Et innlegg om oss "kjærlighetsløse"

[nomore]

Langt på vei enig, så lenge en ikke gir ett bevisst inntrykk for at man har større sosial verdi enn hva som er sannheten. Eg verdsetter tillit veldig høyt og en person som tidlig i forholdet lyver og farer med bedrageri vil hverken være venneemne eller kjærestemateriale.

[nomore]

Det er altså viktig at gutten har god selvtillit. Hva mener du med det?

De fleste, inkludert meg, mener mer selvfølelse. Men disse to tingene henger tett sammen. Om du har høy selvfølelse så har du troen på deg selv, troen på egen verdi og nok selvinnsikt til å se feil du gjør selv. Dette er viktig. Selvtillit er troen på at du kan få noe til, vite at du er god på noe. Har du høy selvtillit og selvfølelse, så våger du gjerne å prøve nye ting, og når du feiler, så innser du at du må prøve en gang til eller øve mer før du forsøker igjen. Har du lav selvtillit og selvfølelse, så er det tvilsomt at du prøver noe nytt i det hele tatt, og når du gjør det og ikke lykkes så bebreider du deg selv og skaper din egen sannhet om at du aldri vil få det til.

 

At med en gang gutten får seg et sammenbrudd så er det slutt, for da har han ikke god selvtillit lenger?

Om du får sammenbrudd såpass regelmessig at alle nye du treffer opplever det etter kort tid så har du større problemer som du må kontakte en psykolog for å løse. Sammenbrudd er ikke en normal, dagligdags, hendelse og enhver fremmed vil kunne bli skremt av slike ting og dermed skape avstand.

 

Eller er det utstrålingen du tenker på? At gutten ikke går rundt lutrygget og ser i bakken? For altså, jeg prøver så godt jeg kan å være både rett i ryggen og blid, og andre positive ting, uten at det hjelper. Det er bare noen få av vennene mine som vet hvordan jeg faktisk har det. Klart, jeg kan ha dårlige dager der jeg virkelig ser nedfor og deppet ut, men det er ikke standarden. Men sjenert er jeg, og det er jeg uansett hvordan den psykiske formen er.

Det hjelper ikke om du ikke tror på det selv. Falske smil, falske komplimenter og lignende lyser for igjennom.

 

Å ikke tenke på damer, jomfrudom og det som verre er, er uhyre vanskelig i et såpass sexifisert samfunn som vi lever i idag. Som student hører jeg andre studenter som snakker om sex og forhold hele tiden. Mesteparten av både TV-serier, reklame og musikk spiller på sex. Avisene er fulle av oppslag om det hele tiden. Jeg ser kjærestepar på hvert gatehjørne. Jeg tror at hvis jeg skal klare å slutte å tenke på disse tingene, må jeg isolere meg inni et rom, fullstendig vekk fra omverden, uten tilgang til verken telefon, aviser, PC, eller TV. Fullstendig isolasjon, altså. Men jeg tror det bare vil gjøre problemene verre.

Dette er ett problem du skaper selv da du bevisst SER etter disse tingene. Isolasjon er ikke løsningen.

[Staketten]

Får vel svara på noko tullprat som har kome inn her:

 

 

Så var det denne sirkelen da. Kva gjer de jenter for å bryte den? Berre la han passere?

Det er som regel nok av alternativer, så hvorfor gjøre noe for å bryte den? "Ansvaret" ligger ikke på jentene her.

Å nei, så jentene skal ikkje bry seg, sjølv om det hadde vore veldig til hjelp?

Ansvaret ligg ikkje berre på jentene, det ligg på heile samfunnet som skapar slike onde sirklar.

 

Jeg tror ikke jeg forstår hva du mener. Mener du at jenter du ikke kjenner, burde hjelpe deg i form av å prate mer med deg?

 

Her kunne eg generalisert jenter som dumme flokkdyr, men eg vel å ikkje gjera det da eg veit det ikkje er sant. Sjølv om det ofte verkar som. Men eg ynskjer meg fleire jenter som ser på oss som kjæraste-materiell, Og at resten sluttar å sjå på oss som om oss skulle vore nokre farlege terrorist-mullaar med fagbrev.

 

 

 

Så var det denne sirkelen da. Kva gjer de jenter for å bryte den? Berre la han passere?

