Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Kjenner du noen som har tatt livet sitt på grunn av NAV?


Gjest medlem-82119

  

115 stemmer

  1. 1. Kjenner du noen som har tatt livet sitt på grunn av NAV?

    • Ja, familiemedlem
      5
    • Ja, nær venn eller venninne
      1
    • Ja, fjern venn eller venninne
      0
    • Ja, hørt om men uten å kjenne personen
      9
    • Nei
      100


Anbefalte innlegg

Gjest medlem-82119

Vel, jo, det gjør det. Det krever imidlertid mattekunnskaper og basic-kunnskaper i ernæringsfysiologi for å se det.

 

For å "se" at NAV oppfordrer noen til selvmord kreves en grad i å se det man ønsker å se.

 

Ja, det stemmer. NAV skriver jo ikke et vedtak hvor de forlanger at en NAV klient tar livet sitt. Men leser man vedtakene folk får, og ikke minst leser dem i lys av den situasjon de er i, så er det ikke spesielt vanskelig å lese mellom linjene hva de egentlig skriver.

 

Slike saker vil også drukne. Delvis fordi de fleste aviser ikke skriver om selvmord, og delvis fordi familien ikke kan bevise at det var NAV sin skyld, selv om de VET det er slik. NAV sikrer seg også mot slike anklager.

 

Jeg har ikke gravd lenge for å finne slike saker, og om noen hadde brydd seg så ville det vært relativt enkelt å lage en sak på det ved å invitere de som har opplevd det til å fortelle sin historie.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg vet ikke om noen som har begått selvmord, men NAV mennesker sliter som oftest på en eller annen måte. Kan selv si at før jeg ble arbeidsledig så var jeg relativt ganske sosial, mens etter jeg ble arbeidsledig så ble jeg mer og mer isolert, deprimert og dårlig helsemessig (gikk farlig opp i vekt).

 

Nå har jeg så og si jobb, gjennom NAV, og livet ser lysere ut. Jeg har penger til å gå ut, og den sosiale delen av jobben hjelper mye.

 

NAV er ikke direkte årsak til selvmord, men jeg er ganske sikker på at man kan si de er et ledd. Hva jeg mener? Vel, jeg vet godt at NAV ofte er dårlig på å informere om de muligheter og rettigheter man har. Så sitter man og tenker at alle muligheter er gått fra en, ja da sier det ofte klikk for noen...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

TS, tror du VIRKELIG at Nav sin jobb er å ta livet av folk?

 

Virker som at noen her ikke har fått trygda si denne måneden..

 

Tror ikke det er NAV sin jobb å ta livet av folk, men kjenner noen saker hvor folk har tatt livet sitt etter møte med NAV. De etterlatte legger all skyld på NAV fordi det var en så ekstrem stor forandring før og etter NAV møtet. Når jeg har begynt å søke eter slike saker og grave dem frem skjer det oftere enn man vet.

Lenke til kommentar

NAV er ikke direkte årsak til selvmord, men jeg er ganske sikker på at man kan si de er et ledd. Hva jeg mener? Vel, jeg vet godt at NAV ofte er dårlig på å informere om de muligheter og rettigheter man har. Så sitter man og tenker at alle muligheter er gått fra en, ja da sier det ofte klikk for noen...

Men ville det ha vært bedre uten NAV?

 

Selv tror jeg at selve NAV-konseptet må ta noe av skylden; hva har egentlig arbeidsledige, uføretrygdede og sosialklienter til felles? (Bortsett fra at de trenger stønad fra fellesskapet i kortere eller lengre tid?) Stordriftsfordelene ved å samle ulike organisasjoner med ulike arbeidsoppgaver i ett og samme "konsern" ser langt på vei ut til å bli oppveid av "stordriftsulempene".

