Hvorfor tror du ikke på gud?

[Thoto79]

Believe those who are seeking the truth; doubt those who find it. 

 

~André Gide

 

And when this is the same person?

[Larzen_91]

 

Believe those who are seeking the truth; doubt those who find it. 

 

~André Gide

 

And when this is the same person?

 

 

Poenget er vel at "sannheten" eller "realiteten" slik vi kjenner den alltid har blitt modifisert ettersom ny viten kommer frem. Så det er nærliggende å tro at det også er tilfellet i dag, så en person som snakker om en sannhet i en absolutt forstand er vel på en måte religiøs i sin oppfatning.

 

Nå dveler ikke jeg så mye på akkurat det poenget, da jeg mener vi ikke har så mye annet valg enn å forholde oss til det vi vet per nå. Jeg pleier alltid å være forsiktig i ordvalget mitt når det kommer til å deklarere noe som "sant", og det spesielt dersom dette menes i en absolutt forstand.

[Thoto79]

 

 

Believe those who are seeking the truth; doubt those who find it. 

 

~André Gide

 

And when this is the same person?

 

 

Poenget er vel at "sannheten" eller "realiteten" slik vi kjenner den alltid har blitt modifisert ettersom ny viten kommer frem. Så det er nærliggende å tro at det også er tilfellet i dag, så en person som snakker om en sannhet i en absolutt forstand er vel på en måte religiøs i sin oppfatning.

 

Nå dveler ikke jeg så mye på akkurat det poenget, da jeg mener vi ikke har så mye annet valg enn å forholde oss til det vi vet per nå. Jeg pleier alltid å være forsiktig i ordvalget mitt når det kommer til å deklarere noe som "sant", og det spesielt dersom dette menes i en absolutt forstand.

 

 

Kommer vel aldri unna en objektiv sannhet. Noen ting har man nok beviser for pr nå og som man vet vil være riktig også om 1000 år. Andre ting har man ikke funnet helt ut av enda og selvfølgelig må sees på som work in progress.

 

Har vel prøvd å forklare religiøse om at vitenskapen ikke er konstant og at det eneste vi vet er at vi ikke vet alt pr idag, og at vi lever godt med det. Dette er noe de som regel ikke klarer å svelge da de er vandt med å ha en gammel bok som inneholder alle svar de noengang vil trenge. men om noe virker for dumt til å være sant så er det jo gjerne det og man burde heller lete litt videre

[Andysowhatgg]

Tanken på en gud, en person, en skapning, en skikkelse, en usynelig ånd, en gud. Som kan drukne menneskeheten, gjøre vann til vin, splitte havet eller skape universet på 7 dager, er rett og slett litt dumt.

Hvorfor skal jeg gå rundt å tro på en gud, en person, en skapning, en skikkelse, en usynelig ånd, en gud. Som kan forandre alt av vår vitenskap, vår virkelighetsoppfattning, vår personlighet, vår skjebne, vårt dagligliv med et fingerknips. Om han i det heletatt har fingre da?

Nei, unskyld å tro på en gud skaper bare flere spørsmål enn det svarer på. like greit uten.


Men jeg forstår viktigheten av en fantasivenn, spesielt i tunge tider. og gud er vel den eneste fantasivennen man kan ha uten å bli kalt gal. 

Endret 13. mai 2015 av Andysowhatgg

[Gjest Bruker-95147]

Og du sier "vår", og dermed lener du deg på noen andre, akkurat som en helt ordinær troende

 

Dumskap ligger i å tro at noen andre vet bedre

[Andysowhatgg]

Dumskap ligger i å tro at noen andre vet bedre

Hoho, fælt å si det men du har litt rett. Kom til å tenke på "Janteloven"

[Gjest Bruker-95147]

 

Dumskap ligger i å tro at noen andre vet bedre

 

Hoho, fælt å si det men du har litt rett. Kom til å tenke på "Janteloven"

Hvis det finnes noe som er helt absolutt sant, hvem ville du godtatt å få servert sannheten fra? Og hvis svaret er ingen, hva skal du gjøre med det?

