De største religionene, hjernevask?

[limahc]

Kunnskapsundersøkelsen

If I may ask, på hvilken måte brukte jeg feil logikk ifht den undersøkelsen?

Jeg konstanerte at ateister og mormonere vet like lite, både om religion og generell kunnskap. Jeg konstanerte også at mørkhudede kristne vet enda mindre. Akuratt slik som det fremgår i undersøkelsen.

På hvilken måte er dette feil logikk?

 

Som nevnt så tror jeg at hovedårsaken er samfunnets påvirkning. Selv om du er barn av ateistiske foreldre, så gjør det ikke deg immun mot religiøs påvirkning.

Men forandrer alikevel ikke på konklusjonen? At det ikke skal så mye til fra samfunnets side for å hjernevaske de til å tro at det finnes en himmelpappa?

 

(alltid kjekt å kunne skylde på samfunnet rundt seg)

 

I et slikt samfunn tror jeg ikke det er enkelt for ateistiske foreldre å føre videre sin oppfatning. Jeg tror ikke en norsk undersøkelse hadde hatt samme tall.

Og i forhold til påstanden "Mange religiøse, på den annen side har jo ingen hemninger", tror du en norsk undersøkelse fortsatt ville bekreftet dette da?

[RWS]

Morsom påstand ...

Hvilken av påstandene var morsom? Forumet har en siteringsfunksjon vet du.

Da får du ikke med deg poengene med det du selv skriver - var ganske så helt sikker på at den var åpenbar, men det var den altså ikke. Saken gjaldt noe pussige greier ang. ateistiske og religiøse foreldre.

 

Næææ... Kan bare snakke for meg selv her, men jeg presser ikke mine unger til å tro på noen ting jeg, hverken den ene eller andre veien. Det jeg (forsøker) å lære dem er kristisk og skeptisk tenkning, samt at det de argumenterer for har et minstemål av sannhet i seg i form av faktiske bevis, altså mer HVORDAN de bør tenke, ikke HVA de skal tenke, om du ser forskjellen....

 

Så jeg også er faktisk sikker på at de fleste ateister er flinkere til å lære ungene hvordan de skal tenke og ikke hva de skal tenke, noe som ikke er mulig om du skal lære ungene om guder, der kritisk og skeptisk tenkning ikke akkurat rager høyest på listen for å tro noe.... Så den hjernevaskingen i ateistiske/agnostiske kretser er nok en del mindre enn i religiøse hjem ja...

Endret 28. august 2012 av RWS

[Gjest Bruker-95147]

Morsom påstand ...

Hvilken av påstandene var morsom? Forumet har en siteringsfunksjon vet du.

Da får du ikke med deg poengene med det du selv skriver - var ganske så helt sikker på at den var åpenbar, men det var den altså ikke. Saken gjaldt noe pussige greier ang. ateistiske og religiøse foreldre.

 

Næææ... Kan bare snakke for meg selv her, men jeg presser ikke mine unger til å tro på noen ting jeg, hverken den ene eller andre veien. Det jeg (forsøker) å lære dem er kristisk og skeptisk tenkning, samt at det de argumenterer for har et minstemål av sannhet i seg i form av faktiske bevis, altså mer HVORDAN de bør tenke, ikke HVA de skal tenke, om du ser forskjellen....

 

Så jeg også er faktisk sikker på at de fleste ateister er flinkere til å lære ungene hvordan de skal tenke og ikke hva de skal tenke, noe som ikke er mulig om du skal lære ungene om guder, der kritisk og skeptisk tenkning ikke akkurat rager høyest på listen for å tro noe.... Så den hjernevaskingen i ateistiske/agnostiske kretser er nok en del mindre enn i religiøse hjem ja...

 

Da oppfatter jeg deg som en av de som antar at motparten mangler evne til jordnærhet, og at troen deres er en sykdom å regne. Man bruker ord som "hjernevask", i stedet for "omsorgsfull oppdragelse" osv osv. Alt dette skal befeste avstander og annerledeshet - og de som til slutt taper på de voksnes irreasjonelle spill, er de som man her forsøker å få til å se ut som man vil dem bare vel ...

