Hvorfor tror du ikke på gud?

[Gouldfan]

http://www.scientificamerican.com/article/limits-of-perception/

[nicho_meg]

 

Sånn rent bortsett fra at dine argumenter faller gjennom igjen og igjen, som påvist av både Fokkeslasken og meg selv?

 

Du må gjerne påpeke konkret hva du mener av dine argument som ikke har blitt besvart. Det som har blitt besvart er hvorfor påstanden om at gud eksisterer, og at gud ikke eksisterer ikke er likestilte. At en skapende gud faktisk medfører en del implikasjoner, og ikke bare er en "tom" påstand som du ser ut til å mene. Vi har også påpekt at du ser ut til å forveksle en eventuell første årsak med en skapende gud. For å nevne noe.

 

Mindre detaljer har dere påpekt svakheter ved, men det har jeg gjort med deres argumenter også. Der har du ingenting å fare med ...

Det er din påstand at en skapende gud må ha andre implikasjoner. Du har ingen begrunnelse på hvorfor. Hvorfor må denne guden ha bevissthet? Bare en tom påstand fra din side, nok en gang ...

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

 

Følg gjerne opp med hvordan du kan anta at fysikkens lover alltid holder i fremtiden og at du kan bruke de som grunnlag for å avkrefte en gud som ikke trenger å forholde seg til disse lovene.

 

Spesielt vil jeg ha en forklaring på hva en årsak til universet kan være, som ikke innebærer gud eller brudd på alle fysikkens lover. En singularitet er jo beviset for at forklaringene vi har i dag ikke er gode nok. Altså. hevder jeg ikke at en årsak bak universet nødvendigvis må være en gud, men jeg ser det som den beste forklaringen. Host gjerne opp noe bedre ...

 

Jeg har jo påpekt hvilke argumenter dere ikke har besvart, men likevel, ingenting ... Prøv i det minste ...

[crii]

Hvorfor må livet ha en spesifikk mening da?

Meningen med livet kan være så enkel at det er opp til hvert enkelt menneske å avgjøre hva som gir dem mening i livet, for det trenger en ingen gud.

[Jedi Jordal]

Det er da opp til hver enkelt å finne mening med livet nicho_meg! Alle jeg kjenner som ikke tror på en gud har en mening med livet. Du tror ikke heller at det kan være fordi noen ikke har en mening med livet sitt at de velger å underkaste seg en "gud"?

[nicho_meg]

Hvorfor må livet ha en spesifikk mening da?

Meningen med livet kan være så enkel at det er opp til hvert enkelt menneske å avgjøre hva som gir dem mening i livet, for det trenger en ingen gud.

Det var nå helst imlekk og fokkeslasken som insisterte på at livet har en mening ...

 

Det er da opp til hver enkelt å finne mening med livet nicho_meg! Alle jeg kjenner som ikke tror på en gud har en mening med livet. Du tror ikke heller at det kan være fordi noen ikke har en mening med livet sitt at de velger å underkaste seg en "gud"?

At de tror livet har en mening er ikke det samme som at det faktisk har en mening ... Ubegrunnet påstand.

[Noxhaven]

 

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

 

For at påstanden din: "'Uten en gud kan ikke livet ha en mening."' skal bety noe som helst så må du først spesifisere hva du mener med både mening og gud. Før du gjør det så er påstanden like betydningsfull som: Uten en smurf kan ikke livet ha en mening.

 

Hvilken gud snakker du om? Hvilke egenskaper har denne guden? Hva er en "mening med livet"?

[Jedi Jordal]

Din påstand om at man må tro på en gud for at livet skal ha mening er også ubegrunnet nicho_meg, med mindre du kan bevise det da? Jeg synes forresten det er ganske frekt at du tror du kan påstå at du vet hva som gir livet til folk mening. Akkurat som du har innsyn i hvert enkelt menneskes liv og skal fortelle dem hva som er best for de. Jeg sier igjen at det er opp til hver enkelt å gi livet mening. Vi kjenner oss selv og vårt liv best og at noen andre da skal komme å fortelle deg at livet ditt ikke har mening fordi du ikke lever som de er direkte frekt.

