Hvorfor tror du ikke på gud?

[Gjest Bruker-95147]

Og her ser vi religion i et nøtteskall, for min påstand er at så lenge det finnes religion så vbil fattigdom og nød finnes også, nettopp fordi religion blomstrer der nød og fattigdommen opprettholdes. Bare å se rundt om i verden det hvor religion er på fremmarsj. Det er ikke i holmenkoll åsen eller i områder der folk har det bra, men i områder der folk ikke har det bra og religion støtter fattigdom...

 

De gambler med andre ord med folks liv for å få folk til å tro på jesus/allaah eller andre liksom guder... Trist som bare faan ja, men desverre er det fakta...

 

Mulig at "de" gambler litt, men jeg for min del føler at du gambler høyt med et sånt pussig utsagn - før religionene, var altså det hele et eneste digert paradis, men så kom religionene ... og da kom grådighet, begjær osv ...

 

Angående det at religioner er på fremmarsj der nøden er størst, er vel ingen nyhet - vi som er såkalt sekularisert, har også en tendens til å trekke til de sosiale felleskapene for trøst og felleskap når tingene går oss nok imot

 

Og det er vel lite av typiske ateistiske organisasjoner som gidder å være der hvor det ingen penger er å hente, eller tar jeg feil? Så, kanskje vi skal peke litt mot de organisasjonene, og ikke til dem som faktisk også er der for å hjelpe til med det daglige praktiske og basale.

 

Lidelsene kom lenge før religionene .....

 

Endret 18. mars 2013 av Bruker-95147

[RWS]

Og det er vel lite av typiske ateistiske organisasjoner som gidder å være der hvor det ingen penger er å hente, eller tar jeg feil? Så, kanskje vi skal peke litt mot de organisasjonene, og ikke til dem som faktisk også er der for å hjelpe til med det daglige praktiske og basale. Lidelsene kom lenge før religionene .....

Her tar du feil. Det er mange ikke religiøse organisasjoner som eer ute og hjelper, mange fler enn man først skulle tro faktisk. Så her antar du bare, for dette vet du tydeligvis ikke noe om. For å nevne noen; LEger uten grenser, røde kors, WHO......

 

Å ja, lidelsene kom lenge før religionene ja, men det gjør da vitterligen ikke dritten mer spisbar for det når paver og dens like står og juger om kondomer og at den eneste frelse er gjennom jesus, gjør det vel? To dårlige lager rett og slett ikke en god pencil og det er det du forsøker her ved å si at lidelser fantes før og derfor er det liksom ikke så farlig om religionene går helt bananas nede i fattige land.... og lærer folk opp til å brenne hesker, banke koner, undertrykke og lage helvette over en lav sko der nede... Trafikken som en del av disse amerikanske kristne organisasjonene bedriver er rett og slett lumguber, der de trykket korst opp i ræva på folk samtidig som de drar med seg barn hjem til USA og selger dem til adopsjon... Var en slik religiøs organisasjon som ble stoppet på Haiti for nettopp dette for ikke så lenge siden, der de bare skulle "hjelpe" disse stakkarene til bedre hjem selv om barna hadde foreldre... Så det er mye grums i de organisasjonene, ingen tvil om det. hoved poenget er visst ikke å hjelpe, men å spre jesus til flest mulig...

[Gjest Bruker-95147]

Her tar du feil. Det er mange ikke religiøse organisasjoner som eer ute og hjelper, mange fler enn man først skulle tro faktisk. Så her antar du bare, for dette vet du tydeligvis ikke noe om. For å nevne noen; LEger uten grenser, røde kors, WHO......

 

Å ja, lidelsene kom lenge før religionene ja, men det gjør da vitterligen ikke dritten mer spisbar for det når paver og dens like står og juger om kondomer og at den eneste frelse er gjennom jesus, gjør det vel? To dårlige lager rett og slett ikke en god pencil og det er det du forsøker her ved å si at lidelser fantes før og derfor er det liksom ikke så farlig om religionene går helt bananas nede i fattige land.... og lærer folk opp til å brenne hesker, banke koner, undertrykke og lage helvette over en lav sko der nede... Trafikken som en del av disse amerikanske kristne organisasjonene bedriver er rett og slett lumguber, der de trykket korst opp i ræva på folk samtidig som de drar med seg barn hjem til USA og selger dem til adopsjon... Var en slik religiøs organisasjon som ble stoppet på Haiti for nettopp dette for ikke så lenge siden, der de bare skulle "hjelpe" disse stakkarene til bedre hjem selv om barna hadde foreldre... Så det er mye grums i de organisasjonene, ingen tvil om det. hoved poenget er visst ikke å hjelpe, men å spre jesus til flest mulig...