 

Janteloven synes jeg er langt nærmere sannheten enn den kompromissverden som vi for tiden er relativt enige om.

[Gjest bruker-45896]

 

 

 

 

Jeg mente ikke slave bokstavelig talt som fysisk i lenker, selv om religiøse ikke har vært redd for å praktisere slavedrift i slike brutale former også.

 

Det forstår jeg. Men kvalifiserer alle religiøse til å være slaver for deg, eller mener du det er mulig å være religiøs uten å være slave? Er det mulig å ikke være religiøs, men ha en tro, men ikke være slave?

 

 

Du kan ikke være personlig religiøs, følge skriftene til de av de par største religionene i verden og samtidig være ett helt fritt individ nei. Noen vil gi deg flere begrensninger enn andre men de vil alle spille ett spill hvor elementene frykt og trygghet, straff og belønning ligger til grunn uten at dine tanker eller behov vil ha innvirkning på kravene som stilles Det legges opp til en dominerende og en underdanig part, man kan kalle det hva man vil men jeg syntes definisjonen slave illustrerer det bra.

 

Men du følger da vitenskapen slavisk? Og den gir oss ingen grunn overhodet til å tro at universet er noe annet enn ultradeterministisk fatalisme? Som er det minst frie av alle alternativ man kan tenke seg.

 

Du er altså en biologisk maskin.

 

En robot som tror den er bevisst, har vilje og kan handle selvstendig.

 

Du tror at du er en selvstendig prosess, med makt og evne til å være opphav til selvstendige handlinger, inni en forhåndsbestemt mekanisk prosess hvor alt blir determinert av det som har skjedd før.

 

 

 

 

 

Eller er du inkonsekvent og har en irrasjonell tro på fri vilje tross alle beviser som forteller deg at dette overhodet ikke samsvarer med virkeligheten?

 

 

 

Tror du blander korta litt, religionsløgnen har ingenting til felles med jakten på beviser for sannhet. Vitenskapen tar ikke hensyn til hvordan individet stiller seg til den, kun sannhet.

 

Alt blir bedre enn paradokset man sitter fast i når man blir beordret til å ha fri vilje av en av disse gudene som jo elsker konseptet "frivillig" tvang... Spesielt når vi nå vet at disse "gudene" egentlig er mennesker med maktbehov som har oppkonstruert ett straff og belønningssystem så enkle hjerner skal underkaste seg, noe som nå etterhvert har blitt avslørt av nettopp den objektive vitenskapen.

 

Uansett hvordan ting stiller seg, om jeg egentlig er fri eller ikke, så må da det viktigste alltid være å jakte på sannhet. Om man liker den eller ikke får være opp til hver enkelt men blir jo i det store og det hele irrelevant så lenge objektiv fakta blir presentert. Det blir da mindre og mindre plass til "God of the gaps". 

 

Neil de Grasse Tyson sier det fint i sluttminuttene her:

<snipp, snapp snute, videoen er ute>

 

 

Alt jeg gjorde var å påpeke at ditt eget ståsted, din intense tro på vitenskapen som sannhet (scientisme), fører til nesten nøyaktig samme konklusjon du kom til angående frihet for enkeltpersoner med teistisk tro, nemlig at denne friheten ikke eksisterer overhodet. Man ser ikke tegn til en allmektig personlig gud i verden i dag som kan dele ut fri vilje(som er et paradoks), akkurat på samme måte ser man ikke noen tegn overhodet til at mennesker i det hele tatt har fri vilje i et univers definert/oppdaget av vitenskapen som ultradeterministisk(enda et paradoks).

 

Du bruker nøyaktig samme "triks" som teistene bruker for å gi seg selv en gudegitt fri vilje. Det må nemlig være en "magisk kraft" som bevisstheten din bruker eller baserer seg på hvis du skal kunne ha fri vilje i et ultradeterministisk fatalistisk, monistisk, fysikalistisk, naturalistisk, materialistisk univers.

Hvis du tror på fri vilje da? Du svarte nemlig ikke på spørsmålet mitt.

 

Og det er en grunn til at disse er -ismer, de er nemlig filosofiske konsept alle sammen.

