[Løst] Do she like me?

[espen1991]

Hei folkens!

 

Beklager om dette er helt feil sted å spørre dette om, men jeg er litt forvirret her sånn

 

Dette er skikkelig kleint å måtte spørre andre folk om på nettet, og plage dere med mine daglige "problemer".. men synes det er verdt et forsøk om noen faktisk ville kommet med noen tips

 

For første gang på lenge har jeg blitt skikkelig forelsket, og det rareste av alt.. i min arbeidskollega!

 

Jeg har min historie med damer, og har i bunn og grunn aldri vært forelsket, men nå må jeg være det.

 

Når jeg ser henne inn i øynene så fryser tiden helt!

Og når henne smiler til meg så glemmer jeg alt av bekymringer! Regninger, dårlig vær, sliten bil, om jeg har råd til å fylle bensin på tanken etterpå etc.

 

Tingen er at hun er min arbeidskollega, og jeg har hatt et øye for henne siden jeg startet der. Men nå er følelsene mine klare, på både godt og vondt

 

Tingen er at jeg har en liten følelse at hun er interresert selv, men blir av og til veldig usikker.

 

Jeg inviterte henne på fotballkamp, og hun har ingen fotballinterrese, men hun takket ja og ble med meg.

Jeg hentet henne selvfølgelig, og betalte alt.

 

Og for bare 1uke siden så tok jeg med meg henne på middag og kino, og selvfølgelig betalte jeg dette også

 

Vi ble stående og prate en liten stund før hun hoppet på toget, og vi prater greit sammen, selv om jeg synes selv at jeg kan bli tulle litt dustete av og til (facepalm skjer ofte!), hun ler stort sett av alle morsomhetene mine, og det nydelige ansiktet hennes rødmer ofte når hun ler

 

Men jeg klarte ikke manne meg opp til noe annet enn en klem, men det hadde vært så kleint om hun skulle snudd seg unna om jeg hadde prøvd noe annet! Så jeg ga henne en god klem istede, og hoppet i bilen når toget kom.

Litt etter fikk jeg melding av henne hvor hun takket for en koselig kveld og ba meg kjøre pent hjem, svarte selvfølgelig med en gang.

 

Noen dager senere lurte hun på om vi skulle få til å gå en tur med hundene våre sammen, jeg takket selvfølgelig ja og ble helt varm innvendig

 

Det har gått en liten stund nå, og vi tekster en del.

Men av og til synes jeg at jeg kan være litt masete, det jeg mener er at jeg starter som regel samtalene på tekstmelding. Men hun svarer og er alltid "med" i samtalen.

Av og til kan korte svar som: "haha ja " komme, og da pleier jeg og gi meg... mulig jeg er helt åndsvak, men føler da at hun er lei av å tjatte eller at jeg er masete

 

Hun er en veldig forsiktig og sjenert jente, ikke noe utagerende overhodet, mulig det jeg falt for først.. men de øynene, gud hvor vakker og herlig denne jenta er!

 

Jeg har hatt en del damer, og det irritere meg at jeg (uten å tenke meg om overhodet) kan bringe eksene mine opp i samtalen.. fult klar over at det er "fyfy", men tenker faen ikke lengere enn nesa rekker av og til :/

 

Hun er en flittig student som bor alene, jeg er en avdanka dust som bor hos foreldra mine siden jeg flyttet fra eksen for 1år siden. Jeg kommer til å flytte for meg selv om ikke så altfor lenge, men jeg er 21 og ett år eldre enn henne.

Fryker at hun kanskje ser på meg som en fjott som fortsatt bor med foreldrene mine.. plager meg en del..

 

Her har jeg gitt dere noe rotete informasjon, men dette er ting jeg ikke har fått tatt opp med bestekompisen min enda engang, jeg er litt dårlig til å snakke om følelser.. iallefall sammen med kompisser.

 

Håper virkelig noen kan gi meg noen råd! Jeg er ekstremt forvirret og hodestups-forelsket for første gang på flere år!

 

Takk for alle svar!

[fenele]

Hvorfor er det en selvfølge at du skal betale for alt? Er dette 1970 eller? Kan du ikke spørre hun om hun liker deg da, enten er hu interresert i deg eller så er a en freeloader.

[espen1991]

Hvorfor er det en selvfølge at du skal betale for alt? Er dette 1970 eller? Kan du ikke spørre hun om hun liker deg da, enten er hu interresert i deg eller så er a en freeloader.

Jeg føler at det skal være en selvfølge, og jeg er typen som spanderer på damene. Jeg kommer ikke til å spørre henne rett ut om hun er interresert i meg. Hadde vært sinnsvakt kleint på jobben om svaret var nei