 

Med ateistiske organisasjoner, mener jeg ikke vanlige ideelle organisasjoner - jeg tenker mer i den retningen at jeg aldri har hørt om at eks HEF, har brukt så mye som et rødt øre på å hjelpe nødstedte.

 

Jeg mener hvis HEF er bedre enn eks JV - hvorfor er de da ikke ute på de samme markene, og redder de stakkars menneskene som blir utsatt for de religiøses mishandlinger?

 

 

 

[RWS]

Med ateistiske organisasjoner, mener jeg ikke vanlige ideelle organisasjoner - jeg tenker mer i den retningen at jeg aldri har hørt om at eks HEF, har brukt så mye som et rødt øre på å hjelpe nødstedte.

 

Jeg mener hvis HEF er bedre enn eks JV - hvorfor er de da ikke ute på de samme markene, og redder de stakkars menneskene som blir utsatt for de religiøses mishandlinger?

 

 

 

HEF har ikke 100 000 medlemmer engang, og derfor LANGT mindre penger enn noen av de religiøse organisasjonene å bruke på slik. Så har du jo hva de fokuserer på... Jeg vet ikke dette, jeg tipper, da jeg vet at HEF ikke har store medlems tallene... Er selv medlem av HEF, men det er for å få en ordentlig begravelse utenfor kirken enn noe annet... Er ikke lett å samle ateister skjønner du, så HEF er slettes ikke første valget til ateister slik man gjerne tror.... De fleste gir faan og melder seg ikke inn noen steder... Det vil si, det ser ut til å snu litt om dagen, da flere og flere unge vil konfes i regi av HEF og flere og flere gifter seg i regi av HEF... Så det kan godt hende at dette snur i løpet av en ti års periode, vi får se...

[Gjest Bruker-95147]

HEF har ikke 100 000 medlemmer engang, og derfor LANGT mindre penger enn noen av de religiøse organisasjonene å bruke på slik. Så har du jo hva de fokuserer på... Jeg vet ikke dette, jeg tipper, da jeg vet at HEF ikke har store medlems tallene... Er selv medlem av HEF, men det er for å få en ordentlig begravelse utenfor kirken enn noe annet... Er ikke lett å samle ateister skjønner du, så HEF er slettes ikke første valget til ateister slik man gjerne tror.... De fleste gir faan og melder seg ikke inn noen steder... Det vil si, det ser ut til å snu litt om dagen, da flere og flere unge vil konfes i regi av HEF og flere og flere gifter seg i regi av HEF... Så det kan godt hende at dette snur i løpet av en ti års periode, vi får se...

 

Jeg spurte bare fordi, det er litt forunderlig at ikke motstanden mot de religiøse, resulterer i at motaksjonene er tilpasset fiendens manøvre. Selv vet jeg hvor mye kjedelig jobb som må gjøres, før man får til ett godt sosialt felleskap, og hvor mye kjedsommelig jobb som skal til for å beholde kvalitetene - så det stopper kanskje opp, fordi man faktisk må JOBBE, altså, ikke kverulere, men være ute å bevise hva man står for

 

Min lille menighet, teller bare noen få sjeler, men vi får likevel gjort akkurat det vi vil, men det betyr altså at hver og en må ta i ett skikkelig tak, som igjen smører relasjonene, og forsterker fellesverdiene/troen.

 

Så hvis HEF skal konkurrere med "oss", så har de både mannskap nok og tanker nok, men mangler kanskje troen på sine egne ideer, og det er kanskje det som blir den egentlige forskjellen mellom oss.

