Hvorfor tror du ikke på gud?

[Kasparov]

Jeg vil reformulere poenget i det forrige innlegget mitt litt. Jeg tror faktisk ikke at religion nødvendigvis er spesielt ulogisk eller tvilsomt rent epistemologisk. Men religion er for meg personlig svært kontraintuitivt. Uten sammenligning for øvrig kan man sammenligne det med og fullt og helt ta inn over seg konsekvensene av determinisme for den frie vilje. Det er godt mulig å tro på determinismen rent intellektuelt, og det er gode grunner for den(i motsetning til at det skulle finnes en gud som jeg hverken ser på som rimelig eller urimelig). Men det er likevel umulig å kvitte seg med forestillingen/følelsen av at en har fri vilje og det tilhørende perspektivet en har på seg selv som fritt velgende.

 

Jeg forholder meg til religion på samme måte. En gud som straffer og belønner etter huleboeraktige standarder for rett og galt er så meningsløst og mystisk at jeg aldri vil tro på det. Det er på et vis motsatt av folk flest sitt syn på f, x moral. Hva slags ontologisk status moralske fakta har er vanskelig å se, men man er uansett nødt til å gjøre bruk av verdier for å orientere seg i verden. Gud derimot ville gjort verden banal og uforståelig.

[Abigor]

Dersom Jorden var absolutt ulevelig og et forferdelig sted å väre så forstår jeg at det kom en flom..

La oss etablere fakta som vi vet:

 

1) Jordan har aldri vært "absolutt ulevelig" i hele menneskets historie.

2) Det har aldri vært noen verdensomspennende flom.

3) Det har aldri eksistert ett sekund på jorden der hvert eneste menneske, gammel, barn, nyfødt, ung og voksen har vært "umoralsk" eller lignende.

 

Det du sier til meg er omtrent som å si:

 

Dersom månen var laget av absolutt ost kunne astronauter ta med kjeks og ha fest der oppe.

 

Dersom, ja. Ettersom vi vet at det ikke er tilfelle, så er det hele ganske meningsløst.

[Imlekk]

Jeg vil reformulere poenget i det forrige innlegget mitt litt. Jeg tror faktisk ikke at religion nødvendigvis er spesielt ulogisk eller tvilsomt rent epistemologisk.

Hva legger du egentlig i religion her? (Deisme?) Det er mulig at jeg misforstår deg her, men mener du at siden religion ikke nødvendigvis er tvilsomt epistemologisk at det faktisk eksisterer en fornuftig epistemologi som bekrefter religion på noe vis?

[Kasparov]

 

Jeg vil reformulere poenget i det forrige innlegget mitt litt. Jeg tror faktisk ikke at religion nødvendigvis er spesielt ulogisk eller tvilsomt rent epistemologisk.

Hva legger du egentlig i religion her? (Deisme?) Det er mulig at jeg misforstår deg her, men mener du at siden religion ikke nødvendigvis er tvilsomt epistemologisk at det faktisk eksisterer en fornuftig epistemologi som bekrefter religion på noe vis?

 

 

 

Nei det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det ikke var noe særlig som tyder på at det ikke skulle finnes en gud. Klart det ondes problem er problematisk, men jeg synes bare ikke finnes noen tungtveiende faktorer som peker i hverken den ene eller andre retningen angående guds eksistens.

[Imlekk]

Nei det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det ikke var noe særlig som tyder på at det ikke skulle finnes en gud. Klart det ondes problem er problematisk, men jeg synes bare ikke finnes noen tungtveiende faktorer som peker i hverken den ene eller andre retningen angående guds eksistens.

Vil ikke det si at du i praksis likestiller positive påstander og negative påstander? Defaultholdningen ovenfor påstander om virkeligheten av slike abstrakte påstander slår meg som at den burde være "nei", ikke "tja".

[Kasparov]

 

Nei det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det ikke var noe særlig som tyder på at det ikke skulle finnes en gud. Klart det ondes problem er problematisk, men jeg synes bare ikke finnes noen tungtveiende faktorer som peker i hverken den ene eller andre retningen angående guds eksistens.

