Få en følese av mening med livet? = tull

[Brishnev]

Det er mange som leter etter en meningen med livet, at livet til en skal ha betydning. De fleste vil av oss vil føle at det en driver med gir en viss meningen, og via denne prosessen leter de fleste av oss etter denne meningen. Ofte den mest logiske måten å finne en ting på er selvsagt og lete, men i dette tilfellet er det ofte meingen diffust. Et kaos springer ofte ut av denne letingen, og mange (inkludert megselv) opplever kronisk indre uro av dette. Her kommer et fint quote som passer fint til en slikt situasjon:

 

"The fool who persists in his folly will become wise"

- William Blake

 

Denne kan ofte tolkes slikt at man til slutt blir lei av denne endeløse søken på meningen med livet og til slutt rett å slett gir opp, og den indre uroen roer seg ned - hva er det man da ofte opplever? jo man legger mer merke til ting, man blir fort mer til stede, og opplever en viss lettelse av at man klarer å gi slipp.

 

Og via dette. Hva er det som egentlig er meningen? meningen er kanskje rett å slett å ikke ha noe meningen, hvor en ofte finner mest meningen er under de mest tullete og useriøse settinger. For eksempel når man gjør noe bare for å gjøre noe, lese en bok, se en film, danse, høre på musikk..eller bare rett å slett tuller rundt! Det morsomme (syntes jeg) er at der man finnes mest meningen, er der ofte en ikke ville prøve å finne noe meningen i det hele tatt. Søken på meningen er derfor en paradoxsal feiltakelse. Der er når man ikke leter man finner, men når man leter finner man ikke.

 

Meningen med livet =Tull

[IQ84]

I don't believe people are looking for the meaning of life as much as they are looking for the experience of being alive.

Joseph Campbell

[Jar-of-clay]

Har du lest den andre tråden om me meningen med livet? Syntes siden hans var bra.

 

Er kristen og tror derfor at meningen med livet er å "bli kjendt med Gud/Jesus/DHÅ". Min teori er at mange ikke liker det de finner når de leter. Gud/Jesus/DHÅ virker ikke så "flash" da vi tross alt lever i 2012. Man vil ikke ha en Gud som skal begrense ens seksualitet og man vil ikke ha en Gud som sier at den som vil følge meg må være en tjener for andre og ta sitt kors opp og følge Ham. Mennesker søker status og det som er hipt. Gud er alt du trenger, men du unngår å se det fordi du ikke finner den "pakken" du ville ha.

 

Hvorfor er kjendisene ofte de mest ulykkelige? Jo fordi berømmelse virker som å være "gift" for menneskesjelen. Vi var ikke designet for å bli tilbedt og vi var ikke designet til å skaffe oss masse ting, noe som også bare gjør en deprimert... Søk sannhet ikke begjær.

[Brishnev]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

 

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

 

 

Som du sier og snakker om, gift for menneskelig skjelen. Utømmelig tørste for ting, status, penger osv.. Det paradoxsale er at vi later som at vi "elsker"ting, dog gjør vi hele verden om til en søppelkasse. Spør du meg tilber vi ikke ting... Men når du snakker om Jesus.. vil det si at vil ha "grace"...

[IQ84]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

Er det ikke denne umettelig som gjør livet vært å leve? Folk som er mett på livet mangler håp, håp holder oss gående.

[Jar-of-clay]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

 

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

 

 

Som du sier og snakker om, gift for menneskelig skjelen. Utømmelig tørste for ting, status, penger osv.. Det paradoxsale er at vi later som at vi "elsker"ting, dog gjør vi hele verden om til en søppelkasse. Spør du meg tilber vi ikke ting... Men når du snakker om Jesus.. vil det si at vil ha "grace"...

 

Fint quote av Thoreau han har mange bra tanker, bare synd han var transcendentalist... kunne godt hatt kjærlighet likestilt med sannhet etter min mening da.

 

Ja jeg mener det vi trenger er å ta imot nåden, eller "grace" som du sier..

[Brishnev]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

 

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

 

 

Som du sier og snakker om, gift for menneskelig skjelen. Utømmelig tørste for ting, status, penger osv.. Det paradoxsale er at vi later som at vi "elsker"ting, dog gjør vi hele verden om til en søppelkasse. Spør du meg tilber vi ikke ting... Men når du snakker om Jesus.. vil det si at vil ha "grace"...

 

Fint quote av Thoreau han har mange bra tanker, bare synd han var transcendentalist... kunne godt hatt kjærlighet likestilt med sannhet etter min mening da.

