Hvorfor tror du ikke på gud?

[nicho_meg]

 

Åpenbart er det ikke irrelevant for denne diskusjonen hva og hvilken gud du tror på (eller i det minste snakker om). Når din påstand er at det ikke kan eksistere moral uten gud.

 

Objektiv moral kan åpenbart ikke eksistere med bibelens gud. For om den er et produkt av gud, og gud har en mening med sitt skaperverk. Så er moralen også et verktøy eller en funksjon. Den blir subjektiv for bibelens gud. Men det kan være sant for en annen gud. Hele denne paragrafen kunne jeg sluppet å skrive om du bare kunne formidle hva du snakker om. Altså hvilken gud. Så slipper jeg å måtte ta forbehold hele tiden. Siden du sier at moral ikke kan eksistere uten gud. Så må du altså snakke om en annen gud enn den i bibelen. Ikke sant?

 

 

Vel forklar meg hvordan det kan eksistere moral uten gud og påstanden min har ingen relevans. Det har du fremdeles ikke klart. Poenget med gud i denne forstand er at moralen får en gudegitt validitet og da kan man ikke si at moral ikke eksisterer. Hvilken gud er altså irrelevant. Skjønner du det nå?

Objektiv moral er kompatibelt med en hvilken som helst gud, også Gud. Du prøver å konstruere et falskt premiss, men objektiv moral kan åpenbart defineres av en hvilken som helst gud. 

 

 

Hele påstanden din om at ateister ikke kan tro på objektiv moral er det som er både irrelevant og et tåpelig forsøk på en stråmann..

 

Og "for the record" så forsøker jeg foreløpig ikke å sette deg fast. Jeg forsøker å finne ut av hva du snakker om. Men interessen min begynner mildt sagt å dale her..

 

 

Så da antar jeg du er enig med at ateister ikke kan tro på objektiv moral. Flott!

Om det er en stråmann så er det jo påfallende at du bruker flere sider på å argumentere mot det og så når du innser at du faktisk er på viddene velger å definere det som en stråmann. Et godt forsøk på hersketeknikk, men så lett lurer du meg ikke. 

 

Og jeg har flere ganger presisert hva jeg snakker om, senest i innlegget du siterte. Du vil ikke forstå, men heller tro på at livet ditt kan ha en mening uten gud. Fritt valg, men ikke påstå at det er rasjonelt eller at det kan forsvares. For det kan det ikke. Uten gud er livet ditt verdiløst og ingen kan si det er galt om noen tar livet ditt. Likevel føles det jo galt, men på samme måte som at kjærlighet er bare kjemiske signaler i hjernen er også din følelse av egenverdi akkurat det samme. (Om da ikke gud har sagt noe annet.)

 

Og igjen; dette er intet forsvar for at noen som helst guddom eksisterer.

[Larzen_91]

Dersom moral faktisk er objektivt kan det såklart helt fint eksistere uten en gud, som er et subjekt.

[Gabri3L]

 

 

Åpenbart er det ikke irrelevant for denne diskusjonen hva og hvilken gud du tror på (eller i det minste snakker om). Når din påstand er at det ikke kan eksistere moral uten gud.

 

Objektiv moral kan åpenbart ikke eksistere med bibelens gud. For om den er et produkt av gud, og gud har en mening med sitt skaperverk. Så er moralen også et verktøy eller en funksjon. Den blir subjektiv for bibelens gud. Men det kan være sant for en annen gud. Hele denne paragrafen kunne jeg sluppet å skrive om du bare kunne formidle hva du snakker om. Altså hvilken gud. Så slipper jeg å måtte ta forbehold hele tiden. Siden du sier at moral ikke kan eksistere uten gud. Så må du altså snakke om en annen gud enn den i bibelen. Ikke sant?

 

 

Vel forklar meg hvordan det kan eksistere moral uten gud og påstanden min har ingen relevans. Det har du fremdeles ikke klart. Poenget med gud i denne forstand er at moralen får en gudegitt validitet og da kan man ikke si at moral ikke eksisterer. Hvilken gud er altså irrelevant. Skjønner du det nå?

Objektiv moral er kompatibelt med en hvilken som helst gud, også Gud. Du prøver å konstruere et falskt premiss, men objektiv moral kan åpenbart defineres av en hvilken som helst gud. 

