Lære seg å være mer tilbøyelig for guds folk

[RWS]

Jeg ville vært forsiktig med å snakke nedlatende om profetene om jeg var deg (fred være med dem). Har du et behøv for å være uhøflig?

 

Opplysende, ikke uhøffelig... Men du mener såklart muhammed og røret hans, altså islam? Ikke mye å skryte av det heller skal jeg være helt ærlig... Og ihvertfall ikke noe å være mer tilbøyelig for... Nesten synd at det jødiske/kristne/islamske helvette ikke finnes, for du verden hvor godt de fleste av disse profetene hadde hatt av en tur dit...

[Magical Mystery Tour Guide]

Helvete er virkelig og jeg håper inderlig at verken jeg eller du får oppleve det. Å ønske noen til helvete vitner om en demonbesatt sjel.

[Abigor]

Helvete er ikke virkelig.

 

Sånn. Nå er det opp til deg å forklare hvorfor det ene er mer riktig enn det andre. Ingen har klart det før deg, så det skal bli spennende å se!

Endret 27. august 2012 av Abigor

[Magical Mystery Tour Guide]

Jeg velger å tro at vi alle må stå til ansvar for våre handlinger på den store dagen. Skjønner at det begrenser seg hvor langt man kommer med å diskutere med en som har dyrets merke i signaturen sin.

 

Både du og RWS blir nok brukt av krefter dere ikke en gang ser eller tror eksisterer.

[Slimda]

Vi på en annen side, vil påstå at du blir brukt av krefter vi er i stand til å peke ut. F.eks religiøse ledere.

[Abigor]

Både du og RWS blir nok brukt av krefter dere ikke en gang ser eller tror eksisterer.

Det håper jeg da inderlig du har rett i. Historien viser hvor grusomt det motsatte tilfellet er.

[cuadro]

LiamH klarer det like bra, spør du meg.Jeg synest det bare virket som en snikkommentar.

Det kommer vel an på hva man forstår ut av begrepet "dialog".

 

Da igjen avhenger all forståelse av hvordan man forstår begreper. Jeg tror all allminnelig bruk av slike enkle begreper tillater meg å gjøre den observasjon som har blitt gjort.

[RWS]

Jeg velger å tro at vi alle må stå til ansvar for våre handlinger på den store dagen.

¨Ja, den store våte dagen som kristne venter forgjeves på... Den kommer den, en eeller annen dag, men ikke slik kristne innbilder seg, for det blir den sikre død for ALLE og det er nesten så jeg er så skadefro at jeg har lyst til å være i live lenge nok til å kunne se forferdelsen og skuffelsen i fjesene til de kristne når faktumet går opp for dem og de får bevist at jesus ikke eksisterer allikevel....

 

Både du og RWS blir nok brukt av krefter dere ikke en gang ser eller tror eksisterer.

Selvfølgelig er vi det!

 

For så fort man ikke tror på påstandene i den boka DU tror på så er man såklart underlagt skremmende og onde krefter. Tenke selv er helt hensides det en vanlig kristenmann klarer på egen hånd og det er jo derfor selvklart at alle som ikke tror på fabler og eventyr i den store "kloke" boka er satans lakeier... Merkelig egentlig hvor godt de samme tror om seg selv, for DE kan såklart ikke være lurt av satan eller lignende siden de tror på en høyst mytisk person som det kun er EN gammel bok som sier noe om, nemlig bibelen. Helt utrolig hvor vanskelig disse kristne er til å lure altså, alt fordi jesus og gud aldri ville løyet (til tross for at boka som liksom er inspirert av gud er full av løgn...)

 

Du følger vel egentlig bare i "god" kristen ånd ved å tro godt om deg selv mens du mistror andre. Som alle gode kristne alltid har gjort.

[LiamH]

Jeg velger å tro at vi alle må stå til ansvar for våre handlinger på den store dagen.

 

Hvorfor velger du å tro dette? Hva fikk deg til å ta dette valget?

 

 

LiamH, du er ikke kristen, derfor forstår du ikke det du leser.

