Hva gjør jeg? Mye styr i forhold, trenger tips

[AnonymDiskusjon]

Hei og hå!

 

Det har seg sånn at jeg for snart et års tid siden fant meg en jente på en folkehøyskole. Livet smilte, alt var bra og jeg var forelsket i henne i alle de måndene vi tilbrakte sammen på folkehøyskolen. Når kjærligheten var så stor trodde jeg det skulle vare evig. (litt naivt) Så ble det sommerferie og hun måtte hjem og jobbe og jeg måtte hjem og jobbe, så da fikk vi ikke sett hverandre noe oftere enn ca. hver 3. uke.

 

Men følelsene mine for denne jenta tok for første gang en vending, nå begynte utviklingen mellom oss å stangere. Når jeg besøkte henne begynte jeg å irritere meg over småting, som at hun ikke spiste opp etter seg eller var fornøyd med maten vår. Slik hadde det aldri vært før og jeg følte ikke jeg hadde hun helt på samme plass som på skolen.Når vi har møtt hverandre i sommerferien har det bare vart 3-4 dager og da har jeg vært svært fornøyd fordi jeg rett og slett ikke har orket mer. Kan legge ved at jeg har et stort behov for å trene, og gjøre mine egne ting. Dette fikk jeg ikke muligheten til når jeg var med henne.

 

Men nå har det seg slik at vi bor i samme by, hun har flyttet til hvor jeg bor for å studere, og vi har nå muligheten for å møtes nesten så ofte vi vil. Den første uka sov vi sammen fem netter på rad, og det var da det smalt, og jeg forventet at den skulle komme. Hun sa nå først at hun ikke følte den samme gnisten i forholdet. (hun mente at det først var når hun hadde flyttet at dette skjedde, og at alt var fint i sommerferien for hennes del) Dette er første gang vi har en litt ordentlig prat og diskuterer noe som er negativt, siden vi ble sammen! Av en eller annen grunn har vi alltid vært positive til hverandre og aldri sagt ifra om ting vi ikke er helt fornøyd med. (Da har spesielt jeg gått og irritert meg over dette, og det har jo selvsagt hun lagt merke til) Fordi vi har vært redde for at det skal gå utover forholdet fordi vi har hatt det så "bra".

 

Ståa er nå at jeg fortsatt er gira på å få det til å fungere med denne dama, men jeg føler hele tiden at det er jeg som må yte for å få noe igjen. Det er jeg som tar initiativet til alt føler jeg. Det er jeg som kjøper inn maten, det er jeg som kommer med ideene, det er jeg som begynner med kroppskontakt. Ja, det meste. Slik har det ikke vært før, og jeg har sagt det til henne. Jeg er også en veldig følelsesladd person og har lett for å uroe meg selv om det ikke er noen grunn til det. Også når jeg nå har gått i flere uker og uroet meg for alt og ingenting vet jeg ikke om det er verdt å satse mer på forholdet. Når ting har vært på sitt verste har jeg ikke hatt lyst til å se henne fordi hun konstant har vært sur, til tider nedverdigende. Men hun har beklaget seg med at hun har mange bekymringer bla bla bla. Men fordi hun ikke kjente noen andre følte jeg litt på at jeg måtte være med henne.

 

Det er bare det at jeg så inderlig skulle ønske at ting ble som de var før, at vi bare kunne ligge i sengen og se hverandre inn i øynene og bare være der samme, leve i øyeblikket. Slik er det ikke lenger, og vi er nesten nødt til å ha en forhåndsbestemt plan for at det ikke skal bli kleint eller rar stemning. Den eneste gangen det ikke er rar stemning er når vi har sex, dette har vi mye av, men det betyr ikke alt. Sexen er også veldig bra for begges del.

 

Åå, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger! Takk for hjelp Anonym poster: 3ebd1a81840a436b6c1132d70ae17b6e

[Dyscalculia]

Slik jeg ser det, er valget egentlig ganske enkelt. Ta deg en alvorsprat med dama og fortell henne akkurat det du føler og hva som frustrerer deg.

Du er garantert ikke den i forholdet som går rundt og irriterer deg over småting, og jeg tror det kan være bare bra for dere å snakke sammen om ting som plager dere.

 

Prøv ut ifra samtalen å komme frem til en enighet ved kompromisser

[Daniboy89]

Mitt tips baseres på erfaring. Samme situasjon som deg, finn ei ny ei å start på nytt:)

 

[ugotabanana]

Det er så mange som er i dårlige forhold. Jeg forstår ikke at de orker, særlig de som ikke har barn.

 

Bare gjør det slutt, plenty of fish in the ocean bro.

[NoxRy]

Det er så mange som er i dårlige forhold. Jeg forstår ikke at de orker, særlig de som ikke har barn.

 

Bare gjør det slutt, plenty of fish in the ocean bro.

Det er veldig enkelt og si at det er masse fisk i havet. Problemet er som regel ikke det, problemet er at man vil ikke ha masse, man vil ha den ene