 

Buddha sa vel noe sånt som:

 

Før opplysning: hogge ved og bære vann - Etter opplysning: hogge ved og bære vann

 

[arne22]

Men har ikke en buddhistisk menighet og HEF noe grunnleggende til felles, for eksempel at de ikke tror på en "personlig" Gud ?

 

Hvorfor er det riktig å si at en buddhist er "religiøs" dersom vedkommende ikke bekjenner seg til en personlig Gud eller noe slikt ? - Eller tar jeg feil ?

Endret 18. mars 2013 av arne22

[Gjest Bruker-95147]

Men har ikke en buddhistisk menighet og HEF noe grunnleggende til felles, for eksempel at de ikke tror på en "personlig" Gud ?

 

Hvorfor er det riktig å si at en buddhist er "religiøs" dersom vedkommende ikke bekjenner seg til en personlig Gud eller noe slikt ? - Eller tar jeg feil ?

 

Jeg kjenner HEF for dårlig til å kunne uttale meg om eventuelle sammenfallende verdier med Buddhismen, men når det gjelder kristne buddhister, så har jeg selv tatt med meg den troen over i buddhistisk filosofi/religion og merker ikke særlig problemer i så måte. Kanskje det er sånn at Gud er spesielt glad i buddhistene sine, fordi de er så fredelige ...

[Abigor]

Hvorfor er det riktig å si at en buddhist er "religiøs" dersom vedkommende ikke bekjenner seg til en personlig Gud eller noe slikt ? - Eller tar jeg feil ?

Hvorfor er det riktig at en "religiøs" person må bekjenne seg til guder og gudinner?

 

Teisme != religion.

Teisme < religion.

Endret 18. mars 2013 av Abigor

[Civilix]

La oss også ikke sette likhetstegn mellom HEF og ateister, mange(jeg en av de) mener HEF er en helt unødvendig organisasjon.

[arne22]

Jeg kjenner HEF for dårlig til å kunne uttale meg om eventuelle sammenfallende verdier med Buddhismen, men når det gjelder kristne buddhister, så har jeg selv tatt med meg den troen over i buddhistisk filosofi/religion og merker ikke særlig problemer i så måte. Kanskje det er sånn at Gud er spesielt glad i buddhistene sine, fordi de er så fredelige ...

 

Hmm .. kan det finne noe slikt som "kristne buddhister" ?

 

Mitt inntrykk etter å ha snakket med kristne i kristne land og buddhister i buddhistiske land, det er at disse religionene inneholder så og si noen grunnleggende former for "verdensanskuelse" eller "måter å være til stede i virkeligheten på".

 

Den beskrivelse av buddhismen som jeg finner over i form av sitater fra tekster og beskrivelse av "menigheten" mv, det er typisk det som jeg vil assosiere med kristne miljøer. Jeg er jo ikke selv buddhist og jeg kan vel ikke vite helt hva de tenker på, men hovedinntrykket er vel det at dette med en "misjonerende holdning" eller det at man går rundt og siterer "skriften" set er noe man skjelden eller aldri kommer ut for, i kontakt med de buddhistene som jeg har kjent. I kontakt med kristene miljøer så opplever man det til stadig.

 

For all del - Folk må da få tro på hva de vil for meg og også mene hva de vil, det har men jo rett til, men blir ikke en slik "kristen buddhisme" en litt uvanlig "kombinasjon" ?

Endret 18. mars 2013 av arne22

[arne22]

Uten å ha vært buddhist eller å ha sett denne relligionen fra innsiden, så er det mitt inntrykk at noe av skillet mellom kristendommen og buddhismen er som følger (uten at dette behøver å være rett)::

 

Kristendommen er en religion som vanligvis vil være bygget på en viss form for dagmatikk der det gjelder å "tro" på de rette sannheter.

 

Buddhismen er i liten grad en dagmatisk religion det det gjelder å ha "den rette tro".

 

I kristendommen så har man en hellig bok som per definisjon er "riktig" bare man forstår den på den riktige måte.

 

I buddhismen så finnes det ingen slik "hellig og ufeilbarlig bok".

 

I kristendommen så er det vanlig at man argumenterer ved å sitere ulike bibelsteder og andre "skrifter" av betydning.

 

Innenfor budhismen så argumenterer man i liten grad ved hjelp av sitater fra den helleige skrift.

