Internett troll, ekstremister og annonyme medlemmer.

[herzeleid]

Jeg observerer at du ikke tar en spøk heller. Det burde du forstå i den konteksten det er skrevet. Der er du altså uenig med et annet hode på det trehodede trollet.

 

Gå tilbake og se hvor og hvordan du trådte inn i tråden. Jeg kan vise til andre tråder der du på samme måte spretter opp som troll av eske og legger ikke skjul på hvilken side du legger deg i debatten. Trenger du en lenke?

 

Nei det jeg trenger er en lenke til grunnlaget for å kalle meg arbeiderpartihater. Tror du at du klarer det?

[Mindwheeel]

 

Gå tilbake og se hvor og hvordan du trådte inn i tråden. Jeg kan vise til andre tråder der du på samme måte spretter opp som troll av eske og legger ikke skjul på hvilken side du legger deg i debatten. Trenger du en lenke?

 

Hvis du vil gjøre denne tråden til et praktisk studium i trolling, så er det sikkert effektivt å grave frem gamle scenarioer på denne måten: Du kan være sikker på at masse meningsløs støy vil resultere mens "blame game" spillet fortsetter.

 

Hvis man isteden søker en saklig debatt om trolling og metoder for å takle det best mulig, kan det være greit å bare hoppe over å demonstrere hvor dårlig de andre har oppført seg tidligere, tilgi og legge bak seg alt støy fra fortiden og gå foran som et bedre eksempel nå.

 

Det avhenger vel av hva man syns er mest konstruktiv bruk av tiden nå idag og fremover.

[Gjest Slettet+9871234]

Bra innlegg.

[jjkoggan]

 

Er ikke det stempling. Hvor har jeg stemplet deg før jeg kalte deg arbeiderparti hater i denne tråden?

 

Jeg har ikke sagt at du stemplet meg tidligere det er også ikke en debatt om "you are badder than me?" Det er også ingen god motargument

 

 

Slutt med dette tøvet. Det er min måte å skrive på og jeg tviler på at nordmenn reagerer som deg.

Hvorfor da ble selvhøytidelig, selvopptatte skrevet om deg av en nordmann?

 

 

 

Leserne kan vel selv se hvem du er enig med.

 

Vanskelig å ha saklig debatt når en side ikke ønsker å forklare seg nøye.

 

Lite av det du har skrevet på dette forumet tyder på det.

 

Og det er problemet, det bør bli hva man skriver som debatteres og ikke om man er SV, H, FrP, kommunist, liberalist ...Etter min mening er det intersannt å holde debatt fra flere vinkler så lenge det blir saklig. Det bør være ballen og ikke mannen som er fokus. At man noe ganger sier ja og andre ganger nei ikke bør værerelevante til debatten

 

 

 

 

 

 

 

Det ser ut som du er mer interessert i å kommentere min grammatikk enn mitt innhold.

 

Din "grammatikk" kan ødelegge debatten når andre mener din "grammatikk" er selvhøytidelig, selvopptatte, nedlatende osv. Det snur seg lettere til usakligheter og personangrep. Jeg innrømmer at min "grammatikk" ikke går bra selv, noe du har allerede viste

 

 

 

 

Endret 9. oktober 2013 av jjkoggan

[KarlRoger]

Trolling er som terrorisme, noe som ikke kan umuliggjøres, om vi ønsker et åpent samfunn hvor folk er frie til å bevege seg.

 

Men trolling er vanligvis langt enklere å ignorere.

[jjkoggan]

Trolling er som terrorisme, noe som ikke kan umuliggjøres, om vi ønsker et åpent samfunn hvor folk er frie til å bevege seg.

 

Men trolling er vanligvis langt enklere å ignorere.

Det gjelder hva man skriver og ikke hvorfor man skriver det som bør være viktigst.

 

En kan lære mye for eksempel hvis man prøver å argumentere for noe han ikke tror på. Da må man prøve å sette seg inne på synsvinkler han ikke hadde tenkt på tidligere.

[Mindwheeel]

Det gjelder hva man skriver og ikke hvorfor man skriver det som bør være viktigst.

 

En kan lære mye for eksempel hvis man prøver å argumentere for noe han ikke tror på. Da må man prøve å sette seg inne på synsvinkler han ikke hadde tenkt på tidligere.