 

Det Jesus Kristus opplever her er en åndelig død, Gud som hele tiden var i Ham, forlater Ham. Jesus Kristus dør både åndelig og kroppslig, på korset. Hans selvoppofrelse er fullstendig.

 

Eller kanskje jeg ikke leser mer enn det som står der, istedet for å tillegge/fjerne ting for å få Bibelen til å passe mitt formål...?

 

P.s: Du har fortsatt ikke besvart det jeg skrev for flere dager siden i denne tråden.

Endret 31. august 2012 av LiamH

[G]

Folkens, prester vet hva de gjør.

 

Det er derfor mange av dem har drevet og bedriver overgrep av barn?

Pedoring faktisk

 

http://www.dagbladet...ofili/23218768/

 

 

Overgrepsmunk etterlyses i hele Europa

Scotland Yard trapper opp jakten på Laurence Soper (68).

 

 

 

(Dagbladet): Laurence Soper er siktet for å ha begått overgrep mot minst én katolsk skoleelev. Politiet friga i dag et bilde av munken og bekreftet at det er utstedt en arrestordre for hele Europa.

Forbrytelsene han er siktet for skal ha skjedd for mange år siden, mens Soper var abbed i et kloster i Ealing og ledet den tilstøtende katolske privatskolen St Benedict's School, skriver Daily Mail.

68-åringen er en av de mest høytstående katolske lederne i Storbritania som har blitt anklaget i bølgen av overgrepssaker som har preget kirken de siste åra.

Skulle møte politiet

Soper jobbet ved privatskolen i Ealing i nesten 30 år, før han i 2000 dro fra Storbritannia til Italia og ble kasserer i Benediktinerordenens hovedkvarter ved St. Anselmo-klosteret i Roma.

Overgrepssaken kom til overflaten i 2010 da den tidligere eleven, som i dag er i 40-åra, gikk til politiet med anklagene. Soper møtte politiet frivillig og ble avhørt, men fikk beholde passet sitt da han ble løslatt mot en avtale om å komme tilbake til London.

Men da 68-åringen i mars i fjor dro fra det italienske klosteret for å - tilsynelatende - ta et fly til Heathrow for et nytt avhør i London, forsvant han i stedet sporløst.

- Han visste at han kom til å bli tiltalt, sier en politikilde til Daily Mail.

Sjekkes mot pedoring

En av Sopers tidligere medarbeidere skal også ha uttrykt bekymring for en periode mellom 1988 og 2000 da abbeden jobbet deltid som prest på en institusjon for ungdomskriminelle, der politiet på 1990-tallet etterforsket en antatt pedofiliring som oppsøkte gutter ved anstalten.

Det er ikke kjent om Soper ennå oppholder seg Italia, og det skal være aktuelt å varsle klostre i hele Europa om den etterlyste mannen.

- Alle forsøk på å komme i kontakt med ham har mislyktes. Politiet i England stolte på at han skulle returnere, men han misbrukte den tilliten. Hvis noen har informasjon om hvor han er, ber vi dem om å gå til politiet, sier en talsmann for Ealing-klosteret

Flere overgrepsprester

Privatskolen ved klosteret har i dag et mørkt rulleblad også uavhengig av Soper-saken.

To tidligere lærere har blitt dømt til fengselsstraffer og og fem personer tilknyttet St. Benedict's ble i fjor navngitt i en uavhengig granskning av anklager om både fysiske og seksuelle overgrep mot barn gjennom flere tiår.

Granskingen startet da presten David Pearce, som hadde vært leder ved skolen, i 2009 ble dømt til fengsel i åtte år for misbruk av fem gutter gjennom en periode på 36 år. Til tross for at noen av ofrene hans ble tilkjent erstatning allerede i 2006, fikk Pearce på nytt en jobb ved klosteret og begikk et nytt overgrep året etter.

