Et innlegg om oss "kjærlighetsløse"

[Kajac]

Topnote: Med kjærlighetsløse mener jeg ikke personer som ikke viser kjærlighet, men personer som "ingen" elsker.

 

Anyway, dette er noe jeg har filosofert over i noen år nå, er hvorfor snille gutter aldri blir sett på som kjærestemateriale av jenter. Og hva er dette med friendzone?

 

------

 

Jeg har akkurat fyllt 21 år. Jeg har aldri vært i et forhold. Aldri blitt kysset. Aldri hatt sex. Har ikke engang sett en jente naken in-real-life. Du tenker kanskje at jeg ikke er interessert i et forhold, med tanke på at jeg har "holdt ut" så lenge uten, men hadde det vært tilfelle, hadde jeg selvsagt ikke skrevet denne tråden. Poenget mitt er alle selvmotsigelsene mellom hva som er en god kjæreste og hva som er en "god kjæreste".

 

La meg starte med å nevne en mye hatet artist, nemlig en viss Justin Bieber. Bieber er ikke en kul, tøff gutt. Han er en myk person som synger om kjærlighet og følelser. Han er som snytt ut av en romantisk film. Og hvis det er noen som virkelig kan velge og vrake i jenter, så er det Bieber. Tilsynelatende elsker jentene hans personlighet, slik som jentene elsker andre "drømmeprinser" hentet fra Hollywood.

Hva hadde skjedd om Bieber var en helt standard gutt, med samme romantiske og puslete oppbygning, men uten å være mer kjent enn en hvilken som helst annen? Jo, han hadde vært friendzoned. For det er jo ikke det indre som teller egentlig. Jentene griner når de ser en romantisk film, og ønsker seg en sånn romantisk, følsom mann. Men når de treffer denne mannen i virkeligheten, er han over hode ikke noe å være kjæreste med. Instant Friendzoned!

 

Problemet mitt, og mange andres, er at jeg er en sånn mann. Jeg har fått høre at jeg hadde vært den mest perfekte kjæresten en jente kunne drømme om en god del ganger etterhvert, men det ser ut som om jeg kommer til å være evig singel. Hvorfor? Fordi jeg er sjenert. Fordi jeg er romantisk. Fordi jeg er følsom. Fordi jeg har mange kvaliteter som jenter liker å ønske seg, uten at de egentlig gjør det. For hvem ender jentene opp med? Disse harrykule guttene med snusen i kjeften og røykpakken i baklommen, som jobber på veksted eller i byggebransjen, som helst vil se fotball med gutta, og som ser på jenten mer som et knulleobjekt. Eller kanskje sjekketypene som kun har ett mål for øyet. Eller hva med disse rike, sleike guttene som kjører dyrere biler og tar dem med i eksklusive selskap. Det er ikke nødvendigvis noe galt i disse litt overdrevne stereotypene, men de representerer ikke det som jenter i følge seg selv ser etter hos en gutt. Kort sagt, hvis du er sånn som jenten vil du skal være, får du aldri jenten (med mindre du bor i en hollywood-film).

 

For å oppsummere litt raskt her. Jeg har ingen tro på fremtiden når det kommer til kjærlighet. De jentene jeg har bedt ut har alltid hatt svært kreative og lett gjennomskuelige unnskyldninger på hvorfor de ikke "kan" eller "har tid", osv. Jeg har aldri opplevd at en jente har vist interesse i meg, ikke engang når jeg virkelig har vært utadvent og interessert. Likevel får jeg stadig høre av venninder (som allerede har kjæreste) at jeg er en gutt som en hver jente ville drømt om å være sammen med. Hvorfor er jeg da en singel, ukysset jomfru i en alder av 21, i landet med høyest andel one-night-stands? What the fuck, world?

 

Dette innlegget ble skrevet av en rimelig trøtt student og er ikke korrekturlest. Tar forbehold om feil og sånt. Er tråden plassert i feil, gis enhver moderator tillatelse til å flytte den til en mer passende kategori. God natt!

[Raven_Heart]

Advarsel: Meterlang post med spredt bruk av generaliseringer, noen spiseskjeer ironi og en halv kopp spissformuleringer følger. Takk for oppmerksomheten.

 

Topnote: Med kjærlighetsløse mener jeg ikke personer som ikke viser kjærlighet, men personer som "ingen" elsker.

 

Anyway, dette er noe jeg har filosofert over i noen år nå, er hvorfor snille gutter aldri blir sett på som kjærestemateriale av jenter. Og hva er dette med friendzone?

 

Svar: De blir ikke sett på som kjærestemateriale fordi de fremstår som usikre og desperate, signaliserer at de ikke har skjønt de sosiale spillereglene og oppfattes som snille fordi de (gjerne ubevisst) vil ha noe igjen for det. Type "Jeg er supersnill mot deg og til gjengjeld blir du kjæresten min."

 

Dette er også dessverre en tendens som kan være svært vanskelig å oppdage, da vår egen hjerne motarbeider oss, vrir på inntrykk, "glemmer" handlinger, valg og situasjoner som ikke er fordelaktige for overbevisningene våre og bare husker det som støtter opp om (vrang)forestillingene våre.

 

Jeg har akkurat fyllt 21 år. Jeg har aldri vært i et forhold. Aldri blitt kysset. Aldri hatt sex. Har ikke engang sett en jente naken in-real-life. Du tenker kanskje at jeg ikke er interessert i et forhold, med tanke på at jeg har "holdt ut" så lenge uten, men hadde det vært tilfelle, hadde jeg selvsagt ikke skrevet denne tråden. Poenget mitt er alle selvmotsigelsene mellom hva som er en god kjæreste og hva som er en "god kjæreste".

