Et innlegg om oss "kjærlighetsløse"

[BadCat]

Setter du damer på pidestall forblir de der. Ute av rekkevidde.

[Staketten]

Det eneste som hindrer deg i å få det du vil, sitter inni ditt eget hode.

Nettopp...

Jo, men det er selvfølgelig lettere å skylde på samfunnet og alle andre …

Joda, det er jo heilt rett. Ein stein blir ikkje avrunda av seg sjølv. Eitt frisk, uskadd tre veltar ikkje av seg sjølv. Eit vatn på stabil grunn blir ikkje borte i blautt klima. Alt dette skjer alltid som ein konsekvens av påverknad frå ting rundt. Frå folk. Delar av samfunnet. Aldri av seg sjølv i dei nemnde døma.

 

 

 

Setter du damer på pidestall forblir de der. Ute av rekkevidde.

 

Det var du som nett gjorde det.

Endret 25. august 2012 av Staketten

[mari-jenta]

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

[Staketten]

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

[Atmosphere]

De fleste som "er seg selv", er jo ikke seg selv, spesielt ikke når de prøver å møte jenter. Bare tenk på hvor laid-back du kan være når du drikker øl og prater drit med gode kamerater, kontra når du snakker med en ukjent jente på byen. Eller et annet eksempel: hvordan du er på jobb kontra hjemme! Det å ta seg litt sammen når man sjekker damer, er ikke mer "juks" enn det de fleste gjør hver dag på jobb når de møter med nystrøket skjorte og slikker spyttet til sjefen …

[BadCat]

Det er ikke vanskelig å prate med damer med mindre man er fastlåst i tankegangen at nederlag ikke er et alternativ. Scener i en film er perfeksjonert, men det tok titalls eller hundrevis av opptak før det ble "just right". Folk som forventer å lykkes på første forsøk og er redd for/ikke aksepterer nederlag eller ikke er villig til å stå på, kommer ingen vei. Noe av det verste jeg ser er folk som sammenligner seg med kjendiser som har lyktes. De glemmer at det var en vei før vedkommende ble kjent og vellykket. Folk må slutte å tenke så kort at de kun ser sluttresultatet. Folk er ikke født vellykket og gode musikkalbum kommer ikke over natten. Artisten har muligens hatt 16 timer studioøkter hver dag i 9 måneder. Før det har han kanskje kjempet i 10 år for å skrape sammen penger til utstyr og studio. Få et bredere perspektiv og se flere sider ved en sak. Det holder ikke å se toppen av isfjellet. Da kan man liksågodt stå bak en sementblander og vifte med en røkelaks.

 

Det er enkelt å lykkes. Hva vil man i livet? Hva må man gjøre for å oppnå det man ønsker? Så begrenser man tidsbruken på det som ikke bringer seg nermere målet. Kanskje en aldri kommer helt i mål, men man kommer langt på vei ved å tenke positivt og kjøre på.

 

Hvert skritt man kommer nermere målet er en suksess i seg selv. Slutt å se livet i sort hvitt, 100% fiasko og 100% vellykket og verdsett progresjonen måt målet. Ting utvikler seg over tid så vær tålmodig.

 

Viktigst av alt er å være åpen for at man kan ha tatt feil, at feilen ligger hos en selv og at man virkelig må jobbe med seg selv for å få fremskritt mot det man ønsker å oppnå.

 

Det er ikke bare bare å stå bak en sementblander og vifte med en røkelaks.

Endret 25. august 2012 av BadCat

[Kajac]

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

 

Vel, her er det to problemer: Å være seg selv nytter ikke med mindre man, som seg selv, er typen som jenter faller for. Det er ikke jeg, som vil si at jeg ikke kan være meg selv heller. Ene lederen på konfegruppen min for mange år siden sa at det værste man kunne gjøre var å være seg selv. Da var man kjedelig og uinteresant. Jeg kan skrive under på at det ikke hjelper å være seg selv, med mindre man er flørtete, spennende og tiltrekkende av natur.

