Hvorfor tror du ikke på gud?

[Gjest Bruker-95147]

Takk for ett humørfylt svar, og en god latter er aldri bortkastet

 

Gamle buddhister bruke gjerne å konsentrere seg om å være klar til enhver tid, fordi det er ikke siste tanken som er viktigst, men den tanken som kommer etter den ..

Og er man lykkelig og ikke klamrer seg fast til noe som helst blir neste destinasjon ett bedre utgangspunkt.

[FranZe]

Gidder ikke lese gjennom over 200 sider med pjatt, antar bare at ingen har fortalt den egentlige grunnen til at de ikke tror på Gud: Dere mangler kognitive evner til å danne mentale forestillinger og utenomverdslige forhold.

 

Spørsmålet er om en skal kalle det forestillinger eller vrangforestillinger.

 

Må si som sant er at jeg ikke tror på gud. Er alle brukere av LSD kristne mennesker som tror på gud? De får jo fort slike evner du beskriver her. 

[perpyro]

Nei, det er ikke alle religioner som konsentrerer seg om etterlivet, og buddhismen er en av dem - du kan si at for buddhisten er der ingen død, men der er en strøm av bevissthet som hopper fra fødsel oh liv over til neste fødsel og liv osv osv - så det handler om å stoppe eller hoppe av den strømmen ved å dø nå med en gang. Dette høres nok rart ut, men det er den enkle forklaringen på noe langt mer avansert, og som jeg ikke skal trette deg med

 

Jeg kjenner bare til de ateistiske typene som forsøker seg på Buddhas lære, og de har gjerne litt tungt for det når det går opp for dem at Buddha ikke lærte bort at det handlet om annihilasjon. Og de kan være ganske plagsomme fordi de så gjerne vil at læren skal være sånn. Man identifiserer seg for mye med konsepter, og blir dermed en psykologisk skapning som tror på noe spesielt, og den fysakken må bort for at læring og opplysning kan skje

 

Jeg sier ikke med det at du er sånn, bare hva som erfares der man er

 

Man har vel en tendens til å ikke tenke særlig på døden her i vest, det er vel bare å se på hvordan vi sminker den virkeligheten, og hvordan vi klamrer oss til livskiten alle sammen. Jobbet på ett sted hvor det bare bodde "siste reis", alle godt oppi åra, og alle som en hadde langt fremskredet alzheimer og demens. Men selv der hvor de for det meste var ganske så borte, kunne man observere hvor plaget de likevel var over den veien det bar for dem. Så det ligger dypt i oss dette med død

 

For min del kjenner jeg buddhismen for dårlig til at jeg føler meg kapabel til å kritisere den på noe vis så derfor lar jeg være.

Men om jeg skal ta det du skriver om buddhismen og det du tror på til inntekt for buddhister så har jeg lite problemer med det.

Virker som balanserte mennesker som ønsker å leve med sin tro for seg selv uten å plage andre med det i motsetning til evangeliske kristne og muslimer.

Virker sågar som buddhister ut fra det lille jeg vet har et balansert forhold til synd uten å måtte formane andre så igjen ser ikke noe problem med om folk velger en slik livsstil.

 

Når det kommer kommer til mitt syn på døden så sitter det litt dypere en som så.

Jeg kommer fra en kristen organisasjon som kallser seg selv "sannheten" og venter på at enden skal komme nårsomhelst.

Min vei mot ateisme started ved å akseptere at om den kristne organisasjonen jeg kom fra hadde rett kom jeg til å bli drept om kun kort tid.

Dette er naturligvis ikke noe enkelt å ta inn over seg når man er opplært til at man skal få leve evig her på jorden.

Så første steg på veien blei å akseptere at om de hadde rett så betydde det en snarlig død for meg.

Samtidig var det også godt å slippe alle de forpliktelser man hadde som kristen som jeg slet med å utføre.

Meditasjon var blandt annet en av tingene uten at jeg greide å mediterer så mye som et sekund og skjønte heller ikke så mye av hvorfor dette var viktig.

I dag ville jeg ikke klart det om jeg aldri så mye villet på grunn av tinitus som gjør en hver stille begivenhet ganske så høylydt inni mitt hode.

Det eneste som greier å holde det tilbake er pur ignoranse eller musikk som dette https://www.youtube.com/watch?v=PuOy14BKg4Q

og som du skjønner blir det lite meditasjon da.

Videre har veien gått ved å lese bibelen for det den er uten kristenbriller på og forstått at det er grotesk styggedom som står der etter dagens normer og verdier og at det gamle testamentets gud aldri på noe vis kan retferdiggjøres.

