger i voldtekten. Det var også rundt dette tidspunktet hun tidligere proklamerte at denne psykiske "shut-downen" begynte.

 

Så til spørsmålene. Hva burde jeg gjøre?

Jeg har fått henne til å love meg at hun skal ta en tur til psykolog, da jeg tror det hadde vært godt for henne. Hun har gått med på det (noe motvillig), men jeg føler meg ganske råtten ettersom jeg føler jeg får henne til å rippe opp i det igjen. Jeg tror derimot at hun har godt av det. Hun har egentlig ikke lyst. Som hun selv sier så vil hun ikke snakke med noen andre om disse tingene, og ønsker å klare seg selv. Hun føler ikke det kan gjøre noe bedre å snakke om det. Hun vil evt snakke om det på sine premisser, men det vet jeg er å aldri snakke med noen om det.

 

For det andre så har jeg selvfølgelig lyst til å bokstavelig talt ødelegge han. Jeg har sittet med tanken på at noen år i fengsel ikke gjør meg noe for saken, og at det er verdt det.

Det beste hadde vært å få han fengslet for dette, men det er ikke mulig ettersom det er to år siden, og han gjorde det et sted hvor det ikke var vitner. Det blir ord mot ord, og i en to år gammel sak så er den garantert å bli henlagt.

Jeg føler liksom ikke jeg kan bare la han slippe unna med dette...

 

Jeg sitter igjen og føler meg helt forferdig på hennes vegne, og at hun ikke fortjener det, ettersom hun er rent ellers den snilleste og mest omtenksomme jenten jeg har truffet i mitt liv. Hun bare ignorerer det, og så snart vi er ferdig å snakke om dette så er det tilsynelatende lagt tilbake i haugen langt bak i hodet, men hun sier selv at det gjør vondt å tenke på når vi snakker om det og at hun gjerne ikke har det helt bra med seg selv.

 

Så; tips, råd, tanker?

Jeg holder på å gå på veggene av et utall av følelser for henne og mot han.

Og ikke minst, tusen tusen takk for all hjelp dere kan komme med. Håper ikke dette ble tl;dr... Anonym poster: 90982ac9978b0d3802d62e7e29301d0b

[frankhaugen]

Jeg vet hva jeg ville gjort, (og det hadde ikke trengt å vært noen jeg kjente for at jeg hadde gått drastisk til verks), men jeg vil ikke oppfordre deg til å begå forbrytelser, for to urett gjør ikke en rett.

 

Men jeg hadde torturert fram en tillståelse gjennom drastiske middler, (waterboarding er veldig effektivt), men det er hva jeg ville gjort, men du er ikke like et forkastelig menneske som meg, så du burde behandle utfallet, og det kan være en idé å besøke psykolog (sammen eller kjæresten din alene) for å bearbeide opplevelsen, da det ikke er mye man kan gjøre. Kanskje å kreve erstatning da det er slakkere krav til bevisførsel i sivil rett i motsetning til strafferett.

 

Lykke til videre til dere begge!

 

-frank

[JaBBe]

Hun har tatt et stort skritt ved å fortelle det til deg. Hun ser på deg som en person hun kan føle seg trygg på. Med tiden som hjelp kan du kanskje få henne til å snakke med andre om det.

Fyren fortjener straff, men tar du saken i egne hender (tenker på vold), ødelegger du bare for deg selv og kjæresten. Hadde folk i byen vært opplyst om hendelsen, så hadde han ikke kunne drevet utested, ei heller hatt kone eller kontakt med barna sine.

[DeathByDigital]

Uff. vond lesning dette. .

har desverre et par veninner som har opplevd tilsvarende,samt overgrep i barndommen.

Desverre er det få som annmelder dette, så jeg tørr ikke tenke på mørketallene.

Jeg har selv barn sammen med ei som opplevde overgrep i barndommen. dette lå bak i skuffen, og hun gikk på en kjempesmell når vi fikk eget barn. når og hva som trigger er jo aldri enkemt å vite. men stort sett ligger jo "all bagasjen" latent et sted.

Folk er jo alltid forskjellig, og du har nok folk som "takler" slikt greit til de som blir ødelagt for resten av livet.

 

Hevn er en fin tanke, og servere samme medisin med flisete kosteskaft er desverre ikke lov. men med tanke på hvor hardt dette går ut over folk er straffen ALT for lav.

 

Det er bra dere prater om det, og selv om din samboer kommer til å få det vondt å prate med psykolog er det temmelig sikkert bra å få pratet om det og så få lettet trykket.