 

Nummer 2:

Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv

Dette er ikke for å prøve å flytte skyld eller noe, men hvor står det at det er gutten som absolutt må gjøre noe? Er det noe som henger igjen fra gammelt av? Likestilling? Altså, hvis jenten er interessert har hun lov til å ta kontakt hun også, vet du. Så kommer jo dette med at jenten fort finner ut om gutten er kjærestemateriale eller ikke. Man har en sjanse til å gjøre det bra. Er det ikke akkurat din dag i dag, kan din love-of-your-life fære uoppnåelig forgodt. Eller som Staketten skriver:

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

Erfaringsmessig er det akkurat det jenter gjør, om enn litt mer diskré.

 

Paradoksalt nok er grunnen til at jeg er deprimert at jeg føler meg uelsket. Hadde jeg fått en kjæreste som elsket meg, ville jeg fått bedre selvtillit, fått mer troen på meg selv, blitt en lykkeligere person og blitt en god kjæreste. Synd jenter flest ikke tenker så langt. Jeg må altså få en kjæreste for å kunne få selvtilliten få en kjæreste. Ond sirkel?

 

Og et siste ord til dere som sier at det bare er å manne seg opp, drite i fortiden, og kjøre på: Nei, det er ikke sånn det fungerer. Det sies at det tar dobbelt så lang tid å vokse fra de psykiske skadene mobbing påfører, som den totale tiden du ble mobbet. Jeg ble mobbet i 11 år, frem til jeg var 18. Det vil si at jeg ikke vil være helt frisk før jeg er 40. Det jeg vil frem til er at det ikke er noe man bare glemmer. Man kan ikke bare legge det bak seg. I hvertfall ikke hvis man er et følelsesmenneske slik som meg. Det setter spor i hvem du er, hvordan du reagerer, osv. Jeg har store problemer med å stole på folk, jeg tar ting personlig veldig lett, og tenker at folk misliker meg.. Det er ikke nødvendigvis realiteten at alle rundt meg har onde hensikter, men realiteten jeg har levd i over halve livet, sier at det er sånn. Mesteparten av mine erfaringer sier at når folk tar kontakt med meg, er det for å være stygg med meg.

 

Dette er ikke noe man bare kan tenke seg vekk fra. Det er ikke bare å tenke at "nå skal jeg starte et nytt og bedre liv! Nå skal alt forandres. Jeg skal bli utadvendt og bli midtpunktet." Ikke for folk flest i hvertfall. Man kan se på det litt som en som de som prøver å slutte å røyke. 90 % av de som prøver klarer det ikke. Men 100 % av de som prøver tror de skal klare det. Ellers hadde de ikke prøvd. Og man klarer det gjerne i flere uker også, helt til man står på busstoppet og kjenner røyklukten fra han som står ved siden av og røyker. "Bare én sigarett skader jo ikke". Og så var det utfor igjen.

Det samme skjer når du skal være utadvendt og være en "ny" og bedre person. Ting går strålende i begynnelsen, men fudamentet er så skjørt at med en gang noe går i mot deg, f.eks. at du ikke ble invitert til en fest, at noen ikke vil gjøre noe med deg, at du fikk kjeft av sjefen eller at du strøk på en prøve, så raser fudamentet, og tankegangen er tilbake til det samme den var før. "Jeg er en taper. Jeg klarer ingen ting, og alle hater meg".

 

Det som er spennende her er at dette er ikke noe du kan gjøre noe med alene. Eller kanskje, hvis man er så heldig at ingenting går i mot en over en veldig lang periode, lang nok til at man kommer seg over kneiken. Men som regel er det ikke sånn. Derfor trenger man hjelp fra andre. Andre må gjøre at du føler deg verdsatt, og at du har en plass i denne verden. Depresjon er som regel tross alt et resultat av hvordan man er blitt behandlet av andre. Og for min del hjelper ikke psykologer eller støttekontakter. Dette er personer som får betalt for å høre på meg, eller for å være vennen min. Litt som prostitusjon. De gjør det for pengenes del, ikke fordi de nødvendigvis har et ønske om å hjelpe. For all del kan de hate meg. Og denne usikkerheten gjør at psykologer, støttekontakter, og andre betalte hjelpevesener ikke fungerer for mitt vedkommende.

