Føler ikke jeg blir nok prioritert

[AnonymDiskusjon]

Har vært sammen med en i et halvår, er begge 20. Vi begynte å holde på først i fjor, så skygget jeg unna fordi han simpelthen ble "gal" etter meg. Møttes tilfeldig en tid senere, da jeg møtte på ham og vi snakket sammen (han sa også ved dette tidspunktet at han ønsket meg tilbake) så var det noe som oppsto. Så begynte vi å omgås igjen ofte. Noen måneder senere ble vi sammen, og mine følelser for en gutt har i grunn aldri vist seg så sterke.

 

Alle de første månedene våre hadde vi mye tid sammen, men nesten hver gang vi var sammen overlappet han oss med kompisene sine - dro meg med dit uten å spørre om jeg ville. Plutselig bare var vi hos dem. Da det skjedde for ofte og jeg sa fra, tok han selvkritikk, men jeg måtte snart påpeke det igjen. Han skulle akkurat til å pent ditche meg for kompisene sine igjen da han sa han ikke ville fucke noe til på nytt, og heller sa fra til dem at jeg og han stakk. Da trodde jeg han hadde skjønt poenget mitt, og han la faktisk til at han prioriterte meg av egen vilje og ikke av tvang, men snart måtte jeg enda en gang påpeke at han til stadighet prioriterte de.

 

Jeg er ikke typen som liker å ta opp problemer, ha problemer eller si at vi har det, men jeg klarte ikke holde det ut heller. Nå har jeg tatt det opp tre ganger og han gjør ingenting med det. Det har virket for meg, som lett ser det verste for meg, som at han ville unngå meg- men når vi har møttes og snakket eller bare hengt så har alt vært som det skal, og spør jeg om han har betenkeligheter rundt oss så sier han nei. Er ikke lenge siden sist han sa han elsker meg.

 

Men jeg kan ikke bare sende han en melding slik som før og si; kom til byen, så henger vi. For da svarer han at han er opptatt. Kanskje han kan dagen etter, men han lover sjelden noe, for kompisene - virker det som - kommer først. Akkurat som at han ikke avtaler konkret med meg fordi det kanskje, sannsynligvis, hender at kompisene ringer ham den aktuelle dagen, og da må han heller henge med dem... Det inntrykket har jeg.

 

Derfor blir det til at jeg aldri tar noe initiativ, men det er jo klart at man må fordele slikt, likesom man må fordele tiden sin 50/50 på venner og dame, så jeg prøver innimellom og får til halvveise, løse avtaler. Er så dritt jævla lei av det! Kunne jeg avtalt en onsdag at på fredag er vi sammen, så hadde jeg vært glad i to døgn og litt til, men isteden må jeg tenke at vi kanskje under tvil har en avtale fredagen. Han gjorde mye for å få meg, har sagt han kunne ofret livet sitt for meg, og han har sagt han elsker meg.

 

Det forvirrer meg; Hvorfor prioriterer han damen sin sånn, liksom? Når han er så glad for å ha meg, og tydeligvis også stolt? Spør jeg om noe er galt, om det er derfor, sier han nei. Nå er det nok heller ikke vits i å si jeg har problemer med det lenger heller, for de tre gangene hjalp bare for en uke eller så... Det er mulig han bare "er sånn", men et forhold trenger tid og pleie, og det må han jo forstå

 

Anonym poster: b1e508689d43844ee81b2198ffcec6bc

[Skipstrixy]

Har hatt det likt deg, bare at jeg er gutten som ikke har blitt prioritert.

Endte forøvrig med at det ble "slutt", og jeg føler meg igrunn mye bedre nå

[AnonymDiskusjon]

Fikk noen grunn for hvorfor det var sånn?

 

Anonym poster: b1e508689d43844ee81b2198ffcec6bc

[Nittutt]

Jeg har og hatt det sånn og jeg fikk en grunn. Jenta trodde vi var perfekte sammen i starten, fordi vi ikke kjente hverandre så godt og vi begge "gikk med på" den andres aktiviteter selv om vi syntes det var dødskjedelig. Ettersom vi ble mer kjent, mer komfortable med hverandre og fant ut at vi var mer forskjellige begynte hun å nedprioritere meg for å gjøre ting hun selv syntes var gøy, istedenfor å bli med på det jeg syntes var gøy / gjøre de tingene med meg. Hun valgte å gjøre det med venninner, noe jeg skjønner godt, men det var kjipt når det skjedde. Derfor fant jeg opp 50/30/20 fordelingen.

 

50/30/20 handler om å få et forhold til å "føles som" det er 50/50 men i realiteten sitter du på 70/30. Dvs:

 

Dere gjør deres egne ting 50% av tiden (altså følger deres eget liv og deres egne fotspor). 30% av tiden så gjør du noe han vil, eller som han har mer glede av enn deg (for meg var det henne). 20% av tiden gjør dere noe begge liker (helst litt mer fokus på det du liker, men ESSENSIELT at han liker det også). Da vil det føles ut som (for deg) at du får 70 men han vil ikke føle presset om at du krever så mye tid av han, siden dere egentlig bare gjør ting begge eller han vil sammen (DETTE INKLUDERER IKKE SEX).

 

Har dere mye til felles utenom sex?

[AnonymDiskusjon]

Ja, vi har mer til felles enn sex. Men saken er at han har vært sånn som dette "hele tiden", han tok det for gitt at jeg ville være med han til kompisene nesten hver gang vi hang, og da jeg ikke fant interesse av å alltid gjøre det, ble konsekvensen - når han ikke kunne kombinere oss som han ville - at jeg ble tilsidesatt. Når jeg har sagt fra har han til en viss grad skjønt det, men jeg tror det er så naturlig for han at han ikke klarer å ta det alvorlig nok.

 

Det som forstyrrer meg er at det får meg til å tenke så mye, lure på om jeg liksom er god nok. Er det liksom normalt av en gutt, tenker jeg?

 

Anonym poster: b1e508689d43844ee81b2198ffcec6bc

[AnonymDiskusjon]

Forresten har det ofte hendt han har vært misfornøyd med at jeg ikke finner på noe, at jeg velger å bare sitte og chille fremfor å finne på noe konkret, ved å henge med kameratene får han det han vil av "ting å gjøre", så kanskje har det litt av skylden. Vi snakket om det, og kom frem til at jeg skulle finne noe vi skulle gjøre sammen. Dessverre da han spurte meg senere hadde jeg ikke klart å finne noe, han spurte meg ved et tidspunkt jeg lå halvsovende og var ganske tiltaksløs. Kanskje han ble litt oppgitt da. Men tingen er at jeg godt kan gjøre noe med det for at vi skal ha det bra begge to sammen, men det er jo ikke lett å komme til når han er opptatt hele tiden.... Misliker sterkt å føle meg masende også, men etterhvert når det liksom et punkt hos meg.

 

Anonym poster: b1e508689d43844ee81b2198ffcec6bc