 

Innefor kristendommen så praktiserer man ofte en tenkning og en måte å forstå verden på som bygger på en forestilling om at "vi kommer på tankene".

 

Innefor buddhismen så praktiserer man ofte en måte å tenke på og å forså verden på som kan beskrives som "tankene kommer til oss".

 

Innefor kristendommen så finnes det i kristendommens dogmatikk en forestilling om en personlig og allmektig gud som sendte en gudommelig sønn til jorden.

 

I buddhismen som i liten grad er en dagmatisk relligion så finner man ingen forestilling om en personlig og allmektig Gud eller at Buddha var Guds sønn.

 

Totalt sett så synes jeg det blir en litt merkelig konstruksjon hvis man går over fra kristendommen som en dogmatisk religion, og så skifter ut den kristne dogmatikken med det som man annser å være en buddhistisk dogmatikk, hvis det eventuelt er slik at buddhismen kan beskrives som en ikke dogmatisk relligion.

 

Jeg forsøkte å google for å se om det fantes noe opencourseware kurs om buddhismen. Jeg kunne ikke finne noe slikt men jeg fant der i mot en kort liten orientering. Denne synes jeg stemmer ganske godt i forhold til det som jeg synes at jeg har onbservert som "budhismen" i forbindelse med mine reiser i buddhistiske land.

 

http://www.buddhanet.net/e-learning/5minbud.htm

[Abigor]

Utifra det jeg lært om Buddhisme på skolen så var det en god dose dogmatiske "sannheter" i den religionen også.

[Kjekkelund]

Normal sunn fornuft skal være nok for ikke å tro på en gud i den formen som religonen prøver å overbevise oss om iallfall.

[Gjest Bruker-95147]

Utifra det jeg lært om Buddhisme på skolen så var det en god dose dogmatiske "sannheter" i den religionen også.

 

Ja, det er mulig, men det viktigste er at man aksepteres som Buddhist, selv om man ikke følger dogmer - Zen-buddhismen kan nevnes i så måte.

[Gjest Bruker-95147]

Normal sunn fornuft skal være nok for ikke å tro på en gud i den formen som religonen prøver å overbevise oss om iallfall.

 

Normal og sunn fornuft er kanskje for noen, ikke nok ,for å finne "Gud" eller indikasjonene på skaperen - enkelte metoder går på å tenke utenfor sin egen fornuft, eller kanskje ikke "tenke" men "se" utenfor fornuften, og dermed bli i stand til å forstå.

[RWS]

Normal og sunn fornuft er kanskje for noen, ikke nok ,for å finne "Gud" eller indikasjonene på skaperen - enkelte metoder går på å tenke utenfor sin egen fornuft, eller kanskje ikke "tenke" men "se" utenfor fornuften, og dermed bli i stand til å forstå.

 

Hvorfor?

 

 

Hvorfor skulle det foreksempel tjene meg ved å legge fra meg fornuften for å "forstå" noe man kun har fantasien til seg selv til å "skape"? Dette "noe" finnes ikke utenfor fantasien, det er aldri oppvist noe sted, ikke i dag, ikke i fortiden og neppe heller i fremtiden, selv om det gjenstår å se. Så isteden for å "legge" vekk fornuften og "forstå" noe som det ikke er påvist noen steder syntes ihvertfall jeg at jeg er best tjent med å følge fornuften, det er best tjent for alle andre også.... for når går fantasien over til å bli virkelig for den enkelte? Noen gode forslag her? Og når skal disse fantasiene gjelde andre også og ikke bare den som har fantasien?

 

Mulig du blir litt fornærmet (eller egentlig ikke, tror du kjenner meg nå...) over at jeg bruker ordet fantasi, men siden det ikke er mulig for meg å skille denne gud eller indikasjonen på skapelse fra fantasi så er det ordet fantasi jeg kommer til å bruke, i mangel på et bedre og mer dekkende ord...

[Abigor]

Normal og sunn fornuft er kanskje for noen, ikke nok ,for å finne "Gud" eller indikasjonene på skaperen - enkelte metoder går på å tenke utenfor sin egen fornuft, eller kanskje ikke "tenke" men "se" utenfor fornuften, og dermed bli i stand til å forstå.