 

Personlig, så holder jeg for det meste kjeft om hva jeg lever etter, og svarer bare hvis folk spør på en oppriktig måte - det være seg fremmede eller min egen familie. Etter det jeg vet er det vel faktisk ingen i egen familie som vet at jeg har dette verdisynet, og hvorfor skulle de få vite det?

 

Det synes jeg er å være åpen, på alle måter - uten å "forurense uskyldige" rundt meg.

 

De som på død og liv skal fortelle hele verden om sine sinnsykt viktige og eneste sanne verdivalg, gjør nok meste det for egen del, kanskje fordi de rett og slett ikke tror helt på det de selv sier, og må søke bekreftelser minst en gang pr. minutt ...

 

[RWS]

Da oppfatter jeg deg som en av de som antar at motparten mangler evne til jordnærhet, og at troen deres er en sykdom å regne.

Å fortelle barn om at noe er den ENESTE sannhet uten å ha noe å stable det på, er det jordnært for deg? Eller er det litt far out?

 

Det er faktisk IKKE for å befeste noen avstander og annerledeshet, men en måte å si at de lærer ungene noe som antagelig aldri kommer til å bli bevist som eneste "sannhet" og det blir ganske enkelt feil, ihvertfall når de grunnlaget de har er så vanvittig tynt...

[kmatis]

En annen ting er at mange ateistiske foreldre har en sterk aversjon mot å presse sine oppfatninger på barna sine.

 

Jeg er oppvokst med en ateistisk far og en troende/alternativ mor (Nei, det gikk ikke bra. De er skilt ). Men mine foreldre presiserte aldri at de var det til meg. Og jeg ble ofte lest eventyr fra bibelen til før leggetid.

 

Har aldri på et tidspunkt i livet mitt bestemt meg for å bli ateist. Men jeg har heller aldri tenkt at det å tro på en gud var et alternativ. Eller hatt et behov for det. Det har bestandig virket helt fjernt for meg.

 

Med å verken presse en tro på et barn. Eller antyde at det er uaktuelt å ha en. Så tror jeg man kommer langt med å lære barn ren sunn fornuft.

Endret 28. august 2012 av kmatis

[Gjest Bruker-95147]

Da oppfatter jeg deg som en av de som antar at motparten mangler evne til jordnærhet, og at troen deres er en sykdom å regne.

Å fortelle barn om at noe er den ENESTE sannhet uten å ha noe å stable det på, er det jordnært for deg? Eller er det litt far out?

 

Det er faktisk IKKE for å befeste noen avstander og annerledeshet, men en måte å si at de lærer ungene noe som antagelig aldri kommer til å bli bevist som eneste "sannhet" og det blir ganske enkelt feil, ihvertfall når de grunnlaget de har er så vanvittig tynt...

 

Nå forteller jeg ikke barn mer enn de klarer å "fordøye". Livssyn, er det vanskeligste valget som jeg kjenner til, så da får de velge selv. Men hvis de spør hvor de kan finne informasjon, kan jeg gjerne komme med endel forslag.

 

At det finnes folk som er "troende" før de er "foreldre", tror jeg stemmer - men at disse er i fåtall, og at de fleste er helt vanlige oppegående foreldre som lærer sine barn forskjellene på riktig og galt. Jeg for min del har bare truffet foreldre av siste kategori, og det er fordi jeg tror jeg måtte søke til mer lukkede kretser for å finne de ekstreme, som passer sin tro før de passer på sin egne eller andres barn.

 

Nei, de skumle foreldrene er de som driver på med styring og kontroll-dramaer, og da har vi ett vell av ulike dramaer å velge i, og behøver ikke peke til en spesiell religion, eller ikkereligion.

 

Hva med deg selv? Du "misjonerer" jo ganske så heftig her på forumet for ditt syn - hvem passer på at ikke du hjernevasker dine barn?

 

[RWS]

Hva med deg selv? Du "misjonerer" jo ganske så heftig her på forumet for ditt syn -

Hvem gjør ikke det... Men forum er ikke vanlig setting, ikke for meg ihvertfall...

 

 

hvem passer på at ikke du hjernevasker dine barn?

 

Det er det meg selv, pluss min kjære kone, som gjør. Og nøyaktisg hva skulle jeg hjerne vasket dem med? At smed yrket er toppers og det eneste riktige yrket og at de må ut å få seg en oppslager snart hvis de ikke skal havne i den gloheite essa eller noe slikt?