 

Ja jeg mener det vi trenger er å ta imot nåden, eller "grace" som du sier..

 

Hehe, skjønner godt hva du mener:) men en annen interessant tanke: kanskje jesus kun representere en måte å være på, tenkte på og oppleve livet på som kan defineres som å være "i guds nåde" altså jeg ser "grace" på mer en måte å oppleve livet på, et sett med verdier, holdinger og følelser man har til verden og virkeligheten. Jeg tror han rett å slett bare oppdaget en perfekten måte å leve på, hvordan man burde leve, ikke under oppsyn av en gud som igjennomskuer alt du gjør i hver eneste bevegelse. Gud er i alt, og alle, har potensialet til å slippe det fri --> dette er kunn tanker rundt det du tar opp

[Brishnev]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

Er det ikke denne umettelig som gjør livet vært å leve? Folk som er mett på livet mangler håp, håp holder oss gående.

 

Så du føler at du rett å slett må forsette å leve, at du har en trang til det, at mennesker kunn er slaver, som er bundet til et evig hjul? det er ingenting som sier at man MÅ forsette å leve, spesielt hvis du syntes livet er en tung byrde. Og jeg tror folk som er mett på livet, egentlig er litt mer tomme.

[Jar-of-clay]

Nop, så den nettopp Selvfølelig blir man ofte deprimenert av å tilbe ting og status, umettelig tørste som aldri blir slukket ofte ! Siden du snakker om sannhet er dette en fin qoute

 

"Rather than love, than money, than fame, give me truth."

Henry David Thoreau

 

 

Som du sier og snakker om, gift for menneskelig skjelen. Utømmelig tørste for ting, status, penger osv.. Det paradoxsale er at vi later som at vi "elsker"ting, dog gjør vi hele verden om til en søppelkasse. Spør du meg tilber vi ikke ting... Men når du snakker om Jesus.. vil det si at vil ha "grace"...

 

Fint quote av Thoreau han har mange bra tanker, bare synd han var transcendentalist... kunne godt hatt kjærlighet likestilt med sannhet etter min mening da.

 

Ja jeg mener det vi trenger er å ta imot nåden, eller "grace" som du sier..

 

Hehe, skjønner godt hva du mener:) men en annen interessant tanke: kanskje jesus kun representere en måte å være på, tenkte på og oppleve livet på som kan defineres som å være "i guds nåde" altså jeg ser "grace" på mer en måte å oppleve livet på, et sett med verdier, holdinger og følelser man har til verden og virkeligheten. Jeg tror han rett å slett bare oppdaget en perfekten måte å leve på, hvordan man burde leve, ikke under oppsyn av en gud som igjennomskuer alt du gjør i hver eneste bevegelse. Gud er i alt, og alle, har potensialet til å slippe det fri --&--#62; dette er kunn tanker rundt det du tar opp

 

Hehe det er litt den transcendentale måten å tenke på: Gud er i alt og alle.

 

Jeg tror på det evangeliene sier om Jesus og de sier at Han var Guds sønn, som kom for å "bøtlegge" verdens synd, for å være en mellommann som gjenoppretter en mulighet til å få kontakt med Gud, og jeg tror man må gå gjennom Jesus for å få nåde av Gud.

Endret 6. september 2012 av Jar-of-clay

[johanf]

Hvor gammel er du, Brishnev?

 

Edit: Okay, det står 22 på profilen din. Jeg tenker du er enda litt for ung til å kunne diskutere dette. Kan være jeg tar feil, men det er hva jeg tror.

Endret 6. september 2012 av johanf

[Jar-of-clay]

Hvor gammel er du, Brishnev?

 

Edit: Okay, det står 22 på profilen din. Jeg tenker du er enda litt for ung til å kunne diskutere dette. Kan være jeg tar feil, men det er hva jeg tror.

 

Skal man diskutere meningen med livet når man er 80? Man bør vell begynne så tidlig som mulig etter min mening.

[Brishnev]

Hvor gammel er du, Brishnev?

 

Edit: Okay, det står 22 på profilen din. Jeg tenker du er enda litt for ung til å kunne diskutere dette. Kan være jeg tar feil, men det er hva jeg tror.

 

Hehe, syntes det er langt mer interessant å diskutere slikt en annet!

[IQ84]

Så du føler at du rett å slett må forsette å leve, at du har en trang til det, at mennesker kunn er slaver, som er bundet til et evig hjul? det er ingenting som sier at man MÅ forsette å leve, spesielt hvis du syntes livet er en tung byrde. Og jeg tror folk som er mett på livet, egentlig er litt mer tomme.