 

Hvorfor tro på noe som helst? Vi kjenner ikke hele historien, detaljene, helheten, forbindelsene, i nærheten av 1%...alt sammen er uvisst. Så hvorfor "mene" noe på så tynt grunnlag når usikkerheten er overveldende? Virker da mye enklere og mer morro å bare være engasjert, ta valg ettersom situasjonene inntrer, alltid være klar for å endre kurs og starte på nytt igjen uten begrensninger.

 

Kanskje jeg er veldig dum, men jeg har ærlig talt aldri skjønt hvorfor så mange folk er så vanvittig opptatt av å ha så mye meninger og å skulle forsvare dem hele tiden. Hva er meningen med meningene? Konstruere en identitet man vil leve etter? Hvorfor gidde å bruke så mye energi på det? Jeg hadde sikkert også endel meninger en gang i tiden, jeg har mistet de fleste av dem for lenge siden, og kan ikke si jeg savner dem særlig mye...

 

Meninger er litt som en sekk med gråstein: når du tar av deg sekken og går videre uten blir hverdagen mye enklere.

[Systematisk]

Kgun har en måte å starte tråder på som bare Kgun kan.

 

Jeg er en smule interessert i å vite hvem dere er. Samtidig tror jeg det kunne vært skremmende, så jeg er også litt glad for uvitenheten. Men det finnes ikke tvil i meg om at det er best å forstå de du diskuterer med. Det er mye lettere å forstå argumentasjonen og standpunktene til folk hvis du vet litt om hva de har opplevd. Det kan også bidra til å tydeliggjøre kontekst, og til å rydde opp i misforståelser.

 

Samtidig er det befriende å ikke vite. Alle stiller likt, i utgangspunktet. Man slipper unna merkelapper og stereotyper. Noen henger seg for mye opp i sånt, vet dere.

Endret 12. oktober 2013 av Systematisk

[Mindwheeel]

Kgun har en måte å starte tråder på som bare Kgun kan.

 

Jeg er en smule interessert i å vite hvem dere er. Samtidig tror jeg det kunne vært skremmende, så jeg er også litt glad for uvitenheten. Men det finnes ikke tvil i meg om at det er best å forstå de du diskuterer med. Det er mye lettere å forstå argumentasjonen og standpunktene til folk hvis du vet litt om hva de har opplevd. Det kan også bidra til å tydeliggjøre kontekst, og til å rydde opp i misforståelser.

 

Samtidig er det befriende å ikke vite. Alle stiller likt, i utgangspunktet. Man slipper unna merkelapper og stereotyper. Noen henger seg for mye opp i sånt, vet dere.

 

En mulighet er alltids å lete etter den tolkningen som gir mest mening.

 

"Hvordan kan det den andre parten her kommer med tolkes på en måte som gjør det maksimalt interessant, verdifullt og meningsfullt?"

 

Et uttrykk angående det her er "foregripelsen av fullkommenhet". Man antar at det den andre skriver er fullkomment genialt - ja hvorfor ikke? Litt som om man hadde et fantastisk hus-geni, med IQ på flere tusen, og han hadde sagt noe sånt som det her..."Hva kunne han ha ment?"

 

Sånn type tolkning garanterer stort sett at man finner noe av verdi i alt andre kommer med. Såklart leser man kanskje mer inn i det enn den andre gjør...det er helt greit. Min forståelse vil uansett omtrent garantert være en annen enn forståelsen til avsender uansett. Men tolker jeg det i maksimalt gunstig retning oppnår jeg i det minste større personlig utbytte av lesningen. Det bringer også med seg en følelse av takknemmelighet ovenfor bidragsyteren , en følelse som altid er deilig. I tillegg skaper det en selvfølelse av typen "Jeg kan klare det meste" fordi man klarer å utvinne en verdi av det meste ( i dette tilfellet: Hva man leser på et forum ). Derfra er veien kort til å overføre prinsippene til andre livssituasjoner: Finne den tolkningen som er maksimalt gunstig alle forhold tatt i betraktning. Når man blir bedre på sånne ting er det ikke engang så farlig om man havner i de "gode" eller "dårlige" situasjonene, fordi man uansett har evnen til å utvinne noe av verdi. Og man blir mer uredd. Mer sympatisk. Mer aktiv. Mer lykkelig.