[Chillin123]

Jeg hadde selv lagt han på is, men er ikke verdens beste ide.

[JAYZ]

Det er nok ikke verdens beste ide, men her er det klart at man må gjøre noe. Jeg ønsker ikke å oppfordre til vold, men jeg vet at hvis jeg var i din posisjon, ville jeg følt meg nødt til å gjøre noe drastisk.

 

Dropp å anmelde dette osv, det blir bare gjøn. Her må man ordne opp selv, og siden du virker mann nok til å ta deg av en slik oppgave, syntes jeg du skal ta den. Parker han skikkelig. Sånne menn fortjener ikke å gå ustraffet videre i livet? Han kommer til å gjøre det igjen. Jeg håper du leser dette, for jeg mener det virkelig.

 

Jeg sitter med ca to hundre forskjellige planer som vil gjøre en liten stund av livet hans til et helvete, men jeg vet ikke om det er så lurt å dele her. Det må du nesten pønske ut selv.

[BuffyAnneSummers]

Jeg vil oppfordre deg til å prate med henne om å anmelde det.

 

Ja, mest sannsynlig vil det ikke komme noe vei, og ja mest sannsynlig blir det henlagt, men man trenger ikke å få noen dømt for å få han merket som en voldtektsmann. Det vil få kona hans til å lure, vennene, politiet.. og tenk om han har gjort dette før eller gjør dette igjen?? Da vil det hjelpe stort at han allerede har vært i politets søkelys angående akkurat det samme.

[vidor]

Voldtekt er dramatisk og gjør noe med egoet og selvfølelsen.

Personen føler uberettighet skyld og skam og mener de er årsaken til voldtekten selv om det er stikk motsatt.

Ser dette i personer som har en opplæring fra barndommen av at de er objekter for andres tilfredsstillelse. Det ser jeg flere ganger som bakenforliggende i den personlighetstypen hun er. Det er en kompensasjonsmekanisme for å prøve å dekket sine egne behov. Angst og posttraumatisk stress er noe som kan komme over tid når man har valgt å undertrykke dette. Som regel presser det seg fram etterhvert, og det er vel det som er grunnen til at hun har tatt det opp med deg. Ser flere som generaliserer ut overgrepspersonen i alle mannfolk og har veldig vanskelig for å stole på menn og unngår dem i stor grad med mindre de har en form for sikkerhet i form av følge av andre eller f.eks en hund eller voldsalarm / forsvarsvåpen/artikler. Det å føle seg trygg er viktig. Det å lære seg selvforsvarsteknikker kan være bra, slik at man føler seg mer trygg. Mange får konsentrasjonsproblemer og muskel/skjelletproblemer.

 

Direkte psykoterapi for dette kan slå begge veier. Statistisk sett er det ca 75% sjanse for at det å jobbe med det direkte kan ha en positiv effekt. Det finnes også terapityper som ikke jobber direkte med traumene som f.eks metakognitiv terapi.

 

Det finnes mye stoff på internet og det er mange bøker om emnet hvis du ønsker å sette deg inn i dette. Søk på rape gir mange gode engelske og amerikanske artikler hvis du vil forsøke å forstå mer om hvordan situasjonen hennes er. Det er ingen som reagerer helt likt på slike hendelser, men det er alikevel mange fellestrekk i symptombildet.

 

Jeg skjønner godt din affekt mot gjerningsmannen, for det å ta fra noen trygghet og forholdet til sin egen kropp på den måten er noe av det værste man kan gjøre mot et mennske.

Mange blir fristet til å gjøre noe utenfor loven, men der bør man tenke seg godt om i forhold til hvilke konsekvenser det kan få. Folk som gjør slike ting gjør det ut fra et forskrudd menneskesyn i forhold til vanlige normer og det er som regel snakk om aggresiv demonstrasjon av makt og kontroll. Slike mennesker mangler empati.

 

Jeg jobber som terapeut og har hatt enkelte jenter og damer som har sagt de har blitt voldtatt. Da er jeg meget forsiktig med hva jeg går ut med for å ikke gjøre mer skade, og er vel først og fremst empatisk og støttende og lar personen få styre prosessen. Jobber en del med kroppen og det er viktig at slike personer klarer å venne seg til at ikke alle menn driver med voldtekt. Det at hun har sikkerhet i deg er sannsynligvis svært viktig for henne. Du skal ikke påta deg noen rolle som terapeut, men det er sikkert lurt at du setter deg inn i hva som skjer med folk som har blitt voldtatt, slik at du forstår reaksjoner og behov bedre.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Nå skal jeg si hva jeg hadde gjort, hadde jeg fått vite noe slikt, jeg hadde tatt loven i mine egne hender, ikke at jeg anbefaler deg å gjøre noe slikt! Personlig har jeg problemer med sinnet, og hadde noe slikt hendt med min kjæreste eller bestevenn, hadde ikke den personen som gjorde det levd etterpå.