 

Jeg tenker at jeg ikke fikk se ei jente naken i real life før jeg var 29 år, 8 måneder og 17 dager, og det var fordi jeg var så møkklei av å se "alle" andre få seg kjæreste/ONS/whatever at jeg bestemte meg for å finne en løsning

 

La meg starte med å nevne en mye hatet artist, nemlig en viss Justin Bieber. Bieber er ikke en kul, tøff gutt. Han er en myk person som synger om kjærlighet og følelser. Han er som snytt ut av en romantisk film. Og hvis det er noen som virkelig kan velge og vrake i jenter, så er det Bieber. Tilsynelatende elsker jentene hans personlighet, slik som jentene elsker andre "drømmeprinser" hentet fra Hollywood.

 

Han har noe du ikke har, nemlig massiv sosial verdi. Kort sagt, han er kjendis, "alle" vet hvem han er og det bidrar til å øke "markedsverdien" hans. Dessuten er han for det meste akkurat så utenfor rekkevidde at jenter kan tillate seg å tenke "hva hvis...?", et prinsipp som enkelt kan illustreres med en katt og et snøre. Gi katta snøret og den blir lei på null komma svisj. Hold det for langt utenfor rekkevidde, og det samme skjer. Klarer du å balansere det riktig så kan du derimot holde pus i ånde i timesvis. Vi funker på samme måte, selv om vi i utgangspunktet kan velge å la være. Hvis vi har opparbeidet nok selvinnsikt ...

 

Hva hadde skjedd om Bieber var en helt standard gutt, med samme romantiske og puslete oppbygning, men uten å være mer kjent enn en hvilken som helst annen? Jo, han hadde vært friendzoned. For det er jo ikke det indre som teller egentlig. Jentene griner når de ser en romantisk film, og ønsker seg en sånn romantisk, følsom mann. Men når de treffer denne mannen i virkeligheten, er han over hode ikke noe å være kjæreste med. Instant Friendzoned!

 

Utheving gjort av meg.

Det er for det meste ren oksemøkk, og mest sannsynlig en rasjonalisering som har oppstått for at du skal kunne forklare overfor deg selv hvorfor "alle andre" får kjæreste til høyre og venstre mens du feiler hardt.

 

Punkt 1 - Det er forskjell på drøm og virkelighet. Duh.

 

Punkt 2 - Jenter gir deg ikke hele bildet. Om det er fordi vi skal finne ut det hele på egen hånd eller fordi de ikke selv vet hvordan de fungerer skal være usagt, men hele greia kan vel sammenfattes i noe sånt som dette:

"Jeg vil ha en mann som er selvsikker, har solide verdier og egen identitet, som vet hva han vil og går for det, som kan få meg til å føle, elsker livet, er sosialt kompetent, kan lede henne, er proaktiv istedenfor reaktiv og ikke prøver å være noen andre enn den han er ... og som i tillegg er følsom (uten å overdrive), romantisk (innimellom) og snill (uten å forvente noe i retur og dermed guilt-trippe meg til å gjøre noe jeg egentlig ikke vil)."

 

 

Problemet mitt, og mange andres, er at jeg er en sånn mann. Jeg har fått høre at jeg hadde vært den mest perfekte kjæresten en jente kunne drømme om en god del ganger etterhvert, men det ser ut som om jeg kommer til å være evig singel. Hvorfor? Fordi jeg er sjenert. Fordi jeg er romantisk. Fordi jeg er følsom. Fordi jeg har mange kvaliteter som jenter liker å ønske seg, uten at de egentlig gjør det. For hvem ender jentene opp med? Disse harrykule guttene med snusen i kjeften og røykpakken i baklommen, som jobber på veksted eller i byggebransjen, som helst vil se fotball med gutta, og som ser på jenten mer som et knulleobjekt. Eller kanskje sjekketypene som kun har ett mål for øyet. Eller hva med disse rike, sleike guttene som kjører dyrere biler og tar dem med i eksklusive selskap. Det er ikke nødvendigvis noe galt i disse litt overdrevne stereotypene, men de representerer ikke det som jenter i følge seg selv ser etter hos en gutt.

 

Yep, hørt den før. Opptil flere ganger. "Hvorfor kan ikke alle mannfolk være som deg?" Gjerne etterfulgt av eller iblandet spørsmål om hvorfor hun bare støter på idioter etc.

 

Jeg landet til slutt på at det er logikken som snakker, ikke hjertet. Logikken forteller henne at hvis hun finner en sånn og slik mann så må hun da bli lykkelig, mens hjertet følger en oppskrift som har overlevd ca 2 millioner år med evolusjon og ser etter en typisk lederhann.

 

Jeg sier ikke at de harrykule gutta, sjekketypene eller pappaguttene er noe ideal, bare at de har flere tiltrekkende egenskaper enn den erketypiske snille og følsomme gutten. De har selvtillit, de vet hva de vil ha, de har litt "gi faen"-holdning og bryr seg tilsynelatende ikke voldsomt mye om hva omverden tenker, og alt dette er egenskaper som trekker damer. Joda, det følger noen negative egenskaper med på lasset, men de tiltrekkende egenskapene vinner i mange tilfeller. Iallfall for en stund.