 

[Gjest Bruker-95147]

Hva med deg selv? Du "misjonerer" jo ganske så heftig her på forumet for ditt syn -

Hvem gjør ikke det... Men forum er ikke vanlig setting, ikke for meg ihvertfall...

 

 

hvem passer på at ikke du hjernevasker dine barn?

 

Det er det meg selv, pluss min kjære kone, som gjør. Og nøyaktisg hva skulle jeg hjerne vasket dem med? At smed yrket er toppers og det eneste riktige yrket og at de må ut å få seg en oppslager snart hvis de ikke skal havne i den gloheite essa eller noe slikt?

 

 

Neida, at du styrer og kontrollerer for mye, slik at ungenes vei og frie vilje ikke får best mulig utfoldelse - du vet, det som er best for barnet.

 

La oss nå si at en av barna dine kommer gledestrålende og sier med all mulig seriøsitet at h*n vil bli prest - hva ville du da ha gjort for å hjelpe poden, og unngå å styre eller kontrollere barnets drømmer og mål?

 

[RWS]

[La oss nå si at en av barna dine kommer gledestrålende og sier med all mulig seriøsitet at h*n vil bli prest - hva ville du da ha gjort for å hjelpe poden, og unngå å styre eller kontrollere barnets drømmer og mål?

Foreslått at han finner et passende fakultet tenker jeg... Hva mine unger gjør over 15 år alderen ihht tro får være opp til dem helt og holdent. Jeg har ikke brydd meg med mine tre eldste, som alle er over 15 år og derfor selv i stand til å ta et skikkelig standpunkt til tros spørsmål og det respekterer jeg. Hva skulle jeg gjøre liksom, kaste dem ut fordi de ville konfe seg i kirken? Skal jeg være ærlig kan jeg ikke se at det å tro på en imaginær gud skal være best for barnet. Tror faktisk at en sunn tilnærming til livets realiteter, der kritisk og skeptisk tenkning parret med viten om bl.a kognitiv dissonans (som jo gjelder i alle aspekter i livet og ikke bare i henhold til imaginære guder) og confirmation bias sammen med det å være bunn ærlig mot seg selv og andre er langt bedre for et barn en gudelig input av div påståtte guder, for ærlighet er noe jeg savner i religion, de tror bare at de er ærlige fordi de er opplært til å tro at de som følger jesus/muhammed/"sett inn noe som passer her" er ærlige uten at de faktisk er ærlige, for med ærlig mener jeg i alle aspekter i livet.

 

Når minstemann på syv kommer til meg å spør om det er sant at bestemoren til en i klassen er i himmelen så forteller ikke jeg ham bryskt at dette er visvas og pølsevev, men setter meg ned å forklarer ham på en skikkelig måte at det ikke er noe som tilsier at vi kommer til himmelen når vi dør (eller skal brenne i helvette for den sakens skyld, da han faktisk har blitt truet med det også av en super kristen klasse kameraten (som har mor og far i en lokal sekt her vi bor) da han ville prakke jesus på poden min og poden svarte at klasse kameraten ikke har noen beviser for jesus i det hele tatt..., da også måtte jeg forklare skikkelig). Men jeg forklarer ham OGSÅ at det er enhver menneskes rett til å tro hva pokker de vil og at han, eller vi, ikke har noen rett til å ødelegge det de tror på eller forsøke å få dem fra det. Respekt med andre ord... Respekt for at folk kan få tro på himmel vennene sine og tro at de, familien og alle vennene deres havner i himmelen når de dør uten at han, eller andre, skal legge seg opp i det. Folk får tro hva de vil så lenge de ikke forsøker å prakke det på andre og det respekterer han og de fem andre jeg har. Men går noen over den grensen må de også regne med å få høre motmæle, det skulle bare mangle, da respekt for at folk tror ikke må forveksles med respekt for hva de tror på...

Endret 29. august 2012 av RWS

[Gjest Bruker-95147]

[La oss nå si at en av barna dine kommer gledestrålende og sier med all mulig seriøsitet at h*n vil bli prest - hva ville du da ha gjort for å hjelpe poden, og unngå å styre eller kontrollere barnets drømmer og mål?

