Hvorfor tror du ikke på gud?

[Sebby]

 

 

 

1. Ja jeg tror Hitlers sjel fortsatt eksisterer, selvom hans kropp er død. Men jeg tror nok han er i helvete.

 

2. Jeg har hvertfall blitt mye mer aktiv som en kristen. Jeg spiller f.eks. trommer i lovsangen i den lokale menigheten min. Ser fortsatt på mye likt på TV og hører på samme musikk, men mer lovsang enn før. Hvorfor spørr du om dette?

 

Når jeg sier at "alt ble nytt", sier jeg det ihht at jeg ble født på ny eller "åndsdøpt" som det også heter. Jeg fikk tungetale av den hellige ånd. Og alt var som nytt, dvs. ting jeg spiste var som om det var første gang jeg spiste det, alt jeg gjorde var som om det var første gangen etter. Etterhvert ble jeg vant til alt, det verste var egentlig tiden. Måtte ha klokke tilgjengelig hele tiden, for 5 minutter kunne føles ut som en time.

 

Igjen, dette er jo min personlige opplevelse, og også min personlige overbevisning. JEG TROR at Jesus døde på korset for oss, for at vi skulle bli frelst. Alt man trenger å gjøre er å ta imot og tro på Han. 

 

 

1. Ja så du mener altså likevel ikke at alle får være der de vil. Hvis du da ikke mener han er der han selv ønsket seg.

 

2. Prøver bare å forstå deg bedre. Du sier "alt blir nytt, som du gjør det for første gang", javel. Betyr det at din historikk før dette skjedde er blitt borte(visket vekk fra hukommelsen mer eller mindre?), eller oppleves fortiden som en drømmeverden som egentlig ikke finnes? 

 

 

1. Jeg mener man kan velge det i form av om man vil tro på Jesus eller ikke. Om du tror, skal du bli frelst og du er på vei til Himmelen. Men jeg tror ikke akkurat Hitler var kristen.. Og nei, han har garantert ikke lyst til å være i Helvete, men nå er det for seint for han å angre.

 

2. Nei og nei.

 

 

Idet jeg ropte dette, var det som et usynlig lyn kom ovenfra og traff meg rett i hjertet.

Hvis lynet var usynlig, hvordan vet du hvilken retning det kom fra?

Kanskje den lille satan-luringen sendte opp et lyn fra helvete for å drive gjøn med deg?

 

 

Jeg kunne føle en kraft komme ovenifra. Jeg følte det kom mot meg. Akkurat som vinden. Kan du se vinden? Kan du føle hvor den kommer fra?

Og hvorfor skulle Satan gjøre noe slikt, som gjør at jeg i ettertid får enda større tro og tillit til Gud? Jeg gjentar, den voldsomme kraften støtet i meg umiddelbart etter jeg hadde ropt "..GUD!!"

 

 

Jeg kan selvfølgelig kun svare for meg selv, men det er ikke noe værre/mer trist å tenke på at man skal slutte å eksistere enn å tenke på at man på et tidspunkt ikke ekstisterte. VI vet jo alle hvordan det var å ikke eksistere, og jeg har fortsatt til gode å høre noen beskrive at de led før de ble født. Nå kan selvsagt ingen bevise hva som skjer etter døden, så jeg avskriver ikke at det kan være noe mer. Men for min del fremstår det som mest sannsynlig at det er "full stopp" i det øyeblikket vi dør. Dette baserer jeg på nevnte mangel på eksistens før mitt liv tok til, samt en opplevelse av fullstendig fravær av eksistens da jeg lå i narkose - da kunne jeg like gjerne vært død (hvilket forresten ikke var noen skremmende opplevelse ).

 

 

Det er jo veldig fint for din del at du har funnet en mening med livet og døden. Samtidig klarer jeg ikke la være å tenke at det var noe som gjorde at du nådde det punktet at du "gav opp ditt liv til Gud". Min personlige holdning er at religion først og fremst er en konsekvens av at vi mennesker har nådd et plan der vi er blitt intelligente nok til å forstå at livet har en ende, men hvor vi samtidig ikke helt har kapasiteten til å håndtere dette følelsesmessig.

Det kan jo hende min sjel eksisterte før jeg ble født også. Ingen av oss husker åssen det er å være baby, så vi kan heller ikke huske hvordan det eventuelt var før vi ble født. Så vi kan ikke vite det heller. Du sier vi alle vet hvordan det var å ikke eksistere, hvordan kan vi vite det? Jeg vet ikke åssen det er. Det går ikke an å vite hvordan det er. Det er en utenkelig tanke. Godt å høre du ikke avskriver at det skjer noe etter døden hvertfall da.

 

Ja det er veldig fint. Livet fikk en dypere mening etter jeg ble frelst. Jeg vil ha med meg så mange som mulig til Himmelen, for jeg unner ingen å gå fortapt. Å overgi deg til Gud er noe du gjør når du blir frelst, du innser at du ikke kan leve uten Gud noe mer, og at du er ingenting uten Han i livet ditt. Derfor gav jeg mitt liv til Han, for jeg tror det er Han som har skapt meg og jeg hadde ikke vært til om det ikke hadde vært for han. Og Jesus gav sitt liv for meg, derfor vil jeg dedikere mitt liv til han - altså overgi livet mitt. Å si at jeg "gir opp" blir kansje litt feil her, er mere å overgi meg selv til Han. Men på en måte gav jeg opp, jeg gav opp å leve kun for meg selv, gav opp egoet mitt..

