Gå til innhold

Hvorfor tror du ikke på gud?


Anbefalte innlegg

 

 

Jeg ser meg for slektstavlene og bevitningene og tror. Samtidig har Gud gjennom hele livet vært der med meg i godt og ondt.

 

Andre vanlige mennesker har sikkert ikke samme tro eller opplevelser eller la oss kalle det "syn" som meg.

 

Vær ateist da vel, du har fortsatt en annen oppstandelse og minst 1000 år etter dette livet ifølge bibelens profetier.

Profetiene har forresten stemt bra så langt...

 

Jeg begynner snart å gå tom for kreative innlegg når det blir såpass lite å snakke om. Jeg spør deg først hvorfor jeg skal tro på dine påstander. Og nå kommer du bare med flere påstander. Det at du setter deg selv litt opp på en pidestall er jo fint det, lettere å ta sikte på de som stikker seg ut. Og ja, jeg kommer til å være ateist helt frem til noen overbeviser meg nok til å bli teist. Hvem denne "noen" er blir helt vilkårlig, men så langt så kan jeg si det nesten helt sikkert at det ikke blir deg.

 

Hvis vi nå forsøker igjen kan du jo henvise til disse profetiene du snakker så varmt om. Israels dannelse har vi allerede tatt. Noen flere og (mye) bedre eksempler? Helst med henvisning til profetien i seg selv, når den ble uttalt, og hvilken spesifikk hendelse profetien linker til. Deretter må du påvise at hendelsen ikke under noen omstendighet skjedde ved tilfeldigheter eller ved en såkalt selvoppfyllende profeti. (Noe som jeg regner dannelsen av Israel i stor grad for å være).

Jeg prøver ikke å få deg til å tro, jeg tror at Ateister får en oppstandelse, men jeg vet at det hadde vært bedre for deg. Men det er et fritt liv Gud har gitt oss og fri vilje. Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

 

Tror du noen mennesker på jorda har vært avlet frem av demoner?

Håper for gudsskyld (!) at vi her har ett kommunikativt problem og at godeste Gouldfan mente dette billedlig og ikke bokstavelig talt :)
Gudesønnene så at menneskenes døtre var vakre og fikk barn med dem. Disse "barna" var de store og navngjetne menn.

 

Gudesønnene forstås som engler i de fleste tilfeller. Falne engler...

 

I den Gnostiske boken Enochs bok står det betydelig mer om dette The Watchers og Azazaels fall. Azazael var en av englene som vendte om og ble en av demonene.

 

Azazael var demonen som lærte mennesket krigføring med metaller og sverd og rustninger, lærte damene om øyesminke og lærte å tatovere. Før de skulle det. Azazael og de andre demonene brakte stor ondskap til menneskene, og barn med den. Enoch var Oldefaren til Noah mener jeg å huske, og på Noahs tid ble demonbarna og følgerene deres en stor plage, og det var på den tid at Gud så det nødvendig med en opprenskning.. Du kan ikke sammenligne demonbarna i en usivilisert og voldelig tid med mennesket idag i vår vestlige verden, som lever ofte sivilisert inspirert av de 10 bud og menneskerettighetene. På en stund da Gudkraften ikke hadde gått ut av mennesket. De levde opp mot 800 år!!! Og fikk 20-40 barn...

 

Mange Ateister finner fail her. As if et menneske noen gang har levd 800 år. Dersom man studerer Bibelen så var Adam og Eva og deres barn skapt for å leve evig...

Så du mente demoner som i bokstavelig.. Uten å være stygg så blir dette som en unge som vikler seg inn i fantasien sin og begynner å blande realitet med fiksjon, skremmer seg selv og dermed trenger trøst. Denne trøsten får du av Jesusen, men hva om du ikke hadde begynt å blande korta? Da hadde du jo ikke trengt denne trøsten og du kunne som meg bare surre rundt med ditt uten denne byrden og skyldsspørsmål og hele den blytunge backpacken der. Er helt sykt å lese slikt som dette da jeg har hatt troa på at voksne folk klarte å skille mellom det skjønnlitterære og sakprosa.

Det er ingen forskjell på å tro på Gud og at det finnes demoner. Aksepterer man de ene så følger det andre med. Englene er også skapt med fri vilje. Når en Engel turns bad, så kalles det demon, men Sef er en demon mektigere enn et menneske fram til Gehenna.

