Det er lett å glemme hvor effektivt vårt samfunn er

[Camlon]

Jeg hører ofte blandt unge at bare om vi hadde en mer lik fordeling så ville samfunnet vært så mye bedre. Hadde vi bare delt resursene så hadde alle hatt høy levestandar og få arbeidstimer. Hvis vi bare kjøpte billigere biler, bodd i mindre hus, kjøpte billigere TV og reiste mindre på ferie så kunne vi ha hatt like god levestndard og jobbe 20 timer i uken hevdes det.

 

For å motbevise denne påstanden skal jeg gå igjennom et eksperient. La oss si vi er 100 personer som jobber sammen. 20 personer er barn, 5 personer er studenter, 40 personer jobber, 10 personer er på stønader, 10 personer jobber ikke og 15 personer er pensjonister siden vi har lav pensjonsalder. Hvordan skal vi klare å organisere et samfunn som vil fungere.

 

Vi trenger 1 professor

Vi trenger 2 lærere så vi har få lærere per elev

VI trenger 2 personer til å jobbe i juss

Vi trenger 3 personer til å vøre politimann, brannmann og ambulanse

Vi trenger 5 personer til å sitte i diverse butikker

Vi trenger 2 personer, en til å være kokk og en til å være servitør

Vi trenger 1 person til å være i barnehage

VI trenger 3 helsesøstre til å passe på de eldre.

Vi trenger 1 lege

Vi trenger 2 personer til å jobbe i flybransjen

Vi trenger 2 psykologer

VI trenger 5 personer til å konstruktere boliger, veier og lignende

Vi trenger 10 personer til å konstruktere diverse utstyr vi liker å kjøpe.

Vi trenger 10 personer til å hente råvarene vi trenger, som mat, olje, kaffe, etc.

 

Oida.. Nå har vi allerede brukt opp alle våre ansatte og er 9 personer over grensen, og det er hauger av jobber vi ikke har fullført. F.eks. kunne det være greit å ha en medisinsk industri, ha noen til å rydde gatene, noen til å klippe håret og noen til å fikse vasken når den går i stykker. I tilegg er det lurt å ha litt rom for sykemelding.

 

Hva er det som gjør at samfunnet vårt fungerer? En ting er at det er mer effektivt. Men uansett hvor effektive vi er så er det ikke sjangs for at man vil klare å gjøre de jobbene om man er 40 personer som arbeider. Saken er at de 10 personene som produserer diverse utrstyr vi liker å kjøpe er i Kina og andre utviklingsland og likeledes med ca halvparten av de 10 personene som henter råvarer. I tilegg så har vi ikke perfekte velferdtjenester.

 

Dette var et effektiv samfunn som Norge. Nå tenk på et land hvor man ikke er like effektive og det er mye korrupsjon. Kanskje bare 30 personer jobber, og bare 15 gjør arbeid med høy verdiskapning, fordi det er for få jobber. I tilegg er staten ekstremt ineffektiv. Hvordan får man til det da? Realiteten er at de ikke gjør det, og lever dermed uten de fleste tjenester som vi tar for gitt. Det er nå lett å se hvorfor bistand feiler, fordi det gjør ingenting med hvor ineffektivt samfunnet deres er.

 

Så hva skjer om vi begynner massiv inntektfordeling rundt om i verden. Å sende penger til utlandet er det samme som import. Vi må ha import er like eksport, så for å løse problemet må vi begynne å produsere utstyr og råvarer selv, og det betyr massiv kutt i alle de tjenestene vi tar for gitt fordi noen må gjøre de jobbene . Men vil det gjøre fattigere land rikere. Saken er at de er så ineffektive at det vil hjelpe dem lite. Det er ikke mangel på utstyr, mat eller ansatte som fører til at helsesystemet deres er elendig. Problemet er at samfunnet deres er ineffektivt og ikke fungerende.

 

Ønsker vi at hele verden skal få vestlig levestandard så må vi jobbe for det. Det finnes ingen enkle løsninger mot fattigdom.