Foreslått at han finner et passende fakultet tenker jeg... Hva mine unger gjør over 15 år alderen ihht tro får være opp til dem helt og holdent. Jeg har ikke brydd meg med mine tre eldste, som alle er over 15 år og derfor selv i stand til å ta et skikkelig standpunkt til tros spørsmål og det respekterer jeg. Hva skulle jeg gjøre liksom, kaste dem ut fordi de ville konfe seg i kirken? Skal jeg være ærlig kan jeg ikke se at det å tro på en imaginær gud skal være best for barnet. Tror faktisk at en sunn tilnærming til livets realiteter, der kritisk og skeptisk tenkning parret med viten om bl.a kognitiv dissonans (som jo gjelder i alle aspekter i livet og ikke bare i henhold til imaginære guder) og confirmation bias sammen med det å være bunn ærlig mot seg selv og andre er langt bedre for et barn en gudelig input av div påståtte guder, for ærlighet er noe jeg savner i religion, de tror bare at de er ærlige fordi de er opplært til å tro at de som følger jesus/muhammed/"sett inn noe som passer her" er ærlige uten at de faktisk er ærlige, for med ærlig mener jeg i alle aspekter i livet.

 

Når minstemann på syv kommer til meg å spør om det er sant at bestemoren til en i klassen er i himmelen så forteller ikke jeg ham bryskt at dette er visvas og pølsevev, men setter meg ned å forklarer ham på en skikkelig måte at det ikke er noe som tilsier at vi kommer til himmelen når vi dør (eller skal brenne i helvette for den sakens skyld, da han faktisk har blitt truet med det også av en super kristen klasse kameraten (som har mor og far i en lokal sekt her vi bor) da han ville prakke jesus på poden min og poden svarte at klasse kameraten ikke har noen beviser for jesus i det hele tatt..., da også måtte jeg forklare skikkelig). Men jeg forklarer ham OGSÅ at det er enhver menneskes rett til å tro hva pokker de vil og at han, eller vi, ikke har noen rett til å ødelegge det de tror på eller forsøke å få dem fra det. Respekt med andre ord... Respekt for at folk kan få tro på himmel vennene sine og tro at de, familien og alle vennene deres havner i himmelen når de dør uten at han, eller andre, skal legge seg opp i det. Folk får tro hva de vil så lenge de ikke forsøker å prakke det på andre og det respekterer han og de fem andre jeg har. Men går noen over den grensen må de også regne med å få høre motmæle, det skulle bare mangle, da respekt for at folk tror ikke må forveksles med respekt for hva de tror på...

 

Takker så meget for utfyllende svar, og har egentlig ikke noe å utsette på innholdet, annet enn at jeg ville ikke gjort akkurat det samme. Det er fordi jeg tilfeldigvis lagde en oppgave som speilet noe jeg selv har opplevd.

Jeg var faktisk den poden på 7 år, som gledesstrålende kom hjem til mine foreldre, og fortalte at jeg hadde kommet frem til noe veldig viktig for meg. De reagerte ikke akkurat så bastant som du kanskje ville gjort, men det endte nå i hvert fall med at undertegnede foretok ett annet veivalg. På den tiden, og med det lille vettet man hadde til rådighet, var ikke barnet så vanskelig å få på andre tanker, men sannheten er at når man sitter her i dag - er det med ett visst vemod at man tenker seg tanken; hadde bare ens foreldre hatt troen på meg, så skulle det vel blitt noe helt annet ...

 

Jeg har lært av dette at jeg skal ikke komme med svarene, men heller finne bedre spørsmål hvis jeg tviler - og har jeg ikke gode nok spørsmål, så er jeg tilbøyelig til å støtte den det gjelder.

 

[RWS]

På den tiden, og med det lille vettet man hadde til rådighet, var ikke barnet så vanskelig å få på andre tanker, men sannheten er at når man sitter her i dag - er det med ett visst vemod at man tenker seg tanken; hadde bare ens foreldre hatt troen på meg, så skulle det vel blitt noe helt annet ...

 

Jeg har lært av dette at jeg skal ikke komme med svarene, men heller finne bedre spørsmål hvis jeg tviler - og har jeg ikke gode nok spørsmål, så er jeg tilbøyelig til å støtte den det gjelder.

