Spørsmål til de som er for frivillig skatt:

[Skatteflyktning]

... Hva er feil med min beskrivelse mener du?

Det grunnleggende. ....Da har du vel lite å argumentere for, foruten naive guttedrømmer, når det kommer til økonomi.

 

Traveldag,Om du virkelig VET mer enn AE burde det ikke by på større problemer for deg å faktisk påpeke feil ved hans argumenter istedenfor å påpeke feil i hans utdanning (http://en.wikipedia.org/wiki/Ad_hominem

 

.Videre har jeg en ting jeg lurer litt på, som dere i Norge muligens kan besvare:Om jeg sjekker wikipedias entry på samfunnsøkonomi kommer denne siden opp:

http://no.wikipedia.org/wiki/Samfunns%C3%B8konomi

 

Om jeg derfra trykker over på den engelske versjonen av samme kommer denne opp:

http://en.wikipedia.org/wiki/Economics

 

Mitt spørsmål er da om det norske uttrykket "Samfunnsøkonomi" er identisk med det engelske "Economics"? Eller er der noen relevante forskjeller her?

 

Spørsmålet er grunnet i at jeg rett å slett er usikker på om betydningen er den samme.

Endret 23. august 2012 av Skatteflyktning

[Rayline TWB]

... Hva er feil med min beskrivelse mener du?

Det grunnleggende. ....Da har du vel lite å argumentere for, foruten naive guttedrømmer, når det kommer til økonomi.

Traveldag,Om du virkelig VET mer enn AE burde det ikke by på større problemer for deg å faktisk påpeke feil ved hans argumenter istedenfor å påpeke feil i hans utdanning (http://en.wikipedia....wiki/Ad_hominem

 

Å, du vet - det er noen som er litt "full av seg selv".........

[тurbonєℓℓo]

@turbonello

 

Du kan fortsette en sivilisert diskusjon her:

 

Hvorfor betaler vi skatter og avgifter og hvor høye skal de være?

 

Jeg forlater denne tråden da frivillig skatt slik det fremstilles i denne tråden er en utopi.

 

Utsagn som dette:

 

Nå har jo ikke jeg sagt noe om dette du her påstår at jeg har sagt, så du er en løgner med andre ord.

 

Men hvem er det Venstre vil regjere sammen med og hva mener de partiene om at kjøpekraft (lommeboka) skal bestemme hvilket helsetilbud du får.

Da har jeg svart deg her:

Hvorfor betaler vi skatter og avgifter og hvor høye skal de være?

[тurbonєℓℓo]

... Hva er feil med min beskrivelse mener du?

Det grunnleggende. ....Da har du vel lite å argumentere for, foruten naive guttedrømmer, når det kommer til økonomi.

 

Traveldag,Om du virkelig VET mer enn AE burde det ikke by på større problemer for deg å faktisk påpeke feil ved hans argumenter istedenfor å påpeke feil i hans utdanning (http://en.wikipedia.org/wiki/Ad_hominem

 

.Videre har jeg en ting jeg lurer litt på, som dere i Norge muligens kan besvare:Om jeg sjekker wikipedias entry på samfunnsøkonomi kommer denne siden opp:

http://no.wikipedia.org/wiki/Samfunns%C3%B8konomi

 

Om jeg derfra trykker over på den engelske versjonen av samme kommer denne opp:

http://en.wikipedia.org/wiki/Economics

 

Mitt spørsmål er da om det norske uttrykket "Samfunnsøkonomi" er identisk med det engelske "Economics"? Eller er der noen relevante forskjeller her?

 

Spørsmålet er grunnet i at jeg rett å slett er usikker på om betydningen er den samme.

Den norske delen av wikipedia angående dette temaet suger jo kuk da... Om man skal bruke wikipedia, så burde man strengt tatt bruke den engelske versjonen (...) siden det åpenbart er mye mer informasjon om temaet der...

 

Samfunnsøkonomi er en del av Økonomi, men samfunnsøkonomi og økonomi generelt sett er ikke det samme. Den norske Wikipedia virker ikke å gi et tilfredsstillende svar i forhold til den engelske. Overhodet ikke. Den gir derimot inntrykk av at det går for å være det samme, altså økonomi og samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi er jo en form for økonomi, men... (...)

[Politrikks]

Om du har 10 000 000 og den andre personen har 0 så vil flaten av deres totale nytteverdi være 0 så lenge den andre personen ikke kan nyte av dine goder.

 

Så enkelt kunne du skrevet det i første omgang. Så det du sier er altså at sex og skatt ikke kan sammenlignes, fordi i sex(skatte)-tilfellet vil nytteverdien for sex(skatte)slaven være null?

 

 

Da har du vel lite å argumentere for, foruten naive guttedrømmer, når det kommer til økonomi.

