Er 'gjeldfri' dårlig økonomistyring?

[surfacetension]

taper man mye i forhold tiil den gode følelsen

[the_last_nick_left]

Hæ?

 

Altså, mange i Norge tror det er et mål å bli gjeldfri så fort som mulig, det er ikke nødvendigvis sant, men du må spesifisere litt mer hvis vi skal ha sjanse til å si noe vettugt.

[Herr Brun]

Ofte er gjeldri lik dårlig økonomistyring, ja. Dersom man har belånt bolig sparer man skatt, det vil ofte gjøre opp for rentene. Likviditet er også ofte en fordel, men denne må måles opp mot kostnader ved å ha lån.

[Vasco Da Lama]

Dersom man har belånt bolig sparer man skatt, det vil ofte gjøre opp for rentene.

 

Nei, nei, dette er helt feil. Eksempel:

1 000 000 i lån med 3,5% i rente. Det blir 35 000 kr per år i renteutgifter. Bespart skatt er bare 28% renteutgiftene, altså 9 800 kr.

 

Jeg vil ikke påstå at det er dårlig økonomistyring å være gjeldfri. Tvert imot. Det er en grunn til at banker låner ut penger i stedet for å f.eks. investere pengene i aksjemarkedet. Aksjemarkedet gir større forventet avkastning enn dagens rente på et boliglån, men det blir å sammenligne epler med pærer; man må ikke glemme å justere for risiko.

 

Men det er lurt å ha noen månedslønner på konto for å slippe å ta opp dyre lån ved en krisesituasjon.

[Herr Brun]

Formuesskatt, kjære deg, formuesskatt. Siden gjeldsfradraget er 28% av betalte renter kan de selvfølgelig aldri "gjøre opp" for renteutgifter, men å ha lav belåning på bolig er stort sett bedre enn null belåning, da man kan ha null ligningsformue.

 

Og hvorfor du drar inn aksjemarkedet og bankers utlån skjønner jeg ikke.

[krikkert]

Formuesskatt av en ligningsformue på 1 mill er 1,1 % av formue over 750k, eller 2 750 kr per år.

 

La oss si at man tar opp et lån på 300k som forbrukes (forbruker du det ikke, eller konverterer du ikke lånemidlene til noe som har under 1:1-forhold formue:ligningsformue har du fortsatt 1 mill i ligningsformue). Formuen er nå 700k, og du har spart 3k i året i formuesskatt. I stedet betaler du nå 3,80 % rente på dette lånet per år (DNBs huslånsrente, 11 400 kr per år, 8 208 hensyntatt skattefradrag). I tillegg, med mindre du kan oppnå full avdragsfrihet, må du gjenta dette regelmessig for å unngå å komme over bunnfradraget igjen.

 

På hvilken måte har du nå spart penger?

[Herr Brun]

Man sparer ikke penger, man sparer skatt. De fleste vil jo mene at å bruke pengene selv (forbruk eller investering i ny eller større bolig) er bedre (om enn ikke moralsk, så i alle fall økonomisk) enn å betale de i skatt.

På grunn av inngangsterskelen for formuesskatt vil fordelen være liten for små/mellomstore boliger, men for de dyrere eiendommene, og ikke minst for de som eier flere eiendommer og leier ut vil effekten kunne bli merkbar.

[trra]

Jeg skjønner ikke helt hvordan det skal lønne seg Hr brun, kan du gi et eksempel?

[krikkert]

Du sparer skatt ved å betale (mer) renter. God økonomistyring tilsier at du oppnår målet å beholde mest mulig av inntekten og formuen din til egen disposisjon.

 

For at det skal lønne seg å belåne boligen må spart formuesskatt overstige betalte renter. Så lenge du har en ligningsformue over 750k finnes det ingen situasjon der det å betale 1,1 % formueskatt på x kroner er en mindre gunstig situasjon enn å betale 3,8 % rente på x kroner der x er lik for begge situasjoner.