Det er som regel nok av alternativer, så hvorfor gjøre noe for å bryte den? "Ansvaret" ligger ikke på jentene her.

Å nei, så jentene skal ikkje bry seg, sjølv om det hadde vore veldig til hjelp?

Ansvaret ligg ikkje berre på jentene, det ligg på heile samfunnet som skapar slike onde sirklar.

 

... og hvem var det som valgte å bli i denne onde sirkelen? Nå som du har oppdaget at du befinner deg i en ond sirkel er det ene og alene ditt ansvar å komme deg ut igjen. Det å være sarkastisk og dra offerkortet straks en anledning byr seg er hverken særlig hjelpsomt eller særlig attraktivt.

(...)

Og kva tid vart det eit val om å styre unna, eller byrje med ein sirkel?

Får eg høve til å røyste på det mest fornuftige alternativet i september 2013?

 

(...)

 

1 - dere kan fortsette å syte, mure dere inne og fortelle dere selv og verden at "jeg kan aldri få til dette på grunn av foreldre/fortid/mobbing/hvasomhelst" og dermed gjøre dette til en sannhet som vil sikre at dere aldri noen sinne vil få dame.

(...)

 

Kva for ungar i trassalderen er det du nå prøver å flette inn i dette?

 

 

(...)

2 - dere kan innse at livet faktisk ikke er så ille likevel og tenke at hvis to personer med et så hårreisende utgangspunkt klarte å oppnå det dere vil ha, hvorfor skulle ikke dere klare det samme? Er du så elendig stilt at du lar deg utkonkurrere av en én meter høy fyr i rullestol? Er livet ditt på noe som helst vis verre enn det å bli født uten armer og bein, med alt det innebærer av problemer, mobbing, sosiale konsekvenser og helvete?

(...)

 

Dei har det i allefall i hovudet, og nok av røvsleikarar fordi dei er fødde så funksjonshemma som dei er. Då blir du spesiell, då er det synd i deg. Då treng du ikkje akkurat syne fram løyveseddelen for å parkere lovleg på handikapp-parkeringa.

 

 

 

Jepp, ingen ting kommer gratis i livet. Skal du ha det må du jobbe for det. Å grave seg ned i bakken med fingrene i ørene samtidig som man overdøver alt med "LALALALA" vil bare føre til at man blir sittende fast i livet.

 

Høyrest ikkje som om du veit heilt kva du pratar om. Eller har du også eitt barnehagebarn i trassalderen?

 

 

Ingen ting er tilfeldig. Får du ikke damer er ikke verden klar for det ennå. Du får forsøke å ha det best mulig til verden blir klar. Ting skjer når tiden er inne dersom det er ment å skje..

 

Det er folk som ii dag er lykkelig gift som kke fikk forhold før de var nesten det dobbelte av trådstarters alder uten at de var desperate av den grunn. De var opptatt av andre ting i mellomtiden til tiden var riktig og verden var klar til å levere.

 

Damene skygger banen når man prøver å oppnå et forhold. Dersom man slutter å være desperat og isteden fokuserer på å oppleve hyggelige hendelser i hyggelige omgivelser sammen med hyggelige og positive mennesker kan man få mye fint ut av det. Putselig står damene i kø over natta som om det var magi.

 

Er det rugspirelikør du har hatt i deg?

 

 

Ingen ting er tilfeldig. Får du ikke damer er ikke verden klar for det ennå. Du får forsøke å ha det best mulig til verden blir klar. Ting skjer når tiden er inne dersom det er ment å skje..

 

Sett at eg nå i kveld går på byen og valdtek ei jente; Var da tida inne for at eg skulle kvitte meg med jomfrudomen min?

 

Og snudd opp ned: Sett at jenta også var jomfru; Var da tida inne for at ho skulle miste jomfrudomen mot hennar eige ynskje?

 

Da måtte jo tida vera inne for det når du seier at ingen ting er tilfeldig.

 

 

Putselig står damene i kø over natta som om det var magi.

 

Det er vel ikkje tilfeldigvis eit harem av 72 jomfruer du pratar om nå? Det er noko einskilde muslimar trur dei får i himmelen. Og då må ein døy uansett.

 

 

Det er jo egentlig lett for dere som allerede har hatt kjæreste/sex og komme med deres tips og slikt, the story is somewhat different for oss andre.

