Hvordan kan vi egentlig akseptere inflasjon?

[Rescue me]

Quote fra Wikipedia

https://no.wikipedia.../wiki/Inflasjon

Inflasjon

Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks.[1] Motstykket til inflasjon er deflasjon.

 

Årsaker

Ifølge kvantitetsteorien er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.

 

I Norge og andre stater som har et gjeldsbasert pengesystem består pengemengden hovedsakelig av bankkreditt og øker ved låneopptak fra banker. Pengemengden øker raskere ved lavt rentenivå kombinert med stor utlånsvillighet fra bankene.

 

For å begrense hvor lavt rentenivået kan gå (og med det begrense inflasjonen) setter sentralbanken i Norge en rente på bankenes foliokonto (konto i sentralbanken). Denne renten omtales som Norges Banks styringsrente og fungerer som et gulv for pengemarkedsrenten (renten ved lån imellom banker). Utlånsrenten er lik pengemarkedsrenten pluss bankenes rentemargin (fortjeneste). Sentralbanker i andre land har forskjellige metoder for å regulere rentenivået.

 

En banks kredittskapende evne er betinget av minimum 8 prosent kapitaldekning (ansvarlig kapital i forhold til forvaltningskapital). All ansvarlig kapital utover dette kan stå på konto i sentralbanken eller lånes til en bank som ønsker å øke sin egen kapitaldekning og tilbyr høyere rente. Publikums hyppige transaksjoner mellom banker gjør at bankene konstant må låne av hverandre.

 

I perioder der publikum låner mindre kan staten øke pengemengden ved statlig låneopptak. Dette var tilfellet i Norge under Finanskrisen 2008 da bankenes utlånsvillighet var lav av frykt for høy risiko for mislighold. Mange stater opererer med budsjettunderskudd finansiert ved statsgjeld for å sikre en økende pengemengde i tråd med Keynes økonomiske teorier. I Norge taes statsgjeld opp etter råd fra sentralbanken.

 

En sterk økning i pengemengden betyr ikke nødvendigvis en tilsvarende økning i prisene på konsumprodukter. Ofte betyr lave renter at det skapes mye bankkreditt som plasseres i investeringsmarkeder som aksjer (opptakten til Den store depresjonen) eller bolig (opptakten til Finanskrisen 2008). Det driver opp prisene betydelig og kalles markedsbobler. Boblene sprekker typisk når den lette tilgangen på penger forsvinner eller markedet går tom for nye investorer.

 

...

 

En av grunnene til inflasjon er altså at bankene låner ut mer penger enn de egentlig har, og dermed skaper penger. Er ikke det egentlig veldig feil? Burde bankene kunne låne ut penger som egentlig ikke eksisterer? Dermed blir også våre sparepenger mindre verd.

 

Står også i artikkelen hvordan staten tar opp penger i perioder der hvor publikum låner mindre (finanskrisen i 2008 for eksempel), er ikke det litt rart? Særlig når en av grunnene til at man ikke skal bruke så mye oljepenger er for å unngå inflasjon.

 

Norges statsgjeld:

 

Synes det også sto en del interessant i denne Wikipedia artikkelen:

https://no.wikipedia...i/Styringsrente

Styringsrenten i Norge

Styringsrenten (eller signalrenten) i Norge er minimumsrenten bankene betaler for å låne penger av hverandre, og dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.

 

Styringsrenten settes av sentralbanken (Norges Bank) normalt hver sjette uke[1]. Endringer vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Lave renter stimulerer til stort låneopptak i samfunnet og gir inflasjon (prisvekst). Høye renter har motsatt effekt.

 

Siden sommeren 1993 har styringsrenten vært foliorenten — renten bankene får på sin foliokonto (brukskonto) i Norges Bank. Dette er en konto banker i Norge er pålagt å ha hvor sentralbanken bokfører deres ansvarlige kapital («reserver») med unntak av kontanter. 3. oktober 2011 ble det innført et kvotebasert system som gir bankene denne renten kun opp til en viss kvote, deretter mottar de reserverenten som er én prosent lavere.

 

Styringsrenten er 1,5 prosent pr. 18. juni 2012.[2] «Normal» styringsrente anses gjerne som mellom 4,5 og 5 prosent

 

...