 

Endret 2. september 2012 av G

[G]

IHS:

 

Noen innsigelser på din post:

 

Jesu ord i Johannes 10,30. ”Jeg og Faderen er ett”. Tatt ut av sammengeng ser ikke dette ut som en påstand om å være Gud. Leser man derimot jødenes reaksjon på uttalelsen hans. ”For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske gjør deg til Gud” (Johannes 10,30). Jødene forstod Jesu uttalelse slik at det var en påstand om å være Gud. I de følgende versene retter Jesus aldri på jødene ved å si ”Jeg påstår ikke at jeg er Gud”. Det peker i retning av at Jesus faktisk sa at Han var Gud ved å erklære ”Jeg og Faderen er ett”. (Johannes 10,30),

 

Johannes 8,58 er et annet eksempel. ”Jesus svarte: Før Abraham var, er Jeg”. Som en reaksjon på dette, tar jødene opp steiner i et forsøk på å steine Jesus. (Johannes 8,59) Hvorfor ville jødene steine Jesus hvis han ikke hadde sagt noe de oppfattet som blasfemisk, bokstavelig talt, en påstand om å være Gud?

 

I Åpenbaringen befaler en engel apostelen Johannes til kun å tilbe Gud (Åpenbaringen 19,10). Flere ganger i Bibelen blir Jesus tilbedt (Matteus 2,11, 14,33, 28,9, Lukas 24,52, Johannes 9,38). Han irettesetter aldri folk for at de tilber ham. Hvis Jesus ikke var Gud, ville han ikke sagt til dem at de ikke skulle tilbe ham, akkurat slik som engelen i Åpenbaringen gjorde?

 

 

 

Disippelen Tomas sa om Jesus: ”Min Herre og min Gud” (Johannes 20,28). Jesus irettesetter ham ikke. Titus 2,13 oppmuntrer oss til å vente på vår Guds og vår Frelsers komme- Jesus Kristus. I Hebreerne 1,8 proklamerer Faderen om Jesus: ”Men om Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav”.

 

I Åpenbaringen befaler en engel apostelen Johannes til kun å tilbe Gud (Åpenbaringen 19,10). Flere ganger i Bibelen blir Jesus tilbedt (Matteus 2,11, 14,33, 28,9, Lukas 24,52, Johannes 9,38) han irettesetter aldri folk for at de tilber ham. Hvis Jesus ikke var Gud, ville han ikke sagt til dem at de ikke skulle tilbe ham, akkurat slik som engelen i Åpenbaringen gjorde?

 

 

På samme tid kan man snu det til:

Gud kan ikke fristes. Jesus ble fristet. Derfor er ikke Jesus Gud.

 

 

Så har man denne vrien:

Jesus er én person med "to naturer":

 

Gud

 

Han tilbedes (Mat 2:2,11; 14:33; 28:9)

Han bes til (Apg 7:59; 1Kor 1:1-2)

Han ble kalt Gud (Joh 20:28; Heb 1:8)

Han ble kalt Guds sønn (Mar 1:1)

Han er uten synd (1Pet 2:22; Heb 4:15)

Han visste alle ting (Joh 21:17)

Han gir evig liv (Joh 10:28)

I ham bor hele Guddommens fylde legemlig. (Kol 2:9)

 

Menneske

 

Han tilber Faderen (Joh 17)

Han ber til Faderen (Joh 17:1)

Han ble kalt menneske (Mar 15:39; Joh 19:5)

Han ble kalt Menneskesønnen (Joh 9:35-37)

Han ble fristet (Mat 4:1)

Han økte i visdom (Luk 2:52)

Han døde (Rom 5:8)

Han har et legeme av kjøltt og blod (Luk 24:39)

 

Dette er med andre ord bare selvmotsigelser og logiske brister om hverandre. Dere troende får fortsette krangelen om hvilken "gren" innen Kristendommen som har rett. For min del er dette nok til å se bort fra hele greia.

 

 

Sett at du likevel er den som har rett. Da er du hjertelig velkommen til å svare på mine andre spørsmål som den forrige troende hoppet elegant over. Jeg gjentar:

 

1. Kristendom er en monoteistisk religion. Gud er treenig; Faren, Sønnen og Den Hellige Ånd, disse tre "personene/vesene" i treenigheten er altså én Gud, men tre personer/vesen på samme tid. Hvordan?