 

Så kanskje man vinner nobelprisen i litteratur eller noe

[herzeleid]

 

En mulighet er alltids å lete etter den tolkningen som gir mest mening.

 

"Hvordan kan det den andre parten her kommer med tolkes på en måte som gjør det maksimalt interessant, verdifullt og meningsfullt?"

 

Et uttrykk angående det her er "foregripelsen av fullkommenhet". Man antar at det den andre skriver er fullkomment genialt - ja hvorfor ikke? Litt som om man hadde et fantastisk hus-geni, med IQ på flere tusen, og han hadde sagt noe sånt som det her..."Hva kunne han ha ment?"

 

Sånn type tolkning garanterer stort sett at man finner noe av verdi i alt andre kommer med. Såklart leser man kanskje mer inn i det enn den andre gjør...det er helt greit. Min forståelse vil uansett omtrent garantert være en annen enn forståelsen til avsender uansett. Men tolker jeg det i maksimalt gunstig retning oppnår jeg i det minste større personlig utbytte av lesningen. Det bringer også med seg en følelse av takknemmelighet ovenfor bidragsyteren , en følelse som altid er deilig. I tillegg skaper det en selvfølelse av typen "Jeg kan klare det meste" fordi man klarer å utvinne en verdi av det meste ( i dette tilfellet: Hva man leser på et forum ). Derfra er veien kort til å overføre prinsippene til andre livssituasjoner: Finne den tolkningen som er maksimalt gunstig alle forhold tatt i betraktning. Når man blir bedre på sånne ting er det ikke engang så farlig om man havner i de "gode" eller "dårlige" situasjonene, fordi man uansett har evnen til å utvinne noe av verdi. Og man blir mer uredd. Mer sympatisk. Mer aktiv. Mer lykkelig.

 

Så kanskje man vinner nobelprisen i litteratur eller noe

 

Jeg er enig i at tilnærmingen at den andre sier noe fornuftig er en god måte å lære noe på, men det forutsetter også at motparten har ett resonnement du kan følge. Om vedkommende kun roper ut at du er både det ene og det andre, men så nekter å underbygge noe av dette, er det skrekkelig vanskelig å lære noe som helst ut av æreskjellingen. Således har trådstarter en tendens til å falle igjennom fordi han, i likhet med trollene, elsker å komme med karakteristikker, men ofte avstår fra å underbygge disse.

[Mindwheeel]

 

Jeg er enig i at tilnærmingen at den andre sier noe fornuftig er en god måte å lære noe på, men det forutsetter også at motparten har ett resonnement du kan følge. Om vedkommende kun roper ut at du er både det ene og det andre, men så nekter å underbygge noe av dette, er det skrekkelig vanskelig å lære noe som helst ut av æreskjellingen. Således har trådstarter en tendens til å falle igjennom fordi han, i likhet med trollene, elsker å komme med karakteristikker, men ofte avstår fra å underbygge disse.

 

Sånt er som skapt for å totalt ignorere - det trenger ingen svar. Hva kunne være mulig å lære av det? Kanskje generelle ting om menneskelig psykologi , man kan lure på man skrev før som utløste en sånn respons , eller hvilke andre faktorer som kan antas å ha utløst den... Man kan ta det inn som generelle inntrykk som man "merker seg" uten å dvele videre ved det... Altså at man tar inn en helhet av inntrykk også denne dagen , og deretter tar man tak i det aller mest interessante , og begynner på nytt derfra.

[herzeleid]

 

Sånt er som skapt for å totalt ignorere - det trenger ingen svar. Hva kunne være mulig å lære av det? Kanskje generelle ting om menneskelig psykologi , man kan lure på man skrev før som utløste en sånn respons , eller hvilke andre faktorer som kan antas å ha utløst den... Man kan ta det inn som generelle inntrykk som man "merker seg" uten å dvele videre ved det... Altså at man tar inn en helhet av inntrykk også denne dagen , og deretter tar man tak i det aller mest interessante , og begynner på nytt derfra.

 

Enig, samtidig er det gjerne en grunn til at folk oppfatter deg slik som de gjør. Trådstarter kommer med en rekke påstander om meg som jeg ikke kjenner meg selv igjen i. Det er for så vidt greit, man har gjerne forskjellige meninger om forskjellige standpunkt, men når han også nekter å underbygge de karakteristikkene av meg som han kommer med blir det skrekkelig vanskelig for meg å tolke hvorfor han mener jeg kommer gjennom slik.