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Så langt så virker det på meg som om årsaken er at folk tror de skal bli møtt med rød løper og champagne og få all den hjelp de trenger for å komme ut i arbeid igjen. Isteden møter man et byråkratisk mareritt man drukner i meningsløshet, samtidig som de er flinke til å si at man har skyld i situasjonen selv. Stolte oppegående personer blir stemplet som tapere som bare er en byrde for samfunnet og man går ut med en følelse av at samfunnet hadde tjent på at man tok livet sitt og jo fortere man gjør det dess mer tjener samfunnet på det.

 

Mange, spesielt eldre på 50+ har jobbet i flere tiår på et sted og kan ofte kun en veldig spesialisert ting. I 2012 blir de møtt med krav til datakunnskaper, personlighetsanalyser, nettverk, og et sosialt spill de ikke har forutsetninger for å takle. De veies mot hva det koster å lære dem opp i forhold til hvor snart de skal ut i pensjon og det går stort sett alltid i minus og da er de gått fra en god stilling til en verdiløs taper i samfunnet.

 

Mange føler at NAV stempler et stempel i panna på dem hvor det står "Verdiløs".

Lenke til kommentar

Slik jeg ser det er to måter man kan komme skjevt ut på ift. NAV:

 

1. Man er uheldig med hvordan saken ens passer inn i regelverket, slik at man ikke mottar hjelp selv om sunn fornuft skulle tilsi at man burde få det. En måte dette kan skje på er hvis man tilbringer tid i utlandet og så kommer tilbake til Norge og blir ufør innen tre år er gått. Da har man ikke tilfredsstilt minstekravet til botid og risikerer å bli sosialklient på livsstid. Her har imidlertid ikke NAV gjort noe galt.

 

2. Langt verre er det hvis man ikke får ytelser man har krav på, eller får dem svært sent, fordi NAVs saksbehandlere gjør feil. Det å få redusert livskvalitet over lengre tid kun pga. systemsvikt, samtidig som saksbehandlerne står på at de har gjort rett, kan jeg tenke meg må være det mest frustrerende av alt.

 

I begge tilfeller kan jeg se for meg at en allerede nedkjørt person vil kunne tippes over kanten. Men nei, jeg kjenner ikke til noen slike tilfeller.

 

På den andre siden har man NAV-saksbehandlerne selv og de har det heller ikke så lett. De fleste kontorer har en bemanning som balanserer på en knivsegg ift. å være ajour og kontorenes produksjon blir i tillegg målt ovenfra, så det blir et veldig ensidig fokus på å produsere A4-saker fortest mulig for å levere gode statistikker - da er det ingen som kan ta kontoret på noe, og sjefene kan avansere. Opplæring og kvalitetssikring blir det liten tid til og nyansatte skal helst produsere så fort som mulig; folk blir satt til å behandle saker de bare halvveis har peiling på, og til å svare på telefoner de overhodet ikke er trygge på. Derfor får så mange brukere feil informasjon og kontrabeskjeder, derfor blir man satt over feil og kastet frem og tilbake mellom kontorer; sannsynligvis har halvparten av de du har pratet med ikke peil og fikk panikk. At de da som et resultat av dette systemet blir kjeftet ned av frustrerte brukere og utsatt for en flom av negativitet på daglig basis, gjør at de fort kan bli blaserte, likegyldige eller grinete som en slags forsvarsmekanisme, og det går selvfølgelig utover nye brukere. Anonym poster: 5768f23656f0e47a313accba2d947813

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det som jeg tviler mest på i det nye NAV-systemet, er den holdningen at brukeren skal vente på løsninger fra systemet, og systemet blir lett grinete hvis man "maser" Det må jo medføre at folk lettere bare blir sittende, og man skal ikke sitte så veldig lenge før man har vent seg til den stillingen litt for godt.

Lenke til kommentar

Du får den respekten du krever. Går du til NAV uten respekt for deg selv så vil du bli møtt uten respekt også. Viktig å huske, straks du kakker vedkommede i skallen (ikke bokstavelig) så vil du få respekt. Det er slik med alle mennesker uansett hvor det er i samfunnet. Du må kakke personen i skallen minst en gang, deretter så får du respekt.