Vil ikke det si at du i praksis likestiller positive påstander og negative påstander? Defaultholdningen ovenfor påstander om virkeligheten av slike abstrakte påstander slår meg som at den burde være "nei", ikke "tja".

 

 

 

Jeg har ikke et veldig gjennomtenkt forhold til det, men likestillingen mellom "gud eksisterer" og "gud eksisterer ikke" er for meg rent intelektuell. Det er klart vitenskapen, som er praktisk, må si nei. Ett av målene til vitenskapen(mange vil si hovedmålet) er jo å forutsi og kontrollere verden. Hypotesen om gud har en liten veldig (om noen) verdi i forhold til det. Og den kan jo heller ikke falsifiseres. Enkelt sagt er ikke det spørsmålet noe viktig når det gjelder å finne ut hvordan man lager bedre datamaskiner, eller gjøre folk sunnere osv.

[Larzen_91]

Enig med Imlekk. Fravær av bevis er ikke bevis på fravær (noe W. L. Craig ofte drar frem), men det er da hvertfall ikke et bevis på eksistens.

 

Jeg vil si at det ikke er rasjonelt å akseptere påstander som kan være riktige, før man på noe vis kan påvise at de faktisk stemmer eller mest sannsynlig stemmer. Når det kommer til guder må man jo først definere hva man snakker om, noe folk sjelden er i stand til spesielt de som tror på en guds eksistens.

[Larzen_91]

 

 

Nei det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det ikke var noe særlig som tyder på at det ikke skulle finnes en gud. Klart det ondes problem er problematisk, men jeg synes bare ikke finnes noen tungtveiende faktorer som peker i hverken den ene eller andre retningen angående guds eksistens.

 

Vil ikke det si at du i praksis likestiller positive påstander og negative påstander? Defaultholdningen ovenfor påstander om virkeligheten av slike abstrakte påstander slår meg som at den burde være "nei", ikke "tja".

 

 

Jeg har ikke et veldig gjennomtenkt forhold til det, men likestillingen mellom "gud eksisterer" og "gud eksisterer ikke" er for meg rent intelektuell. Det er klart vitenskapen, som er praktisk, må si nei. Ett av målene til vitenskapen(mange vil si hovedmålet) er jo å forutsi og kontrollere verden. Hypotesen om gud har en liten veldig (om noen) verdi i forhold til det. Og den kan jo heller ikke falsifiseres. Enkelt sagt er ikke det spørsmålet noe viktig når det gjelder å finne ut hvordan man lager bedre datamaskiner, eller gjøre folk sunnere osv.

Avhengig av gudens egenskaper hadde det jo potensielt vært uhyre praktisk verdifullt.

[Kasparov]

 

 

 

Nei det mente jeg ikke. Jeg mente bare at det ikke var noe særlig som tyder på at det ikke skulle finnes en gud. Klart det ondes problem er problematisk, men jeg synes bare ikke finnes noen tungtveiende faktorer som peker i hverken den ene eller andre retningen angående guds eksistens.

Vil ikke det si at du i praksis likestiller positive påstander og negative påstander? Defaultholdningen ovenfor påstander om virkeligheten av slike abstrakte påstander slår meg som at den burde være "nei", ikke "tja".

 

 

Jeg har ikke et veldig gjennomtenkt forhold til det, men likestillingen mellom "gud eksisterer" og "gud eksisterer ikke" er for meg rent intelektuell. Det er klart vitenskapen, som er praktisk, må si nei. Ett av målene til vitenskapen(mange vil si hovedmålet) er jo å forutsi og kontrollere verden. Hypotesen om gud har en liten veldig (om noen) verdi i forhold til det. Og den kan jo heller ikke falsifiseres. Enkelt sagt er ikke det spørsmålet noe viktig når det gjelder å finne ut hvordan man lager bedre datamaskiner, eller gjøre folk sunnere osv.

Avhengig av gudens egenskaper hadde det jo potensielt vært uhyre praktisk verdifullt.