 

Hvordan det fungerer

Norges Bank oppretter penger ved å holde jevnlige lukkede auksjoner for bankene med begrensede beløp hvor de som tilbyr høyest rente får låne. Disse utlånene, kalt F-lån, bokføres på bankenes foliokonto og utgjør basispengemengden i Norge som er basis for transaksjoner mellom banker og uttak av kontanter. Basispengemengden («bankenes pengemengde») må ikke forveksles med pengemengden («publikums pengemengde») som opprettes av bankene som bokføring («kontopenger») når de gir ut lån til samfunnet (inklusive staten).

 

Bankene kan ikke opprette penger helt fritt, men er underlagt krav til kapitaldekning på åtte prosent ansvarlig kapital («reserver») i forhold til forvaltningskapital. Den ansvarlige kapitalen er pengene en bank har hos Norges Bank eller har trukket fra kontoen som kontanter og oppbevarer i egne hvelv, mens forvaltningskapitalen er hva bankens kunder har på konto og tilsvarer det banken har gitt ut i lån. Når en kunde trekker ut kontanter eller overfører til en annen bank trekkes dette fra bankens ansvarlige kapital.

 

For å oppfylle kapitaldekningskravet er bankene nødt til å låne av hverandre daglig. En bank som har mer på foliokonto enn den trenger for å oppfylle kapitaldekningskravet vil forvente en høyere rente dersom den skal låne ut til en annen bank. Denne renten heter pengemarkedsrenten og styres av tilbud og etterspørsel bankene imellom, men er alltid høyere enn styringsrenten. Bankenes utlånsrente er pengemarkedsrenten pluss bankenens inntjeningsmargin som typisk er rundt to prosent.

 

Det er bankenes inntjeningsmargin som er bankenes fortjeneste, ikke utlånsrenten, bankene vil derfor normalt ha høyere fortjeneste ved lav styringsrente fordi det tillater lav utlånsrente som stimulerer samfunnet til å ta opp mer lån. Dette gjelder spesielt store banker som typisk har lavere kapitaldekning enn mindre banker. Jo høyere kapitaldekning en bank har jo større andel av inntektene sine får den fra sentralbanken fremfor samfunnet og kan muligens tjene mer ved høy styringsrente.

 

Hvordan styringsrenten styrer pengemarkedsrenten varierer mellom sentralbankene. De fleste sentralbanker gir ikke rente på bankenes sentalbankkonto.

 

...

I følge artikkelen så oppretter sentralbanken penger(?), som den låner ut til de bankene som gir best rente. Dette vil da også føre til inflasjon.

 

Sentralbanken har et mål, satt av regjeringen, om en inflasjon på 2,5%. Nettside til Norges Bank: http://www.norges-ba...itet/inflasjon/

 

2,5% høres ikke akkurat så mye ut, men etter bare 28 år vil verdien på pengene være halvert. Er det egentlig greit?

 

I Norge er det statistisk sentralbyrå som måler inflasjon etter konsumprisindeksen. Wikipedia artikkel om konsumprisindeks:

https://no.wikipedia...sumprisindeksen

Konsumprisindeks

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi.

 

I Norge beregnes KPI månedlig av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. I 1999 ble revisjonsprosessen og beregningsopplegget modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering (den nye klassifiseringen kalles COICOP – Classification of individual consumption by purpose). Rutinene for datainnhenting ble imidlertid ikke endret.

 

KPI brukes blant annet:

I lønnsforhandlinger, hvor indeksen angir prisveksten lønnsmottakerne står over for.

Justering av private leiekontrakter, f.eks. husleiekontrakter, og avtaler i næringslivet.

Deflator i nasjonalregnskapet for å regne om verditall til tall i faste priser, det vil si prisene på et gitt tidspunkt eller en gitt periode.

Norges Bank benytter KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) som mål på kjerneinflasjon.

 

 

Kritikk av indeksen

Det kan rettes kritikk mot at indeksen ikke lenger viser de reelle endringene av pengeverdien sett fra befolkningens synspunkt («levekostnad»), da offentlige avgifter ikke tillegges tilstrekkelig vekt. Offentlige avgifter og gebyrer (statlige og kommunale) har hatt en betydelig høyere prisvekst enn de varer som omfattes av konsumprisindeksen de siste 35 årene.

 

Er noen grafer der også, men for å være ærlig forsto jeg de ikke helt, noen som kan hjelpe?