[Spartapus]

En av de mer gjennomtenkte postene jeg har lest i det siste. Effektiv bruk av ressurser fører til en tilstrømning av flere ressurser, mens å pøse penger inn i et ineffektivt system er som å spyle dem ned, og i tillegg gjør man de det gjelder en bjørnetjeneste da det gir et midlertidig og kunstig liv til et system som må endres.

 

Men man trenger ikke gå så langt som til u-landene. Krisen i Sør-Europa er i stor grad forårsaket av ineffektivitet. I Spania har man et byråkrati som ikke kan sies opp og dermed knapt gidder å jobbe, som er en direkte årsak til at skatteinnkrevingen i landet er håpløst lemfeldig og et beregnet 30% av BNP forsvinner i det svarte markedet. Allikevel er det ingen som ønsker å ta et oppgjør med byråkratiet; nei, man vil heller bli byråkrat selv enn å endre systemet. Fagbevegelsene står også svakt og som et resultat er arbeidsvilkårene i private firma så dårlige at det er mer attraktivt å være byråkrat; lønna er ikke mye bedre, arbeidstiden er lengre og man kan bli oppsagt når som helst om så sjefen ønsker det. Alt dette fører til et samfunn der folk ikke tør å bruke penger, noe som igjen fører til mer arbeidsledighet og mindre skatteinntekter. Å kutte i velferdstilbud for å spare gjør bare vondt verre da folk bruker enda mindre penger for å ha råd til livets absolutte nødvendigheter, allikevel er det dette som brukes som medisin av oppegående mennesker med utdannelse i økonomi. Forstå det den som kan.

[jonlem]

Effektivitet er fint og fjongt det, men ...

 

En av de viktigste faktorene for at dagens "system" skal fungere, er at noen må holdes nede - frivillig eller ikke - på et betraktelig lavere nivå av både lønn og levestandard enn det vi gjerne kaller vestlig standard. Uten disse vil det ikke produseres varer og goder til en tilstrekkelig lav pris som vi kan nyte godt av i vår del av samfunnet.

 

Å tro at "hele verden" kan oppnå like høy levestandard som oss med dagens økonomiske system, er en utopi.

 

Det er dog kun min enkle og ydmyke (haha) konklusjon. Jeg har ikke løsninga, bare problemet. Foreløpig. Funderer litt på dette "steady state economy" prinsippet, men ..

 

Dette forutsatt at vi faktisk ønsker alle like mye godt her i livet. Jeg er sannelig ikke alltid sikker på at det er det vi egentlig vil. Vikarierende argumenter og slikt.

[Spartapus]

Det er sant. Det er et paradoks at nordmenn agiterer for sivile rettigheter i Kina samtidig som de klager over priser i Norge, når samtlige nordmenn og andre i Vesten forøvrig ville fått en drastisk redusert levestandard uten hordene av menneskelige roboter som jobber for et eksistentsminimum i Kina og andre lavkostnadsland. En av grunnene til at Kina kjører en så hard linje på menneskerettighetsaktivister som Liu Xiaobo er fordi disse ønsker å bevisstgjøre massene på hvordan det hele henger sammen, noe som i verste fall kunne ført til en så utbredt misnøye at det nåværende systemet i Kina ville kollapset, og dratt med seg både regjeringen og den nye, kinesiske middelklassen i dragsuget. Ingen er tjent med det, selv ikke massene av fabrikkslaver.

 

Så når vestlige menneskerettighetsaktivister - som Jagland - går løs på Kina, kan jeg bare se for meg at de kinesiske politikerne tar en kollektiv facepalm og spør seg selv om folk i Vesten ikke skjønner bak fram på sin egen velstand.

[Politrikks]

Å kutte i velferdstilbud for å spare gjør bare vondt verre da folk bruker enda mindre penger for å ha råd til livets absolutte nødvendigheter, allikevel er det dette som brukes som medisin av oppegående mennesker med utdannelse i økonomi. Forstå det den som kan.

 

Jeg forstår hvorfor man må kutte kostnader og ta eventuelle tap nå fremfor å fortsette å gå med underskudd(les. gå konkurs og defaulte all gjeld til blant annet deg og meg) i all fremtid.