 

 

Nå har jeg lært meg at minner jeg har fra barndommen som oftes er så farget av senere hendelser at jeg så og si har nullifisert dem.... Så jeg ville ikke tillagt slike minner så mye vekt som du åpenbart gjør her jeg, da de slettes ikke kan stoles på i den grad vi åpenbart tror. Men hva var det da som var så viktig for deg i en alder av syv at det har satt så dype spor i deg at du husker det enda?

 

 

Og jeg forteller ikke guttungen HVA han skal tenke, men HVORDAN han best kan tenke. At man skal forholde seg til de faktiske realiteter og ikke til løse drømmerier har ihvertfall ikke skadet noen av mine unger så langt. Selvfølgelig pøser jeg ikke på med lærdom om kognitiv dissonans og confirmation bias til 7 åringen, til det har han nok ikke halvparten av erfaringen som trengs for å forstå hva dette er for noe og hvordan vår hjerne virker, men til de eldre gir jeg ofte noen stikk, spesielt når de kommer og påstår noe de ikke helt kan stå inne for....

 

Og nei, jeg har heller ikke alle svarene, (tror ikke jeg ønsker å ha dem heller...) men jeg forsøker å forholde meg til det vi faktisk har uten å forsøke å tøye det i noen spesiell rettning. Heller ikke lett skal jeg si deg, men jeg velger dette fremfor at mine unger skal løpe rundt å "tro" blindt på et eller annet (ikke nødvendigvis religion, det finnes masse en unge kan "tro" på..). Kunnskap og viten finnes i dag i rik mon, så får det være opp til hver enkelt om hvordan det brukes... Men jeg gjør mitt ytterste for at mine unger både skal bruke kunnskapen OG at de skal være kritiske og skeptiske nok til å mistro det de finner slik at de ikke gir seg før de bestitter så mange kilder som overhodet mulig for å få et best mulig overblikk og på det grunnalget kan trekke ut en konklusjon... Før jeg lærer dem at de må skjekke det opp igjen, da ny informasjon tikker inn hele tiden.....

 

 

Ikke lett med barne oppdragelse anno 2012 heller skjønner du...

[andreherberth]

Morsom påstand ...

Hvilken av påstandene var morsom?

Forumet har en siteringsfunksjon vet du.

 

Da får du ikke med deg poengene med det du selv skriver - var ganske så helt sikker på at den var åpenbar, men det var den altså ikke. Saken gjaldt noe pussige greier ang. ateistiske og religiøse foreldre.

 

Du behøver forøvrig ikke henge deg opp i det -helt greit at du må ha noen å henge horna på ..

 

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke forstod hva du pekte på heller, var jo ganske mange morsomme påstander tidligere i tråden, så sitat knappen er kanskje ikke så dum likevel?

[Gjest Bruker-95147]

På den tiden, og med det lille vettet man hadde til rådighet, var ikke barnet så vanskelig å få på andre tanker, men sannheten er at når man sitter her i dag - er det med ett visst vemod at man tenker seg tanken; hadde bare ens foreldre hatt troen på meg, så skulle det vel blitt noe helt annet ...

 

Jeg har lært av dette at jeg skal ikke komme med svarene, men heller finne bedre spørsmål hvis jeg tviler - og har jeg ikke gode nok spørsmål, så er jeg tilbøyelig til å støtte den det gjelder.

 

 

Nå har jeg lært meg at minner jeg har fra barndommen som oftes er så farget av senere hendelser at jeg så og si har nullifisert dem.... Så jeg ville ikke tillagt slike minner så mye vekt som du åpenbart gjør her jeg, da de slettes ikke kan stoles på i den grad vi åpenbart tror. Men hva var det da som var så viktig for deg i en alder av syv at det har satt så dype spor i deg at du husker det enda?

 

Det var ifm en videreutdanning at jeg kom over utfyllende informasjon om såkalt; Shadow-psychology

Og essensen i arbeidet til Connie Zweig, med Romancing The Shadow:

is an in-depth look at our hidden, wounded selves and how they form in early childhood, influence our choices of partners, appear in our shameful moments, sabotage our desires for love, and erupt at midlife, often wrecking havoc on our lives. The book offers a contemplative or spiritual method for uncovering the hidden purpose of each shadow and reclaiming the forbidden feelings and trapped energy that lie hidden within it. Before shadow-work, we unconsciously obey the shadow’s voice, which drives uncontrollable feelings and self-destructive behaviors. With shadow-work, we can begin to uncover its deeper message, recreate our relationships, and renew our creativity. This comprehensive and eloquent book will change the way you see yourself, the way you love others, and the way you envision the possibilities for your life.

