[Løst] Jeg sliter med livet mitt.

[Sexylubb1]

Tror jeg er noe for gammel for deg. Rent fysisk altså. Det mentale kan jeg ikke si noe om.

[Slimda]

Er ikke du i tredve-årene da, lubb?

[Sexylubb1]

Jo?

[Slimda]

Er da ikke så galt det.

[Sexylubb1]

Nå ødela du, Slimda, jeg prøvde skape en litt sånn "you can't have me" stemning her. Er jo tatt rett ut av den dere boka.

[Slimda]

Boka er laget for å få deg bli med på kurset deres og betale enda mer penger.

[Sexylubb1]

Jeg betalte ikke for boka deres. Men jeg har en bror som driver med slikt. Eller, drev. Eller ville drive. Hva vet jeg, jeg leste den gratis.

[MillaMagia]

Hahaha, må le av den samtalen mellom Slimda og SexyLubb1. Men ja, Lykketroll, jeg også identifiserer meg veldig med det du sier. Er 25 år, tar en mastergrad, har aldri hatt kjæreste og har ikke snøring på hva jeg vil med livet. Men jeg har funnet ut at det ikke nytter, hvertfall for en person som er litt interessert i alt, å prøve å finne "drømmejobben" - den tror jeg kommer til å forandre seg etterhvert som tida går. Så det lureste er nok kanskje å fullføre det du studerer (hvis du har et snev av interesse for det) sånn at du har en utdanning, også kan du heller finne på noe annet etterpå. Jeg har overhodet ingen plan om å forbli i en jobb i 40 år, for jeg tenker at det beste er å stadig vekk prøve nye ting hvis man generelt lurer på om man har valgt feil. Men er du på første- eller andreåret? Hvis du er på det første, så tror jeg kanskje at du vil slå deg litt mer til ro når du kommer på andreåret og får begynt på selve masteroppgaven!

Når det gjelder å ta utdanning i utlandet, eller å reise, så kan det virkelig anbefales. Jeg tok bacheloren min i utlandet og er overlykkelig for det, selv om jeg fortsatt sliter med en del negative tanker om meg selv og min eksistens her på jorda, hehe. Hadde jeg vært i Norge hele tida, tror jeg at jeg ville råtna innvendig Sliter litt med sosial angst, og syns vel kanskje at det å være middelmådig nordmann i Norge ikke er det enkleste i verden..

 

Kjæreste - helt lik situasjon! (nesten) (eller ja). Jeg møtte en fyr i løpet av bacheloren som jeg, i en alder av 24, debuterte med. Seksuelt ja. Teit måte å uttrykke seg på, men nå er jeg trøtt Uansett, det var rett før jeg skulle hjem til Norge, så selv om vi likte hverandre så kunne det ikke bli noe mer. Det gikk egentlig greit i begynnelsen, men nå har et år gått og han tar ikke så mye kontakt lenger, kanskje han er sammen med eksen sin igjen, gudene veit. Eller jeg veit da, for jeg har stalka dem. Så det er da min fritidssyssel. Poenget mitt er, at om sjansene er små for at dere kan bli sammen, så er det beste om du bare kan bryte all kontakt og ha antennene åpne for maskuline signaler fra andre guttedyr. Ergo, gjør det motsatte av det jeg gjør! Mine antenner er så ubrukte at det gror mose og diverse lyng på dem.

 

Ja det var det jeg hadde å si for i dag. Følte meg litt nedfor, så da hjalp det veldig å lese denne tråden her Kan dessverre ikke identifisere meg med familieproblemene dine, for i min familie er alt superstabilt. Problemet mitt er at alt jeg vil er å være fri som fuglen, slenge meg på første flåte og seile til Polynesia (ja, jeg så Kon-Tiki i går), men så har jeg en pappa som tror helt og holdent på hardt arbeid, høy utdannelse, god jobb, rutiner, samt det å flittig bruke ordene "burde" og "må". Så ifølge ham så har jeg allerede fått min dose moro siden jeg tok bacheloren i utlandet. Buh-bye, happy days.

[Slimda]

Buh-bye, happy days.

Som jeg har nevnt tidligere, det er absolutt ingen grunn til å tro at dine "Happy days" er over, selv om du blir voksen.

 

Når jeg ser på alt som skjer på bedriftens julebord blant folk i 40-60 års alderen, blir jeg nesten skremt...!

[Sexylubb1]

Jeg gadd ikke gå på fjorårets julebord grunnet det jeg så året før. Det er mye rart...

 

Og 25, Milla. How you doin'?

[MillaMagia]

Likte forresten det du skreiv om at du sikkert så annerledes ut enn det vi forestilte oss etter å ha lest de tidligere setningene.. Må si jeg falt rett i den fellen ass! Haha. Så forutsigbare vi mennesker er... Nei og nei.

[MillaMagia]

Haha, sant nok, julebord er skremmende saker.

30+,Lubb: Og antenna mi bare....var det et signal? Skal jeg reagere nå? hehe.

[Sexylubb1]

Haha, sant nok, julebord er skremmende saker.

30+,Lubb: Og antenna mi bare....var det et signal? Skal jeg reagere nå? hehe.

 

Jeg jobber med en av Norges rikeste menn.

[MillaMagia]

Suger han til seg lønna til sine medarbeidere?

[Sexylubb1]

Faen Slimda. DET VIRKER IKKE!

[Slimda]

Faen Slimda. DET VIRKER IKKE!

Den funker bare muntlig, med et glimt i øyet. Gjerne mens du "mister" en kvittering fra minibanken som viser alle dine hundretusner på konto.

