Utbrent og tilbake i jobb.

[Visningsnavn:]

Jeg er en mann på 31 år, som gikk på en smell for 5 år siden.

Byttet jobb, uten at det hjalp i det hele tatt. Endte opp med å få sparken pga sykemelding, gikk til sak mot bedriften og vant. Fikk oppreisning og etterlønn+++, men det hjalp ikke på humøret eller formen i det hele tatt. Snarere tvert om.

 

I samråd med legen, som etter oppsigelsen nesten var på gråten for hvordan en bedrift kan behandle et menneske, ble vi enige om å ta opp skolen, og søke NAV om Yrkesrettet attføring.

Søknaden ble innvilget, og jeg har nå gått på skole i 2 år og tiden er inne for å komme meg i arbeid igjen.

Og det er nå jeg sitter rådløs og forvirret, og har gått til det drastiske tiltak å måtte spørre Dere til råds. Dere som har erfaring med dette fra før, eller eventuelt et menneske som jobber med faget

 

Hverdagen er MYE lysere og bedre nå enn den noensinne har vært. Faktisk bedre nå enn jeg kan huske at den var før smellen..

Reisen har vært LANG og TUNG!, så det er med lettet sinn og et fornøyd smil om munnen jeg ser tilbake.

 

Men, når jeg åpner finn.no/jobb og NAV sine stillings-utlysninger og skal se etter jobb, er jeg rett tilbake til der jeg var for noen år siden.

Jeg blir vanvittig urolig og kvalm, smerter herjer i hele kroppen, migrenen kommer sigende. Jeg føler for å gråte, for så å kjenne på et overveldende sinne, hvor ALT håp er ute, og jeg egentlig bare velger å gi opp alt.

 

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare bite det i meg, drikke litt vann og la det stå til som tidligere? Eller burde jeg nevne dette til NAV eller legen?

 

Håper noen har erfaring med dette, og kunne hatt et råd eller to å komme med. Det hadde jeg virkelig satt pris på nå kjenner jeg

[Spartapus]

Min teori er at du reagerer så sterkt på stillingsannonsene fordi du hadde dårlige erfaringer med din forrige jobb og underbevisstheten kobler situasjonen som beskrives i annonsene med de opplevelsene.

 

Hvis du var utbrent pga. stress så er vel det åpenbare rådet å søke på stillinger der man jobber i et jevnt tempo uten å tenke på deadlines eller lønnsomhet. Kanskje en god ide å styre unna stillinger i private selskaper, litt avhengig av selskapet. Eventuelt vurdere å jobbe litt mindre, kanskje 80%, og ha litt mindre penger men mer livskvalitet. Det at en 100% stilling krever en så stor del av døgnet kan i seg selv bidra til mye stress på fritiden som kommer i tillegg til det på jobben.

[AnonymDiskusjon]

Du har blåkopi av min situasjon. Jeg også ... hva skal jeg si - 'samler opp/meg' og føler jeg har det flott, for så å få samme greia igjen. Har prøvd det meste og har gjennom NAV fått prøve meg ut i arbeidslivet på praksis/utprøving, men jeg sliter. Jeg SKAL tilbake og håper med litt mer prøving at det skjer uten at jeg går i en for dyp dal. Livet går egentlig greit til vanlig, men det sliter på meg at jeg ikke har arbeid. Jeg savner strukturen og det å føle at jeg bidrar/gjør nytte for meg. Utrolig tungt å komme i snakk med folk - "Hva jobber du med da?". Hva skal man si. Jobber med meg selv? Så er det j... tungt ovenfor familie syns jeg. Føler meg mellom barken og veden.

 

Uff ja, det er ikke enkelt.

 

På spørsmålet ditt om å presse deg til å gjøre det, så slo det feil vei hos meg. Jeg fikk meg en smell igjen. Men det var kanskje for at jeg gikk en uke nesten uten søvn. For andre igjen går det greit å presse seg. Litt press fungerer best for meg. Dette er noe jeg tror bare du kan finne ut av.

Jeg ville nok ha tatt en prat med legen om det og hørt hva h*n har sagt.

Jeg ville nok også vurdert å prøve ut litt praksis først. Kanskje 2-3 dager i uka i første omgang. Sånn at du får kjenne på det uten å presse for hardt. Går det greit, så går du til neste steg å prøver full tid. Fungerer det, så er det kanskje på tide å sjekke annonsene?

 

Anonym poster: f079777fa672f51a4a919b935615b8a2 Anonym poster: f079777fa672f51a4a919b935615b8a2 Anonym poster: f079777fa672f51a4a919b935615b8a2