 

Det må, tross alt, være en grunn til at han oppfatter meg slik han gjør, så det er åpenbart noe å lære der ett eller annet sted.

[Mindwheeel]

 

Enig, samtidig er det gjerne en grunn til at folk oppfatter deg slik som de gjør. Trådstarter kommer med en rekke påstander om meg som jeg ikke kjenner meg selv igjen i. Det er for så vidt greit, man har gjerne forskjellige meninger om forskjellige standpunkt, men når han også nekter å underbygge de karakteristikkene av meg som han kommer med blir det skrekkelig vanskelig for meg å tolke hvorfor han mener jeg kommer gjennom slik.

 

Det må, tross alt, være en grunn til at han oppfatter meg slik han gjør, så det er åpenbart noe å lære der ett eller annet sted.

 

Jeg har ihvertfall sett langt verre tilfeller enn trådstarteren her som har skrevet mye ( også i denne tråden ) som jeg vil kalle nyttig. Så da bør jo en interessant mulighet være å bare fokusere på det best nyttige vedkommende kommer med og se bort fra de unyttige bidragene.

 

Andre får skrive hva de vil, men jeg gidder ihvertfall ikke å prioritere krangling over personkarakteristikker på internett. Livet er for kort og fullt av annen morro å gjøre istedenfor

[Gjest Slettet+9871234]

Mye ha skjedd siden denne tråden ble startet og heldigvis har noen som er omtalt i denne tråden kommet ut i det offentlige rom med sin identitet.  Det er bra og andre som ikke må være anonyme av ulike grunner oppfordres til å gjøre det samme.

 

Siden denne tråden ble startet har jeg også skrevet tre relaterte tråder:

1. Digital Id det er farlig det eller er det motsatt?
2. Omfanget av det svarte nettet øker
3. Dater du en svindler? Test deg selv.

NrK dagsnytt 18 hadde den 24 mars 2015 en interessant debatt om anonyme mediekommentatorer som det er verdt å lytte til.  

 

Er det nødvendig å skrive anonymt i Norge i dag innleder NrKs programleder med i debatten mellom Vgs Anders Giæver og Helge Øgrim redaktør i Journalisten?  Ja mener skribenten som kaller seg Doremus Schafer

 

Doremus Schafer er en mediekritisk blogger som skriver under pseudonym. Han skriver for Journalisten og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og skriver også fast for Dagbladet.

 

Journalistens kjenner hans virkelige identitet.

 

Doremus skriver også fast for Manifest Tidsskrift og Dagbladet.

 

Men annnonymitet skal kun brukes i ekstreme tilfeller og dette er ikke et ekstremt tilfelle mener journalist Anders Giæver (født 27. august 1961 i Oslo).  Han er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i Verdens Gang.

 

Personlig heller nok jeg i retning av Helge Øgrims syn og Anders Giæver snakker og skriver selvsagt for sin syke mor Vg.

 

Nå trenger man ikke rippe opp i det som er skrevet tidligere i denne tråden (dere må gjerne rippe opp i det som er skrevet om meg om dere mener det er viktig.  Jeg har vært ute en vinternatt før).  

 

De medlemmene som føler seg tråkket på tærne kan jo eventuelt også skrive sitt syn eller så kan tråden modereres.  Jeg håper dog at tråden av historiske grunne kan fortsette umoderert. 

 

Kom gjerne med konstruktive innspill og unngå personangrep i fortsettelsen.

[Mindwheeel]

Mye ha skjedd siden denne tråden ble startet og heldigvis har noen som er omtalt i denne tråden kommet ut i det offentlige rom med sin identitet.  Det er bra og andre som ikke må være anonyme av ulike grunner oppfordres til å gjøre det samme.

 

Siden denne tråden ble startet har jeg også skrevet tre relaterte tråder:

1. Digital Id det er farlig det eller er det motsatt?
2. Omfanget av det svarte nettet øker
3. Dater du en svindler? Test deg selv.

NrK dagsnytt 18 hadde den 24 mars 2015 en interessant debatt om anonyme mediekommentatorer som det er verdt å lytte til.  