[Sexylubb1]

Jeg tror vi klarte å gjøre en seriøst tråd ganske useriøs nå. :<

[Lykke-lita]

Jeg tror vi klarte å gjøre en seriøst tråd ganske useriøs nå. :<

 

Ja, det gjør dere Men over til alvoret, ta initiativ så funker det

[Lykke-lita]

Likte forresten det du skreiv om at du sikkert så annerledes ut enn det vi forestilte oss etter å ha lest de tidligere setningene.. Må si jeg falt rett i den fellen ass! Haha. Så forutsigbare vi mennesker er... Nei og nei.

 

Hehe, ja, det blir fort slik..

Hahaha, må le av den samtalen mellom Slimda og SexyLubb1. Men ja, Lykketroll, jeg også identifiserer meg veldig med det du sier. Er 25 år, tar en mastergrad, har aldri hatt kjæreste og har ikke snøring på hva jeg vil med livet. Men jeg har funnet ut at det ikke nytter, hvertfall for en person som er litt interessert i alt, å prøve å finne "drømmejobben" - den tror jeg kommer til å forandre seg etterhvert som tida går. Så det lureste er nok kanskje å fullføre det du studerer (hvis du har et snev av interesse for det) sånn at du har en utdanning, også kan du heller finne på noe annet etterpå. Jeg har overhodet ingen plan om å forbli i en jobb i 40 år, for jeg tenker at det beste er å stadig vekk prøve nye ting hvis man generelt lurer på om man har valgt feil. Men er du på første- eller andreåret? Hvis du er på det første, så tror jeg kanskje at du vil slå deg litt mer til ro når du kommer på andreåret og får begynt på selve masteroppgaven!

Når det gjelder å ta utdanning i utlandet, eller å reise, så kan det virkelig anbefales. Jeg tok bacheloren min i utlandet og er overlykkelig for det, selv om jeg fortsatt sliter med en del negative tanker om meg selv og min eksistens her på jorda, hehe. Hadde jeg vært i Norge hele tida, tror jeg at jeg ville råtna innvendig Sliter litt med sosial angst, og syns vel kanskje at det å være middelmådig nordmann i Norge ikke er det enkleste i verden..

 

Kjæreste - helt lik situasjon! (nesten) (eller ja). Jeg møtte en fyr i løpet av bacheloren som jeg, i en alder av 24, debuterte med. Seksuelt ja. Teit måte å uttrykke seg på, men nå er jeg trøtt Uansett, det var rett før jeg skulle hjem til Norge, så selv om vi likte hverandre så kunne det ikke bli noe mer. Det gikk egentlig greit i begynnelsen, men nå har et år gått og han tar ikke så mye kontakt lenger, kanskje han er sammen med eksen sin igjen, gudene veit. Eller jeg veit da, for jeg har stalka dem. Så det er da min fritidssyssel. Poenget mitt er, at om sjansene er små for at dere kan bli sammen, så er det beste om du bare kan bryte all kontakt og ha antennene åpne for maskuline signaler fra andre guttedyr. Ergo, gjør det motsatte av det jeg gjør! Mine antenner er så ubrukte at det gror mose og diverse lyng på dem.

 

Ja det var det jeg hadde å si for i dag. Følte meg litt nedfor, så da hjalp det veldig å lese denne tråden her Kan dessverre ikke identifisere meg med familieproblemene dine, for i min familie er alt superstabilt. Problemet mitt er at alt jeg vil er å være fri som fuglen, slenge meg på første flåte og seile til Polynesia (ja, jeg så Kon-Tiki i går), men så har jeg en pappa som tror helt og holdent på hardt arbeid, høy utdannelse, god jobb, rutiner, samt det å flittig bruke ordene "burde" og "må". Så ifølge ham så har jeg allerede fått min dose moro siden jeg tok bacheloren i utlandet. Buh-bye, happy days.

 

Liker det du skriver, og takk for fine tips Er selvfølgelig ikke bra at flere har det på samme måte. Men det hjelper, og jeg tror også det er mange flere der ute. Alle fremstår jo så j.... perfekte hele tiden, er jo ikke rart en liten stakkar som meg kan bli litt deppa av og til.

 

Og ja, jeg er på 1. året av masteren, så ting faller antagelig mer på plass etterhvert. Enten det er den ene aller den andre veien.

 

Jeg har forresten også en slik far, noe som er slitsomt til tider. Han synes godt om å studere i utlandet, men da skal det være noe bra. Og skolen skal absolutt tas på alvor, for fremtiden er å tjene masse penger osv osv.

 

Det jeg er lei av er å hele tiden være så fornuftig. Jeg skulle først gjøre ferdig vgs, så skulle jeg ta bachelor, og nå master. Hvorfor kan ikke JEG ta meg et friår? Reise, feste, farte, ha det gøy rett og slett.

[MillaMagia]

 

Det jeg er lei av er å hele tiden være så fornuftig. Jeg skulle først gjøre ferdig vgs, så skulle jeg ta bachelor, og nå master. Hvorfor kan ikke JEG ta meg et friår? Reise, feste, farte, ha det gøy rett og slett.

 

Ja veit! Bare drite i alt og leva livet, det virker så utrolig gøy. Jeg er som en puma fanget i en sneglekropp. Da jeg tok vgs var det ikke noe spørsmål engang, bachelorgrad måtte jeg ha. Og da jeg var på bacheloren blei jeg fortalt at man ikke kommer noe sted uten mastergrad. Og nå.. nå henger jeg med doktorgradstudenter og føler meg mindreverdig med mindre jeg begynner på ph.d. jeg også. Ond sirkel, det der!