 

 

 

Ja jeg ser den. Men det er litt av greien. Si man visste gud eksisterte. Hva følger av det? At verden er formålsrettet? At alt har en mening? At dommedag nærmer seg? Jeg ser ikke hvordan noe som helst følger. Og det er derfor det spørsmålet ikke er viktig for vitenskapen.

[Larzen_91]

La oss si guden er allvitende og allmektig. La oss si vi finner beviser for denne guden. Det å så kunne kommunisere effektivt med dette vesenet hadde jo vært vitenskapens våte drøm.

[Kasparov]

La oss si guden er allvitende og allmektig. La oss si vi finner beviser for denne guden. Det å så kunne kommunisere effektivt med dette vesenet hadde jo vært vitenskapens våte drøm.

 

Jeg er enig i det.

[ozone]

Bare det faktum at vi har hundrevis av religioner med nesten like mange 'Guder', burde være et greit hint om autentisiteten til noen av disse 'sannhetene'. Kristendommen er bare én av dem, og sannsynligheten for at den er den riktige er liten. Hvorfor skulle én ha rett og alle de andre feil?

Jeg velger å tro at alle er oppspinn fra søkende mennesker.

 

Bare se på L. R. Hubbards konstruerte 'religion' som en av de siste i rekken: Her fikk vi en gylden mulighet til å være vitne til hvordan det foregår; selv i moderne tid biter folk på karismatiske enkeltpersoners 'lære', og massesuggesjonen er et faktum.

 

Det er ingenting som tyder på de andre religionene fra tusenvis av år tilbake har oppstått på noen veldig annerledes måte.

[Larzen_91]

Ja, men dersom du mener et mer deistisk tilfelle, altså der guden ikke har noen makt eller vilje til å påvirke denne verden så er jeg enig i at guden er ubrukelig for oss, også vitenskapelig. Det kommer med andre ord helt an på gudens eventuelle kvaliteter, noe jeg nevnte ovenfor.

 

Edit: @Kasparov.

Endret 30. august 2015 av El-Ateisten

[Imlekk]

Enig med Imlekk. Fravær av bevis er ikke bevis på fravær (noe W. L. Craig ofte drar frem), men det er da hvertfall ikke et bevis på eksistens.

 

...med mindre man forventer å finne bevis. For eksempel så er fraværet for bevis for syndefloden bevis for at syndefloden ikke fant sted.

 

Jeg har ikke et veldig gjennomtenkt forhold til det, men likestillingen mellom "gud eksisterer" og "gud eksisterer ikke" er for meg rent intelektuell. Det er klart vitenskapen, som er praktisk, må si nei. Ett av målene til vitenskapen(mange vil si hovedmålet) er jo å forutsi og kontrollere verden. Hypotesen om gud har en liten veldig (om noen) verdi i forhold til det. Og den kan jo heller ikke falsifiseres. Enkelt sagt er ikke det spørsmålet noe viktig når det gjelder å finne ut hvordan man lager bedre datamaskiner, eller gjøre folk sunnere osv.

Jeg er helt enig i at gudshypotesen har liten forutsigbar verdi. Spesielt siden troende behandler gud som en sort boks, fullstendig blottet for forklaringskraft.

 

Allikevel så er det noe man kan si ut ifra gudshypotesen. Hvis man for eksempel tenker på den kristne guden så sier den noe om forventet ondskap/godhet i verden, som gir oss "problem" delen i det ondes problem.

 

Når det gjelder likestillingen mellom gud og ikke gud, så er jeg fullstendig uenig. En måte å illustrere dette på er at vi kan konstruere utallige (bokstavelig talt uendelig? Usikker) abstrakte gudskonsept, eller andre overnaturlige skapninger. Å gi disse en 50 % mulighet (e.g. likestille påstandene) gir da overhodet ingen mening.

[Kasparov]

Ja, men dersom du mener et mer deistisk tilfelle, altså der guden ikke har noen makt eller vilje til å påvirke denne verden så er jeg enig i at guden er ubrukelig for oss, også vitenskapelig. Det kommer med andre ord helt an på gudens eventuelle kvaliteter, noe jeg nevnte ovenfor.