 

 

 

En viktig forskjell mellom min og din jakt på sannhet er at du virker å insistere på at en utvendig jakt er alt som egentlig betyr noe. Jeg husker f.eks. at du sa i en annen tråd at du syns "stillhet var kjedelig" noe man kan tro betyr at du syns introspeksjon har liten verdi.(?) Jeg ser på introspeksjon som et kritisk verktøy for å forstå seg selv, sine fordommer og ens egen tro. Det er et veldig godt verktøy for å kvitte seg med disse horrible religionene, samt andre "monstre" og uhumskheter i vår bevissthet, som er noe jeg er ganske sikker på at  vi begge ønsker!

 

Det er nesten 100% sikkert at hvis du er konsekvent og disiplinert vil miste mye(alt) av din nåværende tro også. Ditt livssyn vil bli avkledd. Hvis du orker å gå inn i "stillheten" da...

 

Den slags type religiøsitet er mer reell en noe vitenskapen(eller en -isme eller en faktisk religion) noengang kan legge på bordet. Det er fordi alt du har tilgjengelig, uansett hvordan du ser på det, er din egen subjektive opplevelse av verden. All verdens teleskoper og måleinstrumenter kan ikke gjør om på det fakta at man ser alt gjennom ens egen personlige linse. Og hvis en da ikke ønsker å ha, eller makter å gjøre, denne linsen renest mulig og så effektiv og funksjonell som mulig, da blir man låst i forskjellige typer -ismer.

 

 

 

 

 

[Gjest Bruker-95147]

Bravo, "ragizz"!

 

Tydelig tale

 

☺

[Larzen_91]

 

Kommer vel aldri unna en objektiv sannhet. Noen ting har man nok beviser for pr nå og som man vet vil være riktig også om 1000 år. Andre ting har man ikke funnet helt ut av enda og selvfølgelig må sees på som work in progress.

 

Har vel prøvd å forklare religiøse om at vitenskapen ikke er konstant og at det eneste vi vet er at vi ikke vet alt pr idag, og at vi lever godt med det. Dette er noe de som regel ikke klarer å svelge da de er vandt med å ha en gammel bok som inneholder alle svar de noengang vil trenge. men om noe virker for dumt til å være sant så er det jo gjerne det og man burde heller lete litt videre

 

 

Så lenge man er enig i at den objektive sannheten vi observerer faktisk er objektiv. Har man gått i ringen med en solipsist for eksempel er ikke det tilfellet. Jeg har en tendens til å bare hoppe greit over folk som selv kategoriserer seg som solipsister. Jeg gidder ikke bruke opp min tid til å krangle med en som tror han krangler med sin egen fantasi. Poenget dog, jeg kan ikke bevise at han tar feil. Matrix konseptet er også en annen ting som faller i samme kategori her. Jeg liker å vinkle det til at vi befinner oss, tilsynelatende, i en eller annen form for felles platform vi kaller realiteten. Denne realiteten som vi opplever har et sett "spilleregler". Vi er, av praktisk nødvendighet, tvunget til å forholde oss til denne realiteten og dens spilleregler.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 13. mai 2015 av El-Ateisten

[Thoto79]

Og du sier "vår", og dermed lener du deg på noen andre, akkurat som en helt ordinær troende

 

Dumskap ligger i å tro at noen andre vet bedre

 

Nei, dumskap ligger i å tro at du selv alltid vet best.

[Thoto79]

 

 

Kommer vel aldri unna en objektiv sannhet. Noen ting har man nok beviser for pr nå og som man vet vil være riktig også om 1000 år. Andre ting har man ikke funnet helt ut av enda og selvfølgelig må sees på som work in progress.