 

Og etter den voldsomme opplevelsen med Guds kraft, noe jeg fortsatt er overbevist om at det var, var det mye som forsvant fra livet mitt. Som f.eks. sterk sosial angst, frykt og alvorlige løgntanker om meg selv. Alt forsvant umiddelbart. Gud tok det vekk idet jeg ble frelst og født på ny.

[Larzen_91]

 

Idet jeg ropte dette, var det som et usynlig lyn kom ovenfra og traff meg rett i hjertet.

Hvis lynet var usynlig, hvordan vet du hvilken retning det kom fra?

Kanskje den lille satan-luringen sendte opp et lyn fra helvete for å drive gjøn med deg?

 

Jeg kunne føle en kraft komme ovenifra. Jeg følte det kom mot meg. Akkurat som vinden. Kan du se vinden? Kan du føle hvor den kommer fra?

Og hvorfor skulle Satan gjøre noe slikt, som gjør at jeg i ettertid får enda større tro og tillit til Gud? Jeg gjentar, den voldsomme kraften støtet i meg umiddelbart etter jeg hadde ropt "..GUD!!"

 

 

Det det henvises til er vel "trickster"-aspektet til Satan. Hvordan vet du at dette ikke var en falsk gud? En falsk gud er vel mye omtalt som en definisjon på Satan. Hvorfor ville Satan fått deg til å tro på Gud? Jo, hvis Satan får deg til å tro at han var Gud så har du svaret der.

[Delvis]

 

 

1. Ja så du mener altså likevel ikke at alle får være der de vil. Hvis du da ikke mener han er der han selv ønsket seg.

 

2. Prøver bare å forstå deg bedre. Du sier "alt blir nytt, som du gjør det for første gang", javel. Betyr det at din historikk før dette skjedde er blitt borte(visket vekk fra hukommelsen mer eller mindre?), eller oppleves fortiden som en drømmeverden som egentlig ikke finnes? 

 

1. Jeg mener man kan velge det i form av om man vil tro på Jesus eller ikke. Om du tror, skal du bli frelst og du er på vei til Himmelen. Men jeg tror ikke akkurat Hitler var kristen.. Og nei, han har garantert ikke lyst til å være i Helvete, men nå er det for seint for han å angre.

 

2. Nei og nei.

 

1. Virker som en logisk lapsus å snakke om at "man kan velge om man vil tro" . Eh.. hvordan velger man det? Hvis jeg egentlig ikke har en tro, mener du jeg likevel kan si til meg selv at jeg "velger å tro" så er det greit? For meg blir det et selvbedrag. All den tid sannheten er at jeg fortsatt er like usikker. 

 

Du sier jo selv at det måtte en helt spesiell hendelse til for at du ble overbevist og fikk tro. Hvorfor skal ikke andre kunne kreve det samme? Jeg skal oppriktig medgi at jeg har forsøkt, men ingenting skjedde. Som jeg registrerte hvertfall. Synes du det er rettferdig?

 

2. Neivel, hvis det ikke var noen forskjell på det forut for at "alt ble nytt" og det etterpå, så skjønner jeg ikke hvordan det ble nytt. Du sier jo at alt var som du "gjorde det for første gang". Etterpå. Men på spørsmål om hvordan fortiden opplevdes derfra hvor dette skillet fant sted, er alt du har å si: "nei og nei"?

 

Sorry at jeg spør, men jeg har interesse av å forstå dette bedre. I årevis har jeg prøvd å skjønne hvordan en slik hendelse som innebærer "frelse" fortoner seg, dette med å "ta i mot", "gi seg over til Gud" og det du(med mange flere) hevder å ha opplevd og gjennomgått.

Har som sagt prøvd og teste det ut på alle måter jeg kan, med all den oppriktighet jeg makter legge i det. Men som sagt skjedde ingenting. Hvorfor er noen av oss ikke gode nok?    

[Sebby]

 

1. Virker som en logisk lapsus å snakke om at "man kan velge om man vil tro" . Eh.. hvordan velger man det? Hvis jeg egentlig ikke har en tro, mener du jeg likevel kan si til meg selv at jeg "velger å tro" så er det greit? For meg blir det et selvbedrag. All den tid sannheten er at jeg fortsatt er like usikker. 

 

Du sier jo selv at det måtte en helt spesiell hendelse til for at du ble overbevist og fikk tro. Hvorfor skal ikke andre kunne kreve det samme? Jeg skal oppriktig medgi at jeg har forsøkt, men ingenting skjedde. Som jeg registrerte hvertfall. Synes du det er rettferdig?

 

2. Neivel, hvis det ikke var noen forskjell på det forut for at "alt ble nytt" og det etterpå, så skjønner jeg ikke hvordan det ble nytt. Du sier jo at alt var som du "gjorde det for første gang". Etterpå. Men på spørsmål om hvordan fortiden opplevdes derfra hvor dette skillet fant sted, er alt du har å si: "nei og nei"?