 

Er det nødvendig å skrive anonymt i Norge i dag innleder NrKs programleder med i debatten mellom Vgs Anders Giæver og Helge Øgrim redaktør i Journalisten?  Ja mener skribenten som kaller seg Doremus Schafer

 

Doremus Schafer er en mediekritisk blogger som skriver under pseudonym. Han skriver for Journalisten og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og skriver også fast for Dagbladet.

 

Journalistens kjenner hans virkelige identitet.

 

Doremus skriver også fast for Manifest Tidsskrift og Dagbladet.

 

Men annnonymitet skal kun brukes i ekstreme tilfeller og dette er ikke et ekstremt tilfelle mener journalist Anders Giæver (født 27. august 1961 i Oslo).  Han er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i Verdens Gang.

 

Personlig heller nok jeg i retning av Helge Øgrims syn og Anders Giæver snakker og skriver selvsagt for sin syke mor Vg.

 

Nå trenger man ikke rippe opp i det som er skrevet tidligere i denne tråden (dere må gjerne rippe opp i det som er skrevet om meg om dere mener det er viktig.  Jeg har vært ute en vinternatt før).  

 

De medlemmene som føler seg tråkket på tærne kan jo eventuelt også skrive sitt syn eller så kan tråden modereres.  Jeg håper dog at tråden av historiske grunne kan fortsette umoderert. 

 

Kom gjerne med konstruktive innspill og unngå personangrep i fortsettelsen.

 

Er tiden inne for å bevege sånne debatter i retning av spørsmålet "Hva nå?" Det jeg tenker på da er : Siden rammene for samfunnsdebatten har endret seg så mye på så kort tid , og siden teknologien for kommunikasjon har gjennomgått en slik grensesprengende utvikling på så kort tid : Hva nå?

 

Det er en verden av muligheter som finnes nå som aldri har eksistert tidligere. Det finnes også en verden av former for debatt og kommunikasjon og dialog som aldri har eksistert tidligere. Det finnes muligheter for å dele ideer og kunnskaper og visjoner med lysets hastighet over hele verden på måter som ikke var like aktuelle tidligere. Kort sagt : Nå ligger alt til rette for en revolusjon innenfor mellommenneskelig kommunikasjon som ikke ligner noenting som har blitt sett i verdens historie.

 

Hvordan møter man alt dette? Hvilke fremgangsmåter kan være aller mest interessante nå? Hvordan kan dette helt sensasjonelle globale kommunikasjonspotensialet utnyttes til maksimal effekt?

[Gjest Slettet+9871234]

 

Mye ha skjedd siden denne tråden ble startet og heldigvis har noen som er omtalt i denne tråden kommet ut i det offentlige rom med sin identitet.  Det er bra og andre som ikke må være anonyme av ulike grunner oppfordres til å gjøre det samme.

 

Siden denne tråden ble startet har jeg også skrevet tre relaterte tråder:

1. Digital Id det er farlig det eller er det motsatt?
2. Omfanget av det svarte nettet øker
3. Dater du en svindler? Test deg selv.

NrK dagsnytt 18 hadde den 24 mars 2015 en interessant debatt om anonyme mediekommentatorer som det er verdt å lytte til.  

 

Er det nødvendig å skrive anonymt i Norge i dag innleder NrKs programleder med i debatten mellom Vgs Anders Giæver og Helge Øgrim redaktør i Journalisten?  Ja mener skribenten som kaller seg Doremus Schafer

 

Doremus Schafer er en mediekritisk blogger som skriver under pseudonym. Han skriver for Journalisten og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og skriver også fast for Dagbladet.

 

Journalistens kjenner hans virkelige identitet.

 

Doremus skriver også fast for Manifest Tidsskrift og Dagbladet.

 

Men annnonymitet skal kun brukes i ekstreme tilfeller og dette er ikke et ekstremt tilfelle mener journalist Anders Giæver (født 27. august 1961 i Oslo).  Han er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i Verdens Gang.

 

Personlig heller nok jeg i retning av Helge Øgrims syn og Anders Giæver snakker og skriver selvsagt for sin syke mor Vg.

 

Nå trenger man ikke rippe opp i det som er skrevet tidligere i denne tråden (dere må gjerne rippe opp i det som er skrevet om meg om dere mener det er viktig.  Jeg har vært ute en vinternatt før).  

 

De medlemmene som føler seg tråkket på tærne kan jo eventuelt også skrive sitt syn eller så kan tråden modereres.  Jeg håper dog at tråden av historiske grunne kan fortsette umoderert. 