 

2. Hvor er Guds offer som gjentas i gudstjenester om og om igjen der det sies at han "ofret sin eneste sønn"? Hva er egentlig Guds offer? Med andre ord, jeg ser ikke Guds offer når han tar Jesus tilbake til seg. Det er faktisk det stikk motsatte av et offer fra Guds side. Hadde Gud sendt Jesus til Helvete eller latt han bli på Jorden, da hadde vi derimot snakket om et offer.

 

 

 

En saklig og redelig respons til en forandring ville vært forfriskende. Ordet er ditt.

Friskt innlegg LiamH. Jeg spør siden du vet en del om bibelen som andre ikke har fått med seg.

Dersom den delen av bibelen "Johannes åpenbaring"sier det i slik kontrast til andre deler av bibelen, så må man kunne spørre om legetimiteten til teksten, altså må man kunne stille spørsmål ved om den teksten hører hjemme i bibelen!?

[G]

1. Hvordan får man siste ordet ved å stille et spørsmål? Mine spørsmål er ikke de samme. De er en følge av din respons. Kanskje noen kommer på nytt fordi du ikke har besvart spørsmålene godt nok til at jeg helt ser sammenhengen mellom din forklaring og det som står i Bibelen. Jeg er ikke den første til å stille disse spørsmålene. Flere troende har enda denne debatten gående.

 

Kristendom er en monoteistisk religion! Gud er treenig; Faren, Sønnen og Den Hellige Ånd, disse tre personene i treenigheten er altså én Gud. Likevel er Gud faren til seg selv. Ser du ikke at dette ikke gir noe mening? Det er en vanlig oppfatning at det de troende må bekjenne er en tro på at Gud er én, men samtidig tre personer. Utover dette kreves det lite i forhold til erkjennelse av hvordan dette er mulig eller har noe logikk overhodet.

 

2. Jeg snakker ikke om Jesus offer. Jeg snakker om Guds offer! Sett at Jesus og Gud likevel er to forskjellige "personer/sjeler", selv om dette er en monoteistisk religion. Hvor er Guds offer som gjentas i gudstjenester om og om igjen der det sies at han "ofret sin eneste sønn"? Du spurte meg hva jeg mener og jeg svarer med spørsmålet: Hva er egentlig Guds offer? Med andre ord, jeg ser ikke Guds offer når han tar Jesus tilbake til seg. Det er faktisk det stikk motsatte av et offer fra Guds side.

 

Jesus var i følge deg, Guds sønn. Jeg tror han ville kommet til himmelen uansett. Hadde Gud sendt Jesus til Helvete eller latt han bli på Jorden, da hadde vi derimot snakket om et offer.

 

Likevel, så gir det ingen mening å ofre noe når din sønn egentlig er deg selv...?

 

Er alt dette helt logisk og uproblematisk for deg eller ser du alle de løse trådene her?

 

Bibelen er også ganske rar på dette med at Gud vil straffe mennesket (jamfør Syndefallet), for så å gjøre et skifte til å tilgi alle. Det som er rart med det, er at guden ser ut til å ha gått i fra et utgangspunkt med vrede og straff til å utstråle utømmelig kjærlighet. Står det ikke også i bibelen at denne guden er uforanderlig? Hvordan kan han da han da være den samme, som han var i skapelsesberetningen?

 

Google-søket på strengen "Gud er uforanderlig"

http://www.google.co...iw=1440&bih=799

 

http://www.gotquesti...egenskaper.html

Gud er uforanderlig, med andre ord forandrer Han seg aldri; det betyr at Gud er helt til å stole på, og til å ha tillit til (Mal 3,6 og 4 Mos 23,19 og Sal 102,26-27). Gud er usammenlignbar, det vil si at ingen er som Ham i gjerninger eller natur; Han er uten like og perfekt (2 Sam 7,22 og Sal 86,8 og Jes 40,25 og Matt 5,48). Gud er ubegripelig, med andre ord ufattelig, uransakelig og umulig fullt ut å forstå (Jes 40,28 og Sal 145,3 og Rom 11,33-34).