Skulle han vise seg å være sann er det en glede å heller dø en å tjene han.

 

Så jeg frykter ikke døden og ser heller den som slutten på mitt liv og næring til nytt liv som vil oppstå av mitt råttnende lik.

Jeg inngår i naturens kretsløp som alt annet og kun "evig" død ligger forran meg, men av stjernestøv blei jeg til.

Endret 23. oktober 2016 av perpyro

[Gjest Bruker-95147]

 

Nei, det er ikke alle religioner som konsentrerer seg om etterlivet, og buddhismen er en av dem - du kan si at for buddhisten er der ingen død, men der er en strøm av bevissthet som hopper fra fødsel oh liv over til neste fødsel og liv osv osv - så det handler om å stoppe eller hoppe av den strømmen ved å dø nå med en gang. Dette høres nok rart ut, men det er den enkle forklaringen på noe langt mer avansert, og som jeg ikke skal trette deg med

 

Jeg kjenner bare til de ateistiske typene som forsøker seg på Buddhas lære, og de har gjerne litt tungt for det når det går opp for dem at Buddha ikke lærte bort at det handlet om annihilasjon. Og de kan være ganske plagsomme fordi de så gjerne vil at læren skal være sånn. Man identifiserer seg for mye med konsepter, og blir dermed en psykologisk skapning som tror på noe spesielt, og den fysakken må bort for at læring og opplysning kan skje

 

Jeg sier ikke med det at du er sånn, bare hva som erfares der man er

 

Man har vel en tendens til å ikke tenke særlig på døden her i vest, det er vel bare å se på hvordan vi sminker den virkeligheten, og hvordan vi klamrer oss til livskiten alle sammen. Jobbet på ett sted hvor det bare bodde "siste reis", alle godt oppi åra, og alle som en hadde langt fremskredet alzheimer og demens. Men selv der hvor de for det meste var ganske så borte, kunne man observere hvor plaget de likevel var over den veien det bar for dem. Så det ligger dypt i oss dette med død

 

Virker sågar som buddhister ut fra det lille jeg vet har et balansert forhold til synd uten å måtte formane andre så igjen ser ikke noe problem med om folk velger en slik livsstil.

 

 

 

Hvis man forsøker å forklare syndsbegrepet for en asiatisk buddhist så er det mest sannsynlig at han ikke vil skjønne hva man snakker om, men de har nærmere forhold til konseptet årsak og virkning (karma), som går på konkrete viljestyrte handlinger, Buddhister blir ikke straffet for å tenke "feil" tanker, eller fordi man er ett biologisk vesen med sine lyster og laster

Jeg kunne fint funnet mange ting å kritiserer innefor egen religion, men det er ikke så viktig fordi det har egentlig ingen betydning for egen praksis, og Buddha var aldri en buddhist - han var ett vanig menneske som våknet og så ble han en meget dyktig lærer

 

Så når jeg bodde i ett buddhistisk land og bare forhold meg til buddhister, var det fraværet av forståelse for min "avhengighet" til våre begreper noe av det første som trigget meg litt negativt de første årene, fordi jeg kom til å tro at buddhistene mangler samvittighet.

 

 

 

Når det kommer kommer til mitt syn på døden så sitter det litt dypere en som så.

Jeg kommer fra en kristen organisasjon som kallser seg selv "sannheten" og venter på at enden skal komme nårsomhelst.

Min vei mot ateisme started ved å akseptere at om den kristne organisasjonen jeg kom fra hadde rett kom jeg til å bli drept om kun kort tid.

Dette er naturligvis ikke noe enkelt å ta inn over seg når man er opplært til at man skal få leve evig her på jorden.

Så første steg på veien blei å akseptere at om de hadde rett så betydde det en snarlig død for meg.

Samtidig var det også godt å slippe alle de forpliktelser man hadde som kristen som jeg slet med å utføre.

 

Høres ut som noe veldig strevsomt og "lukket", det motsatte av hva jeg forstår som godt spirituelt miljø.

Det var nok bra å komme seg ut av den sekten før du ble helt avhengig av den organisasjonen.

 

 

 

Meditasjon var blandt annet en av tingene uten at jeg greide å mediterer så mye som et sekund og skjønte heller ikke så mye av hvorfor dette var viktig.