 

Kom gjerne med konstruktive innspill og unngå personangrep i fortsettelsen.

 

Er tiden inne for å bevege sånne debatter i retning av spørsmålet "Hva nå?" Det jeg tenker på da er : Siden rammene for samfunnsdebatten har endret seg så mye på så kort tid , og siden teknologien for kommunikasjon har gjennomgått en slik grensesprengende utvikling på så kort tid : Hva nå?

 

Det er en verden av muligheter som finnes nå som aldri har eksistert tidligere. Det finnes også en verden av former for debatt og kommunikasjon og dialog som aldri har eksistert tidligere. Det finnes muligheter for å dele ideer og kunnskaper og visjoner med lysets hastighet over hele verden på måter som ikke var like aktuelle tidligere. Kort sagt : Nå ligger alt til rette for en revolusjon innenfor mellommenneskelig kommunikasjon som ikke ligner noenting som har blitt sett i verdens historie.

 

Hvordan møter man alt dette? Hvilke fremgangsmåter kan være aller mest interessante nå? Hvordan kan dette helt sensasjonelle globale kommunikasjonspotensialet utnyttes til maksimal effekt?

 

 

Glimrende problemstilling.

 

Er tiden inne for å bevege sånne debatter i retning av spørsmålet "Hva nå?" Det jeg tenker på da er : Siden rammene for samfunnsdebatten har endret seg så mye på så kort tid , og siden teknologien for kommunikasjon har gjennomgått en slik grensesprengende utvikling på så kort tid : Hva nå?

 

 

Anders Giæver skriver og snakker selvsagt for sin syke mor som jeg aldri håper blir frisk.  

 

Før i tiden kunne journalister og redaktører (jeg kunne nevnt noen) med altfor stort ego i forhold til kunnskaper og journalister som leflet for den 4 makt - pengemakten effektivt stoppe en debatt.  Jeg har opplevd minst to tilfeller som det hadde vært svært lett å ta igjen på i dag, ved å teppebombe nettet med motinnlegg.

 

I dag er det en ny tendens, sosiale medie nettsteder, fora og blogger som styres og kontrolleres av teknologer og / eller  mediefolk + teknologer kan få altfor stor makt.  Når (fjortiser - det er en allegori eller metafor om du vil) settes til å styre automatiserte algoritmer og prosedyrer kan det på sett og vis være nesten like farlig som når de settes til å styre droner.  

Endret 29. mars 2015 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+2534]

Kgun: Hva betyr det for deg hvem vi er?

Kgun elsker å diskutere person fremfor sak, hvilket du fort vil se selv dersom du leser dette innlegget og et par innlegg fremover.

[Hugo_Hardnuts]

NrK dagsnytt 18 hadde den 24 mars 2015 en interessant debatt om anonyme mediekommentatorer som det er verdt å lytte til.  

 

Er det nødvendig å skrive anonymt i Norge i dag innleder NrKs programleder med i debatten mellom Vgs Anders Giæver og Helge Øgrim redaktør i Journalisten?  Ja mener skribenten som kaller seg Doremus Schafer

 

(...)

 

Men annnonymitet skal kun brukes i ekstreme tilfeller og dette er ikke et ekstremt tilfelle mener journalist Anders Giæver (født 27. august 1961 i Oslo).  Han er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i Verdens Gang.

 

Personlig heller nok jeg i retning av Helge Øgrims syn og Anders Giæver snakker og skriver selvsagt for sin syke mor Vg.

Spørsmålet er hva man her definerer som "nødvendig" og "ekstremt". Å beskytte eget liv og helse er ganske selvsagt, men det er en hel masse gråsoner her som åpner for diskusjon. I hvilken grad ønsker man feks. at en persons arbeidsgiver eller kunder skal kunne få kjenskap til dennes private ytringer eller politiske ståsted? Er det noe en arbeidsgiver eller kunder har rett til å få vite (vi har feks. rett til å vite opprinnelseslandet til varer vi kjøper)? Skal arbeidsgivere da ha adgang til å si opp/nekte å ansette en person på bakgrunn av personlige synspunkter? Er det greit å boikotte en persons bedrift pga. dennes politiske ståsted?

[Gjest Slettet+9871234]

Ta knekken på nettrollene

 

- Ikke gi dem en grunn til å følge opp med enda mer hets, sier kommentarfeltets vaktbikkjer.