Det er bare fordi du tror det. Slutt å grav deg ned i depresjon og ta heller et tak. Du er ikke alene om å være sexløs eller kjæresteløs. Og utseende har aldri hatt noe å si.

Sjekk videoene til Raven_heart. Om en fyr som sitter i en rullestol og er 1 meter høy, og en annen fyr uten hverken armer eller bein klarer å få seg kjæreste (Og attpåtil gifte seg!), så klarer jammen du det også, som har en fungerende kropp.

Det er jo egentlig lett for dere som allerede har hatt kjæreste/sex og komme med deres tips og slikt, the story is somewhat different for oss andre.

 

Som jeg sa i en tidligere post. Slutt å se bare toppen av isfjellet. At folk har hatt sex eller kjæreste betyr ikke at de fikk det med en gang.

 

Den dagen dere får sex eller kjæreste innser dere at både sex og forhold er oppskrytt.

 

Eller at du, som har tylla i deg alt av all mat og drikke du berre kan orke sidan fordøyinga di vart ferdigutvikla, seier til utsvoltne afrikanske born at mat og drikke er oppskrytt.

 

Elles er det vel nok å sitere svaret til Kacac:

 

Å ikke tenke på damer, jomfrudom og det som verre er, er uhyre vanskelig i et såpass sexifisert samfunn som vi lever i idag. Som student hører jeg andre studenter som snakker om sex og forhold hele tiden. Mesteparten av både TV-serier, reklame og musikk spiller på sex. Avisene er fulle av oppslag om det hele tiden. Jeg ser kjærestepar på hvert gatehjørne. Jeg tror at hvis jeg skal klare å slutte å tenke på disse tingene, må jeg isolere meg inni et rom, fullstendig vekk fra omverden, uten tilgang til verken telefon, aviser, PC, eller TV. Fullstendig isolasjon, altså. Men jeg tror det bare vil gjøre problemene verre.

[Chad Thundercock]

Staketten, dette begynner å bli tåpelig. I steden for å sutre som en liten pingle, ta heller lærdom av det folk her inne skriver. Det er jo flere som har vært der du er nå, men som har ordnet opp i ting ved å anerkjenne situasjonen sin og ved dette forbedret denne betydelig. Du gjør jo eksakt det jeg skrev tidligere, sitter i et hull med fingrene i ørene og roper "LAAAALAAAAALAAAA, HOOOOOOHAAAAAAAA". Våkn opp "dude".

[BadCat]

No women for you, next!

[Staketten]

Staketten, dette begynner å bli tåpelig. I steden for å sutre som en liten pingle, ta heller lærdom av det folk her inne skriver. Det er jo flere som har vært der du er nå, men som har ordnet opp i ting ved å anerkjenne situasjonen sin og ved dette forbedret denne betydelig. Du gjør jo eksakt det jeg skrev tidligere, sitter i et hull med fingrene i ørene og roper "LAAAALAAAAALAAAA, HOOOOOOHAAAAAAAA". Våkn opp "dude".

Hol-metaforen din blir heilt feil, så her får du ein som høver betre:

 

Eg fall nedi eit hol i bakken. Veggane står av tjukk glas, eller noko anna det trengs krefter for å bryte gjennom. Eg har ikkje krefter til å knuse glaset, så eg ropar i staden for. Folk stimlar saman rundt holet og ber meg knuse glaset. Dei gjer elles ingen ting av vesentleg nytte for meg, som til dømes kunne vore å sleppe ned ein stige.

 

 

No women for you, next!

 

Bombe.

Endret 27. august 2012 av Staketten

[logaritmemannen]

Jeg forslår at tråden stenges. Staketten og TS har fått tips som holder i massevis.

 

Dessverre er det slik at folk som ikke vil forandre seg i praksis ikke kan forandres. Det er en naturlig forsvarsmekanisme å avvise informasjon som ikke passer inn i ens verdensbilde. Problemer oppstår dog når man avviser (mer) riktig informasjon. Jeg mener at spesielt dere to gjør det.

 

Dere har to valg: Fortsette i samme mønster og være sittende fast i samme hull helt til dere dør, eller prøve å gjøre ting annerledes og forbedre dere. Dere er i alle fall gode til å rasjonalisere dere til å bli værende der dere er nå. hehe

Endret 27. august 2012 av logaritmemannen

[nomore]

Bemerker meg at "ond sirkel"-syndromet er sterkt tilstedeværende. Og det kan eg forstå, og eg kan også forstå hvor vanskelig det er å bryte ut av. Eg har vært der selv.