[Politrikks]

En av de viktigste faktorene for at dagens "system" skal fungere, er at noen må holdes nede - frivillig eller ikke - på et betraktelig lavere nivå av både lønn og levestandard enn det vi gjerne kaller vestlig standard. Uten disse vil det ikke produseres varer og goder til en tilstrekkelig lav pris som vi kan nyte godt av i vår del av samfunnet.

 

Har du noe fakta å backe opp dette med? Jeg er enig i at Vesten lever over evne, men det har å gjøre med vår store produksjon av penger som brukes til å bl.a. kjøpe varer og tjenester fra Asia.

[Spartapus]

Jeg forstår hvorfor man må kutte kostnader og ta eventuelle tap nå fremfor å fortsette å gå med underskudd(les. gå konkurs og defaulte all gjeld til blant annet deg og meg) i all fremtid.

 

Det vil ikke virke, for å kutte kostnadene er det samme som å kutte i eget inntektsgrunnlag. Det spiller ingen rolle om staten bruker mindre penger hvis det fører til at innbyggerne gjør det samme. Grepet som behøves i Sør-Europa er effektiv innkreving av de skattene som staten uansett har krav på. Men, det er ikke hos den jevne lønnsmottaker at disse pengene forsvinner, og der ligger svaret på ganske mye.

[jonlem]

En av de viktigste faktorene for at dagens "system" skal fungere, er at noen må holdes nede - frivillig eller ikke - på et betraktelig lavere nivå av både lønn og levestandard enn det vi gjerne kaller vestlig standard. Uten disse vil det ikke produseres varer og goder til en tilstrekkelig lav pris som vi kan nyte godt av i vår del av samfunnet.

 

Har du noe fakta å backe opp dette med? Jeg er enig i at Vesten lever over evne, men det har å gjøre med vår store produksjon av penger som brukes til å bl.a. kjøpe varer og tjenester fra Asia.

Fakta og fakta, fru blom ..

 

Om forutsetning er at man ønsker "hele verden" til samme nivå som oss når det gjelder levestandard og dermed også forbruk, så mener jeg det hele faller litt i staver under logisk press.

 

Se det for deg - om man i lavkostland nå skulle begynne å kreve 8 timers arbeidsdag, minimum 200 kroner timen, 5 uker ferie og alskens goder og velferd både på jobb og på privaten. Hva ville skje med prisene på klær, elektronikk og andre ting vi importerer i stor skala?

I tillegg til at prisene på ting ville skutt i været, ville man også måttet produsere vanvittig mye mer av de samme tingene - fordi nå i denne lett utopiske verdenen ville alle ha råd til å kjøpe slike ..

 

Nei, det går bare ikke opp for meg, det regnestykket.

 

Det er bare å se på hvordan ting fungerer idag. Det er greit som du sier, at vi har en stor produksjon av (imaginære?) penger som brukes til å kjøpe varer fra Asia. Men har du spurt deg hvorfor vi må til Asia for å få produsert disse tingene? Hvorfor produksjonen av forbrukerelektronikk nesten utelukkende foregår i lavkostland? Det er en grunn til det.

Hva vil så skje, når der ikke lenger er lavkostland, i den tenkte verdenen der "alle" er på samme levestandard og forbruksnivå som vi er idag?

Endret 13. september 2012 av jonlem

[Spartapus]

Det er veldig enkelt å gi alle mennesker en vestlig levestandard; det er bare å senke den vestlige levestandarden. Forøvrig er det også den eneste måten å gjøre det på, da en totale mengden ressurser i verden ikke er så manipulerbar at man kan skape likhet uten å trekke de rikeste ned i søla samtidig.

 

Og hvorfor skulle man ønske seg en likere verden hvis man er rik? Det er bra å være rik og det finnes ikke noe positivt med å være fattig. Rike mennesker som ønsker seg likhet er idioter som har latt seg overvelde av sin egen skyldfølelse, som ikke er noe annet enn irrasjonell, mentalitshistorisk rest av kristendommens glorifisering av fattigdom og likhet. De fattige er imidlertid enda større idioter, da de for det meste finner seg i å være fattige og organiserer seg ikke for å ganske enkelt tvinge til seg større velstand, til tross for at de er i overveldende flertall. Rike mennesker er til enhver tid vært utrolig flinke til å sørge for at de fattige er foret med drømmer og illusjoner som gjør at de føler seg fornøyde, enten det er troen på et bedre liv etter døden eller at det lokale fotballaget vil vinne serien.