, og med innøving av noen hukommelsesteknikker, forsøkte jeg å granske egen "skygge".

 

Og, som sagt lå den uforløste drømmen som ett stykke skinnende gull, dypt begravd i for det meste annet, ubrukelig "søppel". Så ved å bruke litt tid på arbeidet med å skille gull fra gråstein, mener jeg at flere kan finne noe viktig om seg selv i den delen av bevisstheten/historien/sannheten om seg selv, som er den du bestandig har vært. Jeg vil ikke påstå at det er behagelig å granske alle sine verste sider, men det kan være verdt det, likevel

 

[BM4M]

Hei!

Interessant og seriøst tråd. Veldig bra.

Jeg er pinsevenn, og tok et selvstendig standpunkt i en alder av 12-13. I dag er jeg 16. Her er min mening:

 

Først av alt, så er grunnen til at jeg tror Jesus var guddommelig følgende:

- Evangeliene og Apostlenes gjerninger som forteller om Jesu liv og tiden like etter Hans død ble 'publisert' omtrent 30-40 år etter at Jesus døde. På denne tiden var mange av de som lærte av Jesus, og også de som drepte han i live. Det vil si at mennesker som visste alt om hva Jesus faktisk gjorde var på jorden når disse tekstene ble offentliggjort. Dersom det som ble skrevet i disse evangeliene var løgn ville romerne, grekerne, farrisseerne og sannsynligvis også de kristne slaktet det. Verken de som støttet Jesus eller de som fulgte Jesus vil at det skal komme falske fakta om Ham. De som ville ha Ham drept ville jo ikke latt falske under komme på trykk, og kristne ville heller ikke ha falske historier om deres frelser.

 

Videre kan man se på forfatterne av disse bøkene. Matteus, Markus, Lukas og Johannes ofret livskvaliteten sin for å skrive om Jesus. De levde i forfølgelse, og hadde ingen fortjeneste verken økonomisk eller offentlig. De ble hatet og forfulgt på grunn av forfatterskapet. Deres pågangsmot er også en grunn til å tro på at det som ble skrevet er sant.

 

Så kan folk si at "Bibelen kan ha blitt forandret i løpet av de 2000 siste årene, som ville vært et godt argument dersom vi ikke hadde hatt skrifter fra gammel tid. De tidligste kopiene av evangeliene er nemlig fra det 2. århundret, og vi vet dermed at pengegriske prester som utnyttet menneskers tro i løpet av de siste tusen årene ikke kan ha forandret på tekstene som omhandler Jesu liv og Hans gjerninger.

 

 

Du sier at kristne gjør narr av mennesker som tror på norrøn mytologi, o.l. Det gjør i alle fall ikke jeg. Utover det er det noe som skiller seg ut i kristendommen. Forskjeller her er at Jesus, Guds sønn, vandret på jorden midt blant menneskene, og var synlig for alle. Hans gjerninger var allmenn kjent, og ikke noe skjult som skjedde i et kott. Islam bygger derimot på at Mohammed gikk inn i en hule og fikk Guds ord, mens den mormonske tro bygger på at en mann gravde opp gulltavler fra bakken. Den store forskjellen her er at kristendommen bygger på noe alle var vitner til, mens de fleste andre religioner bygger på én manns 'opplevelse med gud'.

 

Det finnes nok en del 'religiøse' som har blitt hjernevasket. Når det gjelder kristendommen og mitt syn som pinsevenn er vi klare på at mennesker må ta et standpunkt selv. Derfor praktiseres troendes dåp. Dette baserer seg på at mennesket av egen fri vilje velger å stå fram som en troende, og er fullt overbevist om sannheten kristendommen vitner om. Selv bruker jeg mye tid på å undersøke Guds ord, fordi jeg for min del tenker det er viktig å ikke tro i blinde, men å ha kunnskap om hva jeg står for, og å leve som et eksempel for andre.