Gud er rettferdig; Han gjør ikke forskjell på folk i den forstand at Han favoriserer (5 Mos 32,4 og Sal 18,31). Gud er allmektig. Ingenting er umulig for Ham. Gud kan gjøre akkurat det som behager Ham, men Hans tiltak vil alltid være i samsvar med resten av Hans karakter (Åp 19,6 og Jer 32,17 og 27). Gud er allestedsnærværende, det vil si at Han er evig tilstedeværende, overalt; dette betyr ikke at Gud er alt (Sal 139,7-13 og Jer 23,23). Gud er allvitende. Han kjenner med andre ord fortid, nåtid, og fremtid, til og med hva vi til en hver tid tenker. Fordi Han vet alt, vil Hans rettferdighet alltid bli administrert rimelig (Sal 139,1-5 og Ordsp 5,21).

 

http://www.karisma.n..._og_karakter:46

Gud er uforanderlig - absolutt

Hans evige vesen og karakter forandrer seg aldri:

Jak 1,17 ingen forandring eller skiftende skygge

Salme 102,26-28 Gud er den samme

Mal 3,6 har ikke forandret meg

Jes 40,8 Hans ord står fast

1 Sam 15,29 angrer ikke

Hebr 13,8 i går, idag, den samme,ja, til evig tid

E. Gud regjerer

Sal 93,1-2 fast står din trone

Endret 2. september 2012 av G

[G]

Hva kommer det av at du kutter ut neste settning i denne samtalen mellom jødene og Jesus Kristus ?

 

Johannes 10,33 &--#62; Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘ Dere er guder’?

 

Med andre ord, Jesus Kristus og de kristne er guder, de er ett osv. Ingen ting av dette betyr at de er en og samme person, hvorfor missforstår du dette ? Hele innlegget ditt har preg av at du ønsker det skal være en og samme person, for at dine selvmotsigelses teorier skal stemme.

 

Så du mener at den setningen du legger til forandrer alt? Greit for meg. Jeg trenger ikke å kverulere på det. Du har argumentert for ditt ståsted.

 

Jeg henviser likevel til en mengde andre eksempler, i tillegg de som taler for din mening,

 

Hvordan kan du da si at jeg ønsker at dette skal være en person/vesen/gud? Jeg sier at alt dette tilsammen ikke gir et fnugg av mening og at det finnes mange ulike standpunkt på dette. Jeg har ikke lagt beslag på at jeg sitter med svaret. Jeg sitter derimot med spørsmålene. Den som påstår å sitte med det korrekte svaret og behovet for å ha rett, er nok ikke meg.

 

For meg er ikke dette en debatt som betyr noe for meg personlig (jeg er svak ateist), men som dreier seg om logikk og forståelse av Bibelen for det den faktisk er. Hva som er "konklusjonen" i dette betyr lite for mitt livssyn. Hele poenget er at det finnes ingen klare svar på dette, så din sikkerhet om emnet er på grensen til arroganse. Tro meg, du og jeg er ikke de første til å diskutere dette.

 

Jeg misforstår ikke. Jeg finner ingen logikk eller mening i det du sier, rett og slett fordi Bibelen selv motsier både meg og deg, alt etter hvilken del av den du leser.

 

Du kutter nesten hele tråden og henger deg opp i et eksempel, enda det finnes mange fler som jeg har henvist til. De andre hopper du elegant over.

 

Svar på resten av det jeg har skrevet, så kan vi ta det derfra. Jeg er veldig interessert i å høre dine tanker om det også. Hele poenget er at det er så mange måter å se dette på at jeg lurer litt på hvordan du summerer deg frem til et standpunkt.

 

 

Jesus Kristus offret sin kropp og sitt blod. Siden Han ville at disiplene skulle være med i, ha del i offeret, gav Han dem sin kropp og sitt blod, før det hele begynnte.

 

Paulus &--#62; Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? (1 Kor 10:16)

 

På samme måte deltar dagens kristne i Jesu Kristi opprinnelige offer, de blir ett med Ham i denne offer handlingen for å ta bort verdens skyld.

 

Spørsmålet ditt var "Hva er egentlig Guds offer ?" som du ser, er det noe svært omfattende som omfatter svært mange mennesker, uavhengig av tid og rom.