 

Kort sagt, hvis du er sånn som jenten sier de vil du skal være, får du aldri jenten (med mindre du bor i en hollywood-film).

 

Fikset den for deg

 

La oss for et øyeblikk angripe dette med logikk ...

 

Hvis du ser en fyr på gata som går rundt kledd i filler, snakker med seg selv, tigger penger av folk og både ser ut som og oppfører seg som en boms så vil jeg tro du gjør deg opp visse meninger. Hvis jeg så sier at bomsen i virkeligheten er millionær og i tillegg en grisekul fyr, og at han bare gjør dette for skøy, ville du da trodd meg? Antagelig ikke, iallfall ikke uten heftige bevis.

 

Advarsel: Hemningsløs og til dels irrelevant raljering følger.

 

[rant]

 

Såeh... Hva gjør jenters uttalelser mer sannferdige enn mine? Hvorfor er det sånn at hver eneste erketypiske snille, følsomme og romantiske gutt tilsynelatende tror blindt på hva jenter sier, til tross for overveldende bevis på at det ikke stemmer!? Whaddafuq? Hvorfor i det huleste, blå helvete tar dere det for god fisk, gulrøtter og poteter når det gjentatte ganger viser seg å ikke stemme, og i tillegg lever i den villfarelse at jenter er selvmotsigende løgnhalser istedenfor å forsøke å finne ut hva som egentlig foregår? Aaarrrgh!

 

[/rant]

 

For å oppsummere litt raskt her. Jeg har ingen tro på fremtiden når det kommer til kjærlighet. De jentene jeg har bedt ut har alltid hatt svært kreative og lett gjennomskuelige unnskyldninger på hvorfor de ikke "kan" eller "har tid", osv. Jeg har aldri opplevd at en jente har vist interesse i meg, ikke engang når jeg virkelig har vært utadvent og interessert. Likevel får jeg stadig høre av venninder (som allerede har kjæreste) at jeg er en gutt som en hver jente ville drømt om å være sammen med. Hvorfor er jeg da en singel, ukysset jomfru i en alder av 21, i landet med høyest andel one-night-stands? What the fuck, world?

 

I såfall skal du få en liten oppsummering tilbake; Hvis ting konstant skjærer seg og du får servert mer eller mindre kreative unnskyldninger så er det faktisk DU som gjør noe feil.

 

Og før du eventuelt går inn for en verbal sklitakling i knehøyde med knottene først, les hva jeg skriver. Du. Gjør. Noe. Feil. Det er her de fleste går i vranglås og begynner å grine fordi de tror det er et angrep på dem som person. Så jeg gjentar igjen. Gjør. Dvs at du kort sagt mangler de riktige ferdighetene for å få dette til å fly, ikke at det nødvendigvis er noe galt med hverken deg, jenter eller verden.

 

Jeg tviler på at håndballjentene våre bare våknet opp en dag og plutselig var OL-mestere for å si det sånn. De måtte utvikle de riktige ferdighetene for å vinne, akkurat som du må utvikle de riktige ferdighetene for å få napp hos damene.

 

Jeg skal ikke juge for deg. Det vil mest sannsynlig ta tid, som i måneder eller år, det vil bli vanskelig og du vil antagelig ha dager der du angrer som ei bikkje på at du i det hele tatt prøvde, men tro meg når jeg sier det er verdt det.

 

Mine $0,04

Endret 17. august 2012 av Raven_Heart

[Spartapus]

Å skrive noe etter innlegget til Raven_Heart blir som å hoppe etter Wirkola. Han treffer spikeren på alle punkter der. Strengt tatt trenger du ikke gjøre noe mer enn å lese det innlegget og ta det innover deg.

 

Jeg vil bare ytterligere understreke viktigheten av å skrinlegge snill gutt-imaget. Det kommer du ingen vei med; tvert imot er det oppskriften på å havne i friendzone. Jeg har sett altfor mange eksempler på det og jeg var i samme situasjonen selv tidligere. Jo fortere du kommer ut av det dess bedre for deg selv.

 

Det trenger ikke være så vanskelig heller. Det er ikke som om du behøver å bli en spradebass som alltid skal være festens midtpunkt og prøve seg på alle damene. Du kommer langt med å bare ha en litt røffere stil, utvise litt mindre respekt for lover og regler og ikke anstrenge deg så veldig for å fremstå som høflig eller korrekt. Noe annet som er kjempeviktig er å ikke virke for interessert i jentene du liker; vær heller litt kjølig.

 

Den røde tråden her er å ikke fremstå som en desperat person som mener at jenter burde bli sammen med ham ut av veldedighet fordi han er så snill og selvoppofrende.

[Atmosphere]

Jeg skulle til å skrive et svar, men så at RavenHeart hadde nevnt alt jeg skulle nevne, og litt til! (... og på en bedre måte).

 

Uansett, det som virkelig hjalp meg, var å innse at vi alle er laget over samme lest. Det er ingen grunn til at du ikke skal kunne dra damer som "sjekkegutta", "pappagutten" eller "harryfolk med snus". Alt sitter i hodet ditt! Etter at jeg innså dette, skjønte jeg hvor lite mening det egentlig ga å være redd for å gå bort til ukjente damer på byen; hvor dumt det var å ikke tørre å si sin egen mening eller gjøre som man vil fordi man var redd for hva andre måtte mene. Det bare klaffet en dag, da jeg fant ut at hvis jeg fortsatte som før, så ville jeg få samme resutlater som før ...