 

Et annet spørsmål er verdsettelsen av formuen din, altså tilfeller der x er ulik. Penger verdsettes 1:1 formue:ligning. Bolig verdsettes med maksimalt 10:6. Det vil derfor lønne seg, skattemessig sett, å konvertere formue i penger til formue i bolig. Men tar du opp et lån for å anskaffe denne boligen betaler du altså renter, og da må rentene overstige alternativkost i form av formuesskatt før det er lønnsomt.

[andreasn]

Nå som det er lav rente så kan det pga inflasjon osv være omtrent gratis å låne penger. Les mer her:

http://www.na24.no/article3417076.ece

 

Men med et mer normalt rentenivå så vil jeg tro det er bedre med formue enn med stort lån.

[J. Everett]

Om man taper mye avhenger av avkastningen de lånte pengene gir. Man kan ikke bare sammenligne rentekostnader mot skattefradraget. Jeg ser i det eksemplet med den millionen, så sitter man med en rente på 2.52% etter skattefradraget. Så spørsmålet blir om du klarer en avkastning høyere en dette. Noe jeg mener er helt realistisk å klare.

[trra]

Om man taper mye avhenger av avkastningen de lånte pengene gir. Man kan ikke bare sammenligne rentekostnader mot skattefradraget. Jeg ser i det eksemplet med den millionen, så sitter man med en rente på 2.52% etter skattefradraget. Så spørsmålet blir om du klarer en avkastning høyere en dette. Noe jeg mener er helt realistisk å klare.

 

Nå er det ikke bare bare for hvermansen å låne en million i banken til den renten når man skal investere pengene.

[J. Everett]

Mulig 3,5% er litt vell lav boligrente. Men var vel snakk om å belåne 1 mill på boligen eller ikke ha lån på den. Hvis man antar at verdien er 3 mill så får man vel låne 1 mill, til si 5% da? Da må man klare avkastning på 4,6%, som også bør være innenfor rimeligheten. Hensikten er vel uansett å skulle investere pengene i bolig eller andre prosjekter, da vanlig forbruk ikke kunne forsvart den type avkastning.

[trra]

Er du innenfor 60% av boligensverdi får du sikkert 3,5-4% rente. Du har regnet med skatten man eventuelt må betale på avkastningen?

[krikkert]

Om man taper mye avhenger av avkastningen de lånte pengene gir. Man kan ikke bare sammenligne rentekostnader mot skattefradraget. Jeg ser i det eksemplet med den millionen, så sitter man med en rente på 2.52% etter skattefradraget. Så spørsmålet blir om du klarer en avkastning høyere en dette. Noe jeg mener er helt realistisk å klare.

 

Avkastning av kapitalobjekter vil som regel være skattepliktig inntekt, så hvis du hensyntar det må du legge til både skatteplikt på avkastningen og formuesskatt av kapitalobjektet (siden vi opererer i formuesnivået over bunnfradraget). Grenseverdien mellom tap og gevinst med 3,5 % (effektiv) rente og 1,1 % formuesskatt blir 3,62 % etter skattefradrag. Hensyntatt inntektsskatt på avkastningen må du da opp i 5 % avkastning, og det bare for å gå i null.

 

Tar du opp et lån på 1 mill snakker vi med andre ord 35 000 i renter (25 200 etter skatt) og 11 000 i formuesskatt per år, altså 36 200 kr. Den millionen må skaffe deg minst ~50 300 kr per år (36 216 etter skatt) før du har dekket kostnadene dine.

 

 

Nå var vel temaet også opprinnelig om 'gjeldfri' er dårlig økonomistyring...

[the_last_nick_left]

Nå som det er lav rente så kan det pga inflasjon osv være omtrent gratis å låne penger. Les mer her:

http://www.na24.no/article3417076.ece

 

Men med et mer normalt rentenivå så vil jeg tro det er bedre med formue enn med stort lån.

Uavhengig av rentenivå er det bedre å ha penger enn å ikke ha det..