 

Jeg kan gi noen råd til de som måtte slite med dette.

 

1. Kle deg ordentlig, helst i svart (svart gir deg autoritet, det har en effekt på mennesker)

2. Ikke se ned i gulvet når saksbehandlerne snakker til deg, se de rett i øynene

3. Snakk med høy stemme, og la stemmen rive fra magen

4. Husk å behandle saksbehandleren med respekt

5. Det jeg sa i begynnelsen om å kakke vedkommede i hodet, dette må gjøres med omhu og planlegging, dvs du skal ikke være ond, men gjøres på en måte som ikke er ondskapsfull, men som heller ikke er hyggelig, du skal sette vedkommede på plass på en sunn måte.

 

Husk at nav ansatte også har følelser, tenk deg bare hvordan følelseslivet deres er når de sitter med 15-20 sinte klienter daglig. Ha forståelse.

Endret av LonelyMan
Lenke til kommentar

Det er ikke bare-bare for NAV å finne jobber til arbeidsledige heller.

 

På den ene siden har du arbeidssøkende som i mange tilfeller ikke vil la seg avspise med jobber som de mener er "under deres verdighet", og på den andre siden har du arbeidsgivere som helst ikke vil ansette noen som de tror de kan få "problemer" med i form av sykefravær, osv. Og en person som ikke har hatt jobb på lang tid "må det jo være noe gæli med ..."

 

Når folk klager over "folk som sitter på ræva og mottar stønad fra NAV", og sier at de "burde f**n meg skaffe seg en jobb!", så spør jeg dem gjerne: "Ville du ha ansatt vedkommende?"

 

Du får den respekten du krever.

Fuck you.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er forskjell på tilfeldig sarkasme og å kakke noen i skallen.

 

Men bare husk det at, om du bare sitter og nikker når nav folkene stikker trepinner i baken din, og de ikke får den minste anstrengelse av det, ingen konsekvenser og de ser at det går som smør, så har de heller ingen grunn til å slutte med det. Når du gir de utfordringer, tapper de for energi og viser de at det har konsekvenser, så vil det til slutt bli kostbart for de, og da vil de miste lysten på å fortsette så veldig mye med det. Det at det er kostbart for de har alt og si. Om du stjeler en bil og ingen bryr seg, så er det jo åpenbart at du ikke sliter så veldig, men om 10 personer leter etter deg, så sitter du straks med flere bekymringer og det blir kostbart for deg. Noe du vil slutte med.

Lenke til kommentar

Slik jeg ser det er to måter man kan komme skjevt ut på ift. NAV:

 

1. Man er uheldig med hvordan saken ens passer inn i regelverket, slik at man ikke mottar hjelp selv om sunn fornuft skulle tilsi at man burde få det. En måte dette kan skje på er hvis man tilbringer tid i utlandet og så kommer tilbake til Norge og blir ufør innen tre år er gått. Da har man ikke tilfredsstilt minstekravet til botid og risikerer å bli sosialklient på livsstid. Her har imidlertid ikke NAV gjort noe galt.

 

2. Langt verre er det hvis man ikke får ytelser man har krav på, eller får dem svært sent, fordi NAVs saksbehandlere gjør feil. Det å få redusert livskvalitet over lengre tid kun pga. systemsvikt, samtidig som saksbehandlerne står på at de har gjort rett, kan jeg tenke meg må være det mest frustrerende av alt.

 

I begge tilfeller kan jeg se for meg at en allerede nedkjørt person vil kunne tippes over kanten. Men nei, jeg kjenner ikke til noen slike tilfeller.

Anonym poster: 5768f23656f0e47a313accba2d947813

 

Jeg kjenner heller ikke til noen som har tatt livet sitt, men at man blir langt nede er det ingen tvil om.