 

Sorry at jeg spør, men jeg har interesse av å forstå dette bedre. I årevis har jeg prøvd å skjønne hvordan en slik hendelse som innebærer "frelse" fortoner seg, dette med å "ta i mot", "gi seg over til Gud" og det du(med mange flere) hevder å ha opplevd og gjennomgått.

Har som sagt prøvd og teste det ut på alle måter jeg kan, med all den oppriktighet jeg makter legge i det. Men som sagt skjedde ingenting. Hvorfor er noen av oss ikke gode nok?    

 

1. Nei du kan ikke si at "du velger å tro" men innerst inne tror du egentlig ikke. Tro av hele ditt hjerte at Jesus døde for deg for å ta på seg dine synder, slik at Gud ser på deg som syndefri, da skal du bli frelst. Hvis du sier du ikke klarer å tro, er jo dette veldig trist synes jeg.

 

"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på Han (Jesus) ikke skal gå fortapt..."

 

2. Ja jeg beklager for dårlig svar, men det er vanskelig å forklare. Det må oppleves. Skjønner ikke hvordan det ble slik selv heller, for meg var det veldig overnaturlig og spesielt.

 

Du er god nok. Men alle som blir frelst får ikke overnaturlige opplevelser, det er bare noen av oss. Men om du oppriktig tror på Jesus kan du be en bønn til Gud og da blir du frelst. Men som sagt, alt han krever av deg er at du faktisk tror.

 

Hvis du, eller noen annen her, vil bli frelst ikveld, kan du/dere sende meg en PM så kan jeg veilede deg. Alle er gode nok, du også er god nok Delvis, det er ikke det det handler om.

[tenker]

Jeg fikk en veldig sterk overbevisning om Gud og evig liv da jeg ble frelst og 'åndsdøpt' i desember. Jeg kom til et punkt der jeg gav opp mitt liv til Gud. Jeg falt ned på ryggen, strakk hendene mine mot himmelen og ropte av full hals "Jeg gir opp, jeg overgir meg GUD!!!". Idet jeg ropte dette, var det som et usynlig lyn kom ovenfra og traff meg rett i hjertet. Det var som om jeg ble drept, men uten at det gjorde vondt. Det var som om jeg døde og lå der en evighet. Det føltes rett og slett ut som en evighet, helt sykt. Men jeg våknet igjen etter ca 5 minutter (de sa jeg hadde besvimt), og da skjønte jeg ingenting. Utrolig forvirret etter den opplevelsen. Det var rett og slett som å bli født på nytt, alt var så nytt og uvirkelig etterpå. Og tiden stod fullstendig stille for meg etter dette, for jeg innså at jeg har evig liv, og at jeg skal hjem til Gud når jeg dør. Måtte følge med på klokka hele tiden, for å sjekke at tiden faktisk gikk, for tiden stod fullstendig stille for meg. Brukte maaange dager på å bli vant til konseptet tid igjen, tid er jo egentlig bare en inndeling av tilværelsen, her på jorden.

 

Det som skjedde med meg var at jeg ble frelst, åndsdøpt/"født på ny".

 

Hei!

 

Jeg har akkurat opprettet et nytt forum, på adressen

 

http://kristen.forumer.com/

 

Jeg kom bl.a. hit for å legge ut en link om det. Jeg hadde akkurat skrevet den første posten med tittel: "Har du funnet Gud? Hvordan fant du ham?", og leste akkurat det du hadde skrevet her. Det du skrev var veldig spesielt! Om du skulle ha lyst, er du velkommen til å fortelle dette som svar på emnet jeg opprettet på det forumet. Du bestemmer dette selv, du har jo skrevet her, men du er velkommen.

 

Forumet ble opprettet av meg fordi jeg tenkte å prøve å opprette et forum som er mer kristent rettet. Det blir litt nytt og eksperimentelt, så jeg får se hvordan det går.

 

(Kan jo også nevne på forhånd at jeg kanskje tenker å ikke la emner bli stående til ubestemt tid på forumet, men at alle emner slettes/skjules etter en viss tid... men akkurat dette er ennå ikke bestemt)

[Larzen_91]

~

 

Feil sted å poste dette tror jeg.

[tenker]

 

~

 

Feil sted å poste dette tror jeg.

 

 

Mulig, kunne kanskje sendt en PM. Det blir vel opp til moderator.

[Idun Katrine]

Fordi jeg mener det ikke eksisterer godt og ondt. Jeg mener det er samfunnet som skaper seg selv, at det er vi som skaper hverandre. En gud står for godt og ondt. 

[Larzen_91]

Fordi jeg mener det ikke eksisterer godt og ondt. Jeg mener det er samfunnet som skaper seg selv, at det er vi som skaper hverandre. En gud står for godt og ondt. 

 

Delvis enig. I den forstand at godt og ondt er menneskeskapte konsepter. De må ses i lys av de verdiene vi fastslår. Hva du mener med at samfunnet skaper seg selv, og vi hverandre, er jeg ikke helt sikker på.

 

Velkommen til forumet forresten.