 

 

Hvor er de blitt av?

[Mindwheeel]

 

 

Mye ha skjedd siden denne tråden ble startet og heldigvis har noen som er omtalt i denne tråden kommet ut i det offentlige rom med sin identitet.  Det er bra og andre som ikke må være anonyme av ulike grunner oppfordres til å gjøre det samme.

 

Siden denne tråden ble startet har jeg også skrevet tre relaterte tråder:

1. Digital Id det er farlig det eller er det motsatt?
2. Omfanget av det svarte nettet øker
3. Dater du en svindler? Test deg selv.

NrK dagsnytt 18 hadde den 24 mars 2015 en interessant debatt om anonyme mediekommentatorer som det er verdt å lytte til.  

 

Er det nødvendig å skrive anonymt i Norge i dag innleder NrKs programleder med i debatten mellom Vgs Anders Giæver og Helge Øgrim redaktør i Journalisten?  Ja mener skribenten som kaller seg Doremus Schafer

 

Doremus Schafer er en mediekritisk blogger som skriver under pseudonym. Han skriver for Journalisten og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og skriver også fast for Dagbladet.

 

Journalistens kjenner hans virkelige identitet.

 

Doremus skriver også fast for Manifest Tidsskrift og Dagbladet.

 

Men annnonymitet skal kun brukes i ekstreme tilfeller og dette er ikke et ekstremt tilfelle mener journalist Anders Giæver (født 27. august 1961 i Oslo).  Han er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i Verdens Gang.

 

Personlig heller nok jeg i retning av Helge Øgrims syn og Anders Giæver snakker og skriver selvsagt for sin syke mor Vg.

 

Nå trenger man ikke rippe opp i det som er skrevet tidligere i denne tråden (dere må gjerne rippe opp i det som er skrevet om meg om dere mener det er viktig.  Jeg har vært ute en vinternatt før).  

 

De medlemmene som føler seg tråkket på tærne kan jo eventuelt også skrive sitt syn eller så kan tråden modereres.  Jeg håper dog at tråden av historiske grunne kan fortsette umoderert. 

 

Kom gjerne med konstruktive innspill og unngå personangrep i fortsettelsen.

 

Er tiden inne for å bevege sånne debatter i retning av spørsmålet "Hva nå?" Det jeg tenker på da er : Siden rammene for samfunnsdebatten har endret seg så mye på så kort tid , og siden teknologien for kommunikasjon har gjennomgått en slik grensesprengende utvikling på så kort tid : Hva nå?

 

Det er en verden av muligheter som finnes nå som aldri har eksistert tidligere. Det finnes også en verden av former for debatt og kommunikasjon og dialog som aldri har eksistert tidligere. Det finnes muligheter for å dele ideer og kunnskaper og visjoner med lysets hastighet over hele verden på måter som ikke var like aktuelle tidligere. Kort sagt : Nå ligger alt til rette for en revolusjon innenfor mellommenneskelig kommunikasjon som ikke ligner noenting som har blitt sett i verdens historie.

 

Hvordan møter man alt dette? Hvilke fremgangsmåter kan være aller mest interessante nå? Hvordan kan dette helt sensasjonelle globale kommunikasjonspotensialet utnyttes til maksimal effekt?

 

 

Glimrende problemstilling.

 

Er tiden inne for å bevege sånne debatter i retning av spørsmålet "Hva nå?" Det jeg tenker på da er : Siden rammene for samfunnsdebatten har endret seg så mye på så kort tid , og siden teknologien for kommunikasjon har gjennomgått en slik grensesprengende utvikling på så kort tid : Hva nå?

 

 

Anders Giæver skriver og snakker selvsagt for sin syke mor som jeg aldri håper blir frisk.  

 

Jeg håper VG en dag blir frisk og blir til en publikasjon som kun leverer materiale av høyest mulig kvalitet. De har mye ressurspersoner som jobber der , individer som kunne ha mye av verdi å gi til samfunnsdebatten , og samtidig er markedet for kvalitetsjournalistikk enormt. Dette virker klart : tradisjonell massemedia har til nå ikke vært i nærheten av å leve opp til sitt fulle potensial.