 

Synd at du ikke fikk lærere som inspirerte deg på rette måten, og når det er sagt så er meditasjon veldig mye forskjellig, og folk tror ofte at det er noe som er veldig komplisert. Jeg ser i hvert fall fra mitt ståsted hva som kan være akilleshæl for en kristen som vil oppnå noe varig ved å bruke det verktøyet. Jeg er av den mening at hvis det ikke kommer noe konkret ut av det å meditere er det ikke rette metoden. Jeg liker faktisk å måtte stange hodet i veggen og føle at jeg ikke får det til, fordi den følelsen har jeg erfart kommer bestandig før ett gjennombrudd som så ender med konkret endring - det er bare å være sta nok og ikke gi seg. Så skal det sies at jeg nesten aldri sitter som det jeg vil kalle en "buddhist floskel", at man må sitte på en bestemt måte og alt det medfører av å måtte lage seg bekyttede bobler slik at man føler seg "blissfull". 

 

Jeg tenker og legger opp meditasjonen slik at jeg bestandig har en god stillhet i kroppen og når det passer så forsøker jeg bare åpne meg for realitetene nå, la seg falle rett inn i emtiness, slik jeg nevnte i en annen post hvor jeg hadde hatt ett par sekunder med perfekt stillhet, og de to sekundene sitter spikret i "hjertet", hvis du unnskylder sånne blaute uttrykk fra lett grånende gubber .. 

 

 

I dag ville jeg ikke klart det om jeg aldri så mye villet på grunn av tinitus som gjør en hver stille begivenhet ganske så høylydt inni mitt hode.

Det eneste som greier å holde det tilbake er pur ignoranse eller musikk som dette

og som du skjønner blir det lite meditasjon da.

 

Ja, hvis det er sånn at du har tinnitus (konkret skade), så er det ikke dermed sagt at du ikke kan meditere. Jeg bruker den faste summingen som er tilstede i en stille bevissthet som anker for å få verden til å kollapse og gå dypere inn i emtiness. Siden den sumingen er helt flat og ikke skapt av meg selv fungerer den like godt som eks å holde fokus på inn og utpust ved ett eller annet sted på kroppen. Har hatt noen skikkelig gode oplevelser med å bare bli ett med egen summetone for å si det sånn. Ett viktig prinsipp i vår meditasjon er å aldri forsøke å skyve fra seg ubehaget, fordi det gjør det bare sterkere, og man sliter seg helt ut på den måten

 

Hva gjelder musikk var jeg helt avhengig av de adrenalikickene som man fikk den veien, men nå er det sånn at man blir heller helt hekta på stillheten og da blir musikk en distraksjon. Kan bruke stemmer som bakgrunnsmusikk under meditasjon, men med rytmer blir det for påtrengende for meg. Var på en konsert med Peter Gabriel for ett par år siden, og danset fletta av meg, og en hel uke etterpå var kroppen så ladet at jeg gav opp å meditere noe i det hele tatt. 

 

 

Videre har veien gått ved å lese bibelen for det den er uten kristenbriller på og forstått at det er grotesk styggedom som står der etter dagens normer og verdier og at det gamle testamentets gud aldri på noe vis kan retferdiggjøres.

Skulle han vise seg å være sann er det en glede å heller dø en å tjene han.

 

Ja, det er bare en bok, og det er vel ikke så nøye hvor gammel den er, eller hvor moderne vi har blitt, fordi mennesket i seg selv bor jo mer i huler enn hus sånn rent psykologisk enda - så alt kan skje når det er snakk om oss som dyr

 

Jeg var mer heldig tror jeg nok, fordi jeg likte historiene, og min jesus var egentlig min kjære og snille bestemor. Så når eg konverterte hodet over til Buddhas fire edle sannheter gikk det rimelig greit å slippe det ene uten å slenge det fra meg - no hard feelings 

 

 

Så jeg frykter ikke døden og ser heller den som slutten på mitt liv og næring til nytt liv som vil oppstå av mitt råttnende lik.

Jeg inngår i naturens kretsløp som alt annet og kun "evig" død ligger forran meg, men av stjernestøv blei jeg til.

 

Vel, vi får alle se, det er nå helt sikkert. 

Personlig har jeg noen minner som sier det motsatte, men det er sånt som kun jeg har bruk for nå, og dessuten går det ikke an å unring a bell ..    Når det gikk opp for meg at det ikke var noen vei tilbake til den verden de fleste later til å like, tenkte jeg; fillern, dette er jo rene lureriet og tenkte på den røde og blå pillen i matrix .. 

 

Endret 23. oktober 2016 av Bruker-95147

[Gouldfan]

Det er mulig i vår tid, at vi klarer å skape et simulert univers i et avansert univers... Med alle naturegler, tyngdekraft, kunstig liv etc.