 

 

Hele påstanden din om at ateister ikke kan tro på objektiv moral er det som er både irrelevant og et tåpelig forsøk på en stråmann..

 

Og "for the record" så forsøker jeg foreløpig ikke å sette deg fast. Jeg forsøker å finne ut av hva du snakker om. Men interessen min begynner mildt sagt å dale her..

 

 

Så da antar jeg du er enig med at ateister ikke kan tro på objektiv moral. Flott!

Om det er en stråmann så er det jo påfallende at du bruker flere sider på å argumentere mot det og så når du innser at du faktisk er på viddene velger å definere det som en stråmann. Et godt forsøk på hersketeknikk, men så lett lurer du meg ikke. 

 

Og jeg har flere ganger presisert hva jeg snakker om, senest i innlegget du siterte. Du vil ikke forstå, men heller tro på at livet ditt kan ha en mening uten gud. Fritt valg, men ikke påstå at det er rasjonelt eller at det kan forsvares. For det kan det ikke. Uten gud er livet ditt verdiløst og ingen kan si det er galt om noen tar livet ditt. Likevel føles det jo galt, men på samme måte som at kjærlighet er bare kjemiske signaler i hjernen er også din følelse av egenverdi akkurat det samme. (Om da ikke gud har sagt noe annet.)

 

Og igjen; dette er intet forsvar for at noen som helst guddom eksisterer.

 

 

For alt jeg vet er vi enige. Men det er umulig for meg å si så lenge du ikke er i stand til å formidle hva det nå enn er du forsøker å formidle.

 

Når jeg nå til slutt påpeker stråmennene dine, så leser du inn i det at jeg kun nå nettopp har innsett noe, som gjør det til en flukttaktikk for meg.. Sorry, men dette blir for dumt. Og alle mine fremtidige poster blir jo da uansett irrelevante siden jeg ikke skrev innholdet i dem i mitt første tilsvar. Det er altså fristende å gi seg her.

 

Til nå har jeg ikke gjort annet enn å forsøke å forstå hva det er du prøver å formidle. Du tror kanskje du er klar som glass, men for meg er du mer som en gjørmepytt. At du skal projisere dine egne forestillinger om ateister på meg blir litt vanskelig å forholde seg til. Jeg vet nemlig ikke hva alle disse forestillingene dine er.

 

Ironien i ditt siste innlegg her er helt fantastisk. Først påstår du at jeg har brukt flere sider på å argumentere mot objektiv moral. Noe jeg altså ikke har gjort. Og så forsøker du å høvle ned mitt ståsted (som jeg altså ikke har). Et ekte stråmanns argument mot mitt stråmanns argument. Good job!!

 

Så, la meg presisere et par ting slik at du slipper å bruke flere stråmenn enn nødvendig:

 

Jeg tror ikke på eksistensen av noen gud jeg kjenner godt nok til, til at jeg mener mitt standpunkt er rettferdiggjort. Jeg har lest mye i bibelen. Og er derfor trygg på at bibelens gud ikke eksisterer. Men som jeg sa, så kjenner jeg lite til mange andre guder. Og for alt jeg vet, så eksistere en eller flere av dem. Dette gjør meg sikkert til en agnostiker i de kverulerende sine øyne. Men det klarer jeg leve fint med, i det til og med Dawkins erkjenner seg selv som agnostiker sett i et slikt lys.

 

Mitt nåværende livssyn gjør at jeg personlig ikke tror det finnes noen "mening med livet". Ikke utover den meningen vi selv definerer. Hvis jeg tenker at vi er jo bare dyr likevel. Så hvorfor ikke oppføre seg som ett? Og derfor forsøker å spre mitt genetiske materiale så vidt som mulig. Javel, kanskje ikke mye å skryte av. Men det er da åpenbart en mening. (Men forøvrig ikke min).

 

Moral, eller mangel på sådan, er noe vi alle observerer rundt oss på en daglig basis. Å diskutere om den eksisterer eller ikke på et dypt filosofisk plan er ikke givende for meg. Om det er det du er ute etter, så minner jeg heller på igjen, om at det er sikker en egen tråd for akkurat det. Eller du kan lage din egen..

[marius77]

Dersom moral faktisk er objektivt kan det såklart helt fint eksistere uten en gud, som er et subjekt.