 

Ingen av oss har 

 

 

 

Før i tiden kunne journalister og redaktører (jeg kunne nevnt noen) med altfor stort ego i forhold til kunnskaper og journalister som leflet for den 4 makt - pengemakten effektivt stoppe en debatt.  Jeg har opplevd minst to tilfeller som det hadde vært svært lett å ta igjen på i dag, ved å teppebombe nettet med motinnlegg.

 

Hvis de leverer motinnlegg så er de allerede engasjert i debatten. Hvis de "teppebomber" nettet med motinnlegg er de sterkt engasjert i debatten. Dette vil ikke tie i hjel debatten kompis - dette vil   blåse opp debatten!  

 

La oss si du en vakker dag skriver et særdeles konstruktivt og inspirerende debattinnlegg. Innlegget er fullt av matnyttige relevante solide fakta , oppløftende visjoner om muligheter og ressurser i hverdagen og interessante historier som får tankene på gli i lovende retninger. Samtidig er innlegget klinisk rensket for alle : spekulative konklusjoner / personangrep / tilegnelse av skyld / dveling over problemer fra gårsdagen eller andre "mindre konstruktive informasjoner".

 

Kort sagt : Du har konstruert et debattinnlegg som bare søker etter det strålende , med null interesse for noe mindre enn det strålende , og uten å la deg distrahere fra det strålende.

 

Er det noe problem å møte "motinnlegg" når du opererer fra et sånt ståsted?

 

Hvis noen skulle komme med ( mer eller mindre ) konstruktiv kritikk av noe av det du har skrevet : Her hjelper de deg med å styrke kvaliteten på det opprinnelige innlegget ved å foreslå mulige forbedringer. Kritikerne går inn i rollen som dine frivillige digitale kommunikasjonsrådgivere. Dersom kritikken ER konstruktiv og fornuftig bør det være mulig å bruke den til å redigere og forbedre det opprinnelige innlegget : dette er "litmustesten" kan du godt si. Hvis kritikken får deg til å redigere det opprinnelige innlegget til å bli en klar forbedring : kritikken vært en suksess ( for deg og for dem og for internettet generelt ). Hvis derimot kritikken ikke er konstruktiv nok til at det opprinnelige innlegget kan forbedres trenger du ikke ta så mye hensyn til det. I alle tilfeller : Det er feedback og inntrykk og informasjon som burde være mulig å bruke. Bruke til hva da? Gjøre den generelle kommunikasjonsprosessen mer strålende naturligvis   

 

I de tilfellene "motinnleggene" er lite konstruktive og kanskje tar form av personangrep eller mobbing eller totalt usaklig nonsens / trolling / støy : Du kan her bare le av det , se på det som underholdning , og deretter gå rett tilbake til den strålende kommunikasjonsformen som opererer på et helt annet nivå. Du lar deg overhodet ikke distrahere og har blikket rett mot stjernene hele tiden.

 

Dette er posisjonen jeg snakker om : Posisjonen som er "antifragile" : Uansett hvilken feedback som kommer tilbake kommer det på en eller annen måte å være nyttig. Den totale kvaliteten på ditt eget kommunikasjonssystem blir styrket. Kritikerne er dine hjelpere.

 

Du ( og internettet ellers ) profiterer uansett 

 

I dag er det en ny tendens, sosiale medie nettsteder, fora og blogger som styres og kontrolleres av teknologer og / eller  mediefolk + teknologer kan få altfor stor makt.  Når (fjortiser - det er en allegori eller metafor om du vil) settes til å styre automatiserte algoritmer og prosedyrer kan det på sett og vis være nesten like farlig som når de settes til å styre droner.  

 

 

Her mener jeg at hvis det er en ting mennesker har mer enn nok av , så er det problemer , og derfor er det ingen grunn til å lage enda et unødvendig problem ut av teknologiens utviklingsforløp 

 

Algoritmene alene er ikke mye tess , men i et effektivt samarbeid med mennesker kan de bidra til å skape revolusjonerende strukturer for informasjon : Menneske + AI = Superhybrid med helt nye muligheter.

 

Teknologien er her for å gjøre vår hverdag , og særlig vår kommunikasjonshverdag , langt mere trivelig og konstruktiv og interessant. Videreutvikle prosessen bit for bit gjennom eksperimentering og observasjon og designs av nye strukturer. Ta kommunikasjonen generelt til helt nye nivåer

Endret 30. mars 2015 av Mindmooover