 

Vr og avanserte spill med kunstig intelligens finnes allerede.

 

I et sånt perspektiv er det ikke vanskelig å tro at vi selv og vår verden er kunstig...

[Larzen_91]

Det at noe ikke er vanskelig å forestille seg betyr ikke at det er sannsynlig eller korrekt.

[Gouldfan]

Det at noe ikke er vanskelig å forestille seg betyr ikke at det er sannsynlig eller korrekt.

Når vi i våre leveår klarer å skape et kunstig univers og liv i dataprogram, samt kunstig intelligens/roboter så blir det mer sannsynlig, jeg sier ikke at det er korrekt men sannsynlig. Da er det ikke lenger kanin opp av hatten eller et kaninhull.....

[Gouldfan]

Dersom vi klarer dette iløpet av indusrielle revolusjon samt internettalderen... Hvorfor skal da være kke livsformer før oss ha klart det samme???

 

Den utviklingen vi har hatt har eskalert på ikke mindre enn 200 år.......

Endret 23. oktober 2016 av Gouldfan

[Larzen_91]

Igjen, det er mye som kan være tilfellet. Det spiller ingen rolle i forhold til hva som faktisk er tilfellet, eller hva som sannsynligvis er tilfellet.

[RWS]

 

 

Så er jeg rede? 

Tenkte dypt igjennom dette for tre år siden, da jeg ble skilt, og grundig over mine grunner til å være i live og meningen med livet som, naturlig nok, endret seg temmelig mye etter en skilsmisse. Da tenkte jeg faktisk seriøst på å takke for meg for godt, for jeg har ingen problemer med å innse at jeg ikke betyr noe i den store sammenhengen... Ei heller har jeg noen dødsfrykt, da jeg har møtt døden så mange ganger at jeg vet jeg at jeg aldri vil OPPLEVE døden.. Jeg er jo ikke mer når døden er.... Er faktisk mer redd for den eventuelle smerten før jeg dør enn for døden selv... Dette har jeg innsett for årevis siden. Ingen vits i å lure seg selv til å tro annet enn det fakta viser her, så jeg lurer meg heller ikke til å tro jeg betyr stort i den store sammenhengen... Verden ville fint gått videre uten meg, universet likså, men det var de små tingene som stoppet meg... Gutta mine trenger meg i enda noen år, det samme gjør mine foreldre (som dessverre ikke klarer stort på egenhånd... og ikke fortjener at sønnen deres, han som fikser alt, forsvinner brått og plutselig.... Ingen foreldre skal oppleve at ungene deres dør før dem syntes jeg.....)

 

Så det er de små tingene jeg er her for. Mine "store" ting i livet  

 

Så hva gjør man da? Jo, men omstiller sin virkelighet til å stemme med den faktiske virkeligheten og finner på nye ting som gir mening med livet. Og det har jeg gjort. Jeg er fremdeles veldig klar på at jeg aldri kommer til å bli "gammel" (det vil si 70-80-90 år) og veldig klar på at jeg bare vil være her så lenge helsa holder... Når den begynner å skrante er det takk og farvel, for det gidder jeg ikke.... Er også organ donator og da er det vel best å forsvinne før datoen går ut på de organene... he he

 

Av den grunn gidder jeg heller ikke å sjekke opp damer mer... Trives godt alene og jeg trives godt sammen med gutta mine, så hvorfor dra inn et "uromoment" inn i det? Neida, jeg hater på ingen måte damer, det har kun å gjøre med at jeg akkurat nå i livet ikke gidder å arbeide for å få et forhold opp og gå... Ingen går glipp av noe om jeg ikke gjør meg tilgjengelig... Og skjer det så skjer det, men jeg gjør ingenting for at det skal skje... 

 

Det er hvor jeg er i livet. Og siden jeg har klart meg i 4/5 deler uten gud klarer jeg garantert resten også

[Rune48]

Det er mulig i vår tid, at vi klarer å skape et simulert univers i et avansert univers... Med alle naturegler, tyngdekraft, kunstig liv etc.

 

Vr og avanserte spill med kunstig intelligens finnes allerede.

 

I et sånt perspektiv er det ikke vanskelig å tro at vi selv og vår verden er kunstig...

Hvis du snakker om kristendommen og gud så er denne virkeligheten kunstig til å begynne med. Det at gud "skapte" denne verdenen betyr at den ikke eksisterte naturlig.

[Gouldfan]

 

Det er mulig i vår tid, at vi klarer å skape et simulert univers i et avansert univers... Med alle naturegler, tyngdekraft, kunstig liv etc.