 

 

Jeg har en egen tråd her hvor jeg besvarer spørsmål om Gud, kristendommen o.l. Dersom noen har spørsmål som ikke inngår på denne tråden er det bare å spørre på denne tråden:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1457435

 

Godbless.

- Believer

[Civilix]

(...)

Du sier at kristne gjør narr av mennesker som tror på norrøn mytologi, o.l. Det gjør i alle fall ikke jeg. Utover det er det noe som skiller seg ut i kristendommen. Forskjeller her er at Jesus, Guds sønn, vandret på jorden midt blant menneskene, og var synlig for alle. Hans gjerninger var allmenn kjent, og ikke noe skjult som skjedde i et kott.

(...)

 

Hva mener du med dette?

 

Norrøne guder var da i høyeste grad synlig for alle, de vandret stadig vekk her nede på jorden blandt mennesker og dyr. Gudenes gjerninger var da godt kjent blandt folk på den tiden det var populært.

[BM4M]

Hva mener du med dette?

Norrøne guder var da i høyeste grad synlig for alle, de vandret stadig vekk her nede på jorden blandt mennesker og dyr. Gudenes gjerninger var da godt kjent blandt folk på den tiden det var populært.

 

Norrøn mytologi har jeg aldri satt meg inn i, så jeg skal ikke uttale meg for mye om den trosretningen. En relativ forskjell er jo at de forskjellige gudene var forklaringer på naturfenomener. Dette har naturvitenskapen i dag motbevist. Går ut ifra at forskjellen ligger her, men det skal jeg ikke uttale meg for mye om.

[Civilix]

Norrøn mytologi har jeg aldri satt meg inn i, så jeg skal ikke uttale meg for mye om den trosretningen. En relativ forskjell er jo at de forskjellige gudene var forklaringer på naturfenomener. Dette har naturvitenskapen i dag motbevist. Går ut ifra at forskjellen ligger her, men det skal jeg ikke uttale meg for mye om.

 

Tror du burde ta å bestille en kopi av snorres kongesaga og edda, masse bra lesestoff der. Og for all del ikke bruke norrøn mytologi i dine argumenter inntil du har kunnskap om den.

 

Jeg regner med at du referer til ting som f.eks. at Tor laget lyn med hammeren sin, og man trodde det var eneste måten man fikk lyn. Men i dag vet vi at lyn oppstår naturlig såvel som vi kan skape det med maskiner, så vi vet nå bedre hvordan thors hammer fungerer og vi vet at thor ikke er ansvarlig for alt lyn.

 

Naturligvis brukte man i gamle dager guder som forklaring på det meste man ikke kunne forstå(det gjelder dere kristene også hvis du kan din kristene historie godt nok), men med vår økte forståelse for naturen klarer vi bedre å skille mellom hva som er naturlig og hva som er overnaturlig

[Mladic]

Hva sier Koranen om Jordens alder?

Endret 8. september 2012 av Eksboks

[Civilix]

Hva sier Koranen om Jordens alder?

 

ingenting...

 

EDIT:

men jeg går ut i fra at du har en sak du vil bygge dette på så la meg svare før du spør det rette spørsmålet.

 

Gud skapte jorden og alt på den over 6 dager, men som vi vet i fra blandt annet relativitetsteorien vil tiden gå fortere på et sted som har større masse, det står i boken at himmelen er større en jorden og guds tronerom er større en det igjen. Så det kan godt hende at 6 dager i guds tronerom tilsvarer 14 milliarder år her nede på jorden(eller hva enn som er den populære alderen nå om dagene.

Endret 8. september 2012 av Civilix

[BM4M]

Naturligvis brukte man i gamle dager guder som forklaring på det meste man ikke kunne forstå(det gjelder dere kristene også hvis du kan din kristene historie godt nok), men med vår økte forståelse for naturen klarer vi bedre å skille mellom hva som er naturlig og hva som er overnaturlig.

 

Hvis du mener at kristne tror på kristendommen fordi den gir en forklaring tar du nok feil. Hovedbudskapet i kristendommen er Jesus Kristus, tilgivelse for synd, frelse og kraft gjennom Ham. Kristendommen gir ikke en forklaring på alt vi ikke forstår. Den forteller oss om skapelsen, ja, men gav ingen forklaring på hvordan lyn oppsto.