[jonlem]

Det er veldig enkelt å gi alle mennesker en vestlig levestandard; det er bare å senke den vestlige levestandarden.

Selvfølgelig. Men det er ikke et alternativ i forutsetningen over her, da jeg velger å ha som utgangspunkt at det ikke er det man mener når man sier at alle har rett på den samme velstanden som oss.

 

For min del handler det forsåvidt ikke om å ønske seg en likere verden, for likheten i seg selv. Jeg sorterer muligens under "de rike", men vet ikke om jeg vil innrømme særlig mye skyldfølelse. Jeg har vært heldig, enkelt og greit.

 

Det jeg derimot har valgt å fokusere på, er menneskets rett til et minimum av selvrespekt og ikke minst et bærekraftig samfunn og forhold i dette som er levelig. Levelønn, grunnleggende rettigheter og ellers en større frihet til å velge selv hva man vil gjøre med livet sitt.

Dette er i hovedsak ganske eksklusivt for oss i vår del av verden, og det er ting vi tar for gitt. Hvorfor skulle vi ikke unne andre også det samme?

 

For å få til dette, kan det bety at vi på sikt vil måtte lempe litt på egne krav til levestandard og ikke minst forbruk, men så er vi også kommet opp på et så ekstremt nivå at her skulle være litt å gå på.

Endret 13. september 2012 av jonlem

[Spartapus]

Jeg ser ikke hvordan redusert forbruk i den første verden vil hjelpe den tredje, heller tvert imot; økt forbrukt i Vesten har ført til bedre levestandard for store deler av verden som bare for et par generasjoner siden levde i middelaldersk fattigdom. Det sies at ingen stat har løftet flere mennesker ut av fattigdom enn Kina, men det ville vært helt umulig uten økt forbruk i Vesten. Vil man hjelpe fattige mennesker må man rett og slett forbruke mer av varene som disse produserer, da det gjør dem i stand til å bruke pengene sine til å skape mer penger. Å gi fattige mennesker penger uten at pengene går til å vedlikeholde en slik mekanisme er som å pisse på seg i kulda for å holde varmen.

[jonlem]

Det er også en mulighet, men den har en svakhet. Vi mener å allerede være på eller over grensen for hva kloden og naturen er i stand til å bære av forbruk av ressurser. Således er ikke vårt samfunn slik det er skrudd sammen idag egentlig å regne som bærekraftig.

Å øke forbruket over hele fjøla vil da være en dårlig løsning, det vil mest sannsynlig bare avkorte menneskehetens levetid på jorda.

 

Shit, jeg lander stadig på at vi er nødt til å gå tilbake til å bære vann fra bekken og melke kyrne våre sjøl.

 

 

EDIT

Organisasjonen CASSE (Center for the Advancement of the Steady State Economy) mener å sitte på en del av løsningen. Istedenfor å male det ut her, nøyer jeg meg med en link. Synes virkelig ikke det ser så halvgalt ut jeg.

 

Så slo det meg at nå er vi vel på vei til å gå langt av topic? Men jeg ombestemte meg. Dette er høyst relevant. Effektivitet alene er ikke nok til å løse de problemene vi står overfor.

Endret 13. september 2012 av jonlem

[Dux ducis]

Jeg hører ofte blandt unge at bare om vi hadde en mer lik fordeling så ville samfunnet vært så mye bedre. Hadde vi bare delt resursene så hadde alle hatt høy levestandar og få arbeidstimer. Hvis vi bare kjøpte billigere biler, bodd i mindre hus, kjøpte billigere TV og reiste mindre på ferie så kunne vi ha hatt like god levestndard og jobbe 20 timer i uken hevdes det.

 

Neste steg for mange av disse blir vel kommunismen..

 

Et fundamentalt problem med slike drømmer om likhet er at mennesker trenger motivasjon for å gjøre en innsats. Hvis jeg vet at jeg får like mye velferd som naboen bare ved å levere 50-60 % av min fulle arbeidsinnsats så vil jeg selvfølgelig gjøre det.