 

Men det er og fascinerende å se "metoden"/livsstilen/fremgangsmåten bli forsvart med nebb og klør. Man gjør noe som ikke fungerer. Man innser at det ikke fungerer. Med andre ord bør det være ganske bra bevis tilstede på at nåværende fremgangsmåte ikke fungerer. Men nei, det er ikke fremgangsmåten det er noe feil med, det er ALLE andre.

 

Ja Staketten, eg sikter også til deg.

 

Eg velger å sitere Albert Einstein:

"Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente ett annet resultat".

 

For det er jo det det går i. Man innser ikke at man gjør noe galt, men håper allikevel på at det går bedre nå.

[Slimda]

Eg fall nedi eit hol i bakken. Veggane står av tjukk glas, eller noko anna det trengs krefter for å bryte gjennom. Eg har ikkje krefter til å knuse glaset, så eg ropar i staden for. Folk stimlar saman rundt holet og ber meg knuse glaset. Dei gjer elles ingen ting av vesentleg nytte for meg, som til dømes kunne vore å sleppe ned ein stige.

Tro det eller ei, men det er ingen som kan hjelpe deg med psykiske lidelser, dårlig selvtillit eller andre negative følelser knyttet til deg selv. Det er bare en person som kan fikse det, og det er deg selv. Det er slik en depressiv jævel er bygget opp. Du må innse det selv, og dermed kan du begynne på arbeidet. Frem til da, får du bare rulle rundt i gjørma og rope på hjelp.

[Anonym.]

Ok, ei jentes syn på saken:

 

Jeg har vært borti mange av disse badboys typene. Som drikker, røyker, snuser, har en litt -gir faen- oppførsel, men samtidig flørter med meg. Og jeg er dritt lei av dem! Har hatt 2 gode guttevenner, og likte alle kjempegodt. Ville virkelig bli mer enn venner med dem, men det funket ikke. De var interessert i en annen. Selvfølgelig da ei ''kul'' jente. En av dem som har alle guttene slept etter seg, uten å måtte løfte en finger, og da dropper alle greie guttene, og ''velger'' badboy-guttene. Jeg er en av de som sier at jeg vil ha en gutt som tørr å elske meg, og som, jah.. vel.., er som deg! Men JEG MENER DET! Dessverre finner jeg ingen som deg. Men holder fortsatt utkikk:)

 

Og til dere som syntes ''oppførselen'' din er teit, så fuckof! Jenter liker faktisk gutter som deg, men de (de fleste da) liker også å jakte litt, å må kjempe litt. Det må de som regel ikke hos gutter som deg. That's teh fact!

[Raven_Heart]

Får vel svara på noko tullprat som har kome inn her:

 

 

 

Så var det denne sirkelen da. Kva gjer de jenter for å bryte den? Berre la han passere?

Det er som regel nok av alternativer, så hvorfor gjøre noe for å bryte den? "Ansvaret" ligger ikke på jentene her.

Å nei, så jentene skal ikkje bry seg, sjølv om det hadde vore veldig til hjelp?

Ansvaret ligg ikkje berre på jentene, det ligg på heile samfunnet som skapar slike onde sirklar.

 

 

... og hvem var det som valgte å bli i denne onde sirkelen? Nå som du har oppdaget at du befinner deg i en ond sirkel er det ene og alene ditt ansvar å komme deg ut igjen. Det å være sarkastisk og dra offerkortet straks en anledning byr seg er hverken særlig hjelpsomt eller særlig attraktivt.

(...)

Og kva tid vart det eit val om å styre unna, eller byrje med ein sirkel?

Får eg høve til å røyste på det mest fornuftige alternativet i september 2013?

 

*sukk*

 

Du leser tydeligvis innleggene mine som fanden leser bibelen.

 

La meg i såfall forsøke følgende formulering: Hvis du faktisk er klar over at du er i en ond sirkel og likevel fortsetter i samme spor så har du selv valgt å bli der!

 

Hvis du foretrekker metaforer så er det mange "stiger" som har blitt sluppet ned i hullet ditt, men du insisterer på å avvise de fordi de er av feil farge, feil fabrikat, feil materiale, litt skeiv, det er en rustflekk på det øverste trinnet, den er for lang, for kort, for brei, for smal ...