 

Vr og avanserte spill med kunstig intelligens finnes allerede.

 

I et sånt perspektiv er det ikke vanskelig å tro at vi selv og vår verden er kunstig...

Hvis du snakker om kristendommen og gud så er denne virkeligheten kunstig til å begynne med. Det at gud "skapte" denne verdenen betyr at den ikke eksisterte naturlig.

 

 

Det vet vi ikke...

 

Det kan være en kunstig virkelighet, i en kunstig virkelighet osv..

[ex-jordbærplukker]

jeg hadde en rar men interessant drøm her om dagen, jeg drømte at jeg våknet, og var glad for at det kun var en drøm, helt til jeg våknet i virkeligheten og forstod at jeg var glad at jeg våknet i en drøm som jeg drømte. da jeg våknet tenkte jeg hva faen, hva slags drøm var dette? det har gått en uke men jeg tenker fortsatt på denne drømmen og hva skjer hvis jeg fortsatt er i en drøm uten at jeg selv er klar over dette?

Endret 26. oktober 2016 av Anonimofied

[Horten Market]

Har ateisme frembragt noe så vakkert? Over 12 millioner har sett denne Hallelujah-versjonen

 

Leonard Cohen was born and raised in Montreal, Quebec, Canada.

Cohen was raised in a traditional Jewish family. His maternal grandfather was a rabbi and Jewish scholar with whom the songwriter studied in his childhood.1 And that should be no surprise to Cohen fans. His music and poetry are laced with biblical references that go far beyond that of your average musician, delving deeply into Bible stories and biblical metaphor.

 

Selv ateister verden over får positive frysninger av alt det vakre religiøse forestillinger har inspirert av musikk, kunst og kultur. Men hatet mot religion er så sterkt at de vil ha bort alt av religiøs påvirkning, uansett hvor mye verden har blitt beriket av den. Forestill deg hvor fattig verden hadde vært uten religionens påvirkning. En slik verden er ateismens utopia.

[Imlekk]

Har ateisme frembragt noe så vakkert? Over 12 millioner har sett denne Hallelujah-versjonen

 

Leonard Cohen was born and raised in Montreal, Quebec, Canada.

 

Cohen was raised in a traditional Jewish family. His maternal grandfather was a rabbi and Jewish scholar with whom the songwriter studied in his childhood.1 And that should be no surprise to Cohen fans. His music and poetry are laced with biblical references that go far beyond that of your average musician, delving deeply into Bible stories and biblical metaphor.

 

Selv ateister verden over får positive frysninger av alt det vakre religiøse forestillinger har inspirert av musikk, kunst og kultur. Men hatet mot religion er så sterkt at de vil ha bort alt av religiøs påvirkning, uansett hvor mye verden har blitt beriket av den. Forestill deg hvor fattig verden hadde vært uten religionens påvirkning. En slik verden er ateismens utopia.

 

For det første så vil jeg minne deg om hva ateisme ikke er, som du ser ut til å misforstå.

 

Så syns jeg at vi skal forestille oss et innlegg av Horten hvor man fjerner alt tullballet som ikke gir mening. Ah... et ekte intet.

[Noxhaven]

#4135 ex nihilo.

[Larzen_91]

Det må være skikkelig digg å bare kunne trademarke og copyrighte følelser sånn ut av det blå. Man blir top dog liksom.

[Horten Market]

For det første så vil jeg minne deg om hva ateisme ikke er, som du ser ut til å misforstå.

De teoretiske betraktningene kan du ta i klubben din. I praksis jobber ateismen imot enhver påvirkning av de jødisk-kristne religionene. Ikke for ikke-tro, men imot tro.

 

Så syns jeg at vi skal forestille oss et innlegg av Horten hvor man fjerner alt tullballet som ikke gir mening. Ah... et ekte intet.

 

Når noe som milliarder mennesker finner mening i, ikke gir mening for deg, kan det være deg?

[Gouldfan]

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Handels Messiah, Bachs Matteus passion, Vivaldi Gloria, Schubert Ave Maria, etc etc Dette er religiøs musikk som kicker råere enn noe annen kristenmusikk i ny tid. Med unntak som Leonard Cohen og Johnny Cash etc

 

På samme måte vet jeg ikke hva rock hadde vært uten narkotika, eller lignende livserfaringer.

Endret 26. oktober 2016 av Gouldfan

[ex-jordbærplukker]

jeg tror ikke på gud fordi gud tror ikke på meg