Og på den måten så er det jo opp til hver enkelt, ikke deg eller andre, å definere om det i det hele tatt er noen skaper. Om det er en skaper, en mannlig skaper, eller en kvinnelig skaper. Eller et annet alternativ. Eller flere skapere, kun mannlige, kun kvinnelige eller både mannlige og kvinnelige. Hvor mange skapere er det? Har skaperen selv blitt skapt av en forrige skaper? Er det en uendelig rekke med skapere? Eller en annen mulighet?

 

Og så er det jo bare å studere verdens religioner for å se det brede spekteret av hva ulike mennesker i ulike tider har funnet ut av etter å ha sett "utenfor" fornuften.

 

Så langt kan man vel si at ingen av dem har hatt rett.

Endret 19. mars 2013 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor?

 

 

Hvorfor skulle det foreksempel tjene meg ved å legge fra meg fornuften for å "forstå" noe man kun har fantasien til seg selv til å "skape"? Dette "noe" finnes ikke utenfor fantasien, det er aldri oppvist noe sted, ikke i dag, ikke i fortiden og neppe heller i fremtiden, selv om det gjenstår å se. Så isteden for å "legge" vekk fornuften og "forstå" noe som det ikke er påvist noen steder syntes ihvertfall jeg at jeg er best tjent med å følge fornuften, det er best tjent for alle andre også.... for når går fantasien over til å bli virkelig for den enkelte? Noen gode forslag her? Og når skal disse fantasiene gjelde andre også og ikke bare den som har fantasien?

 

Mulig du blir litt fornærmet (eller egentlig ikke, tror du kjenner meg nå...) over at jeg bruker ordet fantasi, men siden det ikke er mulig for meg å skille denne gud eller indikasjonen på skapelse fra fantasi så er det ordet fantasi jeg kommer til å bruke, i mangel på et bedre og mer dekkende ord...

 

Du bruker jo ofte å påpeke svakheter i hvordan vi forstår og reagerer på ting som skjer inni eller utenfor oss - ett populært ord hos deg er jo "cb", og det vet vi begge er en innebygd svakhet i vår menneskelige fornuft. Så har altså disse lærde menn og kvinner funnet ut at; hvis man skal klare å oppnå å finne den virkelige sannheten, så MÅ man legge av seg svakelighetene som følger det å være ett menneske med person og ego. Hvis man ikke først fjerner det, klarer man ikke å "tenke klart nok" eller "se verden for det den egentlig er"

 

Sånn har jeg forstått tingene frem til nå

 

Buddhisten har to bevisstheter om man forholder seg til - den ene er vår konvensjonelle bevissthet, og den andre (som ligger utenfor fornuften vår, eller den konvensjonelle bevisstheten), er den universelle bevisstheten, og det er den som man søker å jobbe ut fra når man mediterer.

[Abigor]

"Den virkelige sannheten" er jo nettopp et resultat av menneskers svake ego som ønsker å diktere overfor andre seg selv.

 

Uten ego finnes det ingen "sannhet".

[Gjest Bruker-95147]

Og på den måten så er det jo opp til hver enkelt, ikke deg eller andre, å definere om det i det hele tatt er noen skaper. Om det er en skaper, en mannlig skaper, eller en kvinnelig skaper. Eller et annet alternativ. Eller flere skapere, kun mannlige, kun kvinnelige eller både mannlige og kvinnelige. Hvor mange skapere er det? Har skaperen selv blitt skapt av en forrige skaper? Er det en uendelig rekke med skapere? Eller en annen mulighet?

 

Og så er det jo bare å studere verdens religioner for å se det brede spekteret av hva ulike mennesker i ulike tider har funnet ut av etter å ha sett "utenfor" fornuften.

 

Så langt kan man vel si at ingen av dem har hatt rett.

 

Jeg har ikke møtt noen enda som bryr seg om en skaper eller spesielle guder (da snakker jeg om lærde munker, altså) - de forholder seg gjerne til "universell bevissthet", og hvis man presser dem så får man gjerne svar som: det har ingen begynnelse, og ingen slutt

 

Forøvrig en setning som jeg synes gir vel så mye som ordet eller navnet "Gud"