 

Ser du hvor jeg går med dette?

 

(...)

 

1 - dere kan fortsette å syte, mure dere inne og fortelle dere selv og verden at "jeg kan aldri få til dette på grunn av foreldre/fortid/mobbing/hvasomhelst" og dermed gjøre dette til en sannhet som vil sikre at dere aldri noen sinne vil få dame.

(...)

 

Kva for ungar i trassalderen er det du nå prøver å flette inn i dette?

 

Deg og Kajac, tydeligvis, siden dere faktisk oppfører dere som unger i trassalderen og skriker, griner og hyler over at verden ikke innretter seg etter deres ønsker istedenfor å innse at verden generelt gir en lang, blank faen og at dere må ordne opp selv.

 

Ansvarsfraskrivelse og latterliggjøring er forøvrig heller ikke særlig tiltrekkende kvaliteter.

 

(...)

2 - dere kan innse at livet faktisk ikke er så ille likevel og tenke at hvis to personer med et så hårreisende utgangspunkt klarte å oppnå det dere vil ha, hvorfor skulle ikke dere klare det samme? Er du så elendig stilt at du lar deg utkonkurrere av en én meter høy fyr i rullestol? Er livet ditt på noe som helst vis verre enn det å bli født uten armer og bein, med alt det innebærer av problemer, mobbing, sosiale konsekvenser og helvete?

(...)

 

Dei har det i allefall i hovudet, og nok av røvsleikarar fordi dei er fødde så funksjonshemma som dei er. Då blir du spesiell, då er det synd i deg. Då treng du ikkje akkurat syne fram løyveseddelen for å parkere lovleg på handikapp-parkeringa.

 

Jeg er fristet til å spørre om du syns de to har fått et gedigent sympatiknull, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil vite svaret ...

 

La meg i såfall spørre deg om det er "rævsleiking" å ha egen bedrift, høyere utdannelse enn de fleste og være en verdenskjent foredragsholder. "Åh, terapeuten min er handicappet. Jeg må dit og kjøsse ræva hans og sørge for at han ikke går konk" liksom?

 

Det får meg også til å stille spørsmål ved menneskesynet ditt, da du gir meg inntrykk av at Sean og Nick er to sekker med kjøtt som man skal syns synd på, istedenfor å lytte til hva de faktisk har å si. Da er det faktisk mer grunn til å syns synd på deg.

[urmannen]

Et problem kan ikke løses uten at man går til roten av problemet.

 

Jeg vil ikke be deg endre personlighet, atferd eller noe som helst. Det eneste jeg kan si, er å gi deg et råd.

Mitt råd til deg er å prøve å finne ut hva som får deg til å starte denne tråden. Jeg tror kanskje at du vil finne ut at du har lav selvfølelse, eller kanskje dette er noe du vet om allerede. Den lave selvfølelsen vises så godt på mange måter, og gir seg utslag ved mange symptomer.

 

Jeg skal ikke gi deg oppskriften på hvordan du får bedre selvfølelse. Kanskje er det som mange sier her inne; bli alfamale, være cocky, endre personlighet --> bli casanova?

Jeg vet ikke jeg, men jeg råder deg til å tenke over om hva du virkelig vil, og hva som gjør deg lykkelig.

 

Å ta en tur til psykolog eller snakke med noen du kan betro deg til er kanskje lurt å starte med. Du får mange svar her på forumet, mange kloke svar. Men for å gjøre deg lykkelig må du tørre å ta stegene som må til. Lykke til

[Cosmik]

Jeg har studert sjekking i noen år og jeg har en liten ting å si til dere som klager:

 

Jenter har ingen som helst forpliktelse til å ha sex med noen som syter og klager over hvor ille alt er.

 

Det er ikke noe "feil" med jenter som unngår slike gutter. De vil heller ha en selvsikker fyr som kanskje ikke alltid er like sympatisk enn noen som gråter og ikke får den opp.

 

Hvor man vil være er ene og alene ens eget valg. Det er selvfølgelig lettere å sitte her og klage enn å endre seg selv til det bedre. Men man får det man betaler for.

[Kajac]

Jeg har studert sjekking i noen år og jeg har en liten ting å si til dere som klager:

 

Jenter har ingen som helst forpliktelse til å ha sex med noen som syter og klager over hvor ille alt er.