 

Kjenner derimot til et tilfelle hvor en hadde bodd i et annet EU land noen år (var norsk statsborger hele tiden), og var inn under "NAV" til det landet - nå husker jeg ikke hva det het, det er også litt annet opplegg enn her, selvsagt - og var under tiltak / jobb. Personen flyttet til Norge igjen, og det tok nesten 3 måneder før hjelp fra NAV kom! (til tross for å forsikre seg på forhånd om rettigheter osv).

 

Ingen på NAV som egentlig kunne reglene angående slikt, ingen ville ta tak i saken såvidt jeg skjønner, så derfor ble den stadig utsatt.

 

 

Jeg er selv under NAV, og de gjorde en feil med meg så jeg fikk for mye i den perioden - jeg gav faen og lånte bort til vedkommende mens saken ble utredet. Kanskje ikke det ærligste, men det var ingen annen mulighet. Mao flaks. På en måte går det opp-i-opp da jeg holdt meg unna de i en tilsvarende periode i ettertid (av den enkle grunn at jeg hater å være avhengig av de, men det er jeg...), selv om jeg vet det ikke spiller noen rolle rent offisiellt / legalt.

 

Behandlingstiden på 4 uker bryter de uansett stadig vekk.

 

 

Du får den respekten du krever. Går du til NAV uten respekt for deg selv så vil du bli møtt uten respekt også. Viktig å huske, straks du kakker vedkommede i skallen (ikke bokstavelig) så vil du få respekt. Det er slik med alle mennesker uansett hvor det er i samfunnet. Du må kakke personen i skallen minst en gang, deretter så får du respekt.

 

Jeg kan gi noen råd til de som måtte slite med dette.

 

1. Kle deg ordentlig, helst i svart (svart gir deg autoritet, det har en effekt på mennesker)

2. Ikke se ned i gulvet når saksbehandlerne snakker til deg, se de rett i øynene

3. Snakk med høy stemme, og la stemmen rive fra magen

4. Husk å behandle saksbehandleren med respekt

5. Det jeg sa i begynnelsen om å kakke vedkommede i hodet, dette må gjøres med omhu og planlegging, dvs du skal ikke være ond, men gjøres på en måte som ikke er ondskapsfull, men som heller ikke er hyggelig, du skal sette vedkommede på plass på en sunn måte.

 

Husk at nav ansatte også har følelser, tenk deg bare hvordan følelseslivet deres er når de sitter med 15-20 sinte klienter daglig. Ha forståelse.

 

Huh? Jeg forstår virkelig ikke hva du mener med å "kakke" noen i skallen, tydeligvis ikke bokstavelig som du skriver men hva mener du??

 

1. Ellers enig i at om man kler seg noenlunde så er det bedre enn å komme som en dass. (men svart=autoritet vet jeg ikke noe om, lar den være i "kakke" kategorien :p)

2. Selv hater jeg å se folk i øynene, så det skjer nesten ikke. Tror vel ikke det er positivt å stirre folk i senk heller.

3. Høy stemme? Har du sett de nye åpne løsningene til NAV? Passer seg rett og slett ikke. Ikke i et lukket kontor heller spør du meg. Med mindre du vil ha Securitas til å dra deg ut.

4. Enig, stort sett. Men enkelte saksbehandlere tror tydeligvis det er sine egne penger de skal betale ut, og har visst noen egne regler for det (Selv om ordlyden i vedtak kan se fint og flott ut). Å være smartass og peke på lovverket hjelper vel gjerne ikke ovenfor sånne (innbiller jeg meg).

5. Igjen jeg fatter ikke hva du mener med å kakke i huet. Selv om jeg enkelte ganger godt kunne tenkt meg det.

Og selvfølgelig er NAV ansatte mennesker som de fleste andre.

 

I tillegg er jeg elendig på å forklare meg.. og er vel for lett å ha med å gjøre. Derfor er jeg i 40 åra og bare under sosialen. Et null. Og ja, har tenkt mange ganger på det selv i perioder, sånne perioder kommer fortsatt. (Tviler dog, bare så det er sagt. Evt har jeg ikke en slik periode nå..i tillegg hater jeg å skrive innlegg men gjør et unntak.)