[frankhaugen]

Gjeldfri er på en annen side betydelig tryggere, da man ikke kan få "overraskelser" i form av renteendringer, og formueskatten er ubetydelig liten, med mindre man er mangemillionær gjennom virtuell formue, (aksjer hovedsakelig).

 

-frank

[Zeph]

Gjeldsfri betyr heller ikkje at ein 1 million på konto. Dei fleste har verdiar i eigedom, der prisantydning ikkje er lik ligningsverdi i forhold til formueskatt.

[J. Everett]

Om man taper mye avhenger av avkastningen de lånte pengene gir. Man kan ikke bare sammenligne rentekostnader mot skattefradraget. Jeg ser i det eksemplet med den millionen, så sitter man med en rente på 2.52% etter skattefradraget. Så spørsmålet blir om du klarer en avkastning høyere en dette. Noe jeg mener er helt realistisk å klare.

 

Avkastning av kapitalobjekter vil som regel være skattepliktig inntekt, så hvis du hensyntar det må du legge til både skatteplikt på avkastningen og formuesskatt av kapitalobjektet (siden vi opererer i formuesnivået over bunnfradraget). Grenseverdien mellom tap og gevinst med 3,5 % (effektiv) rente og 1,1 % formuesskatt blir 3,62 % etter skattefradrag. Hensyntatt inntektsskatt på avkastningen må du da opp i 5 % avkastning, og det bare for å gå i null.

 

Tar du opp et lån på 1 mill snakker vi med andre ord 35 000 i renter (25 200 etter skatt) og 11 000 i formuesskatt per år, altså 36 200 kr. Den millionen må skaffe deg minst ~50 300 kr per år (36 216 etter skatt) før du har dekket kostnadene dine.

 

 

Nå var vel temaet også opprinnelig om 'gjeldfri' er dårlig økonomistyring...

 

Du har rett i dine kalkulasjoner. Poenget mitt er at om det er dårlig økonomistyring eller ikke må også ses i sammenheng med mulig investerings prosjekter (potensiell avkastning), samt risiko og inflasjons faktorer. Ikke bare om rentefradraget gjør opp for rentekostnader som var nevnt tidligere. Hvis en kan låne penger som gir høyere renteinntekter en det koster en å låne pengene er det vel rasjonelt å benytte seg av det (teknisk sett).

[Dux ducis]

Nå spørs det jo om vi snakker om privathusholdninger, bedrifter eller investorer (sistnevnte kan for øvrig inkludere de to foregående). De har delvis forskjellige fordeler og ulemper knyttet til gjeld. Men en ting er sikkert: en gammelmodig paranoia i forhold til gjeld er på ingen måte rasjonell.

 

 

La oss se på et eksempel.To investorer (vidt begrep) kjøper identiske bygninger, og slik finansierer de kjøpene sine:

 

Investor A: egenkapital 2 mill.

Investor B: egenkapital 1 mill. + gjeld 1 mill.

 

Etter ett år er bygget plutselig verdt 3 mill. Begge investorer selger bygget til denne prisen.

 

Investor A sitter igjen med 3 mill etter salget. En gevinst på 1 mill. (50% avkastning på investert kapital).

Investor B betaler ned lånet og sitter igjen med 2 mill etter salget. Det er en gevinst på 1 mill., men i stedet for en 50% avlastning har investor B 100% avkastning på sin investerte kapital. Derfor er gjeld gunstig. Eksempelet er litt forenklet, men selv gjeldsrentene som investor B må betale vil forandre på resultatet: han oppnådde best avkastning på investert kapital. Dersom markedet hadde gått andre veien og bygningsverdien hadde blitt halvert ville investor A og B tapt hhv. 50% og 100% av investert kapital, så denne effekten virker begge veier!

 

For bedrifter vil ofte gjeld være gunstig rett og slett fordi lånerenter er lavere enn kapitalkostnaden for egenkapital (det aksjeeiere forventer i avkastning).