 

Det er ikke noe "feil" med jenter som unngår slike gutter. De vil heller ha en selvsikker fyr som kanskje ikke alltid er like sympatisk enn noen som gråter og ikke får den opp.

 

Hvor man vil være er ene og alene ens eget valg. Det er selvfølgelig lettere å sitte her og klage enn å endre seg selv til det bedre. Men man får det man betaler for.

Klart de ikke har. Men her gjør du den klassiske feilen og tror at jeg går rundt å syter og klager hele tiden til alle. For å utheve det litt ekstra så det kanskje går inn denne gangen: DET ER SVÆRT FÅ SOM KJENNER MIN SITUASJON, OG JEG FREMSTÅR IKKE SOM EN STAKKARS JÆVEL SOM TRENGER TRØST HELE TIDEN. Joda, i denne tråden syter og klager jeg, men det var jo litt av vitsen med å opprette tråden.

 

Det er ikke unormalt å late som man har det bedre enn en har det.

 

Ok, ei jentes syn på saken:

 

Jeg har vært borti mange av disse badboys typene. Som drikker, røyker, snuser, har en litt -gir faen- oppførsel, men samtidig flørter med meg. Og jeg er dritt lei av dem! Har hatt 2 gode guttevenner, og likte alle kjempegodt. Ville virkelig bli mer enn venner med dem, men det funket ikke. De var interessert i en annen. Selvfølgelig da ei ''kul'' jente. En av dem som har alle guttene slept etter seg, uten å måtte løfte en finger, og da dropper alle greie guttene, og ''velger'' badboy-guttene. Jeg er en av de som sier at jeg vil ha en gutt som tørr å elske meg, og som, jah.. vel.., er som deg! Men JEG MENER DET! Dessverre finner jeg ingen som deg. Men holder fortsatt utkikk:)

Jeg er ganske sikker på at jeg finnes, da

Men seriøst, TAKK! Det er godt å se at det faktisk finnes ordentlige jenter der ute. Men dere holder dere godt skjult, da. Eller så er dere veldig sjelden. Jeg er sikker på at du vil gjøre en snill gutt lykkelig. Verden trenger flere som deg

 

Eg fall nedi eit hol i bakken. Veggane står av tjukk glas, eller noko anna det trengs krefter for å bryte gjennom. Eg har ikkje krefter til å knuse glaset, så eg ropar i staden for. Folk stimlar saman rundt holet og ber meg knuse glaset. Dei gjer elles ingen ting av vesentleg nytte for meg, som til dømes kunne vore å sleppe ned ein stige.

Tro det eller ei, men det er ingen som kan hjelpe deg med psykiske lidelser, dårlig selvtillit eller andre negative følelser knyttet til deg selv. Det er bare en person som kan fikse det, og det er deg selv. Det er slik en depressiv jævel er bygget opp. Du må innse det selv, og dermed kan du begynne på arbeidet. Frem til da, får du bare rulle rundt i gjørma og rope på hjelp.

Du tar fullstendig feil. Det at det i det hele tatt finnes psykologer er egentlig bevis nok på at du tar feil. Det er ikke alle som har viljestyrken til å ta tak i problemene og følge dem opp på egenhånd. Spesiellt hvis man er inni en ond sirkel, og du har aldri vært inni en skikkelig ond sirkel hvis du har klart å komme ut igjen helt på egnehånd. Selvsagt trengs det egneinnsats også, man må være villig til å kunne endre tankemønster, men hjelp fra utsiden er det som er hoveddrivkraften.

Og for dem som tror jeg ikke har lyst å endre meg i det hele tatt, er dette feil. Jeg vil gjerne bli mer sosial og utadvendt, men jeg vil ikke bli en badboy. Det passer ikke min personlighet i det hele tatt, ei heller mine prinsipper.

[Cosmik]

Hehe, jeg forventet omtrent en slik respons. Er det ubehagelig når noen ikke synes synd på deg?

 

Jeg er faktisk positivt overrasket over hvor mange folk som har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger til TS.

 

La meg spørre deg, Kajac, hva har du tenkt å gjøre med de rådene du har fått? Har du tenkt å foreta noen endringer?

[Bjarnemann]

TS: Hvorfor opprettet du egentlig denne tråden?

[Kajac]

Hehe, jeg forventet omtrent en slik respons. Er det ubehagelig når noen ikke synes synd på deg?