 

Har vel prøvd å forklare religiøse om at vitenskapen ikke er konstant og at det eneste vi vet er at vi ikke vet alt pr idag, og at vi lever godt med det. Dette er noe de som regel ikke klarer å svelge da de er vandt med å ha en gammel bok som inneholder alle svar de noengang vil trenge. men om noe virker for dumt til å være sant så er det jo gjerne det og man burde heller lete litt videre

 

 

Så lenge man er enig i at den objektive sannheten vi observerer faktisk er objektiv. Har man gått i ringen med en solipsist for eksempel er ikke det tilfellet. Jeg har en tendens til å bare hoppe greit over folk som selv kategoriserer seg som solipsister. Jeg gidder ikke bruke opp min tid til å krangle med en som tror han krangler med sin egen fantasi. Poenget dog, jeg kan ikke bevise at han tar feil. Matrix konseptet er også en annen ting som faller i samme kategori her. Jeg liker å vinkle det til at vi befinner oss, tilsynelatende, i en eller annen form for felles platform vi kaller realiteten. Denne realiteten som vi opplever har et sett "spilleregler". Vi er, av praktisk nødvendighet, tvunget til å forholde oss til denne realiteten og dens spilleregler.

 

Edit: skrivefeil.

 

 

Mulig det blir litt begrepsforvirring, men når jeg sier objektiv fakta eller sannhet så er det altså ikke lenger øyet som ser. Dvs ett øye må gjerne se noe annet enn det objektive faktum, men da blir dette å regne som en subjektiv sannhet. Du vet den gode gamle 2+2= etc

 

Sier meg hundre prosent enig i at solipsisme er totalt irrasjonelt og virkelighetsfjern (bokstavelig talt).

 

Det er ikke sånn at jeg sitter personlig her med fakta om alt mellom himmel og jord, men jeg ser på vitenskapelig forskning som ekstremt viktig å ha som holdepunkt så ikke alt bare glir ut i alt mulig ubekreftet kaos av synsing.

[Larzen_91]

Mulig det blir litt begrepsforvirring, men når jeg sier objektiv fakta eller sannhet så er det altså ikke lenger øyet som ser. Dvs ett øye må gjerne se noe annet enn det objektive faktum, men da blir dette å regne som en subjektiv sannhet. Du vet den gode gamle 2+2= etc

 

Sier meg hundre prosent enig i at solipsisme er totalt irrasjonelt og virkelighetsfjern (bokstavelig talt).

 

Det er ikke sånn at jeg sitter personlig her med fakta om alt mellom himmel og jord, men jeg ser på vitenskapelig forskning som ekstremt viktig å ha som holdepunkt så ikke alt bare glir ut i alt mulig ubekreftet kaos av synsing.

 

 

Joda, og jeg er enig med deg stort sett. Vi er enige om at vi opplever en, for vår del, objektiv virkelighet. Poenget er bare at ikke alle er helt enig med det, og jeg kan godt forstå deres synspunkt selv om jeg ikke selv holder med de.

[Gjest Bruker-95147]

 

Og du sier "vår", og dermed lener du deg på noen andre, akkurat som en helt ordinær troende

Dumskap ligger i å tro at noen andre vet bedre

 

 

Nei, dumskap ligger i å tro at du selv alltid vet best.

Det som vet har intet annet med meg å gjøre enn at begge må være tilstede i stillhet for at knowing og original intelligens får "space" nok. Det burde ikke være helt fremmed, siden universet og dermed din og min person består for langt det meste av tomhet og "stillhet".

 

Så du har helt rett, du i likhet med meg, vet ingenting

 

Men jeg vet dette, og stoler ikke på meg selv

[Imlekk]

Alt jeg gjorde var å påpeke at ditt eget ståsted, din intense tro på vitenskapen som sannhet (scientisme), fører til nesten nøyaktig samme konklusjon du kom til angående frihet for enkeltpersoner med teistisk tro, nemlig at denne friheten ikke eksisterer overhodet. Man ser ikke tegn til en allmektig personlig gud i verden i dag som kan dele ut fri vilje(som er et paradoks), akkurat på samme måte ser man ikke noen tegn overhodet til at mennesker i det hele tatt har fri vilje i et univers definert/oppdaget av vitenskapen som ultradeterministisk(enda et paradoks).