 

Det er ønsket om materiell berikelse som driver oss i mange sammenhenger. En organisering av samfunnet som ikke respekterer disse nesten dyriske instinktene er dømt til å mislykkes.

[Politrikks]

Det vil ikke virke, for å kutte kostnadene er det samme som å kutte i eget inntektsgrunnlag. Det spiller ingen rolle om staten bruker mindre penger hvis det fører til at innbyggerne gjør det samme.

 

Det er jeg forsåvidt enig i, men, det er bedre å kutte kostnader(og senke inntekt), enn å opprettholde status quo som vil føre til det samme som nevnte alternativ(kostnader > inntekter), bare i større absolutte tall.

 

Grepet som behøves i Sør-Europa er effektiv innkreving av de skattene som staten uansett har krav på. Men, det er ikke hos den jevne lønnsmottaker at disse pengene forsvinner, og der ligger svaret på ganske mye.

 

At pengene forsvinner i (enda) mer byråkrati er det siste de trenger. Kapitalen må få utfolde seg der den gjør størst nytte, altså i markedet.

[Politrikks]

Om forutsetning er at man ønsker "hele verden" til samme nivå som oss når det gjelder levestandard og dermed også forbruk, så mener jeg det hele faller litt i staver under logisk press.

 

Jeg svarer kun på den første delen av innlegget ditt fordi resten av innlegget bygger på dette.

 

Det er riktig at om vi akkurat nå skulle "innført" de samme betingelsene for alle, så ville ikke det gått. Grunnen til at det ikke går er fordi vi er for lite økonomiske(enda). Vi var for lite økonomiske for 20år siden til å kunne kjøpe en flatskjerm bildefremviser for under tusenlappen, men det var da. For hvert sekund som går blir produksjons- og logistikkprosesser stadig mer effektive, og informasjonsteknologien har gjort at vi kunne ta et kvantesprang fremover mot mer effektive løsninger. For at alle kinesere(f.eks.) skal kunne ha åtte timers arbeidsdag og tilsvarende 500 000 NOK i årslønn, så må de være produktive nok til dette. Dvs. at noen må være villig til å betale dem så mye for åtte timers arbeidsdag. Per nå er de ikke effektive nok men det vil de bli, såfremt kinesiske myndigheter ikke fortsetter å holde Yuan lav(som gir kinesere dårligere kjøpekraft, som igjen fører til at kinesere må jobbe mer enn åtte timer for å ha til livets opphold).

Endret 13. september 2012 av Austrian Economist

[Politrikks]

Forøvrig er det også den eneste måten å gjøre det på, da en totale mengden ressurser i verden ikke er så manipulerbar at man kan skape likhet uten å trekke de rikeste ned i søla samtidig.

 

Man trenger ikke øke mengden eksisterende ressurser, men man må finne en måte å bedre utnytte eksisterende ressurser, eller lage nye ressurser på.

Endret 13. september 2012 av Austrian Economist

[jonlem]

For hvert sekund som går blir produksjons- og logistikkprosesser stadig mer effektive, og informasjonsteknologien har gjort at vi kunne ta et kvantesprang fremover mot mer effektive løsninger.

Og denne antroposentriske instrumentalismen skremmer meg litt. Det minner stadig mer om en slags religiøs overbevisning (no offense!).

Her er vi inne på noe som kan være veldig farlig, nemlig gjetninger - om enn relativt kvalifiserte.

 

Det er selvfølgelig riktig at vi har blitt enormt mye mer effektive og produktive de siste tiårene, men betyr det at utviklinga vil gå med like rivende hastighet de neste tiårene? Er det virkelig mulig å bli så innmari mye mer effektive?

 

Dette er gambling!

 

Sorry pessimismen ..

 

Man trenger ikke øke mengden eksisterende ressurser, men man må finne en måte å bedre utnytte eksisterende ressurser, eller lage nye ressurser på.