 

Jeg er faktisk positivt overrasket over hvor mange folk som har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger til TS.

 

La meg spørre deg, Kajac, hva har du tenkt å gjøre med de rådene du har fått? Har du tenkt å foreta noen endringer?

Ja, det er kjempeubehagelig når folk ikke synes synd på meg

 

Hvordan forventet du at jeg skulle svare? Og hva er det egentlig jeg har skrevet som er så galt her da? At jeg ikke vil være en badboy? At jeg mener folk kan trenge hjelp for å bryte med onde sirkler?

Hvis jeg kunne velge å bare bryte den onde sirkelen sånn helt uten videre, tror du ikke jeg hadde gjort det for lenge siden da? Hadde det vært så enkelt hadde ingen vært deprimert og alle vært glade Joda, man kan ikke gå ut av den onde sirkelen uten egeninnsats (som jeg skrev i svaret du kommenterer), men å endre på noe sånt, krever veldig stor viljestyrke og tolmodighet. Og da er det lettere, for ikke å si avgjørende, om man har noen som hjelper til og støtter en. Problemer kan ta overhånd. Og jeg forventer ikke at noen her inne, eller fra andre steder, skal komme med en enkel oppskrift slik at alle problemene forsvinner, men jeg forventer at folk kan prøve å sette seg inn i situasjonen før de svarer. Pappa har aldri slitt med psykiske problemer, og han er veldig på at man bare kan tenke seg vekk fra dem. "Har du sosial angst? Gå ut da vel, så ser du at det ikke er farlig". Enkel og ikke minst logisk tankegang, men som ikke funker så godt i virkeligheten.

 

Og når det gjelder hva jeg skal gjøre med rådene? vel, det vet jeg ikke. Jeg er veldig dårlig på det sosiale, så hvis folk sier jeg må være flørtete eller hard-to-get, vet ikke jeg hvordan jeg skal være flørtete eller hard-to-get. Jeg vet ikke hvordan jeg skal virke attraktiv, men jeg vet at slik jeg er nå, er jeg det ikke. Og jeg vet at mine tidligere forsøk på å være attraktiv heller ikke har funket. Så hvis dere ber meg om å flørte med jentene, blir det det samme som om dere skulle sagt "Kjører du bort til butikken" til en person som ikke vet hvordan man kjører.

[Raven_Heart]

(...)

Det er ikke unormalt å late som man har det bedre enn en har det.

(...)

 

Nei, men at det ikke er unormalt betyr heller ikke at det er riktig. Hvis du later som om alt er bra og verden bare er solskinn når du bare har lyst til å gå hjem og gjemme deg under dyna så skaper du indre konflikter ved at du prøver å dytte de dårlige følelsene under teppet. Dermed ender det med at du rævpuler deg selv, risikerer å forsterker de negative tankene på sikt og bruker unødvendig mye tid og energi på å holde en del av deg selv nede. Tid og energi som helt sikkert kunne vært brukt bedre andre steder.

[mari-jenta]

Og når det gjelder hva jeg skal gjøre med rådene? vel, det vet jeg ikke. Jeg er veldig dårlig på det sosiale, så hvis folk sier jeg må være flørtete eller hard-to-get, vet ikke jeg hvordan jeg skal være flørtete eller hard-to-get. Jeg vet ikke hvordan jeg skal virke attraktiv, men jeg vet at slik jeg er nå, er jeg det ikke. Og jeg vet at mine tidligere forsøk på å være attraktiv heller ikke har funket. Så hvis dere ber meg om å flørte med jentene, blir det det samme som om dere skulle sagt "Kjører du bort til butikken" til en person som ikke vet hvordan man kjører.

 

Kanskje du er i et feil miljø? Jeg har inntrykk av at du vanker med venninner som har kjærester, og du snakker om jenter som liker gutter med sleik og dyre biler. Konkurransen om jentene er tydeligvis stor, og du havner kanskje litt bak i køen.

 

Når jeg leser beskrivelsen av deg selv, så får jeg et godt inntrykk. Jeg ville aldri verden hatt en gutt med sleik, og heller ikke en med røykpakka i baklomma. Det fins jenter som finner personer som deg attraktive, men hvor er dem? Kanskje de ikke er så lett å få øye på, fordi hun kanskje blekner litt i forhold til alle de pene jentene.