 

Dette ble et langt innlegg sent på natten. For å oppsummere kort: For at jeg skal få selvtilliten til å kunne få meg dame, må jeg først få meg dame. Og selvtilliten får jeg ikke før jeg har fått damen, og for å få henne, må jeg ha selvtilliten. Onde sirkler, altså...

 

God natt!

[Niqābninja]

Det kan være vanskelig å tro, men det å få seg en dame er ikke løsningen på alle dine problemer.

Selvtilliten og selvfølelsen din må komme fra deg selv, ikke fra en potensiell dame i fremtiden.

Det er ingen som sier at det å endre tankemønsteret sitt er enkelt, men det må til.

 

Det blir for enkelt å bare avfeie alle i denne tråden som vil hjelpe deg, alle som kjenner seg igjen og som har stått i dine sko tidligere. Det kan være vanskelig å tro, men du er ikke unik når det kommer til din erfaring med mennesker. Du er ikke unik når det kommer til det negative tankemønsteret du har.

Fellesnevneren for alle som har klart å snu på det er at de har jobbet med seg selv. De har ikke ventet på at det plutselig skal skje noe fantastisk som løser alt. For i 99% av tilfellene, så gjør det ikke det.

 

Ingen sier at alle problemene dine forsvinner den dagen du velger å gjøre noe med det, den dagen du bestemmer deg for å få et bedre liv. Men en dag må alltid være den første, uansett hvor kort eller lang reisen er.

 

Den onde sirkelen er det du som skaper. Det er ingen som sier at du ikke skal være deg selv, det de sier er at du skal være den beste versjonen av deg selv. Det er ikke den versjonen som sitter og sutrer over at ingen elsker han. Det er ikke den versjonen du fremstår som i denne tråden.

[Skjelvgråt]

Nå er det slik at enda hvor utadvent en er, eller hvor mye en prater eller tar initativ så er det en ting som spiller inn på om hun er interessert eller ikke.. Nemmelig utseendet. Sånn er det med den saken og er en da ikke kjekk eller noe så forblir ting deretter desverre. Sånn er det bare og noe en må akseptere.

Endret 26. august 2012 av Quakecry

[Raven_Heart]

Nå er det slik at enda hvor utadvent en er, eller hvor mye en prater eller tar initativ så er det en ting som spiller inn på om hun er interessert eller ikke.. Nemmelig utseendet. Sånn er det med den saken og er en da ikke kjekk eller noe så forblir ting deretter desverre. Sånn er det bare og noe en må akseptere.

 

Snakker vi i såfall totalpakke, altså stil, finpuss og generelt sett gjøre det beste ut av det vi har fått utdelt, eller snakker vi ren trynefaktor?

 

Hvis det er nummer en så skal jeg ikke protestere, men hvis det er rent genetisk utseende du tenker på så er jeg to-faens-talt uenig.

 

Sant, man kan nok ikke få damer a la Megan Fox hvis man er middels minus selv, men erfaringsmessig er utseende kun en av mange faktorer og man kan klatre ganske langt over sin egen "liga" hvis man går inn for å styrke de gjenværende faktorene.

[Skjelvgråt]

Totalpakke, inkludert genetikk. Hvis en ikke ser spesielt bra ut selv så vil en nok aldri klare å få en pen jente uten at en må gå for ei som er under 5 på lista. De fleste som oss må bare rett og slett akseptere hvordan ting er og at vi vil forbli single. Ikke at det nødvendigvis er så farlig, ikke alle kan oppleve alt!

[Chad Thundercock]

Dude, har du aldri sett mindre pene menn med deilige damer? Utseende har lite å si når man sammenligner det med effekten av selvtillit og sosial verdi. Det et pent ansiktet vil gjøre er at dama vil la deg snakke 10 sekunder lengere enn om du var mindre pen før hun mister interessen.