Dette er også litt spennende, i alle fall når det gjelder visse naturressurser vi har gjort oss totalt avhengige av. En ting er at man ikke kan øke mengden eksisterende ressurser - det sier seg selv. Noe annet er det å finne måter å bedre utnytte eksisterende ressurser, det gjør vi til en viss grad og noen steder er der nok potensiale. Men allikevel, for enkelte ikke fornybare ressurser og noen litt tregt fornybare er vi allerede helt på grensen av akseptabelt uttak! Det er ikke lenger bærekraftig, og fokuset må endres fra "hvordan utnytte det mer langsiktig" til "hvordan skal vi klare oss uten".

Endret 13. september 2012 av jonlem

[Irrasjonell]

Det er vanskelig å ta dette serriøst på noen som helst måte, da du lager et samfunn som ikke gjennspeiler virkeligheten for å bevise at dagens arbeidsmengde er forsvarlig. Jeg lurer svært mye på hvor du har dine tall fra, men enkle søk viser at det er 213 innbyggere per lege i Norge(2009), 416 innbyggere per ansatte i brannvesen, 675 innbyggere per politimann, ca. 750 innbyggere per psykolog. Jeg kunne tatt for meg flere, men allerede her ser man at det ikke er noen som helst samsvar mellom det fiktive samfunnet og virkeligheten. At mange produkter lages i Kina bør man ikke skylde på vanlige folk, men på de som laget systemet slik at det ville lønne seg for eierne å flytte jobbene til Kina. Jeg tror ikke ansatte som blir sagt opp når produksjon outsources ønsker det.

 

De fleste små samfunn klarer ikke å oppnå en effektiv drift, da de må ha et visst antall av enkelte typer ansatte uten at det er tilstrekkelig med innbyggere. F.eks. er det ofte svært små klasser på små skoler og det blir derfor få elever per lærer. På en stor skole vil man ha mange elever per lærer. I de mindre kommunene i Norge er det ikke nok innbyggere til at de kan ha en kommunelege i full stilling, og legen må derfor gjerne være kommunelege i to kommuner for å få 100% stilling. Antall brannmenn i en minsteberedskap må være mye høyere i store kommuner med få innbyggere enn i små kommuner med mange innbyggere. Likevel er det ikke vanlig å ha fast ansatte brannmenn i små kommuner, men deltidsansatte og "frivillige".

 

Din påstand om at vi ikke ville arbeidet mindre om man konsumerte mindre er hvertfall ikke motbevist. Mange av yrkene som nevnes her er helt nødvendige da folk fremdeles vil trenge helsetjenester om de blir syke eller brannvesen om det blir brann. Det er mange produkter som er bra og gjør livet enklere, men det er også mye tull som selges, ting som fyller skuffer, ting som havner på et lager eller ting man bare kaster. Mange av disse tingene er også med på å skape andre jobber. F.eks. sørger miljøødeleggelser for nødvendigheten av at noen av innbyggerne arbeider med å beskytt naturen.

 

Svært mange av jobbene som eksisterer er jobber som eksisterer fordi man har andre jobber som trenger disse jobbene. Man har noen som gjør en jobb, og andre som kontrollerer disse, og de må igjen forholde seg til et visst regelverk som igjen må håndheves av jurister/byråkrater, som også blir kontrollert, og man ender opp med en ond sirkel.

 

Endret 13. september 2012 av Irrasjonell

[Politrikks]

Det er selvfølgelig riktig at vi har blitt enormt mye mer effektive og produktive de siste tiårene, men betyr det at utviklinga vil gå med like rivende hastighet de neste tiårene? Er det virkelig mulig å bli så innmari mye mer effektive?

 

Vel, alt av empiri tyder på at økonomisk bruk av ressurser er eksponensiell. Med andre ord: Utviklingen av PCen har lagt grunnlaget for utviklingen av enda flere nye produkter og tjenester, som igjen legger grunnlaget for enda flere nye produkter og tjenester, som igjen.... osv.

 

Dette er også litt spennende, i alle fall når det gjelder visse naturressurser vi har gjort oss totalt avhengige av. En ting er at man ikke kan øke mengden eksisterende ressurser - det sier seg selv. Noe annet er det å finne måter å bedre utnytte eksisterende ressurser, det gjør vi til en viss grad og noen steder er der nok potensiale. Men allikevel, for enkelte ikke fornybare ressurser og noen litt tregt fornybare er vi allerede helt på grensen av akseptabelt uttak! Det er ikke lenger bærekraftig, og fokuset må endres fra "hvordan utnytte det mer langsiktig" til "hvordan skal vi klare oss uten".