[Jedi Jordal]

 

 

 

 

1. Ja jeg tror Hitlers sjel fortsatt eksisterer, selvom hans kropp er død. Men jeg tror nok han er i helvete.

 

2. Jeg har hvertfall blitt mye mer aktiv som en kristen. Jeg spiller f.eks. trommer i lovsangen i den lokale menigheten min. Ser fortsatt på mye likt på TV og hører på samme musikk, men mer lovsang enn før. Hvorfor spørr du om dette?

 

Når jeg sier at "alt ble nytt", sier jeg det ihht at jeg ble født på ny eller "åndsdøpt" som det også heter. Jeg fikk tungetale av den hellige ånd. Og alt var som nytt, dvs. ting jeg spiste var som om det var første gang jeg spiste det, alt jeg gjorde var som om det var første gangen etter. Etterhvert ble jeg vant til alt, det verste var egentlig tiden. Måtte ha klokke tilgjengelig hele tiden, for 5 minutter kunne føles ut som en time.

 

Igjen, dette er jo min personlige opplevelse, og også min personlige overbevisning. JEG TROR at Jesus døde på korset for oss, for at vi skulle bli frelst. Alt man trenger å gjøre er å ta imot og tro på Han. 

 

 

1. Ja så du mener altså likevel ikke at alle får være der de vil. Hvis du da ikke mener han er der han selv ønsket seg.

 

2. Prøver bare å forstå deg bedre. Du sier "alt blir nytt, som du gjør det for første gang", javel. Betyr det at din historikk før dette skjedde er blitt borte(visket vekk fra hukommelsen mer eller mindre?), eller oppleves fortiden som en drømmeverden som egentlig ikke finnes? 

 

1. Jeg mener man kan velge det i form av om man vil tro på Jesus eller ikke. Om du tror, skal du bli frelst og du er på vei til Himmelen. Men jeg tror ikke akkurat Hitler var kristen.. Og nei, han har garantert ikke lyst til å være i Helvete, men nå er det for seint for han å angre.

 

2. Nei og nei.

 

 

Idet jeg ropte dette, var det som et usynlig lyn kom ovenfra og traff meg rett i hjertet.

Hvis lynet var usynlig, hvordan vet du hvilken retning det kom fra?

Kanskje den lille satan-luringen sendte opp et lyn fra helvete for å drive gjøn med deg?

 

Jeg kunne føle en kraft komme ovenifra. Jeg følte det kom mot meg. Akkurat som vinden. Kan du se vinden? Kan du føle hvor den kommer fra?

Og hvorfor skulle Satan gjøre noe slikt, som gjør at jeg i ettertid får enda større tro og tillit til Gud? Jeg gjentar, den voldsomme kraften støtet i meg umiddelbart etter jeg hadde ropt "..GUD!!"

 

 

Jeg kan selvfølgelig kun svare for meg selv, men det er ikke noe værre/mer trist å tenke på at man skal slutte å eksistere enn å tenke på at man på et tidspunkt ikke ekstisterte. VI vet jo alle hvordan det var å ikke eksistere, og jeg har fortsatt til gode å høre noen beskrive at de led før de ble født. Nå kan selvsagt ingen bevise hva som skjer etter døden, så jeg avskriver ikke at det kan være noe mer. Men for min del fremstår det som mest sannsynlig at det er "full stopp" i det øyeblikket vi dør. Dette baserer jeg på nevnte mangel på eksistens før mitt liv tok til, samt en opplevelse av fullstendig fravær av eksistens da jeg lå i narkose - da kunne jeg like gjerne vært død (hvilket forresten ikke var noen skremmende opplevelse ).

 

 

Det er jo veldig fint for din del at du har funnet en mening med livet og døden. Samtidig klarer jeg ikke la være å tenke at det var noe som gjorde at du nådde det punktet at du "gav opp ditt liv til Gud". Min personlige holdning er at religion først og fremst er en konsekvens av at vi mennesker har nådd et plan der vi er blitt intelligente nok til å forstå at livet har en ende, men hvor vi samtidig ikke helt har kapasiteten til å håndtere dette følelsesmessig.

Det kan jo hende min sjel eksisterte før jeg ble født også. Ingen av oss husker åssen det er å være baby, så vi kan heller ikke huske hvordan det eventuelt var før vi ble født. Så vi kan ikke vite det heller. Du sier vi alle vet hvordan det var å ikke eksistere, hvordan kan vi vite det? Jeg vet ikke åssen det er. Det går ikke an å vite hvordan det er. Det er en utenkelig tanke. Godt å høre du ikke avskriver at det skjer noe etter døden hvertfall da.

 

Ja det er veldig fint. Livet fikk en dypere mening etter jeg ble frelst. Jeg vil ha med meg så mange som mulig til Himmelen, for jeg unner ingen å gå fortapt. Å overgi deg til Gud er noe du gjør når du blir frelst, du innser at du ikke kan leve uten Gud noe mer, og at du er ingenting uten Han i livet ditt. Derfor gav jeg mitt liv til Han, for jeg tror det er Han som har skapt meg og jeg hadde ikke vært til om det ikke hadde vært for han. Og Jesus gav sitt liv for meg, derfor vil jeg dedikere mitt liv til han - altså overgi livet mitt. Å si at jeg "gir opp" blir kansje litt feil her, er mere å overgi meg selv til Han. Men på en måte gav jeg opp, jeg gav opp å leve kun for meg selv, gav opp egoet mitt..