 

det var en påstand, ikke noen forklaring .... vitenskapen bruker begrepet "empiri" for å bevise sannsynligheten for noe, og all forskning skal dokumenteres fra A til Å, og hele vitenskapen om livets opprinnelse lener seg på teoriene til Charles Darwin, for noe annet har de ikke klart å komme opp med. Det gjelder alt fra påfuglfjær (sexuell seleksjon) til trender, aggresjon, husbygging og parforhold. Og mye av dette her er jo ikke spesielt vanskelig å tenke seg til utifra en darwinistisk vitenskapelig tilnærming.

 

Men det er altså ikke dette bibelen vektlegger. Så forklar forklar oss da og sannsynliggjør empirisk hvordan moral, som et objekt, har blitt til uten Gud. Bruk hvilken forklaringsmodell du vil, men det naturlige her er jo at det faller inn under darwinisme som er vitenskapens forklaringsmodell på livets opprinnelse, og der har alt vi gjør satt i den konteksten at det øker sannsynligheten for å spre genene våre. Blå øyne skiller seg ut, så en stamfar med en DNA-mutasjon som ga blå øyne fikk veldig mange barn, som ble populære sexpartnere sånn at blå øyne ble vanlig i europa. Den kan jeg se, men moral?

[Thoto79]

Å gjøre det beste ut av tiden man har er jo greit nok. Men hvorfor? Det er jo bare hedonisme. Kunne like så gjerne blitt nihilisme. Og som du selv sier; man må selv finne en grunn for å ikke finne fram repet. Men utgjør det noen forskjell om du dør nå eller senere? Om noen milliarder år er alt glemt.

 

 

Humørløst var det ikke. Jeg bare verdsetter et høyere nivå av humor litt høyere. (Og aller helst hadde jeg et håp om et forsvar av moral, men så langt har dere bare pjatt ... (Les: synsing))

 

 

Hvorfor? Du spør her om "the big question" og tror andre folk sitter med svaret på hva som skjedde bak eller før the big bang? Tar du som mange hva som helst framfor å ikke vite?

 

Uansett, poenget for oss mennesker må være det beste for menneskeheten og dens overlevelse, i den forstand må det nødvendigvis være en objektiv moral og noe som virker mer positivt enn annet i formålets retning. Det hele forklares ganske bra i The Moral Landscape av Sam Harris, les, lær og kom heller sterkere tilbake

[Gabri3L]

Blå øyne skiller seg ut, så en stamfar med en DNA-mutasjon som ga blå øyne fikk veldig mange barn, som ble populære sexpartnere sånn at blå øyne ble vanlig i europa. Den kan jeg se, men moral?

 

 

Vel, om du hadde lest linken i mitt innlegg her. Så hadde du jo sett et forslag til hvorfor det er slik. Kort fortalt observerer forskere at spedbarn helt ned i 3 måneders alder foretrekker å leke med dukker/leketøy som tidligere har blitt brukt i dukketeater. Der dukken barna velger å leke med er dukken som hjelper en annen dukke med å oppnå mål. Andre dukker er sabotører, og disse dukkene vil barna ikke leke med etterpå. Eller rettere sagt, de blir ikke foretrukket å leke med.

 

Tanken sett i et evolusjonært lys er at det har vært, eller er, viktig for mennesker eller våre stamfedre. Å på et så tidlig som mulig stadie i oppveksten være i stand til å skjelne mellom de som ønsker oss vel. Og de som ikke gjør det..

Endret 3. mai 2017 av Gabri3L

[marius77]

Vel, om du hadde lest linken i mitt innlegg her. Så hadde du jo sett et forslag til hvorfor det er slik. Kort fortalt observerer forskere at spedbarn helt ned i 3 måneders alder foretrekker å leke med dukker/leketøy som tidligere har blitt brukt i dukketeater. Der dukken barna velger å leke med er dukken som hjelper en annen dukke med å oppnå mål. Andre dukker er sabotører, og disse dukkene vil barna ikke leke med etterpå. Eller rettere sagt, de blir ikke foretrukket å leke med.

 

Tanken sett i et evolusjonært lys er at det har vært, eller er, viktig for mennesker eller våre stamfedre. Å på et så tidlig som mulig stadie i oppveksten være i stand til å skjelne mellom de som ønsker oss vel. Og de som ikke gjør det..