 

Etter dette, klarter jeg faktisk å få ganske mange ONS og et par FB--bare ved å gi mer faen, og være flinkere til å sette mine egne behov først.

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor er jeg da en singel, ukysset jomfru i en alder av 21, i landet med høyest andel one-night-stands? What the fuck, world?

 

Dette innlegget ble skrevet av en rimelig trøtt student og er ikke korrekturlest. Tar forbehold om feil og sånt. Er tråden plassert i feil, gis enhver moderator tillatelse til å flytte den til en mer passende kategori. God natt!

 

Du er for reflektert og intelligent, samt at du mangler ego, ei heller er du drevet av begjær - derfor får du ingen jenter ... Du utstråler kanskjenoe som ikke er så lett å skjønne for de som har innstilt gutterradaren sin på drømmebilder ala. Justin B.

 

Men jeg tror også at du kommer til å bli veldig fornøyd når rette "mottaker" oppfanger dine meget gode og rene signaler.

 

Så, hold ut, og bevilg deg den samme trøsten som "kvinnen" gjør; en mann er som en god vin - den blir bare bedre med tiden ...

 

Forøvrig ett veldig godt formulert førsteinnlegg.

 

[Ruskeladd]

Raven_Heart har mer eller mindre skrevet et perfekt svar, så det er ikke så mye mer å tilføye.

 

Det eneste jeg vil legge til er at de fleste av oss i noen grad "lider av" det som i psykologiverdenen kalles perceptual reasoning, hvis jeg ikke husker feil.

 

Du ser det du vil se. Når du først begynner å forestille deg at snille, følsomme, sjenerte og romantiske gutter ikke drar damer, så begynner du også ubevisst å lete etter bevis for dette. Du forer din egen realitet og "stolthet" med empiriske bevis hele tiden. Du legger med andre ord merke til alle de sleske guttene som drar damer, men overser alle de snille guttene som er vel så populære.

Endret 17. august 2012 av Ruskeladd

[Zepticon]

Mythbusting:

 

FRIENDZONE ER IKKE NOE DU HAVNER I ETTER HVERT!!!

 

Som alle andre, så bruker en jente et par sekunder på å bestemme seg for om du er venn, eller potensiell elsker/kjæreste. Det er ikke noe du gjør som kan sende deg i friendzone eller ikke. Det er en overhypet myte hvis funksjon er å lure gutter til å tro at det er noe man kan gjøre for å ikke havne der.

 

Tenk på deg selv, hvor lang tid bruker du på å avgjøre om jenta er

1 - Bare vennemateriale (would not bang)

2 - Potensiell fuckfriend eller flørt

3 - Våkne opp med resten av livet jente

 

For min del tar det toppen 5 sek å skille 1 fra 2 og 3, og litt lenger for å skille 2 og 3.

 

Poenget? Du er friendzonet i løpet av de første minuttene du snakker med henne.

Og om hun sier "at hun vil ikke ødelegge vennskapet" så er det en pen måte å si at du ikke er kjekk/pen nok, eller at du er kjedelig (altså ikke vekker noe erotikske følelser hos henne).

[Atmosphere]

Enig i det første du sier. Hvis du viser at du er keen på noe mer enn vennskap i begynnelsen, skal det mye til å havne i "vennesonen". Jeg mener forøvrig at "vennesonen" ikke finnes ...

 

Tror derimot det er annerledes for gutter, har ligget med kanskje 1/3 av venninnene mine (type dem jeg henger med til vanlig), og hadde sikkert ligget med de siste 2/3 òg dersom sjansen hadde bydd seg ... Kjenner mange andre som mener det samme.

[Lykke-lita]

Topnote: Med kjærlighetsløse mener jeg ikke personer som ikke viser kjærlighet, men personer som "ingen" elsker.

 

Anyway, dette er noe jeg har filosofert over i noen år nå, er hvorfor snille gutter aldri blir sett på som kjærestemateriale av jenter. Og hva er dette med friendzone?

 

------

 

Jeg har akkurat fyllt 21 år.......

 

Jeg er jente da, men jeg opplever delvis det samme. Jeg er ikke like jomfru og like ukysset, men likevel, jeg leter etter en sånn som deg. Noe som tydligvis ikke er så lett å finne.

[Kajac]

Nei, vi er ikke lette å finne. Det er ikke fordi "alle som meg" er opptatt, men fordi "alle som meg" er en svært liten, nærmest usynlig del av befolkningen, som sansynglivis gikk ut på dato for ca 50 år siden. Nå er alt så overfladisk, og alt handler om status: Jenter skal ha en statuskjæreste. Han skal helst ligne på alle andre kjærester, kunne brukes til å gjøre vennindene sjalu, og ha alle mulige moteriktige kvaliteter. Skal kunne vises frem. Også klager de etterpå over at typen ikke viser følelser, eller ikke prioriterer dem. Men de har jo valgt det selv. Jeg blir tullete av å tenke på det

 

--------

Og så et svar til alle de andre:

--------

 

Først: Når det gjelder at jeg er snill, forventer jeg ALDRI å få noe igjen for det. Jeg ser på det som en positiv egenskap å være snill, og det ligger såpass dypt integrert i personligheten min at det er uaktuelt å "fjerne det". Jeg er heller ikke redd for å verken si eller stå for det jeg mener, og jeg gir en god faen i hva andre måtte mene om det. Så jeg er ikke usikker på meg selv på den måten heller.

