Familieproblemer og baksnakking

[JcV]

Hei,

Først og fremst må jeg unnskylde mine dysleksi feil. Har kjørt teksten gjennom Word, men det kommer nok noen skrivefeil allikevel.

 

Jeg har en svigermor, og vi er ikke akkurat beste kompiser. For litt under to år siden, hadde vi en krangel . Det var mange små ting i forkant som blåste opp ballongen og en face book kommentar jeg hadde lagt ut som sprakk den. Hun mente at den var direkte rettet mot en av hennes da 15 år gamle datter(dette er da små søsteren til min samboer). Jeg kan så klart diskutere fram og tilbake om den var det eller ikke, men jeg står på mitt og hun står på sitt. Jeg kan forstå misforståelsers, og akseptere at hun blåste noe ut av sine proporsjoner i sinne. Men mitt problem var at hun tok det da ikke opp med meg, men heller valgte å skjelle ut min samboer, som da var 8+ mnd. gravid.

 

Det ente jo så klart opp i at det var jeg som tok kontakt med moren. Hva som ble sagt der var nok ikke hyggelig for noen parter. Hun har ikke turt å skjelle ut min samboer igjen, så det kom vært fall noe positivt ut av det. Men jeg fikk klar beskjed om at jeg bare hadde å holde meg unna henne og hennes to 15 år gamle døtre. Det jeg da gjorde var å fjerne begge døtrene hennes som venner på face book, samtidig som jeg fortalte de hvorfor jeg fjernet de og at det hvis de trengte noe støtte kunne de regne med at jeg stilte opp, men at det var de som måtte si i fra.

 

I da nesten to år har jeg hold meg unna. Jeg har hatt minimum kontakt med moren, ved at hun har vårt på besøk hjemme hos oss to ganger. Men jeg går ut av rommet når hun begynner å baksnakke barna sine. Jeg har også hold kontakt med døtrene, nå da 17 år gamle på et minimum, kun sett de på familie samlinger hos faren deres(foreldrene er skilt, ja).

 

I løpet av denne perioden hvor jeg har hold min avstand har jeg observert en god del baksnakking fra moren om meg, gjennom fettere og kusiner. Jeg kunnet nok ha forutsett at dette ville skje før krangelen. Ettersom baksnakking var normal middagsbord prat, i alle fall når jeg var på besøk. Men denne baksnakkingen om meg har for å være ærlig, irritert meg en god del. Men jeg har ikke tatt det opp. Kanskje fordi jeg rett og slett ikke har giddet, eller fordi jeg er klar over at det å ta det opp med henne ville kun føre til mer baksnakking og mer ubehag mellom henne og min samboer. Jeg er ikke helts sikker selv, men konklusjonen er at jeg bare har hold min avstand.

 

 

Men, i løpet av den sist uke fikk min samboer en ny samtale, denne gangen fra faren om at hennes mor hadde blitt meldt anonymt til barnevernet i forhold til hennes to 17 år gamle døtre. Nå skal jeg innrømme at jeg tenkte ganske mye på og faktisk melde henne for to år siden, dette var da før døtrene ble tatt inn på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk(BUP). Jeg regnet da med at hvis det faktisk var noe så seriøst ville de finne det og ta tak i det. Jeg innser at det var ganske feigt av meg og ikke melde henne før det, men jeg hvis jeg hadde gjort det var jeg klar over at jeg bare eskalert situasjonen igjen, og jeg var usikker på om det var så ille at barnevernet burde bli innblandet. Så når barna ble tatt tak i av BUP, så var det som om jeg følte et ansvar ble løftet av skuldrene mine, men så skjedde det allikevel.

 

I følge moren var det da så klart jeg som hadde sendt inn bekymringsmeldingen. I følge samboeren min virket det også på faren at han også trodde at det var meg. Hans mening var at alt som sto i bekymringsmeldingen var løgn, men grunnlaget for at moren mente det var meg var fordi informasjonen som sto der var så personlig at det måtte være meg.

 

Med det i tankene kommer jeg til tre mulige grunner for at hun anklager meg. Den første grunnen: Selv om jeg har hold meg borte fra henne i snart to år så er hun fortsatt sint og klarer ikke å se videre. Den andre grunnen: Det sto noe i meldingen som hun har sagt. I følge faren sto det en del ting om han, som var fullstendig tull og ser ikke bort ifra at det er noe baksnakking hun har da har sagt foran meg, og tydeligvis andre. Den siste grunnen: Det som står der var faktisk sant.

 

Jeg har holdt meg unna hele situasjonen i to år hvor jeg har holdt munn og vendt det andre kinnet til. Allikevel fått skylden for noe jeg ikke har gjort. Det jeg føler er det absolutt kjipeste med hele situasjonen er at ingen har kontaktet meg om dette. Jeg hadde ikke regnet med at moren ville ta kontakt med meg, kanskje for å skjelle meg ut. Men det vet jeg vel at hun ikke tørr. Men at en eller annen av familien hadde tatt kontakt med meg bare for å prøve å verifisere om det var jeg som hadde gjort det eller ikke, eller prøve å få meg til å unnskylde situasjonen. Det hadde jeg faktisk regnet med. Ikke en gang faren har prøvd å prate med meg personlig, noe som skuffer meg veldig.

 

Så mitt spørsmål er: hva skal jeg gjøre/hva kan jeg gjøre? Jeg vet at jeg må møte alle disse menneskene igjen, jeg vet dette er i tankene deres når jeg ser de og jeg vet hvordan det ser ut hvis jeg initialiserer en samtale om dette med noen av dem. Samme hva jeg gjør så blir det fortsatt bare mitt ord mot hennes. Hele situasjonen gjør meg bare sint, så utrolig hinsidig sint. Personlig kunne jeg ønske å pakke sakene mine og forsvinne. Prøve å glemme dette drama-helvete. Men med en samboer og en datter det er rett og slett ingen mulighet.

Endret 20. august 2012 av JcV

[Lulupus]

Heisann.

 

Først og fremst vil jeg si det at jeg uten problemer leste teksten din. Du forklarer deg bra og dysleksien ser jeg ingenting til, så du har gjort en god jobb.

 

Deretter vil jeg si at jeg faktisk kjenner igjen personen du beskriver som din svigermor. Det er faktisk akkurat som om du beskriver min stebestemor, noe som er "artig" på den måten at jeg føler jeg "kjenner" personen du snakker om. Og jeg må også at jeg virkelig forstår frustrasjonen du føler rundt dette mennesket!

 

Jeg synes du skal ta dette opp med faren til din samboer. Si ifra til han hva som har hendt mellom deg og din svigermor og fortelle at du ikke har sendt dette brevet.

 

Lykke til, uansett hva som skjer.

Endret 20. august 2012 av Lulupus

[OhEasy]

Hadde jeg vært deg hadde jeg ordnet et møte med faren til samboeren din og forklart for han ansikt til ansikt at du ikke har noe med det der å gjøre. Slik jeg ser det er muligheten for å gjøre opp med hun svigermoren ganske smal. Men faren derimot syns jeg du burde prøve å få på din side.