 

Jeg vil anbefale deg å kontakte politiet og anmelde den syke fyren.. Sender alle mine beste tanker til din kjæreste...

 

Edit:

 

Det er nok ikke verdens beste ide, men her er det klart at man må gjøre noe. Jeg ønsker ikke å oppfordre til vold, men jeg vet at hvis jeg var i din posisjon, ville jeg følt meg nødt til å gjøre noe drastisk.

Dropp å anmelde dette osv, det blir bare gjøn. Her må man ordne opp selv, og siden du virker mann nok til å ta deg av en slik oppgave, syntes jeg du skal ta den. Parker han skikkelig. Sånne menn fortjener ikke å gå ustraffet videre i livet? Han kommer til å gjøre det igjen. Jeg håper du leser dette, for jeg mener det virkelig.

Jeg sitter med ca to hundre forskjellige planer som vil gjøre en liten stund av livet hans til et helvete, men jeg vet ikke om det er så lurt å dele her. Det må du nesten pønske ut selv.

 

Må jeg minne deg på straffeloven?

 

§ 147c. Med fengsel inntil 6 år straffes den som

a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette en handling som nevnt i §§ 147 a første eller annet ledd eller 147 b første eller annet ledd med hensikt om slike følger som beskrevet i § 147 a første ledd bokstav a til c, eller lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144,

b) rekrutterer noen til å begå en handling som nevnt i §§ 147 a første eller annet ledd eller 147 b første eller annet ledd med hensikt om slike følger som beskrevet i § 147 a første ledd bokstav a til c, eller lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144, eller

c) gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en handling som nevnt i §§ 147 a første eller annet ledd eller 147 b første eller annet ledd, med hensikt om slike følger som beskrevet i § 147 a første ledd bokstav a til c, eller lov 20. mai 2005 nr. 28 §§ 138 til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette.

Består handlingen i fremsettelse av et budskap, er den også offentlig når budskapet er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer.

Medvirkning straffes på samme måte.

Tilføyd ved lov 19 des 2008 nr. 114.

Endret 13. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Dromle]

Jeg vil oppfordre deg til å prate med henne om å anmelde det.

 

Ja, mest sannsynlig vil det ikke komme noe vei, og ja mest sannsynlig blir det henlagt, men man trenger ikke å få noen dømt for å få han merket som en voldtektsmann. Det vil få kona hans til å lure, vennene, politiet.. og tenk om han har gjort dette før eller gjør dette igjen?? Da vil det hjelpe stort at han allerede har vært i politets søkelys angående akkurat det samme.

Kanskje har fyren vært i søkelys for et lignende forhold en gang i tiden men at den saken ble henlagt pga. bevisets stilling. Får politiet en ny anmeldelse fra et nytt offer kan det være at politiet da også åpner opp igjen den gamle saken.

[AnonymDiskusjon]

Hei, TS her.

 

Først og fremst må jeg si at jeg blir overrasket over alle som støtter meg i følelsene mine av sinne, frustrasjon og ønsket om å gjøre litt mer drastiske ting. Det er ingenting jeg ønsker mer på dette tidspunktet. Det viser at oppfatningen av voldtektsmenn er ganske lik blant folk flest, og det er i grunn bra.

 

Nå har det seg sånn at kriteriet for at hun går med på å henvende seg til psykolog er at jeg lar det ligge og ikke gjør han noe eller lar noen andre vite at jeg vet. Jeg har sagt ja, men føler liksom ikke at det er så enkelt. Jeg er helt enig med folk her som sier at han ikke kan slippe unna med det sånn uten videre. Det er jo akkurat det at selv om det hjelper henne å gå til en psykolog med det så føles det for min del som om han "vant" hvis han får gå. Jeg har selv vært inne på temaet med henne om å anmelde det, men alle relasjonene blant familie og venner med denne mannen gjør at hun ikke ønsker det. Jeg mener også at det hadde gjort mye veldig bra om folk fikk vite det i alle fall, sånn at det blir som BuffyAnneSummers og JaBBe sier. Dessverre er det sånn at akkurat det er det hun som må gjøre, og det tror jeg sitter veldig langt inne. Hun føler selv at hun lar han vite at hun er svak ved at det gikk to år før hun gjorde noe med det, og er også redd for represalier fra han eller støttespillere i lokalsamfunnet ved å anmelde det. Hun er også redd for å sette venner i en posisjon hvor de må velge mellom han eller henne. Jeg forstår tankene, men sier at det har ingenting med saken å gjøre. Det er tross alt han som har gjort det og dermed han som har satt de i denne posisjonen. Represalier fra støttespillerene hans skal vi også alltids klare å takle.