 

Hvis det blir avgjort om man er potensiell partner i løpet av de første minuttene man møter vedkommende, kommer jeg aldri til å ha en sjans, med mindre noen opererer ut den sjenerte delen av meg. På en annen side er det veldig ulogisk å finne ut hvem som er potensiell kjæreste i løpet av de første minutter. Hovedsakelig fordi man aldri i løpet av disse minuttene vil klare å bli godt nok kjent med personen. Men hvis teorien stemmer, er det en god forklaring på hvorfor 50% av alle ekteskap ender opp med skillsmisse.

Veldig kort oppsummert sier dere at jeg må endre meg for å få disse alfamann-trekkene, men jeg må samtidig være meg selv. Hvis jeg endrer meg til en sjekketype, ville jeg ikke vært meg selv overhode. Og hvis jeg ikke gjør det, vil jeg være forever alone.

 

MIn konklusjon er at jeg rett og slett ikke er frekk nok, egoistisk nok, ignorant nok, osv. Jeg trodde det var om å gjøre å være så lite frekk, egoistisk og ignorant som mulig, og i et idealsamfunn ville nok det også være tilfelle. Men slik det er nå, er det de frekke, ignorante egoistene som vinner, fordi samfunnet, mote, trender og egentlig alt sammen er styrt av samme typen mennesker. Jeg er ikke et sånt menneske. Og jeg har ikke lyst å være et sånt menneske heller.

 

Hvis det er slik at det kommer til å ta måneder og år før jeg får oppleve en jente utifra hvem jeg er nå, kan jeg like gjerne gi opp med en gang. Jeg har allerede ventet i nok måneder og år, og folk liker jo å si at det blir bedre etterhvert. Det må være den nest største løgnen etter "I have read and accepted the licence agreement".

[Zepticon]

MIn konklusjon er at jeg rett og slett ikke er frekk nok, egoistisk nok, ignorant nok, osv. Jeg trodde det var om å gjøre å være så lite frekk, egoistisk og ignorant som mulig, og i et idealsamfunn ville nok det også være tilfelle. Men slik det er nå, er det de frekke, ignorante egoistene som vinner, fordi samfunnet, mote, trender og egentlig alt sammen er styrt av samme typen mennesker. Jeg er ikke et sånt menneske. Og jeg har ikke lyst å være et sånt menneske heller.

Vell, tenk deg om. Hvor morsom er julaften om det er juleaften hele året? Jeg tror du er julaften hele året.

 

Det er ikke det jenter vil ha, de vil ha noe de må jobbe litt for, noe som utfordrer dem, og noe å bryne seg på. Utfordringer er det som driver folk, og om det ikke er utfordrende blir det kjedelig. Jeg er selv snill, som du, men jeg tenker på meg selv også, og forholdet. Du mp jobbe for å få det til å funke, og noe av jobben er å være nok uopnåelig til at jenta fremdeles finner deg interesant.

 

Hvis det blir avgjort om man er potensiell partner i løpet av de første minuttene man møter vedkommende, kommer jeg aldri til å ha en sjans, med mindre noen opererer ut den sjenerte delen av meg.

Rent utseendemessig selvfølgelig. Man vet fort om man er tiltrukket av en person eller ikke, og så må man ta det derifra.

Endret 17. august 2012 av Zepticon

[Ruskeladd]

Hvis det blir avgjort om man er potensiell partner i løpet av de første minuttene man møter vedkommende, kommer jeg aldri til å ha en sjans, med mindre noen opererer ut den sjenerte delen av meg. På en annen side er det veldig ulogisk å finne ut hvem som er potensiell kjæreste i løpet av de første minutter. Hovedsakelig fordi man aldri i løpet av disse minuttene vil klare å bli godt nok kjent med personen. Men hvis teorien stemmer, er det en god forklaring på hvorfor 50% av alle ekteskap ender opp med skillsmisse.

 

Jeg vet om mange sjenerte folk som drar damer, så det er en dårlig unnskyldning.

 

Det er ikke ulogisk i det hele tatt! Fysisk tiltrekning er faktisk vesentlig hvis et forhold skal fungere. Grunnen til at skillsmisseraten er høyere enn før er fordi verden har forandret seg. Kvinner kan nå fint overleve uten menn, og det er få lover som favoriserer "det sterkere kjønn". Dessuten er det ikke lenger tabubelagt å skille seg, ei heller en problematisk prossess. Legg også til at ikke alle mennesker er skapt for monogami, så ser vi at tallene plutselig gir mening.

 

Om noe, så er folk i dag flinkere til å tenke seg grundig om før de gifter seg, nettopp fordi de vet hvor problematisk(og unødvendig) et giftemål kan være. Det er lett å tro at folk i gamledager var mer romantiske etc. Sannheten er at de giftet seg fordi de "måtte". Så prøvde de heller å tilpasse seg partneren sin i ettertid.

 

 

Veldig kort oppsummert sier dere at jeg må endre meg for å få disse alfamann-trekkene, men jeg må samtidig være meg selv. Hvis jeg endrer meg til en sjekketype, ville jeg ikke vært meg selv overhode. Og hvis jeg ikke gjør det, vil jeg være forever alone.

 

Feil. For det første trenger du ikke være noen alfahann. De færreste som drar damer er typiske alfahanner. For det andre trenger du ikke endre deg selv, men heller fremgangsmåten din. For det tredje er ordet "endring" veldig negativt ladd i denne sammenhengen. Tenk heller på det som en "adaptering". Hvis du skal ha draget på jenter, så må du jo også appellere til dem. Hvis du synes at dette blir for urimelig så kan vi jo snu litt om på rollene. Ville DU blitt sammen med ei jente som er 50 kilo overvektig, aldri barberer eller steller seg, og banner høylytt i annenhver setning? Du lyver hvis du sier ja.