 

 

Her er en interessant video jeg kom over. I den videoen innrømmer sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke, at inflasjon er en form for skatt.

 

Endret 3. september 2012 av Kun10kr

[del_diablo]

Det største problemet med inflasjon er hva vi er lært om deflasjon: Etter at Norge gikk over til fiat basert pengesystem en gang før krigen, så brukte man deflasjon til å få tilbake verdien. Problemet var immedlertid at man glemte å klargjøre markedet, så de rike ble rikere, og de med gjeld ble presset ut av markedet i mange tilfeller. Og dette blir brukt som argument for inflasjon...

[OJ Doe]

Vil bare utdype kort om det å gi en valuta en fast verdi, slik vi gjorde.

 

Det fungerer, veldig bra såfremt ingen andre kan påvirke valutaen. Det betyr at det ikke kan finnes noen annen valuta. Det gjør det. Derfor inversterte man tungt i kroner, og siden staten holdt verdien oppe, betalte staten for andres rikdom. Derfor har vi en flytende krone. Det vil resulterere i inflasjon og deflasjon i perioder.

 

Så vi forsøker alltid å la verdien være så fast som mulig, og inflasjon er selvsagt dumt, men alternativet er verre.

[Magical Mystery Tour Guide]

Inflasjon kan sammenlignes med det å skrape kantene på gullmynter før man sender dem videre i sirkulasjon. En stadig forringelse av kjøpekraften til befolkningen, men gunstig for dem som gjør det.

[K8080]

Så lenge man har lønnsvekst i et land skal det godt gjøres at man ikke også får en prisvekst, selv om det skal sies at det er mange faktorer som påvirker hva prisnivået på ulike varer og tjenester i et land ligger på. For eksempel er det vanlig at man overser prisen på matvarer i disse inflasjonsindeksene, fordi prisene her kan svinge kraftig alt ettersom hvordan avlingene til de store mateksporterende landene går hvert år.

[Rescue me]

Så lenge man har lønnsvekst i et land skal det godt gjøres at man ikke også får en prisvekst, selv om det skal sies at det er mange faktorer som påvirker hva prisnivået på ulike varer og tjenester i et land ligger på. For eksempel er det vanlig at man overser prisen på matvarer i disse inflasjonsindeksene, fordi prisene her kan svinge kraftig alt ettersom hvordan avlingene til de store mateksporterende landene går hvert år.

Lønnsveksten er nødvendig på grunn av inflasjon, uten inflasjon hadde ikke en konstant lønnsvekst vært nødvendig. Inflasjonen kommer av at banker kan låne ut 12,5 ganger det de har på bok, og at sentralbanken "oppretter" nye penger.

[Gjest medlem-141789]

Inflasjon har ganske lite å sei i dag, rett og slett fordi det er normalt her i Noreg at alle får ein lønnsvekst kvart år tilsvarande inflasjon og pluss litt ekstra. På denne måten vil alle få det like godt eller betre enn forrige år. Eigentleg vil eg sei at inflasjon er uproblematisk, det er jo berre prisstiging, og som igjen blir dekt av arbeidsgiver, som igjen tjener meir på grunn av at pengemengden har økt. Men litt uoversiktlig blir det jo når inflasjonen eller deflasjonen kjem på slike nivå som på slutten av syttitalet og begynnelsen på åttitallet.

Endret 13. september 2012 av medlem-141789

[StormEagle]

Ved deflasjon vil jo rike bare sette pengene i banken istedenfor å investere dem. Mens ved inflasjon må de investere dem (og da også ofte skape arbeidsplasser for andre) for å ikke miste dem.

 

Og for vanlige personer så blir det noe av det samme. Hvis man har deflasjon vil folk bare sette pengene i banken og arbeide mindre siden pengene jo vokser seg selv større og større. Mens ved inflasjon vil man arbeide og konstant forbruke og låne penger fordi pengene jo blir mindre verdt om man tar vare på dem og lånet også blir mindre verdt etterhvert (hvis man ser bort fra renta). Og dette vil jo da føre til at folk jobber mer (bra for sammfundet) og at det blir mer arbeidsplasser pga mer forbruk (også bra for sammfundet)

[PSV]

Ved deflasjon vil jo rike bare sette pengene i banken istedenfor å investere dem. Mens ved inflasjon må de investere dem (og da også ofte skape arbeidsplasser for andre) for å ikke miste dem.

