Fuglefotografering: Betydningen av et raskt kamera.

[TorVidle]

Det er de som hevder at man ikke behøver mange bps (bilder pr sekund) når man fotograferer fugler - eller at det ikke er viktig. I enkelte tilfeller kan den påstanden ha en viss riktighet, f.eks ved fotografering av sittende fugler eller store fugler som flyr sakte eller svever.

 

Og selv ved fotografering av fugler som flyr kjapt kan man være heldig med skuddet, det ene eller de to. Men, hvor raske er fugler i bevegelse bør en muligens spørre seg. Det er veldig stor forskjell på hurtigheten i flukt mellom de forskjellige fuglene, noen svever sakte som ørna f.eks, andre er nærmest små prosjektiler som freser rundt og hvor man nesten aldri får de i søkeren en gang før de er forsvunnet.

 

Generelt og veldig forenklet kan man si at små fugler er kjappere enn store. Det er noen unntak her som kan nevnes med en gang: Duer og rovfulger som hauker og falker kan være lynraske. Et viktig moment oppi dette er om fuglen er på jakt eller bare forflytter seg i en transportbane, dvs flyr rimelig rett og forutsigbart. Fugler som jakter er ofte forferdelig uforutsigbare i flukten og kan endre retning på noen hundredels sekund.

 

Av våre vanlige fugler er etter min erfaring jaktende svaler og terner noe av det vanskeligste å fotografere. Begge er de med i eliten av luftens akrobater og kan snu på en femøring i full speed og stoppe opp like raskt. Man vet aldri hvor de er neste tiendel av et sekund. Et mareritt å fotografere, og det krever i tillegg mye av utstyret, særlig autofokusen og objektivet.

 

 

 

Bildene er tatt med 7D og Sigma 150-500 med en lukkertid på 1/1600s og nr 2 er en direkte etterfølger av nr 1 i en sammenhengende serie. 7D klarer som kjent 8 bilder i sekunder i serie og dermed blir det teoretisk et bilde hvert 1,25 tiedels sekund. Som man ser av bildene klarer "modellen" makrellterna på 1,25 tiendels sekund å komme seg fra under vann til over. Ganske imponerende når man tenker etter litt.

 

 

 

 

Et eksempel til, og med samme utstyr og samme lukkertid osv. 3 påfølgende bilder av en serie og hvor terna i løpet av 3,75 tiendeler av et sekund klarer å gå fra nesten helt under vann til å være i lufta igjen. Imponerende! Men og rimelig imponerende av utstyret å følge med. Fotografen (meg selv) klarte ikke å følge med og holdt bare inne knappen og håpet på det beste - noe man ganske enkelt må foholde seg til, dvs at vi ikke rekker å få med oss detaljene i det som skjer.

 

Som om ikke dette virker mer enn krevende må det tilføyes at under en ternes angrepsfase er dette egentlig den "enkleste" fasen å fotografere - for fasen før, da den brått uten forvarsel stuper ned i havet er nesten for kjapp til å oppfatte for øyet, og å fotografere øyeblikket, eller det er mindre enn et øyeblikk egentlig, er nesten umulig. Man skal ha utrolig mye flaks for å klare det.

 

Men tilbake til overskriftens ordlyd. Bildene er som sagt tatt i sammenhengende serie med et speilreflekskamera som er blant de raskeste på markedet i dag, men selv da ser det ut som om det er mange faser som mangler fra under vann til flygende igjen. Med et kamera som tar f.eks 4 bps så sier det seg selv "hullene" ville blitt mye større. Og et annet viktig punkt: Færre bilder totalt sett, og dermed færre sjanser for keepers.

 

Ved mange bps har man og (dersom man er heldig og fokus treffer og låser seg) flere motiv å velge i fra samme scene. Her ligger for min del et svært viktig moment i den gevinsten man kan få fra raske kamera. Min mening er at ved særlig fuglefotografering, bør man helst anskaffe seg det kjappeste kameraet man har råd til fordi verdien i et raskt kamera til denne typen fotografering er betydelig. Bufferstørrelsen er og selvsagt svært viktig, men der ser det ut til at produsentene er noe kjipe av en eller annen uforståelig grunn.

