Skilsmisse, skjevdeling, fellesgjeld - hvordan/hvorfor?

[C2H2]

Hvis pengene tilhører begge, altså at kontoene er i sameie 50/50, så må selvfølgelig hun få halvparten av dette. Dersom hun ikke har gjeld, så får du halvparten av den halvparten tilbake.

 

Hvor mye av din halvpart du trenger å dele, beror på et viktig spørsmål: Har du midler som skal skjevdeles, altså ting som du eide før du gikk inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv, og som du krever skjevdelt? (Ikke særeie, altså, skjevdeling).

 

 

Hvis ikke: Du kan trekke fra studiegjelda fullt og helt, og trenger følgelig ikke dele.

Hvis ja: Du kan trekke fra "en forholdsmessig andel" av studiegjelda. Forholdet vil da være (dine midler som går til deling)/(dine midler som skjevdeles).

 

Dersom du ikke har skjevdelingsmidler får du alttså 75% av pengene (sett at pengene er i sameie, altså tilhører begge). Dersom du har skjevdelingsmidler vet jeg ikke hvor mye du får, fordi det beror på et forholdstall jeg ikke har.

Hvis pengene tilhører begge, altså at kontoene er i sameie 50/50, så må selvfølgelig hun få halvparten av dette. Dersom hun ikke har gjeld, så får du halvparten av den halvparten tilbake.

 

Hvor mye av din halvpart du trenger å dele, beror på et viktig spørsmål: Har du midler som skal skjevdeles, altså ting som du eide før du gikk inn i ekteskapet eller har fått i gave eller arv, og som du krever skjevdelt? (Ikke særeie, altså, skjevdeling).

 

 

Hvis ikke: Du kan trekke fra studiegjelda fullt og helt, og trenger følgelig ikke dele.

Hvis ja: Du kan trekke fra "en forholdsmessig andel" av studiegjelda. Forholdet vil da være (dine midler som går til deling)/(dine midler som skjevdeles).

 

Dersom du ikke har skjevdelingsmidler får du alttså 75% av pengene (sett at pengene er i sameie, altså tilhører begge). Dersom du har skjevdelingsmidler vet jeg ikke hvor mye du får, fordi det beror på et forholdstall jeg ikke har.

Hei,

 

Er nyseparert og fortvilet over hvordan en spillegal mann, far til tre barn kan ha rett til å få halvparten av felles midler...Han har jo spilt alt av lån(flere lån på felles hus), arv fra sine foreldre og nå vil ha penger for å få ham gå vekk, ut av mitt liv, ut av felles bolig.

Et eneste tastetrykk sørger for at flere tusen kroner forsvinner i løpet av noen minutter...De få kronene jeg kan skaffe for å få ham ut betyr jo ingenting!

Huslånet på felles bolig er det jeg som betaler som ellers alt av husholdning. Han sitter der oppe i etasjen over uten å betale en krone for noe som helst i huset og venter på at jeg skal kunne betale ham ut. Det er uutholdelig!

[Nik0]

Ingen som tvang deg til å gifte deg. Ingen som tvang deg til å gå for felleseie. Ikke at dette ikke er provoserende, men noe av det første en av de mer kjente professorene innen økonomi på skolen min sa da vi begynte var; Aldri gå for felleseie. Alltid gå for fullt særeie. Uansett. Og be om fulle helserapporter fra din potensielle og familien så langt det rekker før dere inngår noe dumt.

Og dette er ikke kødd, det ble faktisk sagt. Og jeg skal ikke si meg helt uenig når jeg ser mennesker som har endt i grøfta etter et eksteskap.

[C2H2]

Klok av skade i ettertid?Ja...

Men nå tenker jeg at dette med spillegalskap bør være en god grunn til å ikke dele likt. Jeg kan vise til skakkjørt økonomi i mange år. Kan dette da bli tatt i betraktning i en eventuell rettssak?

Eller kreve direkte bruksrett på huset siden ungene bor hos meg?

Det å betale han ut av huset er ikke sikkert en langtidsløsning...vet ikke...

[Herr Brun]

Ekteskapsloven § 63:

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.