 

Og for vanlige personer så blir det noe av det samme. Hvis man har deflasjon vil folk bare sette pengene i banken og arbeide mindre siden pengene jo vokser seg selv større og større. Mens ved inflasjon vil man arbeide og konstant forbruke og låne penger fordi pengene jo blir mindre verdt om man tar vare på dem og lånet også blir mindre verdt etterhvert (hvis man ser bort fra renta). Og dette vil jo da føre til at folk jobber mer (bra for sammfundet) og at det blir mer arbeidsplasser pga mer forbruk (også bra for sammfundet)

 

Inflasjon = man presses til å investere, for ikke å tape penger.

Ingen inflasjon = man har muligheten til å investere, for å tjene penger.

 

Arbeid under press har større sjanse for å ta knekken på folk enn arbeid under frihet.

[StormEagle]

...................

 

Inflasjon = man presses til å investere, for ikke å tape penger.

..................

Som igjen fører til at samfunnet utvikler seg fortere og presser frem ny teknologi mye mer effektivt.

[mofomofo]

Inflasjon er jo et premiss for at pengesystemet skal gå rundt. Og siden jeg har masse gjeld på hus og bil så aksepterer jeg gjerne litt inflasjon

[Rescue me]

Inflasjon har ganske lite å sei i dag, rett og slett fordi det er normalt her i Noreg at alle får ein lønnsvekt kvart år tilsvarande inflasjon og pluss litt ekstra. På denne måten vil alle få det like godt eller betre enn forrige år.

Ikke alle yrkesgrupper har like mye lønnsvekst. Lønnsforhandlinger hvert år er også noe samfunnet taper på, særlig i forbindelse med streik.

 

Hvis man ser på slik som studiestøtte og pensjon, så øker ikke de i takt med inflasjon. Burde ikke også sparing lønne seg?

 

Eigentleg vil eg sei at inflasjon er uproblematisk, det er jo berre prisstiging, og som igjen blir dekt av arbeidsgiver, som igjen tjener meir på grunn av at pengemengden har økt. Men litt uoversiktlig blir det jo når inflasjonen eller deflasjonen kjem på slike nivå som på slutten av syttitalet og begynnelsen på åttitallet.

Inflasjon er ikke en prisstigning, hvis man ser på hvor stor prosentandel av lønna som brukes på mat i dag, kontra for 50 år siden, så er jeg ganske sikker på at den har gått ned. Inflasjon er rett og slett at pengene er blitt mindre verd. Regjeringens mål på 2,5% årlig inflasjon vil føre til at verdiene på pengene halveres i løpet av bare 28 år. Er det egentlig noe gunstig?

[Rescue me]

Ved deflasjon vil jo rike bare sette pengene i banken istedenfor å investere dem. Mens ved inflasjon må de investere dem (og da også ofte skape arbeidsplasser for andre) for å ikke miste dem.

Nå er ikke deflasjon noe jeg ønsker heller, optimalt hadde man ikke hatt verken deflasjon eller inflasjon. Inflasjon fører også til at sparepengene til alle blir mindre verd, når styringsrenta er lav (slik som nå) vil man få mer inflasjon, mens renta på sparepengene går ned. Er det greit at man skal tape på å spare penger?

 

Og for vanlige personer så blir det noe av det samme. Hvis man har deflasjon vil folk bare sette pengene i banken og arbeide mindre siden pengene jo vokser seg selv større og større. Mens ved inflasjon vil man arbeide og konstant forbruke og låne penger fordi pengene jo blir mindre verdt om man tar vare på dem og lånet også blir mindre verdt etterhvert (hvis man ser bort fra renta). Og dette vil jo da føre til at folk jobber mer (bra for sammfundet) og at det blir mer arbeidsplasser pga mer forbruk (også bra for sammfundet)

Er et økonomisk system hvor det skal lønne seg å låne i stedet for å spare, noe å ettertrakte? Det er bankene som tjener på å låne ut penger, og det er også de som fører til inflasjon med at de låner ut mer penger er de egentlig har. Dermed har de alt å tjene på inflasjon egentlig, da det fører til at folk tar opp mer lån, og dermed mer inntekter til banken.

 

Noen tjener på inflasjon, bankene og lånetakere, mens resten taper på det da pengene deres blir mindre verd. Lånetakeren, som bruker de nye pengene først, vil kunne bruke de uten den ekstra inflasjonen lånet vil føre til, mens resten av befolkningen taper på det da pengene deres blir mindre verd.