 

Du svarer ikke på spørsmålet og klipper vekk hele essensen av det jeg spør om. Du legger, som andre har gjort før deg, fokuset over på Jesus.

 

Jeg spør derfor igjen;

 

Hvor er Guds offer som gjentas i gudstjenester om og om igjen der det sies at han "ofret sin eneste sønn"? Hva er egentlig Guds offer? Med andre ord, jeg ser ikke Guds offer når han tar Jesus tilbake til seg. Det er faktisk det stikk motsatte av et offer fra Guds side. Hadde Gud sendt Jesus til Helvete eller latt han bli på Jorden, da hadde vi derimot snakket om et offer.

 

P.s: Du skal likvel har takk for din respons. Du er en av de få troende jeg har møtt her inne som holder nogenlunde tråden i en diskusjon over flere poster.

 

Det er litt rart at det står "ofret sin eneste sønn", når det vel var Jesus som ofret seg.

Men, så sier de vel også at helvete ikke kunne holde på ham i neste vending. Det er vel en form for offer å dø, selv om han ikke var død særlig lenge. Hvor var faderen (Gud) i de tre dagene?

 

På en side så utsetter Jesus seg for en samme type lidelse som vi mennesker kan oppleve, samtidig som han er udødelig og har lite å frykte utover smerten og det ubehaget å skulle dø (for det er neppe så stille og fredelig som man hører folk si etter at de har sovnet inn).

[G]

Hvis Den hellige treenighet er et vesen, så er Gud og Jesus samme vesen. Jeg vet ikke hvorfor han kalles Guds sønn. Det er dette, blant mye annet som ikke gir mening.

 

Jeg er også helt klar på at hvis du ofrer noe, så mister du det. Gud tok Jesus tilbake og han sitter nå ved Guds side, selv om de er samme vesen. Hvor er offeret? Hva offret Gud?

 

Er dette en måte å få siste ordet på, å gjenta de samme spørsmålene?

Hvordan forringer det et martyrium at man skal til himmelen etterpå? Det er selve meningen med å lide martyrdøden at man får belønning i evigheten.

 

At Jesu offer er evig, henviser til at det gjelder til evig tid.

Hvis du f.eks. betaler ned et lån som du skylder til banken, blir du (forhåpentligvis) ikke forfulgt av banken resten av livet der de stadig krever at du skal betale lånet på nytt.

Noe som jo var tilfelle med ofringene i GT, de var stadige og ufullkomne syndoffer.

Det er ikke særlig mye å utrette for et menneske å gå i martyrdøden, annet enn å forsvare troen. Nå er det en del mennesker som allerede har gjort disse ofre i historien, så hva er poenget å fortsette med dette offeret, når personen kan utrette mer ting som levende?

 

Altså har man de ekstreme kristne (ortodokse), som omtrent "oppsøker" hentrettelsen for å fullbyrde offeret i med seg selv.

 

Jeg vil gjerne spørre spørsmålet om ikke disse kristne som snakker varmt og deilig om og er veldig for martyrdøden gjør bibelens budskap en bjørnetjeneste?

 

Og med det mener jeg dette poenget som den kristne grupperingen som ikke eksisterer lengre, altså de gnostiske kristnes hadde gjør seg bra. For de gnostiske kristne mente at man ikke skulle oppsøke himmelen med martyrdød, og dette sa de fordi de trodde himmelen var her og nå i livet. Altså har de et veldig bra poeng med at mennesket kan utrette mer i dette livet enn eventuellt i et neste liv i de ortodokse kristnes "himmelrike". Hvorfor gå og vente til etter man er død, er ikke det fånyttes tankegang?

 

Gnostisisme

 

religiøse og filosofiske retninger som oppstod i antikken. Gnostisismens opprinnelse er fremdeles uklar, selv om det synes klart at den går tilbake til førkristen tid. Muligens vokste den frem etter Aleksander den stores invasjon i Egypt og For-orienten.