 

Du bruker nøyaktig samme "triks" som teistene bruker for å gi seg selv en gudegitt fri vilje. Det må nemlig være en "magisk kraft" som bevisstheten din bruker eller baserer seg på hvis du skal kunne ha fri vilje i et ultradeterministisk fatalistisk, monistisk, fysikalistisk, naturalistisk, materialistisk univers.

Hvis du tror på fri vilje da? Du svarte nemlig ikke på spørsmålet mitt.

Ah, det gode gamle scientisme-kortet. Jeg merker at alle som trekker det frem aldri kan påvise en bedre metode for å tilegne seg kunnskap (eller "sannhet", om man vil).

 

Hva forskjellen er på et deterministisk univers og et "ultradeterministisk" univers er jeg veldig nygjerrig på.

 

Jeg ser virkelig heller ikke hvordan en allmektig gud kan gi en fornuftig form for fri vilje, men det er kanskje ikke et syn du forfekter uansett.

[Gjest bruker-45896]

 

Alt jeg gjorde var å påpeke at ditt eget ståsted, din intense tro på vitenskapen som sannhet (scientisme), fører til nesten nøyaktig samme konklusjon du kom til angående frihet for enkeltpersoner med teistisk tro, nemlig at denne friheten ikke eksisterer overhodet. Man ser ikke tegn til en allmektig personlig gud i verden i dag som kan dele ut fri vilje(som er et paradoks), akkurat på samme måte ser man ikke noen tegn overhodet til at mennesker i det hele tatt har fri vilje i et univers definert/oppdaget av vitenskapen som ultradeterministisk(enda et paradoks).

 

Du bruker nøyaktig samme "triks" som teistene bruker for å gi seg selv en gudegitt fri vilje. Det må nemlig være en "magisk kraft" som bevisstheten din bruker eller baserer seg på hvis du skal kunne ha fri vilje i et ultradeterministisk fatalistisk, monistisk, fysikalistisk, naturalistisk, materialistisk univers.

Hvis du tror på fri vilje da? Du svarte nemlig ikke på spørsmålet mitt.

Ah, det gode gamle scientisme-kortet. Jeg merker at alle som trekker det frem aldri kan påvise en bedre metode for å tilegne seg kunnskap (eller "sannhet", om man vil).

 

Hva forskjellen er på et deterministisk univers og et "ultradeterministisk" univers er jeg veldig nygjerrig på.

 

Jeg ser virkelig heller ikke hvordan en allmektig gud kan gi en fornuftig form for fri vilje, men det er kanskje ikke et syn du forfekter uansett.

 

Du kan lese om kompatibilisme hvis du vil vite om hvordan man lurer seg unna determinisme. Det er en grunn til at man f.eks. har to begrep som fatalisme og determinisme da disse ikke nødvendigvis er identiske. Vil du påstå at kompatibilisme er kompatibelt(hehe) med fatalisme, f.eks.?

 

Jeg er ikke uenig at det å beskrive det som tilsynelatende er en felles objektiv virkelighet dominert av observerbare regelmessigheter har vitenskapen gjort veldig, veldig bra. Men, ingen har noensinne sett en tanke, eller en drøm, eller en følelse. Det er et mer grunnleggende fakta enn alle fakta i alle lærebøker i hele verden i hele historien at ingen opplever verden objektivt. Jeg er nemlig som oftest mer opptatt av en annen type "sannhet" enn hva vitenskapelige instrumenter per definisjon kan fortelle meg. Det eneste redskapet jeg faktisk har er mitt eget sinn eller min egen opplevelse. Vitenskapen kan f.eks. ved psykologi være til hjelp men alt fører allikevel tilbake til meg og min opplevelse.

 

Hovedgrunnen til at jeg skrev her var fordi jeg ønsket å påpeke at thoto sin egen tro rundt fri vilje (jeg antar han tror på det, men han har enda ikke svart), er nøyaktig like sannsynlig eller usannsynlig som teisters tro på fri vilje hvis man aksepterer de andre premissene som følger av deres livssyn. De er begge fullstendig paradoksale. Jeg forstår ikke hvordan scientister eller andre som har veldig stor tillit til vitenskapen og dens beviser kan fortsette å tro på fri vilje. Det er ingenting i mainstream vitenskapen som tyder på at vi har fri vilje overhodet. Alle beviser og all data peker på at vi er biologiske roboter som tilfeldigvis vet at vi opplever verden og lurer oss selv til å tro at vi kan styre noe som helst.