 

Et annet forhold som jeg kan nevne er viktigheten av kjapp lukketid, som sagt er bildene her tatt med 1/1600s og selv da er målet (terna) i denne fasen for rask til å få full frys. Man ser at vannet er "stoppet" - fryst, men fuglens bevegelser er raskere enn fallende vann.

 

Generelt blir det ofte et valg mellom antatt beste lukkertid og ISO. En balansegang, men ikke uvanlig vil en oppleve at å gå over denne lukkertiden med lange brennvidder vil lett kunne gi uønskete høye ISO-verdier - særlig på en lysfattig ettermiddag som da bildene over ble tatt.

 

Tor

[Trondster]

Glimrende eksempler!

[Nautica]

Du nevner svaler, hos meg er det en gjeng som stuper ned i vannet med et mageplask* for og ta insekter på vannflaten, har faktisk prøvd i tre sesonger og få bra bilder av denne spektakulære fangstmetoden men enda ikke lykkes med det,men neste år blir det suksess

 

* de treffer vannflaten på samme måte som når man spretter en sten bortover vannflaten, går så fort at det er bortimot umulig og se dette med det blotte øyet.

Endret 9. september 2012 av Nautica

[Keyzer28]

Når jeg ser på serier jeg har av ting som beveger seg raskt, f.eks. fugler, er det fascinerende å se hvor mye fuglen faktisk beveger seg iløpet av en bildeserie tatt med 8 bilder i sekundet, så det kan ikke være tvil om at rask skuddtakt har høyeste relevans for denne typen fotografering der et enkelt øyeblikk er avgjørende for om bildet er verdt å beholde eller ikke.

 

Det trenger ikke engang å være de raskeste fuglene. Ta f.eks. en Kvinand som dykker. Det går på null komma niks fra den sitter rolig på vannet til den er under vann og vekk.

 

Svaler har jeg kun forsøkt meg på i noen minutter før jeg ga opp, men en dag skal jeg klare det. Svalene er forbanna raske, og jeg klarer ikke å finne ut av flymetodene deres. Hvis det i det hele tatt er noe system i galskapen.

[TorVidle]

Glimrende eksempler!

Mange takk (pga travle tider ble det beklagelivis sen reaksjon herfra).

 

Tor

[TorVidle]

Du nevner svaler, hos meg er det en gjeng som stuper ned i vannet med et mageplask* for og ta insekter på vannflaten, har faktisk prøvd i tre sesonger og få bra bilder av denne spektakulære fangstmetoden men enda ikke lykkes med det,men neste år blir det suksess

 

* de treffer vannflaten på samme måte som når man spretter en sten bortover vannflaten, går så fort at det er bortimot umulig og se dette med det blotte øyet.

 

Jeg har nesten gitt opp å fotografere svaler på jakt, et av hovedproblemene er at de ser ut til å heller ikke følge faste ruter i jakta, det ser bare slik ut før man prøver å finne ut av systemet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har plassert meg strategisk i jaktruta deres for så å finne ut at det hele er tilfeldige fluktruter.

 

Tor

[TorVidle]

Når jeg ser på serier jeg har av ting som beveger seg raskt, f.eks. fugler, er det fascinerende å se hvor mye fuglen faktisk beveger seg iløpet av en bildeserie tatt med 8 bilder i sekundet, så det kan ikke være tvil om at rask skuddtakt har høyeste relevans for denne typen fotografering der et enkelt øyeblikk er avgjørende for om bildet er verdt å beholde eller ikke.

 

Det trenger ikke engang å være de raskeste fuglene. Ta f.eks. en Kvinand som dykker. Det går på null komma niks fra den sitter rolig på vannet til den er under vann og vekk.