Gnostisismen var en del av det svært sammensatte hellenistiske kulturelle og religiøse miljø, og det har eksistert flere ulike gnostiske retninger. Mens mange gnostiske tekster viser klar kristen tilknytning, gjelder dette ikke for alle. Dette er særlig blitt klart etter at en samling kildeskrifter ble funnet i Egypt 1945 (Nag Hammadi-tekstene). Tidligere var vår kunnskap om gnostisismen hovedsakelig hentet fra kristne forfattere som bekjempet bevegelsen som kjettersk, særlig Irenaeus, Tertullian og Epifanios.

 

For Oldkirken representerte gnostisismen en utfordring som øvde innflytelse langt inn i veletablerte kirkelige kretser. Særlig var manikeismen en konkurrent til den kristne kirke. Ledende kirkefedre betraktet gnostisismen som kjetteri, og bekjempet den i sterkt polemiske ordelag.

 

Ideene

Betegnelsen tilkjennegir at gnostisismen er en forløsningsreligion, der kunnskap eller innsikt spiller en vesentlig rolle. Karakteristisk er en sterk interesse for tilværelsens oppbygning og menneskets natur og livsmål. Gnostisismen videreutvikler stoff fra jødiske, kristne og iranske kilder, som knyttes sammen ved hjelp av gresk tenkning som orfisme, platonisme, Aristoteles' naturtanker og senere fremfor alt nyplatonismen. Fremtredende gnostiske systembyggere var syreren Basilides og egypterne Valentinus, som virket i Roma på 100-tallet, og Karpokrates.

 

Gnostikerne betraktet sine systemer som frelsesveier. Menneskets sjel hadde sin opprinnelse i den åndelige verden, der det transcendente gudevesen, ofte kalt Ånden, Livet eller Lyset, holdt til. Dette var omgitt av individuelle, guddommelige vesener (gr. aioner), som samlet ble kalt Pleroma ('fylden'). Under dem stod arkontene. De holdt til på planetene og regjerte over den materielle verden, som var skapt av en demiurg, en laverestående makt som i noen gnostiske tekster ble identifisert med Jahve (Gud i Det gamle testamente). Menneskets livsmål er at sjelen eller den guddommelige gnist skal frigjøres fra det fengsel som den materielle og kroppslige verden er, og vende tilbake til den transcendente, åndelige verden. Forutsetningen for dette er at mennesket får kunnskap om tilværelsen og sin egen oppbygning, dvs. at det består av en forgjengelig del, legemet, og en uforgjengelig del, sjelen. Denne dualisme er karakteristisk for gnostisismen. Noen gnostiske grupper har også markert sin kritikk av den fysiske verden gjennom en asketisk livsstil.

De fleste gnostiske systemer har forestillingen om en frelserskikkelse som er kommet for å meddele den nødvendige kunnskap og være fører og beskytter for sjelen på dens vei tilbake til den åndelige verden. Svært ofte er det tale om Visdommen (gr. Sofia), som også kalles Achamot (av hebr. chokma, 'visdom'), som sammen med 11 andre aioner leder sjelens frigjøring. I gnostiske systemer med kristen tilknytning kan Kristus, som det i kristen teologi var vanlig å identifisere med Visdommen, tillegges denne rollen.

 

I nåtiden

Noen hevder at gnostisismen bl.a. via katarene overlevde som en undertrykt og hemmelig kunnskap i Europa helt opp i vår tid, men dette er omstridt. Imidlertid finnes i dagens Iran og Irak fremdeles en religiøs retning, mandeismen (se mandeere), som har bevart klart gnostiske trekk. I moderne tid er det oppstått flere religiøse bevegelser som har gnostisk preg, f.eks. Eckankar og gralsbevegelsen, uten at direkte historiske forbindelser kan påvises.

 

 

Google-søk på "gnostisk kristendom"

http://www.google.co...iw=1440&bih=799

Endret 2. september 2012 av G

[LiamH]

Friskt innlegg LiamH. Jeg spør siden du vet en del om bibelen som andre ikke har fått med seg.

Dersom den delen av bibelen "Johannes åpenbaring"sier det i slik kontrast til andre deler av bibelen, så må man kunne spørre om legetimiteten til teksten, altså må man kunne stille spørsmål ved om den teksten hører hjemme i bibelen!?

