Hater å treffe kjente tilfeldig.

[AnonymDiskusjon]

Om jeg møter kjente på butikken, kjøpesenter, i byen eller hvor som helst freaker jeg helt ut. Om jeg har muligheten til å late som jeg ikke ser vedkommende prøver jeg på det. Hater at det er sånn. Det skal sies at dette ikke gjelder de nærmeste vennene og familien.

 

Jeg tror problemet er at jeg er redd for å ikke komme på noe fornuftig å si. Hater kleine samtaler som "Halloen, er du også på shopping i dag? Smilefjes smilefjes.".

 

Noen andre som sliter med dette? Jeg har ingen problemer med å snakke med randoms i jobbsammenheng eller ansatte i butikker, over tlf osv.

 

Jeg er forresten 23år. Skulle gjerne blitt flinkere til å ta kontakt enn å være overlegen. Blir jo kleint om folk merker jeg er overlegen. Anonym poster: dcc98dcb2f05910fccf9df5e51ab44c2

[Breathe Fresh]

Prøv å tenke ut noen "reserve-temaer" i tilfelle du ikke kommer på noe å si. Helst noe som ikke har noe med været eller lignende å gjøre . Men skjønner godt hva du mener, sliter selv litt med det å avslutte en samtale med folk jeg ikke treffer så ofte, blir ofte en unaturlig avsluttning.

[Akse]

Om du ikke er gira på å snakke med dem kan du jo bare si hei og gå videre.

[Hansien]

Når jeg kommer opp i en situasjon der jeg ikke finner ut en u-klein måte å komme meg videre på så pleier jeg å si.

"Men, jeg har det litt travelt nå så jeg må nesten fise avgårde."

[Primer4]

Jeg pleier og takle sånne situasjoner med og ikke si noe til vedkommede, ikke hilse eller nikke eller noe, late som om jeg ikke legger merke til han/hun selv etter blikkontakt og rett og slett gjør situasjonene bare milevis kleinere, men det er den måten som faller meg mest naturlig/minst anstrengende så shit au.

 

Hva er det verste som kan skje?, at personen slutter og snakke til meg under alle omstendigheter?, win-win sier nå jeg.

[BadCat]

Si hei og gå videre. Distraksjoner og folk som tar opp tid er en uting. Drar du innom butikken etter poteter er du der for poteter, alt annet er en distraksjon.

[sykkeliten]

Når det gjelder temaet så hater jeg ikke å treffe kjente tilfeldig,men er jo enkelte som skal "snakke i en time" i butikken,og da mangler de nok en del forståelse for hvorfor man er i en butikk...

Man skal handle,noe som er en handling som handler om å få handlet de tingene man skal ha.

Man blir nesten handlingslammet når man treffer på akkurat den personen man vet vil snakke om temaer som omhandler ting du ikke bryr deg om,og du blir stående der til du klarer å vri deg unna..

 

 

Jeg har ett større problem,og det er folk som jeg ikke egentlig liker i det hele tatt,men som tror at vi er venner/kjenner meg godt bare fordi at vi jobbet,eller gikk på skole sammen,eller noe sånt.

De prater i vei om alt fra barndåper til været.

Klarer de virkelig ikke å se at du er helt uinteressert.

Skulle ønske jeg ble oppdratt til å være uhøflig,for da hadde jeg sikkert bare sagt følgende.

 

-Du er kjedelig,jeg liker deg ikke,gå vekk din idiot.

 

Bah!

 

*Edit: jeg bruker bare enten å nikke,eller smile og si hei,funker stort sett det når man har det travelt.

Endret 20. august 2012 av sykkeliten

[AnonymDiskusjon]

Samme her, løsningen er å flytte til et sted du ikke kjenner noen Anonym poster: 9a74eca46ae9e884b0c327254c55ed0f

[Nabaal]

haha jeg og har samme problem! det uavhengig av hvilket situasjon eg e i. f.eks hvis eg treffer på en kamerat eller vennine som jobber på kassemaskin så sier eg småting som "jaja du jobber i dag ja, skal du ut i helgen? nei takk til kvittering snakkes!" ganske kleint spør du meg, men er der og da eg isje gidder å stoppe og snakke mens de jobber.

 

men om det er tilfedig på gaten så sier eg hei og komme med småprat uavhengig av vær som "ka du gjør ute i det finværet?" få litt svar, svarer tilbake også bryter ut med "MEN eg må stikke! kos deg med det du skal"

[Gamlemor]

Jeg er forresten 23år. Skulle gjerne blitt flinkere til å ta kontakt enn å være overlegen. Blir jo kleint om folk merker jeg er overlegen. Anonym poster: dcc98dcb2f05910fccf9df5e51ab44c2

Litt paradoksalt at du ungår situasjonene av nettopp samma grunn. Ingenting er kleinere enn du gjør det til selv. Uansett så tror jeg det lureste du kan gjøre er å utsette deg for disse situasjonene oftere så vil det flyte mer naturlig med tiden.

 

Bor i Oslo så det er blitt en del random folk jeg ikke har noe kontakt med lenger jeg møter på gata. Med disse tenker jeg at det er jo tross alt en grunn til at vi ikke har kontakt lenger. Jeg tenker at begge parter veit det, så jeg når det gjelder disse bare sier jeg hei og fortsetter å gå i samme tempo. Kanskje slenger inn en "-går det bra -ja, bra, og du? -så bra, ja bra her og!". (Liker å tro at jeg setter opp tempoet hvis en av de svarer nei). Trenger ikke å stå prate om været i fire timer med personen bare fordi man møttes en gang på fest for fire år siden.

 

Også er det de som jeg av en eller annen grunn føler en forpliktelse til å prate med. Da tar vi en rask oppdatering på hva som er nytt i livet. Hva som skjer fremover. Kanskje litt tulling frem og tilbake. Etter noen ganger så hører du lett hvor det er naturlig å avslutte.

 

En avsluttning jeg ikke bruker selv, men som er sosialt akseptert, er å si noe sånn som "ja, vi får ta en kaffe en dag da vøttu!" så gå! "Øl!", "Xbox kveld snart, for lenge sia nå!", "Jeg ringer deg i morra/til uka!". Du tar tegninga. Men ikke ta den med mindre du faktisk mener det ville vært hyggelig, selvom det omtrent aldri skjer.

 

Når det gjelder folk jeg pleier å henge med så spør jeg bare om de vil være med videre, så er det ferdig der ....