 

 

dette er ikke noe forklaring i det heletatt, men en vag påstand om at moral har hatt en slags evolusjonær funksjon som egentlig kan koke ned til noe så enkelt som "monkey see, monkey do", dvs å kopiere ting, du toutcher ikke på hva moral faktisk er med det eksempelet...

 

i løvenes verden som også er sosiale dyr, er "spedbarnsdrap" (av babyløver) en del av hverdagen i konkurransen mellom hanner om å spre genene sine.. du finner ulike strategier hos forskjellige dyrearter, men det går igjen hos alle dyr at de ikke har noe moral, dvs de føler ikke noe skam/skyld hvis de gjør ting som ville gjort mennesker sjokkerte, selv om det er ting som ville fremmet sjangsene for å spre genene våre betraktelig om vi emulerte dyrenes oppførsel. dyr gjør det de gjør, og tenker ikke mer over det.. de har parforhold de kan være trofaste i, de kan bli sinte, bygge allianser, være redd konsekvenser osv, men det er ikke moral.

Endret 3. mai 2017 av marius77

[Abigor]

Livet kan bare ha mening uten gud. Med gud blir alt meningsløst.

[Thoto79]

dette er ikke noe forklaring i det heletatt, men en vag påstand om at moral har hatt en slags evolusjonær funksjon som egentlig kan koke ned til noe så enkelt som "monkey see, monkey do", dvs å kopiere ting, du toutcher ikke på hva moral faktisk er med det eksempelet...

 

i løvenes verden som også er sosiale dyr, er "spedbarnsdrap" (av babyløver) en del av hverdagen i konkurransen mellom hanner om å spre genene sine.. du finner ulike strategier hos forskjellige dyrearter, men det går igjen hos alle dyr at de ikke har noe moral, dvs de føler ikke noe skam/skyld hvis de gjør ting som ville gjort mennesker sjokkerte, selv om det er ting som ville fremmet sjangsene for å spre genene våre betraktelig om vi emulerte dyrenes oppførsel. dyr gjør det de gjør, og tenker ikke mer over det.. de har parforhold de kan være trofaste i, de kan bli sinte, bygge allianser, være redd konsekvenser osv, men det er ikke moral.

 

 

Er det ikke dere religiøse som alltid skal påpeke forskjellen mellom dyr og mennesker da? At dyr agerer på instinkter mens vi med hodet/hjertet (eller sjelen om du så pompøs)?

 

Det er selvfølgelig bare èn forklaring på hvordan det hele henger i hop og det er nettopp evolusjon. Om slikt betviles så er det helt egne tråder for konspiratoriske kreasjonister her

Endret 3. mai 2017 av Thoto79

[Gjest Bruker-95147]

Livet kan bare ha mening uten gud. Med gud blir alt meningsløst.

 

Med all din aktive motstand gir du Gud stor mening i ditt eget liv.

[Larzen_91]

 

Dersom moral faktisk er objektivt kan det såklart helt fint eksistere uten en gud, som er et subjekt.

 

det var en påstand, ikke noen forklaring .... vitenskapen bruker begrepet "empiri" for å bevise sannsynligheten for noe, og all forskning skal dokumenteres fra A til Å, og hele vitenskapen om livets opprinnelse lener seg på teoriene til Charles Darwin, for noe annet har de ikke klart å komme opp med. Det gjelder alt fra påfuglfjær (sexuell seleksjon) til trender, aggresjon, husbygging og parforhold. Og mye av dette her er jo ikke spesielt vanskelig å tenke seg til utifra en darwinistisk vitenskapelig tilnærming.

 

Men det er altså ikke dette bibelen vektlegger. Så forklar forklar oss da og sannsynliggjør empirisk hvordan moral, som et objekt, har blitt til uten Gud. Bruk hvilken forklaringsmodell du vil, men det naturlige her er jo at det faller inn under darwinisme som er vitenskapens forklaringsmodell på livets opprinnelse, og der har alt vi gjør satt i den konteksten at det øker sannsynligheten for å spre genene våre. Blå øyne skiller seg ut, så en stamfar med en DNA-mutasjon som ga blå øyne fikk veldig mange barn, som ble populære sexpartnere sånn at blå øyne ble vanlig i europa. Den kan jeg se, men moral?