 

Jeg sa dårlig, ikke liten erfaring.

Endret 24. august 2012 av Austrian Economist

[traveldag]

Om du har 10 000 000 og den andre personen har 0 så vil flaten av deres totale nytteverdi være 0 så lenge den andre personen ikke kan nyte av dine goder.

Så enkelt kunne du skrevet det i første omgang. Så det du sier er altså at sex og skatt ikke kan sammenlignes, fordi i sex(skatte)-tilfellet vil nytteverdien for sex(skatte)slaven være null?

Foreslår at du leser gjennom postene på nytt. Det hele er et svar på din påstand om at nytteverdi ikke kan måles, som igjen tilsier at du burde i utgangspunktet vite hva nytteverdi betyr. (selv om det viste seg å ikke være tilfelle).

Sex-eksempelet ditt har jeg vel allerede svart på, men om dette er uklart får du vise til hvor. Når du omsider begynner å forstå hvordan samfunnsøkonomi henger i sammen så vil du lett se hvordan en tjeneste som ikke har noen videre omsettingsverdi , ei heller oppsparingsverdi, heller ikke vil være samfunnsøkonomisk verdifullt i den grad det går utover det å bare være en tjeneste med en viss direkteverdi (som jeg også har forklart i eksempelet med medisin.)

Da har du vel lite å argumentere for, foruten naive guttedrømmer, når det kommer til økonomi.

Jeg sa dårlig, ikke liten erfaring.

Etter det du har skrevet så langt så mener jeg at -ingen erfaring- ville være det mest treffende.

[Skatteflyktning]

Det hele er et svar på din påstand om at nytteverdi ikke kan måles, som igjen tilsier at du burde i utgangspunktet vite hva nytteverdi betyr.

Som en som iblandt får betalt for å måle "nytteverdien" ved utvikling av nye/endrede produkter etc. tillater jeg meg å påpeke at det er selv for meg vanskelig å si noe i den ene eller andre rettningen.

 

Det eksisterer tildels muligheter for å måle verdier som personer tilskriver produkter på en måte som KAN være til nytte for produsenten av produktet.

 

Klarest ser man dette f.eks. ved "test marketing" hvor folk faktisk tar kjøps avgjorelser. Dog dette beviser kun at for de personer som kjøpte var verdien av produktet HØYERE enn verdien av de penger han byttet i produktet. (Corollary: For de som IKKE kjøper var verdien LAVERE av produktet enn verdien av pengene).

 

Dog, dette ligger vel overens med sirkularitet av definisjonen""Utility is the quality in commodities that makes individuals want to buy them, and the fact that individuals want to buy commodities shows that they have utility"

Joan Robinson

 

Mer om problematikken:

http://en.wikipedia.org/wiki/Utility

http://en.wikipedia....s_(in_marketing)

Endret 24. august 2012 av Skatteflyktning

[traveldag]

Det hele er et svar på din påstand om at nytteverdi ikke kan måles, som igjen tilsier at du burde i utgangspunktet vite hva nytteverdi betyr.

Som en som iblandt får betalt for å måle "nytteverdien" ved utvikling av nye/endrede produkter etc. tillater jeg meg å påpeke at det er selv for meg vanskelig å si noe i den ene eller andre rettningen.

Det eksisterer tildels muligheter for å måle verdier som personer tilskriver produkter på en måte som KAN være til nytte for produsenten av produktet.

Klarest ser man dette f.eks. ved "test marketing" hvor folk faktisk tar kjøps avgjorelser. Dog dette beviser kun at for de personer som kjøpte var verdien av produktet HØYERE enn verdien av de penger han byttet i produktet.

Dog, dette ligger vel overens med sirkularitet av definisjonen""Utility is the quality in commodities that makes individuals want to buy them, and the fact that individuals want to buy commodities shows that they have utility"

Joan Robinson

Mer om problematikken:

http://en.wikipedia.org/wiki/Utility

http://en.wikipedia....s_(in_marketing)

På produktnivå er det selvfølgelig vanskelig å måle og tildels etterprøve, og derfor skrev jeg tidligere at det spiller i utgangspunktet ingen rolle hva personen bruker verdien da det vil være naturlig at primærbehovene dekkes først osv. Nytteverdien rent samfunnsøkonomisk når vi prater om skatt vs ingen skatt speiler personens nytteevne.

