Utrolig klein situasjon

[AnonymDiskusjon]

Jeg får starte med å si at jeg er 15 år, og har en trang forhud som ikke kan trekkes tilbake, verken nå penis er stiv eller slapp. Når jeg prøver å trekke den tilbake vises kanskje 1 cm diameter av penishodet.

 

For noen dager gikk jeg alene til legen. Foreldrene mine trodde bare jeg skulle sjekke noe annet. Legen så på penis mens jeg prøve å trekke forhuden tilbake, og begynte etter det å fortelle meg hvordan det ble gjort under et inngrep ved trang forhud. Han spurte meg deretter om jeg ønsket en time på poliklinikken, noe jeg sa ja til.

Jeg kommer til å få et brev om timen på poliklinikken snart. Når jeg får brevet vet jeg ikke.

 

Jeg får brevet snart, og vet jeg må fortelle minst en av foreldrene mine om det. Dette setter meg da i en utrolig klein situasjon. Jeg MÅ fortelle det til mamma, siden det er dit brevet kommer.

Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal si det til henne. Jeg har aldri noensinne snakket med henne om noe slikt før.

Skal jeg fortelle om det før eller etter hun har sett brevet, og hvordan? :/ Hvilken måte ville vekket minst reaksjoner hos DEG hvis du fikk vite at sønnen din hadde trang forhud? Anonym poster: 840efabdb8819d44c26b3dbafd8e1fea

[Dr. Brodsky]

Fortell det med en gang, du. Det er ikke noe å lage et stort nummer av. Det er jo ikke din feil at du har trang forhud.

[twb]

Hvorfor må du fortelle noe, kommer ikke brevet i ditt navn?

 

Det blir jo litt kleint for mora di også å snakke om dette. Litt humor kan gjøre det lettere. Få fokus bort fra deg selv. Kanskje spørre om hvem du kan ha arvet det fra?

[jonlem]

Dette er ikke mer kleint enn du gjør det til sjøl. Det er mora di, hun har nok inntil for få år siden kjent kroppen din like godt som deg selv!

 

Bare finn ei anledning til å fortelle henne det. "mamma, vet du jeg var hos legen her om dagen..." som om det er verdens mest naturlige ting. For det er ikke noe dramatisk vef dette, du er ikke en freak, det et en ganske vanlig "lidelse" dette.

 

Lykke til

[bonkytonk]

Hvis du er femten er det forståelig at du synes det er pinlig, men jeg kan nesten garantere at en voksen kvinne ikke vil synes det er så galt.

Men du kan kanskje ringe poliklinikken og spørre om de kan ringe deg ang. timen i stedet for å sende brev.