[Hudrin]

Man...vær deg selv..å da kommer de, tvil ikke på det. Men vær deg selv, ha din stil, din personlighet, vær deg!...og du blir ikke alene lenge! trust me.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er fortsatt ikke noen sosial supermann og kommer antagelig heller aldri til å bli det, men jeg har fått god kontroll på den sosiale angsten min, jeg risikerer ikke lenger nervesammenbrudd hvis folk snakker til meg og jeg gjør det greit nok på den sosiale arenaen.

 

Hvis du er interessert i å vite hvordan så kan jeg skrive mer om det, men jeg forsøker å minne meg på at det å hjelpe folk som ikke har bedt om det fort blir bare tull.

 

Nå er ikke jeg trådstarter, men i likhet med han er jeg også kjæresteløs. Aldri hatt noe slikt som kyss eller det som gjerne følger etterpå. Jeg vil gjerne høre deg fortelle mer om dette hvis du har tiden.

 

Drikker heller ikke alkohol, så de sosiale sjekkearenaene føler jeg blir mye færre da. Anonym poster: 005a125750532db91c330e19d1ae66fb

[Atmosphere]

Totalpakke, inkludert genetikk. Hvis en ikke ser spesielt bra ut selv så vil en nok aldri klare å få en pen jente uten at en må gå for ei som er under 5 på lista. De fleste som oss må bare rett og slett akseptere hvordan ting er og at vi vil forbli single. Ikke at det nødvendigvis er så farlig, ikke alle kan oppleve alt!

Vi menn er mer opphengt i utseendet enn det damer er. Bare tenk på hvor ofte man ser mindre pene fyrer med pene damer, og hvor sjelden man ser det motsatte. Jeg har selv en dame som er mye penere enn det jeg er …

[Staketten]

Dude, har du aldri sett mindre pene menn med deilige damer? Utseende har lite å si når man sammenligner det med effekten av selvtillit og sosial verdi. Det et pent ansiktet vil gjøre er at dama vil la deg snakke 10 sekunder lengere enn om du var mindre pen før hun mister interessen.

Pengar, Dude. Pengar.

[Slimda]

Hvis jeg klarer å få meg et ligg på byen.burde enhver person klare det. :-p

[mari-jenta]

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

 

Ja, kanskje - hvis det synes veldig godt. Veldig usikre gutter har en tendens til og kanskje virke litt...sure, eller noe sånt. Kroppsspråket inviterer ikke til samtale.

[mari-jenta]

Nummer 2:

Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv

Dette er ikke for å prøve å flytte skyld eller noe, men hvor står det at det er gutten som absolutt må gjøre noe? Er det noe som henger igjen fra gammelt av? Likestilling? Altså, hvis jenten er interessert har hun lov til å ta kontakt hun også, vet du. Så kommer jo dette med at jenten fort finner ut om gutten er kjærestemateriale eller ikke. Man har en sjanse til å gjøre det bra. Er det ikke akkurat din dag i dag, kan din love-of-your-life fære uoppnåelig forgodt. Eller som Staketten skriver:

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

Erfaringsmessig er det akkurat det jenter gjør, om enn litt mer diskré.

 

Jeg mener ikke at det er alltid er gutten som må gjøre noe, men hvis du har lyst på en kjæreste så kan du:

 

1)

Sitte i et hjørne og vente til at den kommer en jente bort til deg.

2)

Gjøre noe med saken! Ta sjanser - gå ut og prat med jenter, osv.

 

Ja, mange jenter er kanskje dårlig på initiativ og vise at de er interessert, men dette får hverken du eller noen andre gjort noe med, så da kan du:

 

1)

Skylde på at det er jentene som er årsaken til problemet, mens du samtidig dyrker din negative innstilling til deg selv og andre.

2)

Tenke at du kanskje har vært litt uheldig med jentene du har truffet til nå, og at det bare kan bli bedre.

[Staketten]

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

 

Ja, kanskje - hvis det synes veldig godt. Veldig usikre gutter har en tendens til og kanskje virke litt...sure, eller noe sånt. Kroppsspråket inviterer ikke til samtale.

Så var det denne sirkelen da. Kva gjer de jenter for å bryte den? Berre la han passere?