 

Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.

 

Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.

 

Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.

 

Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Annet ledd (min utheving) kan være relevant her. Gambling er så vidt jeg husker "kroneksempelet" på en utilbørlig måte å svekke dekningsgrunnlaget på. Det betyr at du har muligheter for å få tilbake noe av pengene, men du bør definitivt ta kontakt med en advokat med god peiling på familierett.

[krikkert]

Du bør snarest ta kontakt med en advokat. Herr Bruns innlegg om vederlag (pgf 63 annet ledd) er for så vidt relevant - men begrensningene i tredje og fjerde ledd vil antagelig være et stort hinder, avhengig av hvordan gjeldsavleggelsen ligger an.

 

 

Ingen som tvang deg til å gifte deg. Ingen som tvang deg til å gå for felleseie. Ikke at dette ikke er provoserende, men noe av det første en av de mer kjente professorene innen økonomi på skolen min sa da vi begynte var; Aldri gå for felleseie. Alltid gå for fullt særeie. Uansett. Og be om fulle helserapporter fra din potensielle og familien så langt det rekker før dere inngår noe dumt.

Og dette er ikke kødd, det ble faktisk sagt. Og jeg skal ikke si meg helt uenig når jeg ser mennesker som har endt i grøfta etter et eksteskap.

 

Noe som til syvende og sist gjør det utrolig mye vanskeligere ved skilsmisse, men det pleier ikke professorer innen økonomi å ta hensyn til. De pleier heller ikke ta hensyn til slike ting som "realiteter". Halve innlegget ditt er en appell til en irrelevant autoritet, og den andre halvparten er så marginalt relevant til tråden at et halmstrå ville vært en bjelke det kunne gått to av innlegget i bredden på.

Endret 25. august 2012 av krikkert

[Herr Brun]

Grunnen til at jeg anbefalte advokat var vel nettopp tredje og fjerde ledd, da hele bestemmelsen fordrer en faktuminnsikt man rett og slett ikke kan oppnå i en tråd på d.no. Mente bare å påpeke at alt håp ikke er ute, og at spillegalskapen kan være relevant i oppgjøret.

[C2H2]

Ekteskapsloven § 63:

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.

 

Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.

 

Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.

 

Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.

 

Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Annet ledd (min utheving) kan være relevant her. Gambling er så vidt jeg husker "kroneksempelet" på en utilbørlig måte å svekke dekningsgrunnlaget på. Det betyr at du har muligheter for å få tilbake noe av pengene, men du bør definitivt ta kontakt med en advokat med god peiling på familierett.

 

Takk for svar alle sammen!

 

All info jeg får er nyttig, det får meg til å tenke på mye jeg ikke tok som viktig under samlivets løp.

Dette med skakkjørt økonomi gjennom mange år stopper ikke her. Han har hatt eget firma ltd. Han leide husets underetasje til firmaet i mange år, og omtrent alt av inntekter gikk til spill. Firma var for det meste en "side-utløp" for inntekter tiltenkt spill.Firmaet ble oppløst i 2010.

På hvilken måte vil det påvirke delingsgrunnlaget nå?

[Herr Brun]

Jeg kan ikke helt se hvordan det skal påvirke delingsgrunnlaget at han har hatt et firma som nå er oppløst.

[C2H2]

Jeg kan ikke helt se hvordan det skal påvirke delingsgrunnlaget at han har hatt et firma som nå er oppløst.

 

Er ikke da dette med å leie vårt huset til seg selv og bruke inntektene til spill noe av det du nevnte ovenfor

"...brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie..." ? Er det slik å forstå?

[Herr Brun]

For det første: Var firmaet særeie? Det har du ikke sagt noe om.

For det andre: Å leie ut til firmaet er ikke å bruke felleseiemidler til å øke verdien på firmaet.

[C2H2]

For det første: Var firmaet særeie? Det har du ikke sagt noe om.

For det andre: Å leie ut til firmaet er ikke å bruke felleseiemidler til å øke verdien på firmaet.