[crii]

Meningen for livet for min del er å leve uten gud og leve livet fullt ut uten at religion skal få diktere ett sekund til av mitt liv

Endret 21. september 2015 av crii

[nicho_meg]

 

 

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

 

For at påstanden din: "'Uten en gud kan ikke livet ha en mening."' skal bety noe som helst så må du først spesifisere hva du mener med både mening og gud. Før du gjør det så er påstanden like betydningsfull som: Uten en smurf kan ikke livet ha en mening.

 

Hvilken gud snakker du om? Hvilke egenskaper har denne guden? Hva er en "mening med livet"?

 

For at livet skal ha en mening må denne meningen være gitt. Hvem andre enn en evt gud kan ha definisjonsmakten?

 

Din påstand om at man må tro på en gud for at livet skal ha mening er også ubegrunnet nicho_meg, med mindre du kan bevise det da? Jeg synes forresten det er ganske frekt at du tror du kan påstå at du vet hva som gir livet til folk mening. Akkurat som du har innsyn i hvert enkelt menneskes liv og skal fortelle dem hva som er best for de. Jeg sier igjen at det er opp til hver enkelt å gi livet mening. Vi kjenner oss selv og vårt liv best og at noen andre da skal komme å fortelle deg at livet ditt ikke har mening fordi du ikke lever som de er direkte frekt.

Følelsesargumenter er ganske verdiløse. Hva du synes og føler er irrelevant i denne sammenhengen. Se forøvrig svaret over.

 

Meningen for livet for min del er å leve uten gud og leve livet fullt ut uten at religion skal få diktere ett sekund til av mitt liv

Ubegrunnet følelsesargument og dertil verdiløst ...

[Jedi Jordal]

Nicho_meg vi bestemmer selv over våre egne liv, hvorfor er det da urelevant hva vi selv føler gir våre liv mening? Defineringen av hva som gir livet mening lager vi selv. Derfor trengs det ingen gud til dette.

Endret 21. september 2015 av Jedi Jordal

[Imlekk]

Dette blir litt kjapt, siden jeg straks må ut døra...

 

Mindre detaljer har dere påpekt svakheter ved, men det har jeg gjort med deres argumenter også. Der har du ingenting å fare med ...

Nei. Argumentene dine er plukket fra hverandre, og selv om jeg ba om det så påpeker du intet vi ikke besvart tidligere.

 

Det er din påstand at en skapende gud må ha andre implikasjoner. Du har ingen begrunnelse på hvorfor. Hvorfor må denne guden ha bevissthet? Bare en tom påstand fra din side, nok en gang ...

Du legger tydeligvis noe annet i ordet "skaper" enn resten av verden. I så fall er det du som feiler på kommunikasjon.

 

1. person som frembringer noe, opphavsmann filmskaper moteskaper

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

Vi har allerede påpekt at du setter et kriterium for at livet skal ha mening som vi rett og slett ikke er enige med deg. Les hva vi skriver, gutt!

 

Følg gjerne opp med hvordan du kan anta at fysikkens lover alltid holder i fremtiden og at du kan bruke de som grunnlag for å avkrefte en gud som ikke trenger å forholde seg til disse lovene.

Hvorfor i all verden skal jeg forsvare dette? Dette er andre gangen jeg må fortelle deg at jeg ikke har fremsatt denne påstanden. Begynner husken å bli dårlig?

 

Spesielt vil jeg ha en forklaring på hva en årsak til universet kan være, som ikke innebærer gud eller brudd på alle fysikkens lover. En singularitet er jo beviset for at forklaringene vi har i dag ikke er gode nok. Altså. hevder jeg ikke at en årsak bak universet nødvendigvis må være en gud, men jeg ser det som den beste forklaringen. Host gjerne opp noe bedre ...

Jeg er for all del ikke overbevist om at universet må ha hatt en årsak. Jeg vet ikke hvorfor universet er her. Det gjør ikke du heller, selv om du tydeligvis liker å late som det.

 

Men for å si noe. Tja, la oss si Max Tegmark sitt matematiske multivers er alltids en mulighet.

 

Jeg har jo påpekt hvilke argumenter dere ikke har besvart, men likevel, ingenting ... Prøv i det minste ...