 

Svaler har jeg kun forsøkt meg på i noen minutter før jeg ga opp, men en dag skal jeg klare det. Svalene er forbanna raske, og jeg klarer ikke å finne ut av flymetodene deres. Hvis det i det hele tatt er noe system i galskapen.

 

Etter min mening får man egentlig aldri "nok" bps, og andelen keepers øker i takt med antallet bps kameraet har. Jeg føler og at autofokusen ofte behøver et par skudd før den har "skutt" seg inn og er låst på målet.

 

Fugler som ligger på vannet og dykker har noe av samme problematikken i seg, dvs speeden dette skjer i - og når vil det skje? Men man har en fordel og det er at fuglen i det minste ligger mer eller mindre på samme sted - det er "bare" et spørsmål om når den dykker. Vanligvis føler jeg at man får ca 2-3 skudd før den er helt under vannet. Leser man fuglen (noe som krever en viss tid med studie) kan man imidlertid ikke uvanlig vite at nå er det rett før den dykker og dermed øker sjansen for å få noen treff.

 

Et annet forhold som gjelder fugler som dykker er at dersom man har muligheten til å komme nærmere er det ikke så vanskelig dersom man finner ut hvor lenge den vanligvis er under vann og så forflytte seg raskt til et nærmere skjul mens den er under vann.

 

Tor

[eriknor]

Du nevner svaler, hos meg er det en gjeng som stuper ned i vannet med et mageplask* for og ta insekter på vannflaten, har faktisk prøvd i tre sesonger og få bra bilder av denne spektakulære fangstmetoden men enda ikke lykkes med det,men neste år blir det suksess

 

* de treffer vannflaten på samme måte som når man spretter en sten bortover vannflaten, går så fort at det er bortimot umulig og se dette med det blotte øyet.

 

Jeg har nesten gitt opp å fotografere svaler på jakt, et av hovedproblemene er at de ser ut til å heller ikke følge faste ruter i jakta, det ser bare slik ut før man prøver å finne ut av systemet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har plassert meg strategisk i jaktruta deres for så å finne ut at det hele er tilfeldige fluktruter.

 

Tor

 

Enig i at svaler nesten er umulig å fange. Jeg installerte meg ved hullet i låveveggen. Stativ, manuelle innstillinger og fjernutløser. Husker ikke skuddtakten på D90, men det var nesten umulig å få med hele fuglen. Dette er, om jeg ikke husker feil, en som ombestemte seg i siste liten og endet retning.

 

http://img.digit.no/947/947828/original.jpg

[Keyzer28]

Når jeg ser på serier jeg har av ting som beveger seg raskt, f.eks. fugler, er det fascinerende å se hvor mye fuglen faktisk beveger seg iløpet av en bildeserie tatt med 8 bilder i sekundet, så det kan ikke være tvil om at rask skuddtakt har høyeste relevans for denne typen fotografering der et enkelt øyeblikk er avgjørende for om bildet er verdt å beholde eller ikke.

 

Det trenger ikke engang å være de raskeste fuglene. Ta f.eks. en Kvinand som dykker. Det går på null komma niks fra den sitter rolig på vannet til den er under vann og vekk.

 

Svaler har jeg kun forsøkt meg på i noen minutter før jeg ga opp, men en dag skal jeg klare det. Svalene er forbanna raske, og jeg klarer ikke å finne ut av flymetodene deres. Hvis det i det hele tatt er noe system i galskapen.

 

Etter min mening får man egentlig aldri "nok" bps, og andelen keepers øker i takt med antallet bps kameraet har. Jeg føler og at autofokusen ofte behøver et par skudd før den har "skutt" seg inn og er låst på målet.

 

Fugler som ligger på vannet og dykker har noe av samme problematikken i seg, dvs speeden dette skjer i - og når vil det skje? Men man har en fordel og det er at fuglen i det minste ligger mer eller mindre på samme sted - det er "bare" et spørsmål om når den dykker. Vanligvis føler jeg at man får ca 2-3 skudd før den er helt under vannet. Leser man fuglen (noe som krever en viss tid med studie) kan man imidlertid ikke uvanlig vite at nå er det rett før den dykker og dermed øker sjansen for å få noen treff.