Lenke til kommentar

Har du noen gang møtt en oppriktig vennlig familie far, en som tar skylden på seg selv om han egentlig ikke er skyldig, så gjør han det for å beskytte folk. Dette gjelder ikke bare i praksis, men i assosiasjoner i samtaler også, dersom noen sier noe dumt f.eks, så vil familiefaren ta noen steg for å ta på seg skylden for det dumme som ble sagt, av hvem enn det måtte være.

 

På den andre siden har vi Gud, han skapte alt sammen, men han er ingen familie far som tar på seg skylden for noe, han gir skylden til demonene (hva enn demoner er for noe), så legger han alt over på demonene, og hvis det ikke er demonene som tar skylden så legger han faktisk skylden direkte på sin egen sønn. Ansvar er et fremmedord. Han kaller seg selv hellig og hva enn hellig måtte bety, så betyr det iallefall ikke å ta ansvar for noe.

Endret av Dungeon
Lenke til kommentar

 

 

Jeg ser meg for slektstavlene og bevitningene og tror. Samtidig har Gud gjennom hele livet vært der med meg i godt og ondt.

Andre vanlige mennesker har sikkert ikke samme tro eller opplevelser eller la oss kalle det "syn" som meg.

Vær ateist da vel, du har fortsatt en annen oppstandelse og minst 1000 år etter dette livet ifølge bibelens profetier.

Profetiene har forresten stemt bra så langt...

Jeg begynner snart å gå tom for kreative innlegg når det blir såpass lite å snakke om. Jeg spør deg først hvorfor jeg skal tro på dine påstander. Og nå kommer du bare med flere påstander. Det at du setter deg selv litt opp på en pidestall er jo fint det, lettere å ta sikte på de som stikker seg ut. Og ja, jeg kommer til å være ateist helt frem til noen overbeviser meg nok til å bli teist. Hvem denne "noen" er blir helt vilkårlig, men så langt så kan jeg si det nesten helt sikkert at det ikke blir deg.

Hvis vi nå forsøker igjen kan du jo henvise til disse profetiene du snakker så varmt om. Israels dannelse har vi allerede tatt. Noen flere og (mye) bedre eksempler? Helst med henvisning til profetien i seg selv, når den ble uttalt, og hvilken spesifikk hendelse profetien linker til. Deretter må du påvise at hendelsen ikke under noen omstendighet skjedde ved tilfeldigheter eller ved en såkalt selvoppfyllende profeti. (Noe som jeg regner dannelsen av Israel i stor grad for å være).

Jeg prøver ikke å få deg til å tro, jeg tror at Ateister får en oppstandelse, men jeg vet at det hadde vært bedre for deg. Men det er et fritt liv Gud har gitt oss og fri vilje.
Og igjen gir du opp. Det du beskriver som et fritt liv er ikke fritt. Si at jeg holder en pistol mot hodet ditt og gir deg valget om å gi meg penger eller bli fylt av bly. Er det din skyld dersom jeg trykker på avtrekkeren hvis du ikke gir meg penger?

 

Edit: 'Ateister' er ikke et egennavn og skrives med liten forbokstav med mindre det kommer først i setningen.

Endret av El-Ateisten
Lenke til kommentar

Faktisk litt usikker på hva du mener. Er det egentlig noen metafysiske modeller som ikke tillater det?

 

Doksastiske alternativer:

 

- Matematisk neo-platonisme, typ Tegmark. Nå har jeg ikke satt meg inn i det, men dithen jeg oppfatter det ut fra den ene podcasten jeg har hørt, mener han ikke at virkeligheten bare kan beskrives matematisk, men at virkeligheten dypest sett (ontologisk) er matematisk.

 

- Mainstream metafysisk naturalisme. Evt. også litt mindre mainstream ala struktur-realisme.

 

- Aristotelisk metafysikk.

 

- Med (mye) mere.

 

Støtter man seg til aristotelisk metafysik vil det forøvrig heller ikke være noe problem å gå for en uendelig årsakskjede.

 

Jeg håper at du innser at du her bare bekrefter poenget mitt. Din opprinnelige syllogisme følger ikke kun til en konklusjon - for å komme frem til konklusjonen du ønsker så må du legge på flere premiss (e.g. det som skiller enkelte metafysiske posisjoner fra hverandre) for å luke ut uønskede mulige konklusjoner.