 

 

Legg merke til at jeg ikke sier at objektiv moral finnes. Jeg sier bare at for de som påstår at objektiv moral finnes, er en slik moral ikke bundet opp mot et subjekt. Da ville den ikke vært objektiv. Gud er et subjekt. Så enten er moral bundet mot en gud, og det er da en subjektiv moral. Eller så er moral noe som eksisterer uavhengig av en gud, men som denne guden kan forstå og meddele.

 

Jeg er av litt samme oppfatning som Matt Dillahunty når det kommer til moral. Når jeg snakker om moral, så handler det om velværet til bevisste livsformer. Det er et subjektiv standpunkt som vi enten kan enes eller uenes om. Dersom vi enes om dette standpunktet, så kan vi med det holdepunktet utføre objektive vurderinger om noe forsterker eller forverrer velværet til en gitt bevisst livsform.

Akkurat som at hvis vi enes om sjakkreglene, som er et subjektivt valg, kan vi deretter enes om at det å ofre dronningen for å ta en bonde er i de aller fleste tilfeller et objektiv dårlig trekk. Det vil med andre ord ikke si at sjakkreglene er en objektiv og absolutt sannhet som bare kan profeteres av et hypervesen. Det betyr rett og slett at i konteksten av reglene som er gitt, så er det et dårlig trekk.

[marius77]

 

dette er ikke noe forklaring i det heletatt, men en vag påstand om at moral har hatt en slags evolusjonær funksjon som egentlig kan koke ned til noe så enkelt som "monkey see, monkey do", dvs å kopiere ting, du toutcher ikke på hva moral faktisk er med det eksempelet...

 

i løvenes verden som også er sosiale dyr, er "spedbarnsdrap" (av babyløver) en del av hverdagen i konkurransen mellom hanner om å spre genene sine.. du finner ulike strategier hos forskjellige dyrearter, men det går igjen hos alle dyr at de ikke har noe moral, dvs de føler ikke noe skam/skyld hvis de gjør ting som ville gjort mennesker sjokkerte, selv om det er ting som ville fremmet sjangsene for å spre genene våre betraktelig om vi emulerte dyrenes oppførsel. dyr gjør det de gjør, og tenker ikke mer over det.. de har parforhold de kan være trofaste i, de kan bli sinte, bygge allianser, være redd konsekvenser osv, men det er ikke moral.

 

 

Er det ikke dere religiøse som alltid skal påpeke forskjellen mellom dyr og mennesker da? At dyr agerer på instinkter mens vi med hodet/hjertet (eller sjelen om du så pompøs)?

 

Det er selvfølgelig bare èn forklaring på hvordan det hele henger i hop og det er nettopp evolusjon. Om slikt betviles så er det helt egne tråder for konspiratoriske kreasjonister her

 

 

dette her er ikke argumenter for noen verdens ting, du har som vanlig ikke noe annet enn personangrep og barnslig drittprat å fare med, og er bare ute etter å ødelegge enda en tråd.

 

Larzen_91: Du er mod her, selv om du er ateist så ser du vel hva denne gjengen holder på med (abigor, thoto79, RWS og 3-4 andre her), for de gjør det samme i tråd etter tråd. Du ser selv at de ikke har noe som helst å tilføre debatten. Kan du gjøre jobben din og hive dem ut herfra? Du jekket ned RWS, men han er ikke den eneste i denne gjengen. 

[marius77]

 

 

Dersom moral faktisk er objektivt kan det såklart helt fint eksistere uten en gud, som er et subjekt.

 

det var en påstand, ikke noen forklaring .... vitenskapen bruker begrepet "empiri" for å bevise sannsynligheten for noe, og all forskning skal dokumenteres fra A til Å, og hele vitenskapen om livets opprinnelse lener seg på teoriene til Charles Darwin, for noe annet har de ikke klart å komme opp med. Det gjelder alt fra påfuglfjær (sexuell seleksjon) til trender, aggresjon, husbygging og parforhold. Og mye av dette her er jo ikke spesielt vanskelig å tenke seg til utifra en darwinistisk vitenskapelig tilnærming.

 

Men det er altså ikke dette bibelen vektlegger. Så forklar forklar oss da og sannsynliggjør empirisk hvordan moral, som et objekt, har blitt til uten Gud. Bruk hvilken forklaringsmodell du vil, men det naturlige her er jo at det faller inn under darwinisme som er vitenskapens forklaringsmodell på livets opprinnelse, og der har alt vi gjør satt i den konteksten at det øker sannsynligheten for å spre genene våre. Blå øyne skiller seg ut, så en stamfar med en DNA-mutasjon som ga blå øyne fikk veldig mange barn, som ble populære sexpartnere sånn at blå øyne ble vanlig i europa. Den kan jeg se, men moral?