 

Og etter den voldsomme opplevelsen med Guds kraft, noe jeg fortsatt er overbevist om at det var, var det mye som forsvant fra livet mitt. Som f.eks. sterk sosial angst, frykt og alvorlige løgntanker om meg selv. Alt forsvant umiddelbart. Gud tok det vekk idet jeg ble frelst og født på ny.

 

Håper det er ok at jeg kommer med noen spørsmål:

 

Hvorfor er kristne så oppptatt av at kun med gud kan du leve et godt liv? Det er da mange milliarder mennesker opp gjennom historien som har klart seg uten gud. Er ikke dette argumentet om at gud trengs for et godt liv temmelig tynt?

 

Og hvorfor er kristne så opptatt av å spre sitt syn på verden? Kan dere ikke godta at andre mener noe annet enn dere og samtidig har strålende flotte liv?

 

Kan jeg få spørre hvaslags/hvilken menighet du går i? Er det mye terping på at "gud er eneste veien til lykke" der? Hvordan ser du/dere på mennesker som ikke tror på gud?

[Imlekk]

 

Det at noe er en ubehagelig tanke påvirker ikke hvorvidt det er sant eller ikke. Du avslører her at du har et kraftig bias til fordel for en gudstro.

Sant nok det. Hva mener du med kraftig bias? Vet ikke hva bias betyr.

 

Det betyr at du, som alle andre mennesker, har lettere for å tro det du ønsker å tro. Vi ser lettere det som stemmer med vår eksisterende oppfatninger.

[Thoto79]

1. Nei du kan ikke si at "du velger å tro" men innerst inne tror du egentlig ikke. Tro av hele ditt hjerte at Jesus døde for deg for å ta på seg dine synder, slik at Gud ser på deg som syndefri, da skal du bli frelst. Hvis du sier du ikke klarer å tro, er jo dette veldig trist synes jeg.

"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på Han (Jesus) ikke skal gå fortapt..."

 

2. Ja jeg beklager for dårlig svar, men det er vanskelig å forklare. Det må oppleves. Skjønner ikke hvordan det ble slik selv heller, for meg var det veldig overnaturlig og spesielt.

 

Du er god nok. Men alle som blir frelst får ikke overnaturlige opplevelser, det er bare noen av oss. Men om du oppriktig tror på Jesus kan du be en bønn til Gud og da blir du frelst. Men som sagt, alt han krever av deg er at du faktisk tror.

 

Hvis du, eller noen annen her, vil bli frelst ikveld, kan du/dere sende meg en PM så kan jeg veilede deg. Alle er gode nok, du også er god nok Delvis, det er ikke det det handler om.

 

 

Du fornekter deg ikke der du sitter som Jesusen selv og deler ut velsignelser... narr meg til å le. Hvem tror du egentlig at du er? En slags profet light?

 

Dette er ett prakteksempel på god gammal religiøs umoral. Dette bevitner om at du er så virkelighetssfjern at det blir komisk så skal ikke plage deg noe mer med det, selv om jeg har lyst til å slå naturfag boka i hodet på deg helt til du etterhvert skjønner hvem du faktisk er og inntar virkeligheten som foregår rundt deg.

 

Hjernevaskeren din har gjort en strålende jobb, det skal han ha.

[Abigor]

Fordi jeg mener det ikke eksisterer godt og ondt. Jeg mener det er samfunnet som skaper seg selv, at det er vi som skaper hverandre. En gud står for godt og ondt.

Er den egyptiske gudinnen Sekhmet god eller ond? Hvis godt og ondt ikke eksisterer, kan ikke Sekhmet eksistere, hvorfor?

[Dracoknight]

 

Fordi jeg mener det ikke eksisterer godt og ondt. Jeg mener det er samfunnet som skaper seg selv, at det er vi som skaper hverandre. En gud står for godt og ondt. 

 

Delvis enig. I den forstand at godt og ondt er menneskeskapte konsepter. De må ses i lys av de verdiene vi fastslår. Hva du mener med at samfunnet skaper seg selv, og vi hverandre, er jeg ikke helt sikker på.

 

Velkommen til forumet forresten.

 

 

Sånn biologisk sett så er konseptet av "godt og ondt" basert på hva som skal til for å holde seg i en gruppe.

Andre flokkdyr har sin eget konsept av regler en skal forholde seg til for å drive flokken videre og sørge for sin egen overlevelse, og vi menneske da er ikke akkurat så ulike der at vi forholder oss bedre til de som tilhører samme "flokk" og en kan se hvordan en kan danne en "moral" ut ifra hva som er til nytte for flokken. 

 

"Onde" handlinger vil da være handlinger som saboterer flokken, det å myrde et individ vil gjøre flokken svakere i sin helhet og det er kanskje derfor vi ser på mord som en "ond" handling i dag. 