 

...................

 

Inflasjon = man presses til å investere, for ikke å tape penger.

..................

Som igjen fører til at samfunnet utvikler seg fortere og presser frem ny teknologi mye mer effektivt.

Som kanskje også fører til masse feilinvesteringer? Som fører til at "folk" har lyst til å drive aksjehandel, i stede for å spare i en bank.

 

Inflasjon er jo et premiss for at pengesystemet skal gå rundt. Og siden jeg har masse gjeld på hus og bil så aksepterer jeg gjerne litt inflasjon

Hvorfor må vi ha inflasjon for å få pengesystemet til å gå rundt?

 

For folk med lån er selvfølgelig inflasjon veldig gunstig, men ikke for resten.

[StormEagle]

Burde ikke også sparing lønne seg?

Nei egentlig ikke. for det bremser ned utviklingen i et samfunn.

[Rescue me]

Burde ikke også sparing lønne seg?

Nei egentlig ikke. for det bremser ned utviklingen i et samfunn.

På hvilken måte?

 

Gjeld har også sine ulemper, for eksempel har eurolandene og USA i dag store gjeldsproblemer.

[StormEagle]

Burde ikke også sparing lønne seg?

Nei egentlig ikke. for det bremser ned utviklingen i et samfunn.

På hvilken måte?

Jeg kan jo gi deg et eksempel satt veldig på spissen for å illustrere det:

 

Hvis man har to samfunn hvor i det første så varer pengene bare i 1 uke før de blir verdiløse (si at de er elektroniske og automatisk forsvinner i løpet av en uke), mens i det andre samfunnet er det ingen inflasjon og banken har en veldig god sparerente.

 

I samfunn nr 1 vil folk da hele tiden jobbe for å ha penger til det man har lyst til eller har behov for og man forbruker hele tiden pengene sine for å ikke sitte igjen med penger til overs som blir borte. Og dette forbruket skaper igjen nye arbeidsplasser og presser frem ny teknologi.

Mens i samfunn nr 2 vil folk da jobbe litt også ta seg fri en periode når de har spart opp tilstrekkelig.

 

Og det sier seg vel da selv hvilket av de 2 samfunnene som vil ha en størst utvikling (hint: der hvor folk jobber og forbruker mest)

Endret 5. september 2012 av flesvik

[Rescue me]

Burde ikke også sparing lønne seg?

Nei egentlig ikke. for det bremser ned utviklingen i et samfunn.

På hvilken måte?

Jeg kan jo gi deg et eksempel satt veldig på spissen for å illustrere det:

 

Hvis man har to samfunn hvor i det første så varer pengene bare i 1 uke før de blir verdiløse (si at de er elektroniske og automatisk forsvinner i løpet av en uke), mens i det andre samfunnet er det ingen inflasjon og banken har en veldig god sparerente.

Om inflasjon ikke hadde eksistert så hadde nok ikke bankene gitt noen god sparerente. Jeg ser faktisk for meg at det da hadde kostet å plassere penger i en bank, noe det nok originalt gjorde da bankens oppgave kun var å passe på sparepengene til kundene.

 

I samfunn nr 1 vil folk da hele tiden jobbe for å ha penger til det man har lyst til eller har behov for og man forbruker hele tiden pengene sine for å ikke sitte igjen med penger til overs som blir borte. Og dette forbruket skaper igjen nye arbeidsplasser og presser frem ny teknologi.

Mens i samfunn nr 2 vil folk da jobbe litt også ta seg fri en periode når de har spart opp tilstrekkelig.

 

Og det sier seg vel da selv hvilket av de 2 samfunnene som vil ha en størst utvikling (hint: der hvor folk jobber og forbruker mest)

Med premissene du setter fram så vil nok samfunn 2 være det som fører til utvikling.

 

Så sparing skal egentlig ikke lønne seg? Kan det hende at samfunn 2 faktisk fører til flere lykkelige mennesker? Kan det hende at i samfunn 2, hvor man ikke er avhengig av å jobbe hele tiden, faktisk vil føre til mer utvikling da man kan gjøre andre ting enn å bare jobbe?

[StormEagle]

Burde ikke også sparing lønne seg?

Nei egentlig ikke. for det bremser ned utviklingen i et samfunn.