 

 

Legg merke til at jeg ikke sier at objektiv moral finnes. Jeg sier bare at for de som påstår at objektiv moral finnes, er en slik moral ikke bundet opp mot et subjekt. Da ville den ikke vært objektiv. Gud er et subjekt. Så enten er moral bundet mot en gud, og det er da en subjektiv moral. Eller så er moral noe som eksisterer uavhengig av en gud, men som denne guden kan forstå og meddele.

 

Jeg er av litt samme oppfatning som Matt Dillahunty når det kommer til moral. Når jeg snakker om moral, så handler det om velværet til bevisste livsformer. Det er et subjektiv standpunkt som vi enten kan enes eller uenes om. Dersom vi enes om dette standpunktet, så kan vi med det holdepunktet utføre objektive vurderinger om noe forsterker eller forverrer velværet til en gitt bevisst livsform.

Akkurat som at hvis vi enes om sjakkreglene, som er et subjektivt valg, kan vi deretter enes om at det å ofre dronningen for å ta en bonde er i de aller fleste tilfeller et objektiv dårlig trekk. Det vil med andre ord ikke si at sjakkreglene er en objektiv og absolutt sannhet som bare kan profeteres av et hypervesen. Det betyr rett og slett at i konteksten av reglene som er gitt, så er det et dårlig trekk.

 

 

Men sjakk er ikke moral. Moral er f.eks en oppriktig dårlig følelse av å ha gjort noe du har sluppet unna med men som du føler var galt selv om du har tjent på det, dvs en oppfatning av at noe er godt eller ondt, evt. noe du skammer deg over eller noe du er stolt av. Det var å forklare det, og det andre jeg skrev utifra darwins teorier som er det vitenskapen lener seg på jeg er ute etter.

[Larzen_91]

Men sjakk er ikke moral. Moral er f.eks en oppriktig dårlig følelse av å ha gjort noe du har sluppet unna med men som du føler var galt selv om du har tjent på det, dvs en oppfatning av at noe er godt eller ondt, evt. noe du skammer deg over eller noe du er stolt av. Det var å forklare det, og det andre jeg skrev utifra darwins teorier som er det vitenskapen lener seg på jeg er ute etter.

 

Det var en definisjon på moral som jeg ikke forstår, så gjerne utdyp litt mer om du føler for det. Som sagt vil jeg si at moral handler om å gjøre seg selv og andre vel, og ikke vondt. Den følelsen du prater om er en omtrent intuitiv følelse som vi er blitt flinke til å være sosiale. Vi er flokkdyr, og det merkes. For eksempel, når man detter og slår seg der man vet at man kanskje blir sett, hvor ofte kikker man først rundt seg for å se om noen så det før man sjekker armer og ben for skade? Småfall selvfølgelig, ikke beinbruddskategorien. Men bare fordi vi er blitt flinke til å observere urett eller glede betyr ikke at det er noe magisk.

 

Jeg forsøkte bare simpelthen å forklare hvordan jeg ser på moral. Jeg mener at en objektiv moral ikke finnes, da begrepet "moral" ikke gir mening uten disse nevnte subjektive holdepunktene. Akkurat som det ikke gir mening å snakke om mening med mindre man har et subjekt som definerer meningen.

[Gabri3L]

 

Vel, om du hadde lest linken i mitt innlegg her. Så hadde du jo sett et forslag til hvorfor det er slik. Kort fortalt observerer forskere at spedbarn helt ned i 3 måneders alder foretrekker å leke med dukker/leketøy som tidligere har blitt brukt i dukketeater. Der dukken barna velger å leke med er dukken som hjelper en annen dukke med å oppnå mål. Andre dukker er sabotører, og disse dukkene vil barna ikke leke med etterpå. Eller rettere sagt, de blir ikke foretrukket å leke med.

 

Tanken sett i et evolusjonært lys er at det har vært, eller er, viktig for mennesker eller våre stamfedre. Å på et så tidlig som mulig stadie i oppveksten være i stand til å skjelne mellom de som ønsker oss vel. Og de som ikke gjør det..