 

Han startet firma ltd i sitt navn mens vi var gift, formuen bygdes opp i denne tiden og jeg måtte stå på også økonomisk til han kunne fungere selv om jeg ikke var med i ltd-en. Tenkte det var lurt å se nærmere på det du skreiv ovenfor.

Særeie er da egne kontoer hvor all firmaoverskudd blir brukt til egen vinning gjennom spill.

Til slutten og sist vil jeg bare bli glad å bli kvitt ham, for helses skyld, for å kunne ha et normalt liv økonomisk også. Etterhvert.

Men han vil ha penger av meg, cash. Derfor er jeg nødt til å gå gjennom alt mulig rusk fra før og samle det opp til et oppgjør.

Jeg tilbød ham min halvpart av en tomt vi har i felleseie, ganske bra sum i bunnen og grunnen, gå ut av huset fri for gjeld ved at jeg overtar det.

Men penger har han fokus på, og spill er grunnen til det.

Vi havnet i gjeldsordning grunnet spillegalskapen hans, det er slått fast i rettsdokumentene at han lider av det. Og nå må jeg bare akseptere en normal fordelingsgrunnlag...

Det virker som om han har kunnet leke hele sitt voksne liv uten å betale selv for konsekvenser, det er ikke rett.

Ja, det var det med å velge å gifte seg...

Takk for innspill og klare svar. Ble mer våken og jordnær, føleleser er kun til utblåsning...

[henrikwl]

Dersom du ikke allerede har gjort det: engasjer en advokat som kan gå i dybden i situasjonen og gi deg hjelp spesifikt for deg. Det vanker mange gode råd fra flinke jurister her på forumet også, men det aller beste er å få grundig hjelp av noen som jobber med slikt til daglig.

[Major]

hvis han har tatt opp gjeld i huset så gjelder vel Ekteskapsloven § 32 første ledd ?

Hvis han ikke bidrar med penger til fellesskapet. mat, penger til barna. så hjelper vel Ekteskapsloven § andre ledd, andre punktum

 

Gjeld. Ekteskapsloven § 40

[C2H2]

Jeg har funnet ut av omtrent en mill. av arven han fikk av sin mor var meldt som gave til våre barn fra farmor samme år arven kom inn på hans konto. Men pengene var jo spilt lenge før sin gamle mor fikk fraskrive overformynderiets ansvar, to år etter. Skattemyndighetene oppdaget at han fikk 1,5 mill fra sin mor og at han ikke kunne redegjøre arveskatten for halve summen. Dermed denne mill-en til ungene skulle " forklare" manko på skatt.

Det er registrert gaver på ungene, men penger finnes ikke.

Da er mitt spørsmål: er det straffbart? I så fall hva er det han kan straffes for?

[krikkert]

Underslag - det å forbruke penger som er betrodd deg på en annens vegne.

[C2H2]

Underslag - det å forbruke penger som er betrodd deg på en annens vegne.

 

Hva kan strafferammen være da? Bot på 1 mill ?

[krikkert]

Grovt underslag, inntil seks års fengsel (men vanligvis ikke mer enn to-tre).

[Herr Brun]

Dessuten selvfølgelig erstatningsansvar for hele beløpet.

Endret 8. september 2012 av Herr Brun

[C2H2]

Dessuten selvfølgelig erstatningsansvar for hele beløpet.

 

Hvilken verdi en eventuell tilståelse(hans eget initiativ) overfor skattemyndighetene vil ha mht grovt underslag?

Du skjønner, Herr Brun, saken er at mitt sterkeste ønske er at han må gjøre opp for seg, at ungene må få tilbake, hvis mulig, det farmor har skrivet ned svart på hvitt. Alt han skylder må tilbakeføres til barnas konto. Han har arvet også ei hytte fra sine foreldre(under ekteskap). Vil dette kunne gå under et slik oppgjør?

Hvordan kan jeg gå fram rettslig?

[Dromle]

Han har jo spilt alt av lån(flere lån på felles hus), arv fra sine foreldre og nå vil ha penger for å få ham gå vekk, ut av mitt liv, ut av felles bolig.

Har du samtykket i disse lånene eller er det personlige lån han har tatt med pant i huset uten ditt samtykke?