[Løst] Grammatikk: "yndling" får "s" når sammensatt

[PineApple]

Hei, lurer på hvorfor ordet "yndling" får en "s" på seg når det blir satt sammen med et annet ord, f.eks: yndlingsfarge, yndlingsrett, etc.?

 

Er det bare sånn, eller finnes det en spesifikk grammatikkregel som sier at det blir sånn?

Tenkte først at det kunne ha noe med eierskap å gjøre, men så ser jeg at det er det samme på nynorsk(ref. nynorskordboka.no), og der har man jo ikke lov til å antyde eierskap ved å tilføre "s" på slutten.

 

[Budeia]

Fant noe her om "binde-s":

 

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalten/S%C3%A6rskrivning-og-sammenskrivning.aspx?PID=297&M=NewsV2&Action=1&NewsId=102

[the_last_nick_left]

Tidsskrift for Den norske legeforening (av alle publikasjoner) hadde en spalte om det for ikke så lenge siden. De linker også til wikipedia. Endret 29. august 2012 av the_last_nick_left

[PineApple]

Takker, begge svar var hjelpsomme.

 

Fant via lenken din Frankline oversikt over de fleste "reglene" som gjelder binde-s. Ganske interessant, men ikke lett å bli klok på.

 

For andre interesserte, her er utdraget:

 

a) Når førsteleddet er et verbalsubstantiv (handlingssubstantiv dannet av et verb)' date=' skal det alltid være -s-: REGJERINGSMØTE, FORRETNINGSMØTE, STIFTELSESMØTE, NOMINASJONSMØTE, SØKNADSFRIST, TRIVSELSTILTAK, ARRANGEMENTSKOMITÉ. Innlånte ord på -ing fra engelsk skal ikke ha -s-, iallfall ikke så lenge de uttales med tonem 1 og altså ikke er gått inn i det norske lydsystemet: BOOKINGASSISTENT, CAMPINGPLASS. Ord på -ing og -ning som ikke er dannet av verb (f.eks. DRONNINGMOR, VIKINGSKIP) skal ikke ha -s-. Verbalsubstantiv som består av stammen av sammensatte verb, skal som regel ha -s-: ANLEGGSOMKOSTNINGER, OPPTAKSKRAV (verbene er ANLEGGE, OPPTA). Ved usammensatte førsteledd er det så ymse: HOPPRENN, LØPSØVELSE. Når førsteleddet er et substantiv dannet av et adjektiv, skal det være -s-: STORHETSTID, TROSKAPSLØFTE (adjektivene er STOR og TRO). Man kan også formulere en “regel” slik: Etter ord på -dom, -ing, -ning, -else, -het, -nad, -sel, -skap skal det være -s-.

 

b) Etter ord på trykklett -el, -en og -er er det som regel ikke -s-: TEMPELSØYLE, LAKENSTOFF, LÆRERUTDANNELSE. Men unntak finnes.

 

c) Når førsteleddet ender på en vokal, skal det som regel ikke være -s-: GATENAVN, STYREFORMANN. Men unntak er det også her: YRKESUTØVER o.a. Når førsteleddet er en infinitiv, skal det aldri være -s-: SITTEPLASS, STÅPLASS.

 

d) I noen tilfeller kan det se ut som at en sammensetning uten -s- får -s- når førsteleddet selv blir sammensatt: VEITRAFIKK / SPORVEISTRAFIKK, BORDPLATE / SKRIVEBORDSPLATE o.l. Tidligere anså man dette som noe i retning av en regel, men det er nok bare en tendens, svakere nå enn tidligere.

 

e) Den som har følelse for forskjellen mellom tonem 1 og 2, og som altså kan bruke sin uttale som grunnlag, kan merke seg at sammensetninger med -s- har tonem 1: DAGSFORM, SKOGSSTI, mens sammensetninger uten -s- har tonem 2: DAGMAMMA, SKOGSTI.

 

f) Når det gjelder -e-, er det vanskeligere å gi regler. Man kan si så mye som at binde-e forekommer forholdsvis ofte når førsteleddet er et enstavelsesord: JULEKVELD, GJØKEGAL, men at den har en tendens til å forsvinne med vokalsammenstøt: JULAFTEN, GJØKUNGE. – Dialektene fra omtrent midt på Østlandet og nordover har mindre av binde-e enn standardnorsk, og i disse strøkene opptrer sammensetninger som GRISMAT, PRESTGARD, RAKFISK, SAUSKINN forholdsvis hyppig. Men hold deg til standardnorsken når du skriver.

[/quote']