 

 

MIn konklusjon er at jeg rett og slett ikke er frekk nok, egoistisk nok, ignorant nok, osv. Jeg trodde det var om å gjøre å være så lite frekk, egoistisk og ignorant som mulig, og i et idealsamfunn ville nok det også være tilfelle. Men slik det er nå, er det de frekke, ignorante egoistene som vinner, fordi samfunnet, mote, trender og egentlig alt sammen er styrt av samme typen mennesker. Jeg er ikke et sånt menneske. Og jeg har ikke lyst å være et sånt menneske heller.

 

Og vips gjorde du det klart for oss alle hvordan du egentlig tenker. Den arrogante og virkelighetsfjerne holdningen din er dessverre altfor utbredt blant gutter som ikke har drag på damer. Det er trist, for det går ikke bare utover dere, men også de normale guttene som sliter på damefronten.

 

Jeg er spent på om du blir klokere med årene eller om du ender opp som en bitter tulling. Vanskelig å si på dette stadiet. Lykke til videre uansett.

Endret 17. august 2012 av Ruskeladd

[AnonymDiskusjon]

Gadd ikke å lese alt som er skrevet her i det hele tatt,rett og slett fordi at jeg nok har lest/hørt det mange ganger før.

 

 

Selv så tilhørte jeg den typen gutter som ikke hadde noe som helst suksess med kvinner da jeg var tenåring og helt til slutten av tenårene.

 

Mitt utseende er forøvrig gjennomsnittlig høy,mørk hår,grønne øyne,markert ansikt med en oppstoppernese og personligheten min svingte mellom litt småfrekk,og ganske snill,stilte alltid opp for andre,og plagde ingen.

 

Jeg trodde at jenter ikke så på meg,der tok jeg feil så det sang.

Jeg trodde at jeg ikke var attraktiv på noen som helst måte.

Der tok jeg også feil.

En av grunnen til dette var nok at jeg både hadde blitt kraftig mobbet,og at jeg hadde foreldre som aldri støttet meg,eller hjalp meg på noen som helst måte(ser ned på alle fedre og mødre som ikke forteller barna sine noe som helst om kjærlighetslivet i det hele tatt,skammelig egentlig).

Fikk også mange spydige kommentarer om at du aldri får deg en kjæreste osv(dette er forøvrig personer som jeg bare overser totalt i dag,da jeg mener oppriktig at mobbere ikke får straff nok,og at da kan jeg ihvertfall straffe dem,og det er deres tap,ikke mitt).

 

Alt snudde da jeg selv innså at jeg hadde sett etter beviser for at dette stemte,er nemlig en som tenker mye,og er smart,så man kan vel si at jeg analyserte meg selv(karakterene mine spratt også i været etterpå).

 

Vet ikke helt nøyaktig når snuoperasjonen kom,men den kom ganske hardt og fort.

 

 

Det jeg faktisk har fått vite er at det var en drøss med jenter som prøvde å bli kjent med,eller sammen med meg allerede fra slutten av barneskolen til og med hele ungdomskolen.

 

Men siden dumme meg var overbevist om at de ikke var mulig,og at jeg trodde oppriktig at hvis en jente plystret på meg,eller noen jenter smilte til meg så var det fordi at de mente at jeg var dum,stygg,teit,eller rar.

 

Siden jeg faktisk har ett sånt minne av den typen som husker godt så kan jeg jo slenge inn situasjoner som jeg mistolket ubevist.

 

Situasjon 1. En av jentene som både kom bort til meg i friminuttene ,ofte la hånda over skuldrene mine,og alltid spurte en masse om en masse forskjellig.

Jeg reagerte ikke engang.

Fikk høre i ettertid at hun var håpløst forelsket da vi møttes på fest en gang senere.

 

Situasjon 2. Jente som ofte kom og ringte på og spurte om jeg ble med og spilte fotball.

Jeg reagerte ikke som hun håpet på.

Hun slengte faktisk rett i trynet på meg da hun for andre gang ble forelsket i meg at hun ikke skjønte seg på meg,og lurte på hvorfor jeg var så vanskelig(også på fest ca. slutten av ungdomskolen).

 

Situasjon 3.

Var faktisk "sammen" med en jente da jeg var 10-11 år,men jeg gadd ikke engang å snakke med henne,og var hellig overbevist om at det bare var en stygg fra hennes side(og det etter en masse flørting siden jeg slappet helt av og bare lot ting flyte naturlig i noen dager da jeg slapp unna mobberne for noen uker) .

 

STUPID....

 

 

Situasjon 4.

Samler opp litt.

Jenter sa ofte at jeg var kjekk,søt,pen og trivelig,men jeg reagerte ikke da heller...

I tillegg så inviterte en kompis meg ofte på fest,ikke fordi at han bare ville ha meg på fest,men fordi at venninner av ham ville at jeg skulle komme...

Faktisk så sa folk rett ut til meg at den og den jenta var forelsket i meg,og jeg reagerte ikke da heller.

SUPER STUPID.

 

Hva er det man kan lære av slikt da....

 

Jo,du vet ikke hvor mye du dummer deg ut før du får sett ting på avstand.

 

Jeg vil påstå følgende.

 

1.Du vet ikke hva som foregår rundt deg når det gjelder kvinnfolk.