Banalt og kort. Klarer du å jobbe og tjene penger ville du nok klart det uansett hva slags styreform vi bruker. Klarer du ikke å dekke dine primærbehov direkte eller gjennom lønn fra arbeid så vil styreform ha alt å si da du din egen evne til å overleve vil avhenge av andre. Om du tjener helt greit og har råd til hva du vil, så hjelper det ikke meg, om jeg er 100% ufør og ikke mottar penger eller midler fra deg, tvunget eller frivillig, om det kun er deg og meg i dette fiktive samfunnet. En modell der en viss andel av din egen inntekt fra egen nytteevne går til de som ikke klarer seg alene vil være bedre rent samfunnsøkonomisk enn en modell der alle får etter egen evne. motsatt vil en modell der du får etter egen evne og du har høy nytteverdi være bedre rent økonomisk for deg (omtrent som å ikke betale forsikring, men klare seg hele livet uten noen form for uhell vil være mere lønnsomt enn å ha forsikring.).

[Skatteflyktning]

På produktnivå er det selvfølgelig vanskelig å måle og tildels etterprøve, og derfor skrev jeg tidligere at det spiller i utgangspunktet ingen rolle hva personen bruker verdien da det vil være naturlig at primærbehovene dekkes først osv.

Tildels enig, men primærbehovet "spise" kan dekkes ved å spise poteter eller kaviar. Så "nytteverdien" kan muligens sies å være den samme uansett hvilken form de kalorier du inntar har, prisen tilsier dog at det ikke er så lett som å telle kalorier. Videre påpeke at om dette er vanskelig på produktnivå, er det nesten umulig å måle, a priori, for alle transaksjoner (frvillige og ufrivillige) som skje i ett samfunn, for ikke å påpeke at ikke alt av nytteverdi kjøpes og selges (fritid f.eks.).

 

Nytteverdien rent samfunnsøkonomisk når vi prater om skatt vs ingen skatt speiler personens nytteevne.

Tja, man kan vel si at ens "nytteverdi" i å bli frastjålet noe muligens kan sies å være negativ (og sannsynligvis i proporsjon med de penger man blir frastjålet, dog ettersom min og din "nytteverdi" av 100 000 kr er forskjellig og individuell subjektiv, blir spørsmålet hvem som psykisk har størst "nytteverdi" av disse pengene, noe som såvidt jeg kan se er umulig å vite noe sikkert om i en situasjon hvor ingen frivillig transaksjon skjer. ie tyveri).

 

Banalt og kort. Klarer du å jobbe og tjene penger ville du nok klart det uansett hva slags styreform vi bruker.

Tja muligens for det store flertall, men det analysere ikke grensetilfellene.

 

Mao. Avhengig av mine personlige preferanser vil jeg muligens jobbe mindre (eller mer) om jeg vet at havlparten av min inntekt vil bli frastjålet meg. Muligens vil jeg også finne ut at jeg heller vil jobbe for de som stjeler penger, enn for de som blir frastjålet pengene.

 

Mao. det er ikke mulig å si at ett system er økonomisk effektivt, om man tillater tvang i systemet.

http://en.wikipedia....reto_efficiency

 

Klarer du ikke å dekke dine primærbehov direkte eller gjennom lønn fra arbeid så vil styreform ha alt å si da du din egen evne til å overleve vil avhenge av andre.

Vi skal alle dø, så det er ett faktum at uansett styreform er ingen sikret sine primærbehov (det som trengs for å overleve).

 

Om du tjener helt greit og har råd til hva du vil, så hjelper det ikke meg, om jeg er 100% ufør og ikke mottar penger eller midler fra deg, tvunget eller frivillig, om det kun er deg og meg i dette fiktive samfunnet.

Stemmer. I dette tilfellet skjer en av  følgende:

 

1. Jeg gir deg, frivillig, noe for å overleve

 

2. Du stjeler fra meg det du klarer å stjele

 

3. Du dør.

 

En modell der en viss andel av din egen inntekt fra egen nytteevne går til de som ikke klarer seg alene vil være bedre rent samfunnsøkonomisk enn en modell der alle får etter egen evne.

Hvorfor? Det ser ut til å stemme i alternativ 1 over, men ikke i alternativ 2 eller 3.

Merk: Etter din død er du ikke lenger med i den samfunnsøkonomisk modellen, eller?

 

motsatt vil en modell der du får etter egen evne og du har høy nytteverdi være bedre rent økonomisk for deg (omtrent som å ikke betale forsikring, men klare seg hele livet uten noen form for uhell vil være mere lønnsomt enn å ha forsikring.).

Om jeg ikke ønsker forsikring skal jeg tvinges til å ta ut sådann og derved påføres ett tap siden utvilsomt viser mine handlinger (ikke ta ut forsikring) at forsikringen er verdt MINDRE enn det den koster.

 

På den annen side, skal de som IKKE har forsikring kunne gå til forsikringsselskapet å kreve utbetalinger både for de ting som ikke KAN forsikres (ie hvor en selv avgjør utfallet, ie arbeidsledighet) og andre uhell på bekostning av de som HAR skrevet forsikring og betalt inn. Ie er det greit om jeg tar ut sykeforsikring ETTER at jeg er diagnosert med kreft?