Nei. Det har du ikke. Du har nå påpekt de stråmennene du har konstruert i ditt eget hode.

[fokkeslasken]

 

 

 

 Snip

 

Følelsesargumenter holder ikke her ...

 

Ingenting av det du klipte bort (altså alt) omhandlet hva jeg eller andre føler. Du kan jo hvertfall prøve å lese da, syntes jeg.

 

For, utdannet som du er, så tar jeg det som garantert at du er fullt ut klar over at "subjektivt" ikke er det samme som følelsesargumenter men du velger å lese det slik likevel. Men på den annen side ser du ingen mening uten Gud heller, så en "liten" bias er vel å forvente.

 

Men jeg må inrømme at jeg begynner å lure på om du ikke fikk med deg de gangen det ble spesifisert at jeg og andre mener det ikke er noen mening med at det eksisterer liv. Vanskelig å si da du bare avfeier alt uten å si hva du forventer eller om du i det hele tatt har lest det du svarer på.

[fokkeslasken]

Det er din påstand at en skapende gud må ha andre implikasjoner. Du har ingen begrunnelse på hvorfor. Hvorfor må denne guden ha bevissthet? Bare en tom påstand fra din side, nok en gang ...

Hvordan kan man skape noe, altså omsette idè til praktisk applikasjon, uten bevissthet?

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

Nei, for vi har begge sagt at livet ikke har (noen overordnet) mening eller hensikt. Da er det vel "litt" uredelig å kreve en forklaring på det motsatte.

 

Følg gjerne opp med hvordan du kan anta at fysikkens lover alltid holder i fremtiden og at du kan bruke de som grunnlag for å avkrefte en gud som ikke trenger å forholde seg til disse lovene.

Så du vil ha bevis for mangel av eksistens av en gud? Var det ikke meningen med liv vi snakket om?

 

Spesielt vil jeg ha en forklaring på hva en årsak til universet kan være, som ikke innebærer gud eller brudd på alle fysikkens lover. En singularitet er jo beviset for at forklaringene vi har i dag ikke er gode nok. Altså. hevder jeg ikke at en årsak bak universet nødvendigvis må være en gud, men jeg ser det som den beste forklaringen. Host gjerne opp noe bedre ...

Jeg sier ikke at dette ikke er interessante temaer, men jeg feiler å se hva det har å gjøre med meningen med eksistens av liv. Da mest fordi enten det finnes en gud eller ikke så sier det ingenting om det er noe poeng med at det er liv i universet. Det ene impliserer ikke det andre. Tvert imot så dreier du din argumentasjon litt for kraftig over på bevis eller motbevis av guds eksistens - som er en helt annen diskusjon. Selv om du nå hinter til at begrepet "gud" er betraktelig bredere enn hva du vil få religiøse med deg på, og dermed omdefinerer du hele diskusjonen uten å fortelle premissene du legger til grunn. (igjen)

[Thoto79]

 

 

Sånn rent bortsett fra at dine argumenter faller gjennom igjen og igjen, som påvist av både Fokkeslasken og meg selv?

 

Du må gjerne påpeke konkret hva du mener av dine argument som ikke har blitt besvart. Det som har blitt besvart er hvorfor påstanden om at gud eksisterer, og at gud ikke eksisterer ikke er likestilte. At en skapende gud faktisk medfører en del implikasjoner, og ikke bare er en "tom" påstand som du ser ut til å mene. Vi har også påpekt at du ser ut til å forveksle en eventuell første årsak med en skapende gud. For å nevne noe.

 

 

Så, begynn med hvordan livet kan ha mening uten en gud. Så langt har dere ingenting.

 

 

 

 

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

[fokkeslasken]

 

Hvorfor må livet ha en spesifikk mening da?

Meningen med livet kan være så enkel at det er opp til hvert enkelt menneske å avgjøre hva som gir dem mening i livet, for det trenger en ingen gud.

Det var nå helst imlekk og fokkeslasken som insisterte på at livet har en mening ...

 

Det er da opp til hver enkelt å finne mening med livet nicho_meg! Alle jeg kjenner som ikke tror på en gud har en mening med livet. Du tror ikke heller at det kan være fordi noen ikke har en mening med livet sitt at de velger å underkaste seg en "gud"?