 

Den er skrevet av israelittene og for israelittene; "Egypt og deres guder er lol. Vår Gud er jo mye mektigere, mye sterkere. Det er han vi bør holde oss til, ikke farao og hans guder. Suckers!"

Helt enig i at det er en legitim, og fornuftig tolkning. Denne tendensen med "guden min er sterkere enn guden din" (gud som farsfigur, noen?) kulminerte jo i den artige kristne (og muslimske, og sikkert noen andre) guden som er allmektig, eller uendelig mektig.

 

Akkurat som små barn som krangler om hvem som far som er sterkest. Hmm.

 

Det burde forresten også nevnes at det å anta at det er en faktisk gud inne i bildet i det GT er fullstendig ubegrunnet, og temmelig... naivt. Men det er jo en antakelse kristne av alle sorter drar med seg inn i tolkningen sin.

Lenke til kommentar

Det er så mye å ta tak i hva gjelder hele din kommentar her, så for å få kortet litt ned på det, tar jeg først tak i det mest håpløse du kom med i den, ment med eller uten glimt i øyet, nemlig dine skivebommer av forsøk på å bruke tegnede menn som metaforer for hvordan bokstavelig, utvetydige tekster i Bibelen kan tolkes og eventuelt misforstås.

 


DM Murdock tok en tegning av en kar med armene ut til siden for å være en som var korsfestet, da kan vi forhåpentligvis avfeie det antar jeg ;)

 

 

Jeg kjenner ikke til denne DM Murdock, men hvis det er slik at h*n har tegnet en kar med armene ut til siden, og så fortalte at det skulle forestille en korsfestet, så er det ikke tegningen i seg selv som er det essensielle her for å forstå den, men hva Murdock fortalte om den. Hadde Murdock fortalt at tegningen skulle forestille noe annet, så ville det betydd at tegningen var ment å forestille noe annet. Hvis Murdock ikke hadde fortalt hva tegningen skulle forestille, måtte jo folk bare gjette seg fram til det, og da ville det nok kommet ulike svar.

 

Dette er jo helt grunnleggende logisk tenking. Likeså med tegningen av en mann som strekker hendene over hodet. Hadde det stått en tekst til tegningen som fortalte at tegningen skulle forestille at mannen ble ranet, så ville det være teksten som var det essensielle for å kunne fastslå med sikkerhet hva tegningen prøvde å fortelle (da med det forbehold at teksten formidlet sannheten). Å strekke hendene over hodet kan jo i det dagligdagse også bety helt andre ting, som f.eks å juble over en seier.

 

Helt oppriktig, jeg synes metaforer er et fint verktøy for å vise en annen tilnærming til det man diskuterer enn bare å forholde seg til det ordrett. Men, hvis du ikke klarer å treffe bedre enn dette, bør du legge fra deg dine metaforiske forsøk, og finne på noe annet og mer treffsikkert for å fremme din sak.

Endret av 96abrevs
Lenke til kommentar

Det er flere kristne som tror at Jesus ble henrettet på en staur/stokk. Jehovas vitner fornekter korset, og mener det er avgudsdyrkelse etter keiser Constatin, ellers er jeg helt enig i det andre, og jeg vet ikke om det var et kors , stokk eller T. Men bragden til Jesus er uans like stor. Korsfestelse er uans pål eller korset en forbannelse, og man burde av respekt ikke smykke seg med et kors.

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar

Gould, hvorfor er det så vanskelig for deg å akseptere at evolusjonen er et faktum akkurtat som tyngdekraften og at jorden beveger deg rundt solen. Bruk litt tid på å lese om det, det hele gir perfekt mening. Jeg pleide å fornekte faktaene akkurat slik du gjør, men jeg valgte å sette meg inn i det og kom tilslutt frem til at dette var den eneste logiske forklaringen på hvordan mennesket har gjennomgått gradvis utvikling over millioner av år

 

Håper jeg klarer å overbevise deg litt og at du beviser at du selv ikke er fullstendig indoktrinert i religionen din

Endret av crii
Lenke til kommentar

Har du noen gang møtt en oppriktig vennlig familie far, en som tar skylden på seg selv om han egentlig ikke er skyldig, så gjør han det for å beskytte folk. Dette gjelder ikke bare i praksis, men i assosiasjoner i samtaler også, dersom noen sier noe dumt f.eks, så vil familiefaren ta noen steg for å ta på seg skylden for det dumme som ble sagt, av hvem enn det måtte være.

