Overbeskyttende foreldre

[Noramst]

Heisann! Jeg er en jente på 15 år som har et problem med overbeskyttende foreldre. Før jeg forklarer må jeg si at jeg er klar over at de bare vil mitt eget beste, men de skjønner ikke at å nekte meg å oppleve disse tingene ikke er det beste for meg.

 

For noen måneder siden begynte jeg å snakke om at jeg har veldig lyst til å reise på språkreise til Spania sommeren 2013 i tre uker, og dette var de veldig imot allerede fra første stund. Jeg prøvde å overtale dem i et par måneder, men de tør rett og slett ikke å sende meg. Jeg er fortsatt utrolig skuffet, men jeg har sluttet å snakke om det med dem. De er også utrolig skeptisk til alt som heter fester, og de er alltid veldig bekymret når jeg er ute på kvelden.

 

I dag sa jeg for første gang at jeg har lyst til å ta et utvekslingsår til USA når jeg begynner i 2. på videregående, og dette sa de rett og slett nei til. Det var ikke et spørsmål engang, de ville ikke sende meg til USA. Dette er til tross for at faren min utvekslet til USA da han gikk på videregående, og at vi har penger nok til det. Grunnen deres er at de er for redde for meg til å la meg dra.

Dette er utrolig frustrerende for meg, for dette er ting som jeg har utrolig lyst til å oppleve, og ettersom jeg vurderer å etterhvert bo i USA, så vil et utvekslingsår være en fantastisk mulighet for meg til å oppleve landet, bli bedre i engelsk, og se om jeg faktisk har lyst til å bo der.

De sier de gjør det for mitt eget beste, men det å skjerme meg fra verden er ikke det beste for meg. Ja, det er det tryggeste, men det gjør meg ikke lykkelig.

 

Kan noen være så snill å hjelpe meg til å forstå foreldrene mine sitt synspunkt, og gjerne gi meg tips til hvordan jeg skal takle situasjonen?

 

PS: De stoler på meg, og jeg har aldri kommet opp i trøbbel før, så det er ikke det at jeg skal gjøre noe dumt de er redd for, det er det at noen andre skal gjøre noe dumt mot meg.

[Faller]

Det jeg personlig ville gjort er å fokusere på hva du får ut av f. eks et studieår i USA. Jeg tenker da rett og slett på det faglige, nettverk/sosiale med venner man blir kjent med, forbedring av Engelsk osv. Alt som er til din fordel med andre ord.

 

Etter du har funnet ut dette, gjelder det å legge frem dette på en ordentlig måte. Ikke bare at du vil dit fordi det er kult, men legge frem dine argumenter på hvorfor du vil akkurat dit i stedet for å være i Norge med dine egne venner.

 

 

Mvh Faller

[Hanske]

Jeg er selv 17, og reiser på utveksling til Japan på onsdag. Hos meg har foreldrene vært veldig med helt fra begynnelsen av, så jeg har ikke måttet jobbe veldig for å få dem med på ideen, kun litt med pappa.

 

Jeg som har vært inne i prosessen en stund nå, kan fortelle at regelverket er veldig strengt, og de gjør alt for at ikke du skal havne i trøbbel - det bør du også fortelle foreldrene dine. Hvert år sendes studenter hjem fordi de har drukket, røyket, tatovert seg el., hvilket er svært kjipt for både deg og foreldrene dine, ettersom du må gå året om igjen og har kastet bort masse penger. Fortell også at du får stipend som dekker 60-70% av avgiften du må betale for å reise.

 

De passer også på at man havner i skikkelige familier, så foreldrene dine slipper å bekymre seg for sikkerheten din

[Fruitdealer]

har du glemt ha som skjedde med hun

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10068321

 

Jeg skjønner meg ikke i folk som tørr å dra ut seint om kvelden eller reise langt, osv

Jeg er jo litt paranoid men uansett så burde jo folk tenke litt selv da, da jeg var ung hadde jeg lyst til å reise til Japan, men det var bare en idiotisk tanke å reise så lang ( jeg var 16 år )

 

Skjer det noe med deg der nede i Spania så tror jeg ikke at du kommer til å få noe hjelp....

 

Men det er jo ditt valg, jeg prøver bare å forklare. Hva med å dra med forelderen dine eller en store bror? eller noen i slekta =)

 

Husk på det at de fleste foreldre har ikke en god følelse når ungene ikke er hjemme, eller langt unna.

 

-Fruitdealer

[Christeven]

har du glemt ha som skjedde med hun

http://www.vg.no/nyh...?artid=10068321

 

Jeg skjønner meg ikke i folk som tørr å dra ut seint om kvelden eller reise langt, osv

Jeg er jo litt paranoid men uansett så burde jo folk tenke litt selv da, da jeg var ung hadde jeg lyst til å reise til Japan, men det var bare en idiotisk tanke å reise så lang ( jeg var 16 år )

 

Skjer det noe med deg der nede i Spania så tror jeg ikke at du kommer til å få noe hjelp....

 

Men det er jo ditt valg, jeg prøver bare å forklare. Hva med å dra med forelderen dine eller en store bror? eller noen i slekta =)

 

Husk på det at de fleste foreldre har ikke en god følelse når ungene ikke er hjemme, eller langt unna.

 

-Fruitdealer

 

Der ble det riktig.