 

 

dette er ikke noe forklaring i det heletatt, men en vag påstand om at moral har hatt en slags evolusjonær funksjon som egentlig kan koke ned til noe så enkelt som "monkey see, monkey do", dvs å kopiere ting, du toutcher ikke på hva moral faktisk er med det eksempelet...

 

i løvenes verden som også er sosiale dyr, er "spedbarnsdrap" (av babyløver) en del av hverdagen i konkurransen mellom hanner om å spre genene sine.. du finner ulike strategier hos forskjellige dyrearter, men det går igjen hos alle dyr at de ikke har noe moral, dvs de føler ikke noe skam/skyld hvis de gjør ting som ville gjort mennesker sjokkerte, selv om det er ting som ville fremmet sjangsene for å spre genene våre betraktelig om vi emulerte dyrenes oppførsel. dyr gjør det de gjør, og tenker ikke mer over det.. de har parforhold de kan være trofaste i, de kan bli sinte, bygge allianser, være redd konsekvenser osv, men det er ikke moral.

 

 

Nå redigerte jeg innlegget mitt, slik at det kommer litt tydeligere frem hva jeg i hovedsak mente å svare på. Jeg lot hele ditt og Larzens innlegg over mitt være uredigert i utgangspunktet fordi jeg mente svaret mitt dekker mer enn bare det snevre jeg reduserte det til nå. Men altså, for tydelighetens skyld.

 

Moral er utøvelsen av etikk. Man kan utføre moralske handlinger uten en gang å være klar over det. Det at vi ser spedbarn opptre moralsk lenge før de har noen forståelse for etikk er ganske viktig. Religiøse vil gjerne si at dette ville ikke skjedd uten gud. Men som du kanskje skjønner; når moralske handlinger utføres uten en base i etikk. Men heller som et overlevelses instinkt. Er altså gud ikke lenger nødvendig.

 

Når vi vokser opp, med disse medfødte pre disposisjonene for moralske handlinger. Så definerer vi dem som ønskelig adferd. De blir etikk, rett og slett fordi det er vår medfødte rettferdighets sans..

[marius77]

 

Men sjakk er ikke moral. Moral er f.eks en oppriktig dårlig følelse av å ha gjort noe du har sluppet unna med men som du føler var galt selv om du har tjent på det, dvs en oppfatning av at noe er godt eller ondt, evt. noe du skammer deg over eller noe du er stolt av. Det var å forklare det, og det andre jeg skrev utifra darwins teorier som er det vitenskapen lener seg på jeg er ute etter.

 

Det var en definisjon på moral som jeg ikke forstår, så gjerne utdyp litt mer om du føler for det. Som sagt vil jeg si at moral handler om å gjøre seg selv og andre vel, og ikke vondt. Den følelsen du prater om er en omtrent intuitiv følelse som vi er blitt flinke til å være sosiale. Vi er flokkdyr, og det merkes. For eksempel, når man detter og slår seg der man vet at man kanskje blir sett, hvor ofte kikker man først rundt seg for å se om noen så det før man sjekker armer og ben for skade? Småfall selvfølgelig, ikke beinbruddskategorien. Men bare fordi vi er blitt flinke til å observere urett eller glede betyr ikke at det er noe magisk.

 

Jeg forsøkte bare simpelthen å forklare hvordan jeg ser på moral. Jeg mener at en objektiv moral ikke finnes, da begrepet "moral" ikke gir mening uten disse nevnte subjektive holdepunktene. Akkurat som det ikke gir mening å snakke om mening med mindre man har et subjekt som definerer meningen.

 

 

bibelen sier det å vite forskjellen på rett og galt er noe som ligger i oss ... dvs at vi føler oss dårlig om vi stjeler, slår noen e.l, dvs at det går imot det vi innerst inne føler er riktig selv om vi tjener på å gjøre det som er ondt... folk flest vil mao. ikke stjele, selv om vi hadde tjent på å gjøre det. noen finner lommebøker med tusenvis av kroner i, og leverer det til politiet, fordi de føler det er riktig.