 

På den andre siden har vi Gud, han skapte alt sammen, men han er ingen familie far som tar på seg skylden for noe, han gir skylden til demonene (hva enn demoner er for noe), så legger han alt over på demonene, og hvis det ikke er demonene som tar skylden så legger han faktisk skylden direkte på sin egen sønn. Ansvar er et fremmedord. Han kaller seg selv hellig og hva enn hellig måtte bety, så betyr det iallefall ikke å ta ansvar for noe.

Moebok  Gud så alt det onde mennesket gjorde og han angret. Syndefloden....

Lenke til kommentar

Jeg håper at du innser at du her bare bekrefter poenget mitt. Din opprinnelige syllogisme følger ikke kun til en konklusjon - for å komme frem til konklusjonen du ønsker så må du legge på flere premiss (e.g. det som skiller enkelte metafysiske posisjoner fra hverandre) for å luke ut uønskede mulige konklusjoner.

 

Egentlig ikke. Hvorfor skulle det være av relevanse for argumentet å skille diverse metafysiske oppfatninger fra hverandre? Det er jo ikke relevant i hele tatt. Kan du i såfall gi et eksempel på en "uønsket konklusjon"?

 

..og finne på noe annet og mer treffsikkert for å fremme din sak.

 

Det eneste jeg har prøvd å fremme er at Bibelen høyst antagligvis ikke alltid er rett frem "dette betyr akuratt det jeg tror det betyr."

Er det noe galt med den påstanden? Hvis nei, så er vi enig. Hvis ja, så må du gjerne begrunne.

Lenke til kommentar

Jeg tror på Darwin og evolusjon, men at Gud har en finger medi Spillet,

For en idiotisk ting å si...

 

Så gud har sittet og ventet i 4,54 milliarder år mens han har moret seg med et lite dytt der, en liten endring der for å få velge seg ut ET folk av den arten som etterhvert ble intelligent nok til å ha seg med slike gudefantasier? Har du i det hele tatt tenkt igjennom det du sier du "tror" på? Eller renner det bare tillærte fraser dyttet inn i hodet ditt etter at du ble hjernevasket med jesus såpe?

 

For det du "egentlig" sier (uten å helt vite det selv da du antagelig aldri har tenkt så langt...) er at gud har dyttet litt her og der for å få det moderne mennesket frem via evolusjon, noe som skjedde for ca 200 000 år siden, da hadde de menneskene som levde da omtrentelig like våre kognitive evner, men gud ventet altså i 190-194 000 år før han gadd å vise trynet sitt, og da kun til den mannlige halvparten av en liten ignorante ørken stamme? Tror du virkelig på dette? At det var dette guden din dyttet og endret frem via evolusjon for å oppnå? Latterlig, virkelig latterlig og viser bare hvor ufattelig lavmål man blir når man MÅ innbefatte slikt bronsealder sludder sammen med skikkelig viten og kunnskap...

 

Direkte trist at mennesker i et opplyst samfunn evner å vise så enorm tanketom ignoranse...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Egentlig ikke. Hvorfor skulle det være av relevanse for argumentet å skille diverse metafysiske oppfatninger fra hverandre? Det er jo ikke relevant i hele tatt. Kan du i såfall gi et eksempel på en "uønsket konklusjon"?

Jeg har allerede gitt deg to. Du er litt vel grådig hvis du ber om en tredje.

 

Den eneste måten du foreløpig har gitt for å skille disse er ulike metafysiske oppfatninger. Du må gjerne gi andre måter å skille de mulige konklusjonene fra hverandre på, men det vil nok falle inn som en eller annen form for premiss.

Lenke til kommentar

jeg vet at det hadde vært bedre for deg.

Jeg vet at du ikke vet noen ting om hva som er bedre for meg. Du har ikke den minste ide om hva som er bra for meg.