 

Jeg har ikke nærmet meg noen diskusjon om guds eksistens overhodet da jeg nesten ikke ser noe poeng i å engang snakke om det fins en guddommelig diktator.

 

For min egen nysgjerrighets skyld. Hvor var du for 1 milliard år siden?

Endret 13. mai 2015 av bruker-45896

[cuadro]

Hvorfor skulle du anta at noen tror på "fri vilje", all den tid det er et begrep som i nesten alle tilnærminger av det gir ufattelig liten mening?

[member-378285]

Jeg vet ikke helt, men jeg antar at ateismen begynte å vokse seg større etter den industrielle revolusjonen. Selvfølgelig finnes ikke Gud, men noe eller noen har skapt oss, og uansett hva eller hvem det er, så vet vi at den eller det lar oss prate stygt om det. Vi vet ikke om vi blir straffet når vi dør. Mennesker tar feil, ingen er perfekt. Er det verdt å be bønn hele livet fra du kommer ut fra fitta til moren din til gravplassen for så å dø og oops du innser at Gud ikke finnes, dine 75 år i gudshus har vært bortkastet. Ingen vet om Gud finnes, men alle vet at man lever her og nå. Så la oss heller leve her og nå. Lev mens du kan. Tro på deg selv, vennene dine og familien din, alle andre er mindre viktig.

[Gouldfan]

Uten Gud og troen på en bedre verden er ikke livet noe verdt.

 

Magi finnes ikke, alt har en naturlig forklaring. Også Gud og Guds makt.

Endret 14. mai 2015 av Gouldfan

[Thoto79]

 

Alt jeg gjorde var å påpeke at ditt eget ståsted, din intense tro på vitenskapen som sannhet (scientisme), fører til nesten nøyaktig samme konklusjon du kom til angående frihet for enkeltpersoner med teistisk tro, nemlig at denne friheten ikke eksisterer overhodet. Man ser ikke tegn til en allmektig personlig gud i verden i dag som kan dele ut fri vilje(som er et paradoks), akkurat på samme måte ser man ikke noen tegn overhodet til at mennesker i det hele tatt har fri vilje i et univers definert/oppdaget av vitenskapen som ultradeterministisk(enda et paradoks).

 

Du bruker nøyaktig samme "triks" som teistene bruker for å gi seg selv en gudegitt fri vilje. Det må nemlig være en "magisk kraft" som bevisstheten din bruker eller baserer seg på hvis du skal kunne ha fri vilje i et ultradeterministisk fatalistisk, monistisk, fysikalistisk, naturalistisk, materialistisk univers.

Hvis du tror på fri vilje da? Du svarte nemlig ikke på spørsmålet mitt.

 

Og det er en grunn til at disse er -ismer, de er nemlig filosofiske konsept alle sammen.

 

 

 

En viktig forskjell mellom min og din jakt på sannhet er at du virker å insistere på at en utvendig jakt er alt som egentlig betyr noe. Jeg husker f.eks. at du sa i en annen tråd at du syns "stillhet var kjedelig" noe man kan tro betyr at du syns introspeksjon har liten verdi.(?) Jeg ser på introspeksjon som et kritisk verktøy for å forstå seg selv, sine fordommer og ens egen tro. Det er et veldig godt verktøy for å kvitte seg med disse horrible religionene, samt andre "monstre" og uhumskheter i vår bevissthet, som er noe jeg er ganske sikker på at  vi begge ønsker!

 

Det er nesten 100% sikkert at hvis du er konsekvent og disiplinert vil miste mye(alt) av din nåværende tro også. Ditt livssyn vil bli avkledd. Hvis du orker å gå inn i "stillheten" da...