 

Ja. Grunnlegende menneskelig natur, alle fremskritt skyldes at vi ønsker mer og mer og mer. Det er først når vi slutter å ønske mer vi blir slaver.

Endret 6. september 2012 av 1Q84

[Brishnev]

Hvor gammel er du, Brishnev?

 

Edit: Okay, det står 22 på profilen din. Jeg tenker du er enda litt for ung til å kunne diskutere dette. Kan være jeg tar feil, men det er hva jeg tror.

 

Skal man diskutere meningen med livet når man er 80? Man bør vell begynne så tidlig som mulig etter min mening.

 

Word

[johanf]

Poenget er at man i den alderen ofte ikke har grunnlag for å diskutere meningen med livet. Man har ikke gjort så mye mer enn å lekt seg gjennom hverdagen. Man er akkurat ferdig med minimal utdanning og livet har egentlig ikke begynt enda.

 

Som sagt, det kan være jeg tar feil... Vi er alle forskjellige.

[Jar-of-clay]

Poenget er at man i den alderen ofte ikke har grunnlag for å diskutere meningen med livet. Man har ikke gjort så mye mer enn å lekt seg gjennom hverdagen. Man er akkurat ferdig med minimal utdanning og livet har egentlig ikke begynt enda.

 

Som sagt, det kan være jeg tar feil... Vi er alle forskjellige.

 

Livet er da hver dag man lever, ikke noe man kommer til i retrospekt.

[Brishnev]

Poenget er at man i den alderen ofte ikke har grunnlag for å diskutere meningen med livet. Man har ikke gjort så mye mer enn å lekt seg gjennom hverdagen. Man er akkurat ferdig med minimal utdanning og livet har egentlig ikke begynt enda.

 

Som sagt, det kan være jeg tar feil... Vi er alle forskjellige.

 

Selvslagt danner erfaring ofte innsikt for kunnskap og livsforståelse. Samtidig føler jeg at alder spiller ofte ikke spille noen rolle, og bare fordi man blir eldre, betyr ikke at man forstår mer, tvert imot, jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet. Og si at man må ha en viss alder for å disktuere visse tema om livet er både trangsynt og ignorant (prøver ikke å angripe her). Jeg bare sier at med alder, så minker også objektivitet, spesielt siden personligheten har limt seg fast. Mange som mener at det "smarteste" mennesket, er når vi er babyer, og uten utdanning, vi er for dumme til å kommunisere det

 

Poenget er at man i den alderen ofte ikke har grunnlag for å diskutere meningen med livet. Man har ikke gjort så mye mer enn å lekt seg gjennom hverdagen. Man er akkurat ferdig med minimal utdanning og livet har egentlig ikke begynt enda.

 

Som sagt, det kan være jeg tar feil... Vi er alle forskjellige.

 

Livet er da hver dag man lever, ikke noe man kommer til i retrospekt.

 

Hehe, enig der. Spesielt siden tid, i bunn og grunn ikke eksisterer.

[Jar-of-clay]

Jeg tror at en diskusjon om livet blir mer fruktbar om man kan ha mennesker fra flere stadier, vi har alle noe å lære av hverandre - unge så vell som gamle.

[Flin]

Jeg har igrunn alltid hatt problemer med å skjønne spørsmålet, kan være mange grunner til dette. Kanskje jeg er for ung, kanskje jeg er for dum eller kanskje så er spørsmålet dumt.

 

Hvorfor skal livet ha en mening? Hvorfor vil jeg vite hva denne meningen er og hvordan kan jeg vite at jeg vet det når jeg vet det? Jeg er et lite menneske på en liten planet i et lite solsystem i en lite galakse. Jeg er en tilfeldighet og ingen ting av det jeg gjøre kommer til å ha nevneverdig innflydelse på menneskeheten, kloden eller universet. Jeg har sett en utrolig liten del av vår lille planet og jeg kjenner et fåtall av menneskene som bor her. Livet mitt er ingen ting i det store bilde, men for meg er det alt.

 

Så for meg er et bedre spørsmål: Hvordan skal jeg leve livet mitt, hvem skal jeg være?

 

Det er viktigere for meg å tenke på ting jeg kan finne ut av, ting jeg kan påvirke og ting jeg kan forstå. "Hva er meningen med livet?" faller ikke i den kategorien.

[johanf]

For meg personlig, måtte jeg runde 30 og noen år, før det gikk opp for meg hva jeg ville gjøre med livet mitt. Det er kanskje litt sent for noen, men jeg lider kanskje litt av Peter Pan-syndrom. Iallfall på noen områder.