 

Et annet forhold som gjelder fugler som dykker er at dersom man har muligheten til å komme nærmere er det ikke så vanskelig dersom man finner ut hvor lenge den vanligvis er under vann og så forflytte seg raskt til et nærmere skjul mens den er under vann.

 

Tor

 

Det jeg ikke liker med mange bps er at man får så helvetes mange bilder å gå gjennom. Men det er et luksusproblem.

 

Når det gjelder autofokusen så har jeg kun erfaring med 7D (og 550D), og jeg opplever den som svært god. Eventuelt er det jeg som ikke har satt den på prøve ennå med vanskelige motiver. Men jeg har forsøkt en del fugler, sykling for en måned siden, og raske fly, og både på syklinga og flyshowet tror jeg knapt jeg slettet et bilde pga feilfokus, så jeg opplever den i 7D som meget bra. Skal sies at jeg også har brukt gode objektiver til denne typen fotografering. Canon 200mm f/2.8 er superraskt, og 400mm f/5.6 står ikke fryktelig mye tilbake for tohundremillimeteren når den brukes i godt lys.

 

Syklinga var for øvrig i relativt svakt lys, stort sett med ISO 1600, men den satt som et skudd der jeg ville ha den. Så jeg stoler på autofokusen i 7D selv om jeg har lest mye dritt om den.

 

Men jeg har ikke prøvd noe bedre, og etter å ha brukt 7D i litt over året kjenner jeg også systemet godt, og jeg har nok bare lært meg å bruke det som sitter i kamerahuset jeg har.

 

Problemet med dykkefugler er at de spretter opp overalt. Spesielt Kvinanda opplever jeg som svært sky, den dykker lenge og den ser ut til å være glup nok til å vite at jeg beveger meg nærmere når den er under vann, for den dykker aldri opp nære meg.

 

Nå er det ikke mye jeg har forsøkt meg på svaler, men problemet da jeg forsøkte var å få den i søkeren. De er så forbanna raske. Men jeg burde kanskje forsøke igjen snart, for nå kjenner jeg firehundremillimeteren mye bedre enn jeg gjorde sist jeg prøvde, så det er mulig det blir enklere å få fuglen på øyet nå enn sist.

 

Det er nok trening som må til.

[TorVidle]

Enig i at svaler nesten er umulig å fange. Jeg installerte meg ved hullet i låveveggen. Stativ, manuelle innstillinger og fjernutløser. Husker ikke skuddtakten på D90, men det var nesten umulig å få med hele fuglen. Dette er, om jeg ikke husker feil, en som ombestemte seg i siste liten og endet retning.

 

Ikke verst det bildet der synes jeg. Du er inne på rette fremgangsmåten for å fange den på inn-og utflyging fra fast plass. Men muligens ville det svart seg å bruke noe videre brennvidde og starte opptaket tidligere (jeg vet ikke om du har croppet bildet) og så croppe etterpå. Dermed får du kanskje fanget den tidligere i innflygingen. Men det er ikke lett - og enda verre når man skal prøve å fange de under jakt.

 

Tor

[TorVidle]

Det jeg ikke liker med mange bps er at man får så helvetes mange bilder å gå gjennom. Men det er et luksusproblem.

 

Når det gjelder autofokusen så har jeg kun erfaring med 7D (og 550D), og jeg opplever den som svært god. Eventuelt er det jeg som ikke har satt den på prøve ennå med vanskelige motiver. Men jeg har forsøkt en del fugler, sykling for en måned siden, og raske fly, og både på syklinga og flyshowet tror jeg knapt jeg slettet et bilde pga feilfokus, så jeg opplever den i 7D som meget bra. Skal sies at jeg også har brukt gode objektiver til denne typen fotografering. Canon 200mm f/2.8 er superraskt, og 400mm f/5.6 står ikke fryktelig mye tilbake for tohundremillimeteren når den brukes i godt lys.

 

Syklinga var for øvrig i relativt svakt lys, stort sett med ISO 1600, men den satt som et skudd der jeg ville ha den. Så jeg stoler på autofokusen i 7D selv om jeg har lest mye dritt om den.

 

Men jeg har ikke prøvd noe bedre, og etter å ha brukt 7D i litt over året kjenner jeg også systemet godt, og jeg har nok bare lært meg å bruke det som sitter i kamerahuset jeg har.

 

Problemet med dykkefugler er at de spretter opp overalt. Spesielt Kvinanda opplever jeg som svært sky, den dykker lenge og den ser ut til å være glup nok til å vite at jeg beveger meg nærmere når den er under vann, for den dykker aldri opp nære meg.

 

Nå er det ikke mye jeg har forsøkt meg på svaler, men problemet da jeg forsøkte var å få den i søkeren. De er så forbanna raske. Men jeg burde kanskje forsøke igjen snart, for nå kjenner jeg firehundremillimeteren mye bedre enn jeg gjorde sist jeg prøvde, så det er mulig det blir enklere å få fuglen på øyet nå enn sist.

 

Det er nok trening som må til.

 

Å få en haug med bilder er ganske normalt når man fotograferer fugler, særlig flygende. Og like normalt er det å slette hoveddelen etterpå.

 

Det er forsåvidt ikke noe feil med autofokusen på 7D, den er en av de beste, men dette er krevende oppgaver for autofokus og objektiv. Når selv øyet ikke rekker følge med så er det vanskelig å forlange at utstyret klarer det.

 

Flere av dykkendene og dykkerne kan bevege seg svært langt under vann, og skal man nærmere kan det være en ide å først se hva hovedretning de ser ut til å bevege seg i og så legge en strategi dersom de da ikke har peiling vekk fra land. Andre ganger kan de plutselig snu og svømme mot land igjen. Ender er generelt sky og vanskelige å komme inn på, og enda mer sky blir de etter at jakta har startet. De har og veldig godt syn.

 

Et av problemene med å fange svaler på jakt er nettopp det du sier: Å få de i søkeren. Ofte kan det lønne seg å ha en videre brennvidde enn man ellers ville brukt og så heller croppe inn etterpå. Jeg vet ikke hvor raskt de egentlig flyr, men i tillegg til å være raske er de stadige forandringene i retning det største problemet.

 

Jeg prøvde en gang å fange en vandrefalk i stup i søkeren, men den var for rask selv med rimelig forutsigbar bane. Vandrefalken er verdens raskeste fugl og kan i stup komme opp i 300 km/t - den skal til og med være målt til nesten 400 km/t i forsøk hvis jeg ikke husker feil. Når den stuper legger den vingene inn til kroppen og blir som et prosjektil, dermed er det i tillegg mindre overflate å finne fokus på.

 

Trening, jo - men man må nok og ha en god porsjon flaks.

 

Tor

[TaraldR]

 

Tilbake til svalene: Mitt tips? Finn et sted der det er nok av dem, la oss si en dam på en solfylt dag. Slå av autofokus, kjør opp ISO nok til kombinasjonen kjapp lukkertid/liten blender (gjør det lettere å treffe med fokus) og fyr løs når de flyr inn i den skarpe sonen. Mine beste er faktisk tatt med en 200mm makro.

 

 

Krever dog litt av tålmodigheten - og ryggen, hvis man sitter på huk slik jeg gjorde.

[TaraldR]

Jeg vet ikke hvor raskt de egentlig flyr, men i tillegg til å være raske er de stadige forandringene i retning det største problemet.

 

Rundt 70 km/t - laaangsomt, altså. Det er med tårnseilerne den virkelige utfordringen kommer.

