Hexafix Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Min teori om lyset er slik at lyset ikke avgir noe energi før det treffer et endepunkt. For eksempel lyset i fra solen som treffer jorden. I atmosfæren så er det jo alltid kaldt og det er også rommet i mellom sola og jorden. Dersom det kommer noe i veien så vil jo det få energien i fra lyset så det stopper jo. Uten å gå videre. En dårlig lampe lyser ikke så langt som en god lampe. Men på noen kilometers avstand så ser man jo lyset i fra det eventuelt dårlige lyset. Da lurer jeg på hvorfor lyset stopper i lufta? Er det på grunn av partikler? Er mørket partikler? Mørket er i hvertfall negativt og lys er positivt og det er jo tilnærmet nøytralt så hvorfor stopper lyset fra en lampe som lyser mindre? Lys er jo lys så hvorfor har ikke lyset samme effekt? Lenke til kommentar
geir__hk Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Lyset er vel definert som en blanding av stråling og partikler. Dvs fotoner later til å oppføre seg både som stråling (bølger) og partikler. Lyset stopper jo ikke i luft, men sakker av på "farten" og vil etterhvert minske i intensitet. 1 Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 (endret) Hva er forskjellen på stråling og partikler? Jeg trodde at stråling kom fra lyset også at partiklene var i lufta. MEn at strålingen eller varmen fra lyset fikk partiklene til å bevege seg. Mørket er vel ikke partikler? for det er jo alltid mørkt der det ikke er lyst så da er jo mørket litt sterkere. Endret 6. september 2012 av Hexafix Lenke til kommentar
salamishit Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 (endret) Hva er forskjellen på stråling og partikler? Jeg trodde at stråling kom fra lyset også at partiklene var i lufta. MEn at strålingen eller varmen fra lyset fikk partiklene til å bevege seg. Mørket er vel ikke partikler? for det er jo allt der det ikke er lyst så da er jo mørket litt sterkere. Forskjellen mellom stråling og partikler er vel at stråling er bølger, mens partikler er partikler?. Sjekk ut Double-slit experiment for å se forskjellen. Endret 6. september 2012 av Ownbeef Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Lys Kan du engelsk? I så fall kan videoen her forklare litt. Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 Jeg kan ikke engelsk så derfor så må jeg bruke norske forum. Eller kanskje noen kan oversette for meg? Men, hva er det som gjør at lyset lyser? Lenke til kommentar
Dr. Brodsky Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Sist jeg sjekket hadde "man" ikke kommet frem til én teori som kunne forklare lys. Man måtte bruke/blande to for å kunne beskrive alle lysets egenskaper. Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 Sist jeg sjekket hadde "man" ikke kommet frem til én teori som kunne forklare lys. Man måtte bruke/blande to for å kunne beskrive alle lysets egenskaper. Hvor sjekket du dette og hvorfor måtte man blande to for å forklare lyset? Jeg har ikke sjekka noen ting. Bare har litt "tankespinn" rundt fysikken. Og jeg som ikke er god i mattematikk heller... OMG Lenke til kommentar
vegard96 Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Lys er en form for elektromagnetisk stråling. Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper. Lys består av fotoner. Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye. Vi snakker også om ultrafiolett lys (UV-stråling) og infrarødt lys (IR-stråling), men disse «fargene» ligger utenfor det synlige spektrum for mennesket, og kan ikke oppfattes av det menneskelige øyet. Det synlige spektrum har omtrentlige bølgelengder mellom 380–750 nm (frekvensområde: 790–400 THz). Spektralfargenes bølgelengdeområde Farge Bølgelengde Bølgefrekvens Energi per foton Fiolett 380–420 nm 789,5–714,5 THz 3,26–2,955 eV Blått 420–490 nm 714,5–612,5 THz 2,95–2,535 eV Grønt 490–575 nm 612,5–522,5 THz 2,53–2,165 eV Gult 575–585 nm 522,5–513,5 THz 2,16–2,125 eV Oransje 585–650 nm 513,5–462,5 THz 2,12–1,915 eV Rødt 650–750 nm 462,5–400,5 THz 1,91–1,655 eV Hvilken farge det menneskelige øye vil oppfatte at lyset har, avhenger av den spektrale sammensetningen. Elektromagnetisk stråling med større eller mindre bølgelengde oppfattes ikke av øyet, og her finner vi blant annet radiobølger, infrarød stråling (varmestråling), ultrafiolett stråling og røntgenstråling. Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum og viser en rekke karakteristiske fenomener, såsom absorpsjon, refleksjon, brytning og fargespredning, dobbeltbrytning, interferens og bøyning samt polarisasjon. Den elektromagnetiske lysteorien (Maxwell, Lorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (Planck, Einstein m.fl.). Våre elektriske lyskilder er konstruert slik at de omvandler elektrisk strøm til elektromagnetisk stråling. Sambandet mellom en lyskildes lysutbytte, livslengde og den elektriske effekten er meget viktig. I likhet med andre tekniske produkter er lyskildene stemplet med viktige opplysninger. Man kan da finne den rette typen belysning med rett spenning og slik velge riktig lampe for rett tilfelle. Siden 1983 har lysets hastighet i vakuum blitt brukt som definisjon for SI-enheten meter for lengde. Begreper og måleenheter [rediger] Lysfluks betegner hvor mye lys som sendes fra en lyskilde. Symbol: Φ. Måleenhet: Lumen (lm) Lysstyrken forteller hvordan lysfluksen fordeler seg i rommet. Det er dette som er grunnenheten for lys i SI-systemet. Symbol: I. Måleenhet: candela (cd). Belysningsstyrke forteller hvor mye lysfluks som treffer et areal. Symbol: E. Måleenhet: Lux (lx) Lysutbytte betegner hvor mye effekt som er tilført en lyskilde per avgitt mengde lysfluks. Måleenhet: lumen/Watt Luminans er forholdet mellom den lysstyrken som treffer øyet, og flaten av lyskilden eller den flaten som reflekterer lyset. Med andre ord kan vi si at luminans er lystetthet, og den måles i cd/m2 Lysår * Begrep som er mest brukt i astronomien. Det er en måleenhet som tilsvarer om lag 9,46 billioner km. I astronomien snakkes om magnitude. Se også [rediger] Foton Fargespekteret Lysbrytning Glødelampe Lysdiode Lysets hastighet Polarisering (elektromagnetisme) Levende lys Lyskilder Fiberoptikk Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Å kopiere direkte fra en nettside er dårlig praksis. 5 Lenke til kommentar
Flin Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Min teori om lyset er slik at lyset ikke avgir noe energi før det treffer et endepunkt. Dette stemmer på en måte, når lyset reiser gjennom vakuum kan det fortsette evig uten at det stopper. Det er først når det treffer noe at det skjer ting. Det har seg sånn at atmosfæren vår kan absorbere lys, lyset kan altså ikke reise uhindret gjennom den, men det kan reise lettere gjennom atmosfæren enn jorda. Er også andre prosesser man må ta høye for, men til å begynne med er det viktigst å vite at atmosfæren også absorberer lys. Da lurer jeg på hvorfor lyset stopper i lufta? Er det på grunn av partikler? Er mørket partikler? Lys stopper i luft fordi partiklene i lufta reagerer med lyset. Det som skjer er at molekylene absorberer lyset og sender det ut igjen, men ikke i samme retting som det kom inn. Lyset blir altså spredd i alle retninger. Et god lampe sender ut mere lys slik at det må flere slike prosesser til før alt lyset har blitt spredd. Du kan altså se lyset lengre. Mørket er i hvertfall negativt og lys er positivt og det er jo tilnærmet nøytralt så hvorfor stopper lyset fra en lampe som lyser mindre? Nei, mørket er null. Det er ingen ting. Akkurat som tomt rom er ingen ting, det er mangel på ting. Så er mørke mangel på lys. Lys kan forklares med det vi kaller elektromagnetisk stråling, det er godt forstått og vi kan beskrive hvordan det oppfører seg ganske godt. Veit ikke hvor gammel du er eller hvor mye fysikk du kan, men ta noen fysikk fag eller les noen bøker. Der blir det forklart. 3 Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 Takk til Flin for et innholdsrikt innlegg. +1 Du ga svar på mye men fortsatt er det mye jeg ikke vet. Hvordan tar jeg fysikkfag og hvordan kan jeg begynne å studere fysikk? Jeg er ikke god i mattematikk Er over 30 men det er vel ikke for sent? Fysikk har alltid interessert meg. Det er liksom så mye som jeg ikke vet så jeg begynner alltid å lure og da er det fint med forum... Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Fysikk er svært avhengig av tunge matematiske utreninger. Om du ikke er noe dyktig i matematikk, er nok ikke fysikk den riktige veien å ta, med mindre du er villig i å jobbe hardt. Fysikkfag læres på skolene på denne listen til utdanning.no. 1 Lenke til kommentar