 

Så at konseptet "godt" og "ondt" er et menneskelig konsept fordi det går ut ifra hva handlingen inngår enn hva det gjør for flokken, og det å bli kvitt noen som er i et annet flokk enn deg selv kan bli sett på som "godt" biologisk sett, men i menneskelig moral så er dette en "ond" handling... men det kan jo ha seg at vi mennesker nå til dags anser hele menneskeligheten som en eneste stort "flokk".

 

Edit: språkforvirringer.

Endret 14. april 2015 av Dracoknight

[afterall]

 

Pssst... Tror ordet du vil frem til er 'flokk'. Ikke 'pakk' fra det engelske ordet 'pack'. Det får en ganske annen betydning.

[Dracoknight]

 

 

Pssst... Tror ordet du vil frem til er 'flokk'. Ikke 'pakk' fra det engelske ordet 'pack'. Det får en ganske annen betydning.

 

 

Kanskje det, blir litt blandinger i språket når en driver med begge side om side ^^;;

[nebrewfoz]

 

 

 

Trur ikkje på ein gud, trur på ein kraft.

Jeg tror på tyngdekraften, men jeg tror ikke det er den som gir meg mening med livet.

(Den må jeg nok skape selv, sammen med andre.)

 

Trenger du ein gud for å gi deg ein mening i livet?

 

Nei. Hva i det jeg skrev fikk deg til å spørre om noe sånt?

Meningen med livet er å gi livet mening, og det må menneskene gjøre selv.

[Hugo_Hardnuts]

 

Jeg kan selvfølgelig kun svare for meg selv, men det er ikke noe værre/mer trist å tenke på at man skal slutte å eksistere enn å tenke på at man på et tidspunkt ikke ekstisterte. VI vet jo alle hvordan det var å ikke eksistere, og jeg har fortsatt til gode å høre noen beskrive at de led før de ble født. Nå kan selvsagt ingen bevise hva som skjer etter døden, så jeg avskriver ikke at det kan være noe mer. Men for min del fremstår det som mest sannsynlig at det er "full stopp" i det øyeblikket vi dør. Dette baserer jeg på nevnte mangel på eksistens før mitt liv tok til, samt en opplevelse av fullstendig fravær av eksistens da jeg lå i narkose - da kunne jeg like gjerne vært død (hvilket forresten ikke var noen skremmende opplevelse ).

 

 

Det er jo veldig fint for din del at du har funnet en mening med livet og døden. Samtidig klarer jeg ikke la være å tenke at det var noe som gjorde at du nådde det punktet at du "gav opp ditt liv til Gud". Min personlige holdning er at religion først og fremst er en konsekvens av at vi mennesker har nådd et plan der vi er blitt intelligente nok til å forstå at livet har en ende, men hvor vi samtidig ikke helt har kapasiteten til å håndtere dette følelsesmessig.

Det kan jo hende min sjel eksisterte før jeg ble født også. Ingen av oss husker åssen det er å være baby, så vi kan heller ikke huske hvordan det eventuelt var før vi ble født. Så vi kan ikke vite det heller. Du sier vi alle vet hvordan det var å ikke eksistere, hvordan kan vi vite det? Jeg vet ikke åssen det er. Det går ikke an å vite hvordan det er. Det er en utenkelig tanke. Godt å høre du ikke avskriver at det skjer noe etter døden hvertfall da.

 

Ja det er veldig fint. Livet fikk en dypere mening etter jeg ble frelst. Jeg vil ha med meg så mange som mulig til Himmelen, for jeg unner ingen å gå fortapt. Å overgi deg til Gud er noe du gjør når du blir frelst, du innser at du ikke kan leve uten Gud noe mer, og at du er ingenting uten Han i livet ditt. Derfor gav jeg mitt liv til Han, for jeg tror det er Han som har skapt meg og jeg hadde ikke vært til om det ikke hadde vært for han. Og Jesus gav sitt liv for meg, derfor vil jeg dedikere mitt liv til han - altså overgi livet mitt. Å si at jeg "gir opp" blir kansje litt feil her, er mere å overgi meg selv til Han. Men på en måte gav jeg opp, jeg gav opp å leve kun for meg selv, gav opp egoet mitt..

 

Og etter den voldsomme opplevelsen med Guds kraft, noe jeg fortsatt er overbevist om at det var, var det mye som forsvant fra livet mitt. Som f.eks. sterk sosial angst, frykt og alvorlige løgntanker om meg selv. Alt forsvant umiddelbart. Gud tok det vekk idet jeg ble frelst og født på ny.

 

Du må gjerne være uenig i mine meninger om dette. Jeg bare besvarte ditt spørsmål om hvordan jeg klarer å tro at vi opphører å eksistere når vi dør. For meg er ikke det noe mer komplisert enn at jeg vet hvordan det er å ikke ha eksistert - det er rett og slett bare et intet, ingen opplevelser, ingen minner, ingen lidelse. Det å ikke eksistere er ikke noe vondt, det er bare et fravær av noe og sånn sett ikke noe som behøver å fryktes.