Anonym poster: 645850effa39ab503290fb13f021788c Anonym poster: 645850effa39ab503290fb13f021788c

Lenke til kommentar

Lær deg å kjenne når saksbehandleren gjør deg til et offer. Om du blir møtt med komplimenter da er du blitt et mål og du er ille ute. Slik som "Du er så flink du", "Du er litt filosofisk du" "Så godt engasjement du har" "Flotte greier"... Spesielt sistnevnte "Flotte greier" burde du ta som faresignal. Får du dette slengt mot deg helt uten grunn, så er du blitt gjort til et offer. ALDRI la deg bribe av sakebehandlere, om du får komplimenter så skal du si følgende tilbake "Du, ikke trekk meg til siden og gi meg særbehandling, det vil jeg ha meg frabedt"

 

Det første ulven gjør når den velger ut ofre er å trekke lammet ut av flokken (særbehandling)

Endret av LonelyMan
Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

Du får den respekten du krever. Går du til NAV uten respekt for deg selv så vil du bli møtt uten respekt også. Viktig å huske, straks du kakker vedkommede i skallen (ikke bokstavelig) så vil du få respekt. Det er slik med alle mennesker uansett hvor det er i samfunnet. Du må kakke personen i skallen minst en gang, deretter så får du respekt.

 

Jeg kan gi noen råd til de som måtte slite med dette.

 

1. Kle deg ordentlig, helst i svart (svart gir deg autoritet, det har en effekt på mennesker)

2. Ikke se ned i gulvet når saksbehandlerne snakker til deg, se de rett i øynene

3. Snakk med høy stemme, og la stemmen rive fra magen

4. Husk å behandle saksbehandleren med respekt

5. Det jeg sa i begynnelsen om å kakke vedkommede i hodet, dette må gjøres med omhu og planlegging, dvs du skal ikke være ond, men gjøres på en måte som ikke er ondskapsfull, men som heller ikke er hyggelig, du skal sette vedkommede på plass på en sunn måte.

 

Husk at nav ansatte også har følelser, tenk deg bare hvordan følelseslivet deres er når de sitter med 15-20 sinte klienter daglig. Ha forståelse.

 

1. Kle deg ordentlig, helst i svart (svart gir deg autoritet, det har en effekt på mennesker)

NAV brukere er som alle andre. De går hverken nakne, skitne eller provoserende klær. Synes det er nedlatende å hinte til at folk kler seg for dårlig til å få hjelp.

 

2. Ikke se ned i gulvet når saksbehandlerne snakker til deg, se de rett i øynene

Ofte så ser man nøye på dem for å se om de driver gjøn, eller har noe som kan forklare mangelen på empati og fornuft. Problemet er vel å få saksbehandleren til å gidde å se på brukeren.

 

3. Snakk med høy stemme, og la stemmen rive fra magen

Jepp. Enkleste måte å få oppmerksomhet fra politiet på, trusselstempel i panna, og vrangvilje.

 

4. Husk å behandle saksbehandleren med respekt

Kjenner ikke en eneste det har funket for. Ofte en av grunnene til at det skjærer seg for folk. Et bedre forslag ville vært å skrevet: Unngå å drapstrue saksbehandleren.

 

5. Det jeg sa i begynnelsen om å kakke vedkommede i hodet, dette må gjøres med omhu og planlegging, dvs du skal ikke være ond, men gjøres på en måte som ikke er ondskapsfull, men som heller ikke er hyggelig, du skal sette vedkommede på plass på en sunn måte.

Så er det det med at folk får ny saksbehandler, og knapt rekekr å hilse på en før man sendes til neste.

 

Velmenende råd fra en som enten aldri har hatt kontakt med nav, eller ikke opplevd navs ondskap.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...