 

Edit: @Kasparov.

 

Jeg mener egentlig tilfellet av at det skulle finnes minst ett vesen som mer eller mindre faller inn unnder det man kaller "guddommelig".(det finnes vel ingen presis definisjon av det ordet).  Det jeg mener er vel at eksistensen av noe sånt(ved mindre det manifester seg på en måte man kan utforske vitenskapelig) ikke er relevant for å forutsi og kontrollere naturen eller - litt sterkere - for hvordan man skal leve overhodet. Synspunktet mitt, som ikke er helt gjennomtenkt eller hugd i stein, er at det kanskje finnes en gud og kanskje ikke. Men vi lever uansett i den verden man kan sanse(kanskje den eneste, kanskje ikke) og må hanskes med dennesidige problemer. For å parafrasere og tolke Nietzsche: Spørsmålet om gud er like irrelevant for oss som vannets kjemiske formell for en sjømann i storm. Han mente på et vis det metafysiske ikke spilte noen rolle for oss.

Endret 30. august 2015 av Kasparov

[nicho_meg]

Bare det faktum at vi har hundrevis av religioner med nesten like mange 'Guder', burde være et greit hint om autentisiteten til noen av disse 'sannhetene'. Kristendommen er bare én av dem, og sannsynligheten for at den er den riktige er liten. Hvorfor skulle én ha rett og alle de andre feil?

Jeg velger å tro at alle er oppspinn fra søkende mennesker.

 

Du sliter tydeligvis med hvordan man regner sannsynligheter. Om noen kommer med en kortstokk med mange kort i og har merket ett med en X, så er det like sannsynlig at et hvilket som helst kort du trekker er merket. Problemet oppstår når du bruker samme logikk på påstander. Inkluderer man påstanden "det finnes ingen gud" og setter alle påstandene/religionene under ett. Konklusjonen blir da at det er meget usannsynlig at påstanden om guds manglende eksistens er rett og at det derfor er mer sannsynlig at gud eksisterer enn at gud ikke eksisterer.

[crii]

Infallible? I think not

Endret 30. august 2015 av crii

[13:18]

.

Endret 1. desember 2015 av 13:18

[ozone]

 

Bare det faktum at vi har hundrevis av religioner med nesten like mange 'Guder', burde være et greit hint om autentisiteten til noen av disse 'sannhetene'. Kristendommen er bare én av dem, og sannsynligheten for at den er den riktige er liten. Hvorfor skulle én ha rett og alle de andre feil?

Jeg velger å tro at alle er oppspinn fra søkende mennesker.

 

Du sliter tydeligvis med hvordan man regner sannsynligheter. Om noen kommer med en kortstokk med mange kort i og har merket ett med en X, så er det like sannsynlig at et hvilket som helst kort du trekker er merket. Problemet oppstår når du bruker samme logikk på påstander. Inkluderer man påstanden "det finnes ingen gud" og setter alle påstandene/religionene under ett. Konklusjonen blir da at det er meget usannsynlig at påstanden om guds manglende eksistens er rett og at det derfor er mer sannsynlig at gud eksisterer enn at gud ikke eksisterer.

 

 

Du overser at alle religioner påstår å være den eneste sannhet!

Dermed er tilstedeværelsen av mer enn én religion, nok 'bevis' på at alle tar feil, basert på deres egne teser.

[nicho_meg]

Du overser at alle religioner påstår å være den eneste sannhet!

Dermed er tilstedeværelsen av mer enn én religion, nok 'bevis' på at alle tar feil, basert på deres egne teser.

 

Ehh, nei, det er intet bevis, selv ikke innenfor deres egne teser. Hvorfor skulle det være bevis? Du har samme problemet innen flere humanistiske vitenskaper, spesielt psykologi er preget av uenigheter om "den ene sannhet." Historiefaget har også mange påstander, noen riktige, andre feil.

Les innlegget mitt en gang til. Du har ikke forstått hvordan man bruker sannsynlighet.