 

Ellers må jeg si at jeg selv har vært i litt lignende situasjon som deg. Jeg har alltid vært veldig sjenert, og jeg har aldri vært noe flink sosialt - det er akkurat som at min personlighetstype ikke passer inn i "normalen". Husker før når jeg hadde lyst på kjæreste - jeg var ikke av de peneste jentene, så jeg skjønte at jeg måtte stå for kontakten selv om jeg ikke hadde lyst og ikke visste hvordan... Når jeg tok kontakt, så var jeg utrolig nervøs - hele kroppen skalv. I starten gikk jeg på en del smeller så klart; masse tårer og tunge dager. Nå - etter å ha kysset noen frosker, så har jeg en utrolig flott kjæreste som jeg føler passer meg som hånd i hanske. Jeg måtte ta det første steget, så jeg sitter i dag og er utrolig glad for at jeg turte å bryte barrieren, og bygge opp selvtillitten for flere år siden ved å begynne å ta initiativ til kontakt.

 

Uansett hvor vanskelig det føles, så må du ta steget. I tillegg burde du kanskje lese et par "få-bedre-selvfølelse"-bøker. Det kan hjelpe veldig mye. Jeg syns du kanskje også burde vurdere hva slags miljø du er en del av - kanskje du kan glemme venninnene dine en stund og se om det fins noe annet?

[Cosmik]

 

Hvordan forventet du at jeg skulle svare? Og hva er det egentlig jeg har skrevet som er så galt her da? At jeg ikke vil være en badboy? At jeg mener folk kan trenge hjelp for å bryte med onde sirkler?

Hvis jeg kunne velge å bare bryte den onde sirkelen sånn helt uten videre, tror du ikke jeg hadde gjort det for lenge siden da? Hadde det vært så enkelt hadde ingen vært deprimert og alle vært glade

 

Det er vel to tankerekker du har kommet med her som er skadelig for deg selv.

 

Det ene er at du har veldig sterke meninger om hvordan man må være for å sjekke damer, når du ikke har noe reell erfaring med det selv. Jeg vet ikke hva du legger i "badboy", men det finnes faktisk hyggelige menn som har kjæreste også.

 

Det andre er å sette deg på bakbeina når folk faktisk prøver å hjelpe deg.

 

Nei, det er ikke bare å bryte onde sirkler, men det er fullt mulig. Et godt første skritt er å slutte å synes synd på seg selv og ta litt ansvar for egen situasjon.

 

Joda, man kan ikke gå ut av den onde sirkelen uten egeninnsats (som jeg skrev i svaret du kommenterer), men å endre på noe sånt, krever veldig stor viljestyrke og tolmodighet. Og da er det lettere, for ikke å si avgjørende, om man har noen som hjelper til og støtter en. Problemer kan ta overhånd. Og jeg forventer ikke at noen her inne, eller fra andre steder, skal komme med en enkel oppskrift slik at alle problemene forsvinner, men jeg forventer at folk kan prøve å sette seg inn i situasjonen før de svarer. Pappa har aldri slitt med psykiske problemer, og han er veldig på at man bare kan tenke seg vekk fra dem. "Har du sosial angst? Gå ut da vel, så ser du at det ikke er farlig". Enkel og ikke minst logisk tankegang, men som ikke funker så godt i virkeligheten.

 

Nei, jeg er enig i at man ikke kan løse slik ved å bare gå ut litt. Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg kontaktet en god psykolog. De vet endel om hvordan man fikser sånn. Det er vanskelig å sjekke jenter så lenge man har sosialangst, så dette bør du ta tak i først.

 

Og når det gjelder hva jeg skal gjøre med rådene? vel, det vet jeg ikke. Jeg er veldig dårlig på det sosiale, så hvis folk sier jeg må være flørtete eller hard-to-get, vet ikke jeg hvordan jeg skal være flørtete eller hard-to-get. Jeg vet ikke hvordan jeg skal virke attraktiv, men jeg vet at slik jeg er nå, er jeg det ikke. Og jeg vet at mine tidligere forsøk på å være attraktiv heller ikke har funket. Så hvis dere ber meg om å flørte med jentene, blir det det samme som om dere skulle sagt "Kjører du bort til butikken" til en person som ikke vet hvordan man kjører.

 

Fair enough. Igjen vil jeg tro at en god psykolog kan hjelpe deg på vei her.