 

 

Vil rette en stor takk til vidor for et veldig saklig og bra innlegg rundt temaet. Vil også takke for all støtte samt til alle dere som deler liknende opplevelser og synene deres. Det hjelper veldig mye. Anonym poster: 8fcb2506e5c004aaf555034e817a5f60

[AnonymDiskusjon]

TS igjen. Et siste spørsmål. Burde jeg presse henne til å anmelde det? Hun er veldig motvillig til det og blir veldig sint når jeg snakker om det. Spesielt siden hun ikke ønsker at vi skal snakke om det i det hele tatt. Jeg tror det beste ville vært å anmelde det sånn at saken kom frem i lyset, men hun er selv veldig i mot det ettersom hun er veldig redd for å bli utstøtt i nærmiljøet og at hun skal få problemer med støttespillerene hans, noe jeg forstår. Liten bygd dette. Hva ville dere gjort?

 

Anonym poster: 8fcb2506e5c004aaf555034e817a5f60

[vidor]

Det er jo en utfordrene situasjon. På en måte ønsker man rettferdighet og å stå opp for det som har skjedd, noe som er helt normalt. Samtidig vil man unngå mer trøbbel og å gjøre situasjonen værre.

Du står på en måte både på utsiden og litt på innsiden av dette og du kan ikke se hele hennes versjon av dette og forstå alt av slik hun tenker og prioriterer, det er det ingen som kan. Samtidig ønsker du å backe henne opp. Husk at den type menneske i overgriperen du har med å gjøre ikke tenker og handler normalt og derfor ikke er tilregnelig i forhold til hvordan du oppfatter normal oppførsel. Man dømmer ofte andre ut fra sine egen moralkodeks.

Det er mange aspekter i dette som kan vurderes, og man kan aldri forutsi konsekvensene av et framstøt mot en slik person, derfor er dette en situasjon som du sikkert føler har mange elementer av vanskelige valg. Det er viktig å tenke strategisk i dette og ikke tenke at man ikke er mann nok til å ta affære, noe som veldig mange har lett for å gjøre, men som igjen er innblanding av sitt personlige ego. Du virker veldig reflektert og jeg tror du ser logikken i det jeg skriver, selv om det neppe føles bra.

[Psykake]

Trist med kjæresten din, virkelig. Jeg har egentlig ingen konkrete råd bortsett fra å lytte til henne og gjøre det hun vil.

Sett dine egne hevntanker på vent.

 

Når det er sagt vil jeg på det sterkeste fraråde en personlig hevnaksjon. Mer vold er aldri løsningen.

[Dromle]

Presser du henne til å anmelde det kan det være at hun føler det også som et overgrep. Foreldelsesfristen for en voldtekt er lang og siden det det er lenge siden voldtekten fant sted og alle bevis er borte er det vel ikke noe hastverk med å annmelde det nå.

 

La henne få den tiden hun trenger til å vurdere om det skal anmeldes.

[Gjakmarrja]

Ville dumpet henne. På en god og snill måte. Det å leve med en psykisk syk partner kan tappe deg for energi og gjøre deg psykisk syk selv. Du vil aldri klare å fikse dette uansett. Prøv å kom deg løs så snart du merker at det er en belastning på deg.

[vidor]

Brennpunkt har et program som omhandler voldtekt

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/739658/

 

Det setter litt fokus på selve handlingen og hvordan forløpet er ved anmeldelse og etterforskning samt en del personskildringer med bl.a. 3 jenter som har blitt voldtatt.

[halnes1]

Får håpe at en stund med psykolog kan gi henne noe så hun føler at det er på tide å få buret inne svinet.

 

Hun får oppsøke han å spørre rett ut hvorfor han voldtok henne, hvis han ikke parat og svarer på spørsmålet så er han ferdig for hun har selvfølgelig en opptaker på seg.

Men det spørs om hun blir sterk nok til å ville gjøre noe slikt.

 

Lykke til og prøv å konsentrer deg om henne og deres barn i stede for å tenke på han, det vil bare tære deg opp innen fra.