På hvilken måte?

Jeg kan jo gi deg et eksempel satt veldig på spissen for å illustrere det:

 

Hvis man har to samfunn hvor i det første så varer pengene bare i 1 uke før de blir verdiløse (si at de er elektroniske og automatisk forsvinner i løpet av en uke), mens i det andre samfunnet er det ingen inflasjon og banken har en veldig god sparerente.

Om inflasjon ikke hadde eksistert så hadde nok ikke bankene gitt noen god sparerente. Jeg ser faktisk for meg at det da hadde kostet å plassere penger i en bank, noe det nok originalt gjorde da bankens oppgave kun var å passe på sparepengene til kundene.

 

I samfunn nr 1 vil folk da hele tiden jobbe for å ha penger til det man har lyst til eller har behov for og man forbruker hele tiden pengene sine for å ikke sitte igjen med penger til overs som blir borte. Og dette forbruket skaper igjen nye arbeidsplasser og presser frem ny teknologi.

Mens i samfunn nr 2 vil folk da jobbe litt også ta seg fri en periode når de har spart opp tilstrekkelig.

 

Og det sier seg vel da selv hvilket av de 2 samfunnene som vil ha en størst utvikling (hint: der hvor folk jobber og forbruker mest)

Med premissene du setter fram så vil nok samfunn 2 være det som fører til utvikling.

 

Så sparing skal egentlig ikke lønne seg? Kan det hende at samfunn 2 faktisk fører til flere lykkelige mennesker? Kan det hende at i samfunn 2, hvor man ikke er avhengig av å jobbe hele tiden, faktisk vil føre til mer utvikling da man kan gjøre andre ting enn å bare jobbe?

1.

Nei. Bankene kan fortsatt investere dine penger på børsen, ol og dermed tjene penger på din kapital og dermed skal du også få noe betalt for å gi dem denne kapitalen til låns.

 

2.

Nei. utvikling og teknologi er et resultat av arbeid og pengepress/pengehunger.

 

Veien du kjører på er et resultat av antallet timer folk har arbeidet med å lage den, og det er alle andre menneskelagde tjenester og objekter også. Så i samfunn 2 vil det være mindre utvikling pga at folk vil arbeide mindre. Og teknologi er resultatet av en kombinasjon av arbeid (det kreves mye arbeid for å utvikle teknologi) og pengebehov. I samfunn 2 vil du ta bort mye av motivasjonen for begge disse sentrale faktorene for teknologisk utvikling.

 

 

Lykke, el har ingen ting med denne diskusjonen å gjøre. Problemstillingen jeg framstilte var utvikling i et samfunn. Men personlig er jeg ihvertfall kjempelykkelig for all den teknologi og alle de billige og lett tilgjengelige varer og tjenester vi har som et resultat av moderat inflasjon (sterk inflasjon er ikke bra, det er en ballansegang). Og det er ikke bare jobbing i et slikt samfunn. Forbrukerkulturen som følger med fører også til mye luksusvarer og teknologi og til masser av morsomme fritidsaktiviteter og utstyr til disse som sykkling, ski og snowboard, kiting, fallskjermhopping, osv.

Endret 5. september 2012 av flesvik

[del_diablo]

Premissene sett opp er fortsatt veldig virkelighetsfjerne. Det er godt mulig samfunn 2 ville ha vært mer progressivt da mangel på inflasjon ville ha ledet til at man ikke fikk spekuleringsbobler ofte nok samt store nok til å sinke markedet. Det er godt mulig det også hadde hatt et sunnere marked fordi man blir tvunget til å spare seg opp/skaffe investor, som igjen hadde ledet til færre bedrifter som faller for ægerlån.

[mofomofo]

Inflasjon er jo et premiss for at pengesystemet skal gå rundt. Og siden jeg har masse gjeld på hus og bil så aksepterer jeg gjerne litt inflasjon

Hvorfor må vi ha inflasjon for å få pengesystemet til å gå rundt?

 

For folk med lån er selvfølgelig inflasjon veldig gunstig, men ikke for resten.

 

Når jeg tenker meg om blir det vel ikke et premiss, men mer et symptom siden penger for å betale renter på et lån må skapes gjennom flere lån, ergo vil pengemengden øke og verdien på eksisterende penger synke.

 

Nei er du velstående og uten lån vil du bli flådd

Endret 6. september 2012 av mofomofo