 

Jeg fikk litt problemer med å holde tråden i alle postene og derfor svarer jeg på det du først og fremst spør meg om. Hvis det er noe annet du har rettet mot meg som jeg ikke har fått med meg, så får du heller tillegge dette i en ny post.

 

Når det kommer til mitt innlegg er det sammensatt av ulike teorier og problemstillinger jeg har kommet over og jeg så at dette var rett plass å belyse disse i sammenheng. Jeg kan ikke Bibelen utenat og jeg har heller ikke lest hele. Jeg har derimot lest mye om Bibelen og har sett at mange troende sliter med å finne et ankerpunkt på mange ulike områder i Bibelen. Jeg belyste bare disse, uten at jeg skal ta æren for å ha skrevet eller formulert alle. De problemstillingene jeg belyser har vært der lenge før jeg tok dem opp.

 

Så... det er mange tekster som ikke kom med i Bibelen og det står mange menn bak tekstene som er med i Bibelen. Denne boken er så redigert og tilpasset det behov som dens bakmenn har hatt at det er helt utrolig at den i det hele tatt blir tatt på alvor. Nag Hammadi-skriftene er et eksempel.

 

Det er visst også usikkert hvem som faktisk skrev Johannes' åpenbaring og om det er snakk om flere forfattere. En vanlig oppfatning er at forfatteren er den samme som den Johannes som skal ha skrevet det fjerde evangeliet og de tre brevene som vanligvis tilskrives Johannes. Språklige forskjeller mellom dem gjør at svært få forskere i dag anser dette som sannsynlig, men det kan ikke utelukkes at samme person kan være inspirasjonskilde for både Johannes' evangelium, Johannes' tre brev og Johannes' åpenbaring. Boken selv oppgir apostelen Johannes som skribent; Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. Spørsmålet blir da om man skal forholde seg til de reelle funn som tilsier at dette ikke kan være skrevet av samme person eller skal man tro på det fordi det står i boken? Her vil troende klenge seg til at det står i Bibelen og derfor stemmer det, fremfor å tenke at kanskje ikke alt som står der trenger å være et faktum og at her ser forfatterne ut til å være ulike personer.

 

Hvis man studerer Bibelen og dens historie, samt dens for-historie, så ser man at helt klart at dette er menneskelagde greier. Mange troende ser blindt på dette som "Guds ord", men man skal ikke lete så lenge før man ser at dette er mer menneskelagd enn noe annet og det er også et ganske svakt stykke litteratur. Jeg har ikke satt meg inn i en brøkdel av denne historien, så min kunnskap på dette området er svært mangelfull.

 

Spørsmålet ditt om legitimiteten til Johannes Åpenbaring er for meg like gjeldene for alt som står i Bibelen og Johannes Åpenbaring er like selektivt plassert der som alt annet, nemlig av ulike maktinstanser opp gjennom tidene. Det er en grunn til at Bibelen er såpass ulogisk og "slurvete" som den er. Ta et annet eksempel: Jomfrufødselen.

 

Jomfrufødselen er en av hjørnesteins-doktrinene i den kristne tro som forteller at Jesus ble unnfanget og født av en jomfru. Likevel er det kun Matteusevangeliet og Lukasevangeliet som nevner dette. Man skulle tro at en såpass viktig detalj også ble nevnt i Markus og Johannes evangelier..? Hvordan er dette mulig? Er ikke dette en rimelig viktig detalj? Hvorfor nevnes den da bare i to av fire evangelier?

 

Så... det er mange logiske brister i denne boken og undersøker man litt, så ser man at dette virkelig ikke tilhører guddommelige krefter og kunnskap, men klomsete mennesker som prøver å lage et produkt som de kan styre massene med. Og de har lykkes... i mange hundre år. Hvorfor? Fordi verden vil bedras. Folk trenger å tro at livet ikke stopper opp når de dør og de gjør hva som helst for å bevare denne troen. Det er årsaken til at religion fortsatt er den siste tabu på kloden. Man bryter folks livssyn i stykker ved å snakke om dette på et vitenskapelig nivå. Derfor er det letter å lukke ørene eller slå ihjel den som motsier det.