Du må rett og slett våkne opp og se på verden med helt nye øyne,og endret tankesett.

 

2.Denne såkalte friendzonen som mange snakker om,hvorfor går så mange menn frivillig i den lurer nå jeg på...

Hvorfor i all verden står så mange menn på pinne for kvinnfolk lurer jeg også på,hvorfor skal man egentlig la gjøre det så lett for kvinner å sette deg i den båsen.

Får du ikke reaksjonen du vil ha,prøv noe annet,flørt med venninnene hennes rett foran øynene hennes,ignorer,men først og fremst vurder om du gidder å kaste bort tid på denne kvinnen,for den kvinner som passer deg best ser ikke på deg som en god venn.

 

3.Det virker på meg som om du har mye frykt i deg,hvorfor denne frykten?

Du kan jo like gjerne omkomme i en ulykke i morgen,så hva med å begynne og leve litt?

 

Hva med å begynne i det små,se en fremmed kvinne rett i øynene i noen sekunder,si hei omså..

Hvordan hun reagerer er da ikke viktig,men det at du faktisk gjør noe er en start.

For jeg tror at du ikke bare gjør feil, du gjør hverken nok,eller legger hele din sjel i dette.

 

Du er faktisk nødt til å snu ditt tankesett,for de fleste kvinnfolk jeg ser etter er ute etter en som passer dem,og selv om du egentlig både passer,er attraktiv,så oppfatter de nok deg som en som de vil være sammen med da du ikke gjør det som forventes....

 

 

Anonym poster: 71dd04b4a1401c927ef8835d49d669cc

[Kajac]

I likhet med deg har jeg blitt mobbet. Jeg ble mobbed igjennom hele barneskolen, deler av ungdomskolen, og deler av videregående. Med mobbing mener jeg alt fra dytting til juling til drapstrusler på en daglig basis på barneskolen. På ungdomsskolen og videregående ble jeg utestengt fra grupper, og folk snakket bak ryggen på meg, selv når jeg var til stede og hørte det.

 

Jenter har aldri gitt meg oppmerksomhet. Jeg tror jeg kan telle på én hånt antall ganger jenter har gitt meg oppmerksomhet av seg selv i løpet av livet. Ellers er det alltid jeg som har begynt å snakke med meg, og det er ofte tydelig at de ikke er interesert. Et eksempel fra videregående var da jeg snakket med en jente før skolen begynte. Vi hadde vært på teater med klassen, og jeg spurte hva hyn syns om det og sånt. Hun svarte kort og ikke mer enn nødvendig, og virket overhode ikke interesert i å snakke. Så kom det en annen fra klassen bort, og i løpet av noen sekunder var de i full samtale. Det skal nevnes at denne jenta var den mest utadvendte i klassen, og snakket/flørtet med alle (untatt meg og en annen).

Så jeg har ikke hatt uttallige sjanser som jeg har misforstått eller oversett.

 

Det er forresten trivelig å høre at jeg er arrogant og virkelighetsfjern, og muligens ender opp som en bitter tulling. Det gir litt ekstra lys i dagen min! (*host* *sarkasme*).

 

Hvis du synes at dette blir for urimelig så kan vi jo snu litt om på rollene. Ville DU blitt sammen med ei jente som er 50 kilo overvektig, aldri barberer eller steller seg, og banner høylytt i annenhver setning? Du lyver hvis du sier ja.

 

Helt riktig, jeg svarer nei. Ikke på grunn av overvekten, det spiller i grunnen en svært veldig liten rolle, men hvis man er ekkel og uhygienisk, så er man liksom ekkel og uhygienisk.

 

Det er forresten interessant å se at du automatisk antar at jeg er overvektig, ustellt og stygg i munnen, basert på det grunnlaget at jeg ikke klarer å få meg kjæreste. Heldigvis så er jeg opptatt av hygiene, er vellstelt, og kler meg bra. Riktignok ikke i moteklær, men i rene, hele og ordentlige klær. Ikke joggebukse eller en fillete tsjorte, med mindre jeg skal trene. Jeg er riktig nok overvektig (ikke 50 kilo da, og heldigvis ikke i ansiktet ), men jeg har sett nok overvektige gutter sammen med mildt sagt hotte jenter, så jeg vet at det ikke er avgjørende.

[Ruskeladd]

Det er forresten trivelig å høre at jeg er arrogant og virkelighetsfjern, og muligens ender opp som en bitter tulling. Det gir litt ekstra lys i dagen min! (*host* *sarkasme*).

 

Nå var ikke målet mitt å være trivelig heller. Jeg sier det bare som det er. Hvis du tror at grunnen til at du ikke har draget er fordi du ikke er en frekk drittsekk, så er du faktisk både arrogant og virkelighetsfjern.

 

 

 

Det er forresten interessant å se at du automatisk antar at jeg er overvektig, ustellt og stygg i munnen, basert på det grunnlaget at jeg ikke klarer å få meg kjæreste.

 

På ingen måte! Poenget mitt er bare at det er en grunn til at jenter ikke har vist noen interesse for deg, til tross for at du har gjort noen ærlige forsøk på og bli likt av dem. Du er ikke attraktiv for dem, på samme måte som du ikke ville funnet jenta jeg beskrev attraktiv. Man kan se helt normal ut og fortsatt være uattraktiv vet du.

 

Du kan ikke klandre jenter for at de ikke finner deg attraktiv. Det er ikke noe de kan gjøre med det.