 

Mitt liv er så uendelig mye større enn det tankefengselet du promoterer. Din gud og din tro er bare en brøkdel iforhold til meg, mitt åndsliv og min tro. Det blir som å sette Albert Einstein igjen i barnehagen.

 

Du vet så alt for lite, du vet ingenting, absolutt ingenting.

Lenke til kommentar

Mange folk misforstår tro, dersom du sitter i en stol på stranda en hel dag, fra klokken 10 på formiddagen til kl 5 på ettermiddagen, og i de 7 timene du sitter der, og du sitter å ser på en and som løper rundt omkring der, du blir forbausende overbevisst om at det faktisk er en and som løper rundt der, de 7 timene du har sittet der fungerer som et veldig sterkt bevis for det.

 

Men problemet med hvordan vi mennesker tenker, er at vi ofte forveksler ord vi vil si og ord vi bør si. Man tror ikke at anden eksisterer, men man føler seg trygg på at anden kan eksistere. Når man føler seg trygg på noe, så er man ofte fristet til å si at en tror. Når en tror på noe, så føler en seg bare trygg på de omstendighetene som gjør at du kan kontrollere din uvitenhet. Men det er ikke tro, det er trygghet på din kunnskap i den forstand du som person definerer hva nyttig kunnskap er. En kan kanskje kalle dette en av de simpleste sosiale misforståelser mellom to grupper, og kan løses ved et kveldskurs i sosial interaksjon.

Endret av Dungeon
Lenke til kommentar

Da er det ganske greit å vite at ender eksisterer, at det er stor sannsynlighet for at ender oppholder seg i nærheten av vann og ikke minst så bruker det å være andre mennesker på stranden som kan bekrefte at anden virkelig er der, eller en kan ta bilder eller mate anden for å motta flere bekreftelser på at den er virkelig.

 

Det blir straks verre når en sitter å følger med på en usynlig and i 7 timer som ikke lager fotspor i sanden og som ingen andre på stranden klarer å observere, den dukker ikke opp på bilder og brødsmulene blir liggende igjen etter at anden har spist dem. Er da anden på stranden eller kan det være liten mental error som er dukket opp kanskje via solstikk e.l? 

 

Vedkommende tror antageligvis ved første øyekast at det er en and der, men siden den ikke lager fotspor og ingen andre på stranden ser denne anden så bør personen klare å finne ut relativt fort at det antageligvis er en illusjon/ser syner/fått ekstrem solstikk e.l

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror du misforstår eksemplet. Det handler ikke om en sammenlikning mellom ender og usynlige entiteter. Det handler om hvordan vi bruker sinnet vårt. Tro er egentlig bare et skyggeord for trygghet. Dersom du analyserer det litt, så kan du se det, at tro er nødt til å baseres på noe som skaper trygghet. Det fins ingenting som heter blind tro, dypt nede i sinnet må det være noe som skaper trygghet, med mindre det er snakk om en fullstendig sinnsykdom, hvor vedkommede er helt borte fra virkeligheten. Dersom det ville vært noe som heter 'blind tro', så kunne det ikke være noenting til å begynne med, det er en tom frase, med mindre du legger på "trygghet" til definisjonen. Men det å føle seg trygg på noe, er ikke nødvendigvis heller et onde, det kan også reflektere at svært kontroversielle spørsmål (som ligger under) har blitt bedre besvart enn de var før. Å føle seg trygg kan implisere klokskap også, ikke bare svakhet.

Endret av Dungeon
Lenke til kommentar

Jeg er kritisk til absolutt alt her i verden, uten å tillegge noen slags form for tilhørighet, jeg er bare kritisk, uansett hva det gjelder. Når du sier at religion var funnet opp for å skape orden så kan det være både sant og usant samtidig, på lik linje som sjokolade var en helsemedisin, og i dag er det et helseproblem. Dersom en sterk side blir promotert, skyggelegger den often mindre promoterte sider av samme sak. Historien dekker ofte den større relevante siden, de mindre er dømt til å bli skyggelagt, av svært forståelige grunner. Ut over det så har jeg ingen formening om hvordan religion ble til, det er noe jeg ikke har anelse om. Jeg kan se indikasjoner og sannsynligheter. Alt som oppstår, må utvikle seg, ingenting forblir konstant, og den mest utbredte varianten av noe som utvikler seg blir ofte satt i lyset.

Endret av Dungeon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...