 

Ellers er det godt mulig at sjelen min både eksisterte før min fødsel og kommer til å eksistere etter min død. Men jeg har ennå ikke sett noe som tilsier at så er. Min personlige opplevelser (ikke å ha eksistert før fødsel og hvordan narkosen fortonet seg) tilsier heller at død er lik "full stopp". Ei heller har noen andre funnet noen objektive holdepunkter for noe annet. Dermed utelukker jeg det ikke, men jeg ser ingen grunn til å forholde meg til det.

 

Det som er tydelig for meg er at det gir deg en trygghet å ha noe å tro på - det er flott. Jeg mener at jeg ikke trenger den tryggheten - jeg klarer å håndtere det faktum at jeg en dag skal dø uten, og har ingen opplevelse av å gå fortapt av den grunn. For meg ville tvert i mot det å skulle tro på noe som ikke kan bevises medført utrygghet i seg selv, og slik sett er jeg glad at jeg kan velge å slippe (ikke alle er det forunt). Det ene er ikke noe mer riktig enn det andre. Det som derimot blir feil er det å forsøke å prakke sitt livssyn på noen andre, en grense man begynner å tråkke over i det øyeblikket man påstår at andre er fortapt.

[Sebby]

 

Jeg fikk en veldig sterk overbevisning om Gud og evig liv da jeg ble frelst og 'åndsdøpt' i desember. Jeg kom til et punkt der jeg gav opp mitt liv til Gud. Jeg falt ned på ryggen, strakk hendene mine mot himmelen og ropte av full hals "Jeg gir opp, jeg overgir meg GUD!!!". Idet jeg ropte dette, var det som et usynlig lyn kom ovenfra og traff meg rett i hjertet. Det var som om jeg ble drept, men uten at det gjorde vondt. Det var som om jeg døde og lå der en evighet. Det føltes rett og slett ut som en evighet, helt sykt. Men jeg våknet igjen etter ca 5 minutter (de sa jeg hadde besvimt), og da skjønte jeg ingenting. Utrolig forvirret etter den opplevelsen. Det var rett og slett som å bli født på nytt, alt var så nytt og uvirkelig etterpå. Og tiden stod fullstendig stille for meg etter dette, for jeg innså at jeg har evig liv, og at jeg skal hjem til Gud når jeg dør. Måtte følge med på klokka hele tiden, for å sjekke at tiden faktisk gikk, for tiden stod fullstendig stille for meg. Brukte maaange dager på å bli vant til konseptet tid igjen, tid er jo egentlig bare en inndeling av tilværelsen, her på jorden.

 

Det som skjedde med meg var at jeg ble frelst, åndsdøpt/"født på ny".

 

Hei!

 

Jeg har akkurat opprettet et nytt forum, på adressen

 

http://kristen.forumer.com/

 

Jeg kom bl.a. hit for å legge ut en link om det. Jeg hadde akkurat skrevet den første posten med tittel: "Har du funnet Gud? Hvordan fant du ham?", og leste akkurat det du hadde skrevet her. Det du skrev var veldig spesielt! Om du skulle ha lyst, er du velkommen til å fortelle dette som svar på emnet jeg opprettet på det forumet. Du bestemmer dette selv, du har jo skrevet her, men du er velkommen.

 

Forumet ble opprettet av meg fordi jeg tenkte å prøve å opprette et forum som er mer kristent rettet. Det blir litt nytt og eksperimentelt, så jeg får se hvordan det går.

 

(Kan jo også nevne på forhånd at jeg kanskje tenker å ikke la emner bli stående til ubestemt tid på forumet, men at alle emner slettes/skjules etter en viss tid... men akkurat dette er ennå ikke bestemt)

 

 

Hei. Skal ta en tur innom etterpå. Da kan jeg gjerne poste hele vitnespyrdet mitt, det var veldig mye som skjedde rundt den hendelsen, er egentlig en ganske sterk historie som har rørt flere til tårer. Gud grep virkelig inn i livet mitt.

 

 

 

 

Håper det er ok at jeg kommer med noen spørsmål:

 

Hvorfor er kristne så oppptatt av at kun med gud kan du leve et godt liv? Det er da mange milliarder mennesker opp gjennom historien som har klart seg uten gud. Er ikke dette argumentet om at gud trengs for et godt liv temmelig tynt?

 

Og hvorfor er kristne så opptatt av å spre sitt syn på verden? Kan dere ikke godta at andre mener noe annet enn dere og samtidig har strålende flotte liv?

 

Kan jeg få spørre hvaslags/hvilken menighet du går i? Er det mye terping på at "gud er eneste veien til lykke" der? Hvordan ser du/dere på mennesker som ikke tror på gud?

 

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg er ikke opptatt av at kun med Gud kan man leve et godt liv. Jeg tror man kan ha et godt liv uten Gud også. Men for min del ble livet mitt snudd på hodet når jeg ble frelst, alt ble plutselig så godt og livet fikk en dypere mening. Jeg kan aldri tenke meg et liv uten Gud igjen, for min del er det det beste livet.

 

Vi er opptatt av å frelse folk fordi vi tror at alle som blir frelst kommer til Himmelen. Men vi tror også på en fortapelse, om man ikke tar imot Jesus. Derfor har vi en inderlig trang for å fortelle om det gode budskapet til verden, fordi vi elsker alle mennesker og vil dere alle deres beste. Det er bare av kjærlighet, ikke for å plage dere. Jeg respekterer andres tro, det er ikke det det handler om, det handler om å få med så mange som mulig hjem til vår Far som elsker oss så høyt.

 

Jeg går i en OKS-menighet som er plantet i Haugesund (OKS er Oslo Kristne Senter). Nei det er ingen terping Gud ihht lykke i mennesklig liv. Vi elsker alle mennesker, også ikke-troende. Vi mener alle er like mye verd, for Gud elsker hver og en av oss. Vi har en nød for alle mennesker som ikke er frelst.

 

 

 

1. Nei du kan ikke si at "du velger å tro" men innerst inne tror du egentlig ikke. Tro av hele ditt hjerte at Jesus døde for deg for å ta på seg dine synder, slik at Gud ser på deg som syndefri, da skal du bli frelst. Hvis du sier du ikke klarer å tro, er jo dette veldig trist synes jeg.

"For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin eneste sønn, for at hver den som tror på Han (Jesus) ikke skal gå fortapt..."

 

2. Ja jeg beklager for dårlig svar, men det er vanskelig å forklare. Det må oppleves. Skjønner ikke hvordan det ble slik selv heller, for meg var det veldig overnaturlig og spesielt.

 

Du er god nok. Men alle som blir frelst får ikke overnaturlige opplevelser, det er bare noen av oss. Men om du oppriktig tror på Jesus kan du be en bønn til Gud og da blir du frelst. Men som sagt, alt han krever av deg er at du faktisk tror.

 

Hvis du, eller noen annen her, vil bli frelst ikveld, kan du/dere sende meg en PM så kan jeg veilede deg. Alle er gode nok, du også er god nok Delvis, det er ikke det det handler om.

 

 

Du fornekter deg ikke der du sitter som Jesusen selv og deler ut velsignelser... narr meg til å le. Hvem tror du egentlig at du er? En slags profet light?

 

Dette er ett prakteksempel på god gammal religiøs umoral. Dette bevitner om at du er så virkelighetssfjern at det blir komisk så skal ikke plage deg noe mer med det, selv om jeg har lyst til å slå naturfag boka i hodet på deg helt til du etterhvert skjønner hvem du faktisk er og inntar virkeligheten som foregår rundt deg.

 

Hjernevaskeren din har gjort en strålende jobb, det skal han ha.

 

 

Jeg er ikke Jesus. Jeg tror jeg er en helt vanlig kristen. Ingen profet light nei, hva enn det er. Men siden jeg er kristen, vet jeg at jeg kan be for mennesker og veilede dem frelse. Det er ikke jeg som frelser, men jeg kan lede folk til Jesus. Betyr ikke at jeg er Jesus. Men jeg kan be for deg, Thoto79.

 

Det er er ikke umoral, det er av kjærlighet. Jeg er ikke virkelighetsfjern, men jeg har troen på Jesus og det kan ingen ta fra meg, uansett hvor hardt du måtte slå med naturfagsboka di. Jeg vet godt hvem jeg er jeg.

 

Vi er alle hjernevasket, du også, du er hjernevasket av naturfagsboka di.

 

 

Det som er tydelig for meg er at det gir deg en trygghet å ha noe å tro på - det er flott. Jeg mener at jeg ikke trenger den tryggheten - jeg klarer å håndtere det faktum at jeg en dag skal dø uten, og har ingen opplevelse av å gå fortapt av den grunn. For meg ville tvert i mot det å skulle tro på noe som ikke kan bevises medført utrygghet i seg selv, og slik sett er jeg glad at jeg kan velge å slippe (ikke alle er det forunt). Det ene er ikke noe mer riktig enn det andre. Det som derimot blir feil er det å forsøke å prakke sitt livssyn på noen andre, en grense man begynner å tråkke over i det øyeblikket man påstår at andre er fortapt.

Jeg innrømmer at min tro gir meg en trygghet ja. Og det er en veldig god følelse å ha. Jeg føler meg trygg på at jeg skal til Himmelen når jeg dør. Du sier at det er et faktum at du skal dø uten å oppleve noe mer etterpå, men samtidig sier du at du ikke kan vite at det ikke skjer noe, hvordan kan du da si at det er fakta? Bare fordi du har opplevd en narkose der du var "borte", betyr ikke det at det er slik det blir å dø. Og du sier du husker hvordan det var å ikke eksistere før fødsel? Betyr det at du husker åssen det var å være i din mors mage også? For jeg kjenner ingen som kan huske dette.

 

Jeg beklager hvis jeg har tråkket over grensa ved å påstå at du går fortapt. Isåfall trekker jeg det tilbake. Jeg vil bare du skal tenke deg godt om før du avgjør at du ikke vil tro på Jesus.

[Slimda]

du er hjernevasket av naturfagsboka di.

Tja. I naturfagsboka kan vi plukke ut deler av den og bekrefte det selv. Den forklarer til og med hvordan man kan selv teste ting som står i boka.

 

Litt mer troverdig enn bibelen som påstår at "pi" er 3,0.

23 Så laget han havet av støpt metall. Det var sirkelformet og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og omkretsen målte tretti alen med målesnor.

Nettbibelen Endret 14. april 2015 av Slimda