At de tror livet har en mening er ikke det samme som at det faktisk har en mening ... Ubegrunnet påstand.

 

Siden det tydeligvis er vanskelig så kan du lese disse om igjen.

Min post hvor jeg sier en slik overordnet mening ikke eksisterer: post

"Ingen mening eller hensikt. Det bare ble slik. Flaks. Kjemi. Osv."

Imlekk har flere, blant annet denne hvor han forkaster hele grunnlaget for en slik overordnet mening:

"men vi bare forkaster ditt kriterium for at livet skal ha mening"

Men du har fått det til at vi mener slikt eksisterer. Den eneste måten jeg kan se du leser det slik er om du overfører det du har kalt "følelser" til en mening om livet i universet. Men det ville jo vært litt uredelig, så det gjorde du sikkert ikke. Jeg gjetter på noe annet.

[Gjest Bruker-95147]

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

 

 

Vil ikke dette si at du mener folk generelt sett konstruerer eller fantaserer seg frem til en brukbar mening, og hvis det er sånn, hvorfor sier du det på den måten her, mens når du diskuterer direkte med meg så later du som du ikke forstår samme sak?

 

Edit: fillern, glemte å redigere i siteringen .. sorry

Endret 22. september 2015 av Bruker-95147

[Thoto79]

 

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

 

 

Vil ikke dette si at du mener folk generelt sett konstruerer eller fantaserer seg frem til en brukbar mening, og hvis det er sånn, hvorfor sier du det på den måten her, mens når du diskuterer direkte med meg så later du som du ikke forstår samme sak?

 

Edit: fillern, glemte å redigere i siteringen .. sorry

 

 

Hmmm, blir dette samme sak som den "ego", og det å være bevisst på sitt eget "ego", casen? Om så er så later jeg ikke som at jeg ikke skjønner sammenhengen, men jeg skjønner`n faktisk ikke. 

 

Det du prater om er jo nærmest schizofreni, styre seg selv og tankene sine nær sagt utenifra. Mens dette er jo hva jeg (egoet mitt med andre ord) velger/føler at er meningen med livet og hvor lite innvirkning en guddommelighet har på dette som skjer oppe i mitt subjektive lille hode

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

 

 

Vil ikke dette si at du mener folk generelt sett konstruerer eller fantaserer seg frem til en brukbar mening, og hvis det er sånn, hvorfor sier du det på den måten her, mens når du diskuterer direkte med meg så later du som du ikke forstår samme sak?

 

Edit: fillern, glemte å redigere i siteringen .. sorry

 

 

Hmmm, blir dette samme sak som den "ego", og det å være bevisst på sitt eget "ego", casen? Om så er så later jeg ikke som at jeg ikke skjønner sammenhengen, men jeg skjønner`n faktisk ikke. 

 

"Egoet" kan man observere i egen subtil bevissthet, og man kan øke eller minske styrke graden på det egoet veldig enkelt ved å tenke frem og tilbake rundt "skapelsen", og dermed skjønne at det man tror man er,  handler om fantasi og vaner, og ingenting annet.

 

Folk leter etter Gud overalt, når de kan titte i speilet å se Gud rett i øya!

[Thoto79]

 

 

 

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

 

 

Vil ikke dette si at du mener folk generelt sett konstruerer eller fantaserer seg frem til en brukbar mening, og hvis det er sånn, hvorfor sier du det på den måten her, mens når du diskuterer direkte med meg så later du som du ikke forstår samme sak?

 

Edit: fillern, glemte å redigere i siteringen .. sorry

 

 

Hmmm, blir dette samme sak som den "ego", og det å være bevisst på sitt eget "ego", casen? Om så er så later jeg ikke som at jeg ikke skjønner sammenhengen, men jeg skjønner`n faktisk ikke. 

 

"Egoet" kan man observere i egen subtil bevissthet, og man kan øke eller minske styrke graden på det egoet veldig enkelt ved å tenke frem og tilbake rundt "skapelsen", og dermed skjønne at det man tror man er,  handler om fantasi og vaner, og ingenting annet.