 

Den slags type religiøsitet er mer reell en noe vitenskapen(eller en -isme eller en faktisk religion) noengang kan legge på bordet. Det er fordi alt du har tilgjengelig, uansett hvordan du ser på det, er din egen subjektive opplevelse av verden. All verdens teleskoper og måleinstrumenter kan ikke gjør om på det fakta at man ser alt gjennom ens egen personlige linse. Og hvis en da ikke ønsker å ha, eller makter å gjøre, denne linsen renest mulig og så effektiv og funksjonell som mulig, da blir man låst i forskjellige typer -ismer.

 

 

 

En ting er at det virker som at vi ikke befinner oss på samme planet, men jaggu tror jeg vi eksisterer i forskjellige univers også

 

Når jeg snakker om å være fri, så snakker jeg om å kunne gjøre og tenke det man vil uten ett ekstra irrasjonelt rammeverk med en egen moralkodeks som strekker langt utover loven i landet du befinner deg.

 

Debatten om vi faktisk har fri vilje eller ikke, blir jo ett helt annet kapittel. Det virker ihvertfall som at vi har det, om det allikevel ikke er slik det oppfattes blir bare filosofisk synsing i min bok. Og uansett når man har intellektuelle kapasiteter som Daniel Dennett og Sam Harris hvorav begge har gode antagelser rundt temaet men er sterkt uenige i om vi har dette eller ikke, så har jeg vel selvinnsikt nok til å se at ikke jeg vil være tungen på vektskålen om dette skulle tilfelle eller ikke. Inntil den dag det blir bevist at vi faktisk ikke har denne friheten til å ta egne valg som vi jo tilsynelatende kan, så forholder jeg meg til det akkurat som det meste annet må forholde seg til det slik som rettsystemet. Det kunne vel ha blitt en samfunnsutfordring om retten skulle legge til grunn at du faktisk ikke kan skyldes for det du har gjort ettersom det er forhåndsbestemt og at du dermed ikke kan stå ansvarlig for dine handlinger..

 

Dette med at jeg ikke liker stillhet blir litt feil da alle trenger det iblant og det kan være digg. Nå er det sånn at jeg ikke trenger denne totale stillheten for å lade batteriene, kun slippe sosial omgang med andre. Jeg kobler helt av alene om jeg så har på musikk, tv og pc samtidig som jeg blar i en bok. Men at jeg ikke tror jeg får trøkt alle svar jeg noengang skulle lure på ut av mitt eget hode sier seg selv. Input before output. Jeg tror vanen man har fått med multitasking i alle sammenhenger har både positive og negative sider. En negativ side er nok at man kan ha vanskeligheter for å fordype seg i en ting og lukke ut alt annet. Man har vel gjerne en tendens til å åpne seg for flest mulig inntrykk og gjerne samtidig, dette illustreres at jeg så godt som alltid har tv og PC, gjerne en debatt eller musikk på mens jeg gjør noe annet. Nei det blir ingen meditasjon ut av det, men det er nok ikke det jeg trenger heller. Jeg setter lærdom og inntrykk om det så er lyd eller bilde foran det å tre inn i stillheten i mitt eget sinn. Det skjer derimot naturlig når jeg må konsentrere meg om noe og har fokus, jeg ser ikke behovet for å gå ned i lotusstilling sånn uten videre da det blir helt unaturlig fjernt for meg. Jeg vet hvem jeg er og hvilke begrensninger jeg har, styrker og svakheter. Dette går på selvrefleksjon og innsikt, ingenting mystisk eller usynlig x-faktorer her heller dessverre.

 

Så det siste du skriver der blir dermed også bare tøv for meg. Universet og verden er nok mer fysisk enn du ønsker og vil at den skal være. Det er nesten som at du tror vi har en "sjel". Rart at den da blir direkte påvirket av fysiske prosesser i hjernen. Når fattern fikk slag og måtte operere ut en del av hjernen så kunne legene på forhånds si hva han kom til å miste etter inngrepet nettopp fordi vi jo vet at våre tanker er ett resultat av hjernen som er en konkret fysisk ting på akkurat samme måte som en datamaskin. Fjerner du rammen så vet du hva som skjer kontra om du fjerner grafikkortet.

Endret 15. mai 2015 av Thoto79