Flin Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Akkurat hvordan man går frem kommer veldig ann på nivået ditt. Hvor mye kan du fra før? Hvor mye tid har du å bruke? Hvor god er du i engelsk? Hva vil du lære? Kan være ganske vanskelig å hoppe i det, men det er ikke umulig. Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 Akkurat hvordan man går frem kommer veldig ann på nivået ditt. Hvor mye kan du fra før? Hvor mye tid har du å bruke? Hvor god er du i engelsk? Hva vil du lære? Kan være ganske vanskelig å hoppe i det, men det er ikke umulig. Jeg har ingenting i fra før. Kun vgs og lærlingtid som har lite med fysikk å gjøre. Jeg har all tid så jeg har veldig god tid til dette. Jeg er svært god i engelsk. Siden jeg ikke vet hva jeg kan lære så kan jeg ikke være konkret. Men jeg vil lære mest om praktisk fysikk. Det er vel den enkleste form for fysikk. Altså det vi har her på jorden. Så det er ikke astrofysikk selv om det også virker spennende. Jeg er bare lite opplyst og lite oppdatert men det betyr ikke at jeg ikke er engasjert. Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 6. september 2012 Forfatter Del Skrevet 6. september 2012 (endret) Fysikk er svært avhengig av tunge matematiske utreninger. Om du ikke er noe dyktig i matematikk, er nok ikke fysikk den riktige veien å ta, med mindre du er villig i å jobbe hardt. Fysikkfag læres på skolene på denne listen til utdanning.no. Takk, Jeg vet jo at mattematikk er viktig så jeg har nevnt det også. Til nå så har jeg bare gått i gjennom en del courses på nett som universitetene legger ut gratis for allmennheten. På grunn av verdens tregeste internett så er det lite jeg får ut av nettet. Beklager at jeg var litt skarp mot deg men jeg er så jævla oppgitt over alle drittungene på forumet og det skaper ikke akkurat noe godt humør i lengden. Frustrert med andre ord Endret 6. september 2012 av Hexafix Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 6. september 2012 Del Skrevet 6. september 2012 Jeg kan ikke engelsk Jeg er svært god i engelsk. Nå er jeg litt forvirret. Lenke til kommentar
Hexafix Skrevet 7. september 2012 Forfatter Del Skrevet 7. september 2012 Jeg kan ikke engelsk Jeg er svært god i engelsk. Nå er jeg litt forvirret. Ja, og det er meninga men her kan du gå ut i fra at jeg kan engelsk svært godt. Dett er jo også litt stalking fra din side bare at det er en svært mild grad av stalking Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 7. september 2012 Del Skrevet 7. september 2012 Jeg kan ikke engelsk Jeg er svært god i engelsk. Nå er jeg litt forvirret. Ja, og det er meninga men her kan du gå ut i fra at jeg kan engelsk svært godt. Dett er jo også litt stalking fra din side bare at det er en svært mild grad av stalking Stalking? Her fikk du en informativ video som du ikke ville bruke fordi du ikke kan engelsk og i tillegg ber andre oversette for deg, og like etterpå så er du "svært god i engelsk"? Hvordan skal man forholde seg til det og deg? Bra ingen tok seg tid til å oversette for deg. 5 Lenke til kommentar
OV-103 Skrevet 9. september 2012 Del Skrevet 9. september 2012 Lys fra en lyspære vil også bli svakere over avstand fordi det brer seg utover som en ekspanderende kule(gitt at den ikke har lampeskjerm eller reflektor). Jo lenger unna pæren du er, jo større område må det samme lyset dekke, og derfor vil færre fotoner nå deg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå