Forhold uten samme interesser, og andre små humper - lei

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Har vært i lag med en jente i to år nå snart, og det har egentlig vært veldig fint. "Problemet" er at jeg har komt til konklusjonen at vi ikke deler noen av de samme interessene.

 

For eksempel er jeg veldig opptatt av trening, og det er ikke hun. Hun liker å gå fjellturer, men gidder ikke å gå alene, og det ender med at jeg "må" bli med henne i stedet for å trene slik jeg liker, bare fordi hun ikke orker å gå alene. I tillegg møter jeg motstand hver gang jeg skal på trening. "Trening? Blir du lenge? Prøv å kjapp deg...", og jeg er egentlig lei av å føle at jeg må stresse for å bli ferdig på trening.

Hun prøver på en måte å jobbe mot den livsstilen jeg vil ha. Jeg mener at det burde gå an å ha to forskjellige livsstiler og samtidig bo sammen, det handler bare om toleranse. Om hun vil på fjelltur eller til venninder er jeg veldig for dette, og sier at hun gjerne må gjøre det. Ikke noe mas om når hun er hjemme igjen heller.

 

 

Det samme problemet finner egentlig sted hver gang jeg skal gjøre noe som ikke involverer henne (henge med kompiser osv.), da er det mas om jeg blir lenge, og jeg merker at hun ikke liker det i det hele tatt, og jeg ender opp med å føle meg som "skurken" siden jeg forlater henne. Hun er rett og slett veldig avhengig av meg, og det sliter meg ut.

 

Jeg føler meg også urettferdig behandlet. For eksempel skal vi begge ut dersom vennindegjengen hennes skal ut (vi har felles par-venner, så jeg kjenner typene deres - noen også fra gammelt av), da må jeg bli med og feste med henne. Mens dersom jeg vil ut med mine venner, da vil hun ikke ut, og blir sur/lei seg for at jeg "forlater henner".

 

Når vi er ute sammen med folk er det noe annet som også irriterer meg, og det er at når jeg kommer med en mening angående et tema, så blir det kontant slått ned og stemplet som idiotisk av kjæresten min. (Påstår selvfølgelig ikke at jeg har rett hele tiden, men noen gode meninger har vel de fleste? )

 

Vi flyttet nylig sammen siden vi begge studerer, men jeg har nå altså komt til et punkt der jeg har fått nok. Samtidig klarer jeg ikke å slå opp med henne, da jeg rett og slett elsker henne. For når vi har det fint sammen, da er det egentlig veldig bra.

 

Jeg har såklart snakket med henne om dette, men merker egentlig ikke noe endring hos henne. Så de siste 2 mnd har det vært veldig mye krangling, mest fordi jeg blir sur hver gang hun gjør noe av de tingene som irriterer meg (tidligere klarte jeg å ikke bli sur).

Samtidig har vi akkurat flyttet sammen som sagt, og jeg har innsett at jeg burde gjort det slutt før vi gjorde det, det hadde vært enklere.

 

Noe av det som er sagt her virker kanskje ikke som noen "big deal" for flere av dere, men det er vanskelig å forklare nøyaktig hvordan det er.

 

Vet ikke helt hva jeg spør om eller prøver å si, men måtte bare få det ut. Anonym poster: 80ac02619e53543651f9423945b21ad8 Anonym poster: 80ac02619e53543651f9423945b21ad8

[Dufen]

Jeg har dårlig erfaring med damer som maser og ble derfor rasende den ene gangen fruen prøvde seg på å mase på hvor lenge jeg ble på trening og satte meg ned og forklarte at jeg har hobbyer, kompiser og andre ting som ikke involverer henne eller forholdet vårt.

 

Hun forsto det når jeg forklarte at i ethvert forhold er det "deg, forholdet og henne".

 

Man SKAL respektere at den andre i et forhold gjør egne ting. Om man ikke klarer dette er forholdet meningsløst og ender opp med at en blir overkjørt...