 

Jeg er enig i at det i visse tilfeller er dårlig bærekraftighet, men så lenge ingen tukler med markedsprisene så er per definisjon bruken av ressurser bærekraftig.

[Camlon]

Det er vanskelig å ta dette serriøst på noen som helst måte, da du lager et samfunn som ikke gjennspeiler virkeligheten for å bevise at dagens arbeidsmengde er forsvarlig. Jeg lurer svært mye på hvor du har dine tall fra, men enkle søk viser at det er 213 innbyggere per lege i Norge(2009), 416 innbyggere per ansatte i brannvesen, 675 innbyggere per politimann, ca. 750 innbyggere per psykolog. Jeg kunne tatt for meg flere, men allerede her ser man at det ikke er noen som helst samsvar mellom det fiktive samfunnet og virkeligheten. At mange produkter lages i Kina bør man ikke skylde på vanlige folk, men på de som laget systemet slik at det ville lønne seg for eierne å flytte jobbene til Kina. Jeg tror ikke ansatte som blir sagt opp når produksjon outsources ønsker det.

Du har misforstått poenget. Hva tror du jeg mente med "det er lett å glemme hvor effektivt vårt samfunn er". Det samfunnet jeg snakket om var på 100 personer. Hvorfor tror du jeg skrev 100 personer? Om jeg bare ville prate om et stort samfunn, så kunne jeg like så godt ha sagt tallene i prosent. Det er heller ikke slik at tallene du ga er så fryktelig langt unna mine. Jeg antok 1 lege for hver 100 person. Det er 1 for hver 200 person i Norge og jeg er sikker på at mange kunne tenke seg flere leger. Det er enorme ventelister for psykologer og altfor få politi i Norge. Jeg antok at dette er et samfunn med de velferdtjenestene vi mener et samfunn bør ha.

 

Tankeeksperimentet handlet om å danne et samfunn med 100 personer som skal gjøre alt det vi ønsker å få til. Sannheten var at det ikke var sjangs. Hadde jeg tatt med alle yrkene man trenger, hadde jeg trolig endt opp med 30 personer over grensen og det er forsatt et "perfekt" samfunn. Jeg spurte hva som var årsaken til at vi faktisk klarte det, og en av årsakene var at vi er mer effektive og at vi ikke har perfekte velferdtjenester.

 

Poenget mitt er at det er lett å glemme hvor effektive vi er og hvorfor noen land er rike, mens andre er fattige.

 

Din påstand om at vi ikke ville arbeidet mindre om man konsumerte mindre er hvertfall ikke motbevist.

Her lager du en stråmann.

 

Jeg skrev aldri at man ikke vil arbeide mindre om man konsumerer mindre. Jeg skrev at folk glemmer hvor mye tid vi bruker på essentielle tjenester. Ergo det er helt feil at hvis vi bare kjøpte billigere biler, bodd i mindre hus, kjøpte billigere TV og reiste mindre på ferie så kunne vi ha hatt like god levestandard og jobbe 20 timer i uken.

 

Svært mange av jobbene som eksisterer er jobber som eksisterer fordi man har andre jobber som trenger disse jobbene. Man har noen som gjør en jobb, og andre som kontrollerer disse, og de må igjen forholde seg til et visst regelverk som igjen må håndheves av jurister/byråkrater, som også blir kontrollert, og man ender opp med en ond sirkel.

Jeg er ikke spesielt glad i byråkrati, og det er korrekt at byrålrakrati skaper unødvendige jobber, men det der er tull. Hvor mange er du kjenner som gjør tullete jobber ingen trenger? Sikkert noen, men langt ifra flertallet.

 

Realiteten er at det er ikke nok jobber til å få alle velferdtjenestene vi ønsker å ha, spesielt om vi kombinerer dem med økonomi, arbeidsledighet, sykefravær, ineffektivitet, byråkrati, etc.