[TorVidle]

Tilbake til svalene: Mitt tips? Finn et sted der det er nok av dem, la oss si en dam på en solfylt dag. Slå av autofokus, kjør opp ISO nok til kombinasjonen kjapp lukkertid/liten blender (gjør det lettere å treffe med fokus) og fyr løs når de flyr inn i den skarpe sonen. Mine beste er faktisk tatt med en 200mm makro.

Det er helst den metoden jeg og bruker, dog med autofokus som regel. Men det er uansett mye som skal klaffe samtidig. Som du nevner "solfylt dag" er nesten en forutsetning siden svaler har lett for å bli grumsete straks lyset er litt svakt.

 

Gode bilde-eksempler og som viser at det er mulig under rette forholdene og en god porsjon tolmodighet. Tårnseilere er et annet problemområde, og i tillegg til samme forhold som med svalene har seilere en tendens til å jakte høyere og over større områder og sjeldent i flokk som svalene.

 

Tor

[TaraldR]

Om trådens hovedtema: Visst er det nyttig med et raskt kamera til (flukt)bilder av fugl. Jeg lurer på hvem som hevder noe annet, slik du refererer i førsteposten.

 

Når ting går fort er det særdeles greit både med flust av bilder/sekundet og kjapp autofokus, det gjelder både i sport og naturfoto.

 

Men i situasjoner der en liten fugl som en svale kommer rett i mot på kort avstand, tror jeg de aller fleste autofokussystemer vil slite med å holde tritt.

Endret 14. september 2012 av TaraldR

[Frijazz]

Men i situasjoner der en liten fugl som en svale kommer rett i mot på kort avstand, tror jeg de aller fleste autofokussystemer vil slite med å holde tritt.

En kar på Canonrumors fulgte en tennisball med 1DX. Uansett skal det en del trening til for å følge bevegelsen i luften, og en svale flyr jo absolutt ikke i samme rette bane som en tennisball går i.

[IceBlitz]

Når vi er inne på skuddtakt, så kunne det jo friste å ta bilde svaler eller noe slikt med mitt GH2 i 2,336 x 1,752 oppløsning.

 

Da klarer det hele 40 bilder i sekundet, og 4 megapiksler er nok til å få grei kvalitet på PC skjerm.

Dette må jeg teste, har aldri gjort det før så det kan jo bli spennende å se hva en så høy skuddtakt kan klare å få til av spesielle bevegelser når det er snakk om svaler

[TaraldR]

Når vi er inne på skuddtakt, så kunne det jo friste å ta bilde svaler eller noe slikt med mitt GH2 i 2,336 x 1,752 oppløsning.

 

Men rekker den feste fokus først?

Drømmekameraet til fugler i flukt mitt har 10-12 bilder i sekundet med kontinuerlig fokus, og et ditto kjapt teleobjektiv.

[TorVidle]

Når vi er inne på skuddtakt, så kunne det jo friste å ta bilde svaler eller noe slikt med mitt GH2 i 2,336 x 1,752 oppløsning.

 

Da klarer det hele 40 bilder i sekundet, og 4 megapiksler er nok til å få grei kvalitet på PC skjerm.

Dette må jeg teste, har aldri gjort det før så det kan jo bli spennende å se hva en så høy skuddtakt kan klare å få til av spesielle bevegelser når det er snakk om svaler

Hovedproblemet med svaler i flukt er å få de i fokus og så beholde de i fokus. Dette er krevende både for fotografen og ikke minst kameraets autofokussystem.

 

Men, det er bare å prøve (dog lir det utpå høsten nå så snart er de gone)

 

Tor

[IceBlitz]

Det vet jeg ikke.

 

Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at det kun fokuserer en gang før det begynner å eksponere når jeg velger 40bps modusen. Altså at jeg på ett og samme sekund får 40 bilder med samme fokus.

 

Men, så trenger ikke fokusplanet å endre seg så veldig mye på den tiden det tar å ta 40-80 bilder, spesielt hvis jeg blender ned til F8 i tillegg til at det er 2x crop

 

EDIT: Dette var som svar på #18

Endret 21. september 2012 av IceBlitz