 

Folk leter etter Gud overalt, når de kan titte i speilet å se Gud rett i øya!

 

 

Ja selv om jeg ikke mener det sånn helt bokstavelig, så sammenfaller jo dette med hva jeg pleier å skrive til de hjernevaskede. Nemlig at det nærmeste guder vi kommer er oss selv, menneskene. Ingen er over, ingen ved siden. Så her står og faller vel ting litt på definisjonen av "gud". 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Det hele blir jo relativt da "meningen" blir skapt individuellt oppe i hodet på folk og ikke utenfor. Det vil si at en sky-gud objektivt sett har fint lite innvirkning på meningen med livet.

 

 

Vil ikke dette si at du mener folk generelt sett konstruerer eller fantaserer seg frem til en brukbar mening, og hvis det er sånn, hvorfor sier du det på den måten her, mens når du diskuterer direkte med meg så later du som du ikke forstår samme sak?

 

Edit: fillern, glemte å redigere i siteringen .. sorry

 

 

Hmmm, blir dette samme sak som den "ego", og det å være bevisst på sitt eget "ego", casen? Om så er så later jeg ikke som at jeg ikke skjønner sammenhengen, men jeg skjønner`n faktisk ikke. 

 

"Egoet" kan man observere i egen subtil bevissthet, og man kan øke eller minske styrke graden på det egoet veldig enkelt ved å tenke frem og tilbake rundt "skapelsen", og dermed skjønne at det man tror man er,  handler om fantasi og vaner, og ingenting annet.

 

Folk leter etter Gud overalt, når de kan titte i speilet å se Gud rett i øya!

 

 

Ja selv om jeg ikke mener det sånn helt bokstavelig, så sammenfaller jo dette med hva jeg pleier å skrive til de hjernevaskede. Nemlig at det nærmeste guder vi kommer er oss selv, menneskene. Ingen er over, ingen ved siden. Så her står og faller vel ting litt på definisjonen av "gud". 

 

 

Hvis de kristne velger Gud som sikkert ståsted, og du velger sikkert ståsted i din fornuft, er begge to egenskapte størrelser, og det mangler like mye beviser for begge. Om man nå vasker hjernen med gud eller ego-såpe, hva er forskjellen, fordi der finnes jo ingen "sikker grunn" å plassere føttene på?

 

Definisjon på Gud er ikke interessant så lenge vi ikke starter med en sann definisjon av den som er avhengig av definisjoner

 

 

It is this single and simple word Impermanence (anicca) which is the very core of the Buddha's teaching, being also the basis for the other two characteristics of existence, Suffering and No-self. The fact of Impermanence means that reality is never static but is dynamic throughout, and this the modern scientists are realizing to be the basic nature of the world without any exception. In his teaching of dynamic reality, the Buddha gave us the master key to open any door we wish. The modern world is using the same master key, but only for material achievements, and is opening door after door with amazing success.

Change or impermanence is the essential characteristic of all phenomenal existence. We cannot say of anything, animate or inanimate, organic or inorganic, "this is lasting"; for even while we are saying this, it would be undergoing change. All is fleeting; the beauty of flowers, the bird's melody, the bee's hum, and a sunset's glory.

Suppose yourself gazing on a gorgeous sunset. The whole western heavens are glowing with roseate hues; but you are aware that within half an hour all these glorious tints will have faded away into a dull ashen gray. You see them even now melting away before your eyes, although your eyes cannot place before you the conclusion which your reason draws. And what conclusion is that? That conclusion is that you never, even for the shortest time that can be named or conceived, see any abiding color, any color which truly is. Within the millionth part of a second the whole glory of the painted heavens has undergone an incalculable series of mutations. One shade is supplanted by another with a rapidity which sets all measurements at defiance, but because the process is one to which no measurements apply,... reason refuses to lay an arrestment on any period of the passing scene, or to declare that it is, because in the very act of being it is not; it has given place to something else. It is a series of fleeting colors, no one of which is, because each of them continually vanishes in another.

— Ferrier's Lectures and Remains Vol. I, p. 119, quoted in Sarva-dorsana-Sangraha, London, p. 15