 

du sier mennesket er sosiale dyr, men løver er også sosiale dyr som beskrevet ovenfor.. jeg kan godt se darwins teorier i fri utfoldelse hos hannløver som har ihjel løveungene til en annen hanne for å spre genene sine, men jeg får ikke darwins teorier til å passe med måten folk flest mennesker tenker og oppfører seg på. vi gjør fryktelig mye som er IMOT evolusjonsteorien, og faktisk destruktivt mht det å spre genene våre, kun fordi det føles riktig fordi vi føler det er godt/bra.

[marius77]

 

 

Moral er utøvelsen av etikk. Man kan utføre moralske handlinger uten en gang å være klar over det. Det at vi ser spedbarn opptre moralsk lenge før de har noen forståelse for etikk er ganske viktig. Religiøse vil gjerne si at dette ville ikke skjedd uten gud. Men som du kanskje skjønner; når moralske handlinger utføres uten en base i etikk. Men heller som et overlevelses instinkt. Er altså gud ikke lenger nødvendig.

 

Når vi vokser opp, med disse medfødte pre disposisjonene for moralske handlinger. Så definerer vi dem som ønskelig adferd. De blir etikk, rett og slett fordi det er vår medfødte rettferdighets sans..

 

 

dere går hele tia rundt grøten...

 

Charles Darwins teori om hvordan vi ble til, handler om den sterkeste/best tilpassedes rett... dvs alt i livet koker ned til det å spre genene sine... den som har best suksess i å spre genene sine, former neste generasjon...

 

moralske folk har trekk som kjennetegner det faktum at de er DÅRLIGE på å spre genene sine, ergo burde de vært utryddet for lenge siden av mer parringsdyktige folk uten moralske skrupler...

[ChiaroScuro]

 

 

 

men uten et objektivt moralsk system har du egentlig intet annet enn synsing. 

Hvor finner man den objektive moralen? 

 

Jeg og kona har hver våre subjektive moral. Vi har blitt enig om en "felles moral".

Vi forholder oss derfor til en objektiv moral. Vår objektive moral.

 

Og den er uendelig mer rettferdig enn den bibelske!

[Gabri3L]

 

moralske folk har trekk som kjennetegner det faktum at de er DÅRLIGE på å spre genene sine, ergo burde de vært utryddet for lenge siden av mer parringsdyktige folk uten moralske skrupler...

 

 

HÆ?!

 

Forskning viser at rent seksuelt foretrekker (ihvertfall mange) kvinner en "macho mann". Men når det kommer til å skulle stifte familie, så ser hun etter en "mykere" mann. Som oppfattes som flinkere til å forsørge. I ditt samfunn ville Zuckerberg dødd som jomfru..

[Larzen_91]

bibelen sier det å vite forskjellen på rett og galt er noe som ligger i oss ... dvs at vi føler oss dårlig om vi stjeler, slår noen e.l, dvs at det går imot det vi innerst inne føler er riktig selv om vi tjener på å gjøre det som er ondt... folk flest vil mao. ikke stjele, selv om vi hadde tjent på å gjøre det. noen finner lommebøker med tusenvis av kroner i, og leverer det til politiet, fordi de føler det er riktig.

 

du sier mennesket er sosiale dyr, men løver er også sosiale dyr som beskrevet ovenfor.. jeg kan godt se darwins teorier i fri utfoldelse hos hannløver som har ihjel løveungene til en annen hanne for å spre genene sine, men jeg får ikke darwins teorier til å passe med måten folk flest mennesker tenker og oppfører seg på. vi gjør fryktelig mye som er IMOT evolusjonsteorien, og faktisk destruktivt mht det å spre genene våre, kun fordi det føles riktig fordi vi føler det er godt/bra.

 

Hva Bibelen sier er ikke så veldig interessant i seg selv for min del. En grunn til at man føle det vondt når man stjeler f.eks. er fordi man som sagt er en del av et samfunn. Å stjele noe gir forsåvidt bare mening der man har samfunn som skiller på "mitt og ditt". Og det er her som skoen trykker mest vil jeg si når det kommer til moral og vår intuitive følelse angående moralske valg. Ens slekt overlever ikke lenge eller behagelig dersom man gjør seg uvenner med alle de andre i flokken. Survival of the fittest heter det jo. Får "fitness" som art er jo i stor grad storsamfunnet. Vi lever behagelig, i en overflod av mat og komfort på grunn av at vi har (relativt sett) velfungerende samfunn. Derfor er det i vår egeninteresse, og for avkommene våres, å opprettholde et slikt samfunn.