Endret 17. august 2012 av Ruskeladd

[Kajac]

Nå var ikke målet mitt å være trivelig heller. Jeg sier det bare som det er. Hvis du tror at grunnen til at du ikke har draget er fordi du ikke er en frekk drittsekk, så er du faktisk både arrogant og virkelighetsfjern.

Nå skrev jeg strengt tatt ikke frekk drittsekk, men at jeg var for lite frekk, egoistisk, og ignorant. Og flere av svarene her mener at jeg nettopp må ta mindre hensyn, være mer egoistisk, osv. for å få meg noe. Jeg sier jo selvfølgelig ikke at det ikke finnes unntak, men det trodde jeg var ganske innlysende. Og jeg kan garantere deg at jeg har mer livserfaring enn de fleste. Jeg tror ikke jeg faller innunder kategorien virkelighetsfjern for å si det sånn. Men alle har jo sin egen virkelighetsoppfatning. Hvis du synes jeg er arrogant fordi jeg mener badboys, "bærumsgutter", osv. er egoistiske eller ignorante, ja så er jeg arrogant. Jeg syns ikke selv jeg er arrogant, men hvis du føler deg støtt av det, så beklager jeg. Men da er du ironisk nok like arrogant selv.

 

Og med frekk mener jeg ikke frekk som i kriminell. Men frekk som i at en ikke prioriterer partneren, utnytter partneren for sitt eget beste, lyger til henne/han, osv. Mangel på respekt, med andre ord.

 

 

På ingen måte! Poenget mitt er bare at det er en grunn til at jenter ikke har vist noen interesse for deg, til tross for at du har gjort noen ærlige forsøk på og bli likt av dem. Du er ikke attraktiv for dem, på samme måte som du ikke ville funnet jenta jeg beskrev attraktiv. Man kan se helt normal ut og fortsatt være uattraktiv vet du.

Du kan ikke klandre jenter for at de ikke finner deg attraktiv. Det er ikke noe de kan gjøre med det.

Så jeg er uattraktiv. Det er et fakta. Jeg bør egentlig bare gi opp livet. Alternativet er å bli en som utnytter andre for sitt eget forgodtbefinnende, f.eks. en sjekker. Men det er så langt i fra hvem jeg er at jeg ikke ville klart det om jeg hadde lyst engang.

[Ruskeladd]

Men frekk som i at en ikke prioriterer partneren, utnytter partneren for sitt eget beste, lyger til henne/han, osv. Mangel på respekt, med andre ord.

 

Spørsmål: mener du at det i hovedtrekk er dette som må til for at man skal ha draget på damer? Hvis ja: du er virkelighetsfjern og arrogant.

 

Så jeg er uattraktiv. Det er et fakta. Jeg bør egentlig bare gi opp livet.

 

Eller så kan du bli mer sosial og gradvis adaptere deg til andre mennesker, istedet for å forvente at hele verden skal forandre seg for din skyld. Det finnes mange med samme bakgrunn som deg som faktisk ender opp med å få draget på damer, uten at drastiske forandringer må til.

[Niqābninja]

Wow. Har noen noengang fortalt deg at verden ikke er svart-hvitt? Eller at kvinner ikke er en homogen gruppe? At man ikke er enten det ene eller det andre?

Det vil alltid være nyanser, men går du rundt og forteller deg selv at du er en uattraktiv taper, så er sjansen større for at andre vil se deg på den måten og. En sjekker er ikke nødvendigvis en drittsekk og en drittsekk er ikke nødvendigvis en sjekker.

 

Dersom du går rundt og forteller deg selv at alle som sjekker er drittsekker og at du da derfor ikke kan sjekke opp noen fordi du er "snill gutt", er det klart du vil få større vanskeligheter med å snakke med jenter.

 

Nå, her, i denne tråden så fremstår du mest som en kar som skylder på alle andre for at du ikke har fått deg dame. Samfunnet, damer som ikke nødvendigvsi handler logisk og "drittsekkene" som stjeler de.

LES innlegget til Raven_Heart, ikke bare skum gjennom. Han har mye bra å komme med.

[Roca]

Jeg tenker at jeg ikke fikk se ei jente naken i real life før jeg var 29 år, 8 måneder og 17 dager, og det var fordi jeg var så møkklei av å se "alle" andre få seg kjæreste/ONS/whatever at jeg bestemte meg for å finne en løsning

Har fungert i mange generasjoner det. I dag bør en vel ta seg en danmarkstur, men likevel.

[Leo_]

Noen burde spandere en øl på Raven_Heart for det innlegget der, for det traff spikern no så jævlig.

 

Jeg starta "livet" som snill gutt. Var jomfru til jeg var 20 og totalt knust da mitt første forhold gikk i dass et par år etter. En god stund etter dette tok livet seg opp, betraktelig! Etter at Raven_Heart har sagt det meste vil jeg bare tilføre mott råd: GI FAEN! Faktisk ganske bokstavelig talt gi faen. I de faser av livet der jeg har ønsket og prøvd å få meg en kjæreste har jeg bare framstått patetisk og seff ikke fått noe. Da jeg "ga opp", sluttet å prøve og bare levde livet snudde alt. I dag er jeg singel, har sønnen min 50% og har 3-4 jenter jeg treffer vennskapelig og seksuellt (når jeg gidder og har tid), kjæreste er uaktuellt for meg, det fører bare dritt med seg. Jeg er selvfølgelig farget av mine gleder og sorger, men det er vi alle. Slapp av, stress ned, livet er egentlig ganske langt.