 

Igjen, påføres de som ønsker forsikringen et tap om forsikringsselskapet tvinges til slik dekkning.

 

Muligens er opprinnelsen av din "nytteverdi" av opprinnelse fra den såkallte "use value"?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Use_value

 

Ingen kritikk foreløbig, prøver kun å forstå hva du legger i ordet "nytteverdi"

Endret 24. august 2012 av Skatteflyktning

[traveldag]

Dette blir fryktelig mye å skrive + at jeg må illustrere med grafer for å vise forskjellene, men jeg fant en besvart oppgave fra mikroøkonomi (ikke er skrevet av meg) som i utgangspunktet ser ut til å svare på det meste av det du spør etter (om du tar deg bryet med å se igjennom da). Om du føler at den ikke svarer eller at det er noe som gjenstår usvart så kan du skrive tilbake til meg. http://econnect-ntnu...SOK1002-V10.pdf Vil tro du får svar på det meste fra side 15 i pdf (side 10 i besvarelsen).

Jeg tror vi misforstår hverandre ved at du tilegner verdien til objektet mens jeg tilegner verdien direkte til subjektet sin prestasjonsevne. Personen a vil da omsette utifra denne evnen og kan kjøpe samme objekt til samme markedspris som person b. dagens modell basert på rawls sin prøver å tilpasse den totale kjøpekraften til person a og b på et nivå der kombinasjonen gir størst samfunnsøkonomisk gevinst (arealflaten av de to verdiene blir størst for eksempel: 0*1000 vs 1*999 vs 2*998 osv).

og igjen, om det er noe jeg kan forklare så bare spør. Jeg kan ikke fordra når noen bare poster noe og forventer at den andre skal sette seg inn i det, men akkurat dette er så omfattende at jeg føler det gir best resultat.

Tildels enig, men primærbehovet "spise" kan dekkes ved å spise poteter eller kaviar. Så "nytteverdien" kan muligens sies å være den samme uansett hvilken form de kalorier du inntar har, prisen tilsier dog at det ikke er så lett som å telle kalorier.

nytteverdi X vil kunne skaffe den samme mengden kaviar eller poteter uansett om det er person a eller b som ønsker å kjøpe.

Om jeg ikke ønsker forsikring skal jeg tvinges til å ta ut sådann og derved påføres ett tap siden utvilsomt viser mine handlinger (ikke ta ut forsikring) at forsikringen er verdt MINDRE enn det den koster.

La oss si at du havnet i en ulykke før du rakk å tegne forsikringsavtale. Da ville du garantert ønske at du hadde forsikring. La oss si at du ikke havnet i en ulykke hele perioden du var forsikret for. Da ville du ønsket at du ikke hadde tatt ut forsikring. Konsekvensen av at du tok ut forsikring men ikke skadet deg er at andelen av din inntekt du brukte på forsikring er å regnes som "tapt". Konsekvensen av at du ikke tok ut forsikring men havnet i en ulykke er potensiell total tap av all inntekt i all framtid. Det perfekte skattesystemet eller forsikringsselskapet tar akkurat like mye i forsikring som gjennomsnittet skader seg for, og du dekker da det totale skadebeløpet ved at alle betaler like mye og selskapet går i null. Videre kommer da variabler som nytteverdi, risiko osv inn der disse ikke har noe med kostnaden å gjøre, men inntekten (altså skadeomfang og betalingsevne).

[tom waits for alice]

Jeg skal vise min uforstand: Hvorfor er den samfunnsøkonomiske nytten størst der arealet (produktet) er størst? Jeg tror noen av oss trenger å vite begrunnelsen for det før vi kjøper det åpenbare svaret på det regnestykket.

 

Geir

[traveldag]

Jeg skal vise min uforstand: Hvorfor er den samfunnsøkonomiske nytten størst der arealet (produktet) er størst? Jeg tror noen av oss trenger å vite begrunnelsen for det før vi kjøper det åpenbare svaret på det regnestykket.

 

Geir

 

fordi det er der den totale kjøpskraften til begge er størst i forhold til budsjettlinja.

 

Ser at det hele begynner å bli komplisert, og jeg har ikke troen på at jeg skal klare å lære bort noe som jeg selv brukte to semester på å lære (grunnleggende mikro + anvendt mikro). Det hele var ment for å vise Austrian Economist at det ikke er så enkelt som h*n skulle ha det til å være.

 

kan anbefale denne: http://fagbokforlaget.no/MIKRO/

[Skatteflyktning]

<p>

Dette blir fryktelig mye å skrive + at jeg må illustrere med grafer for å vise forskjellene, men jeg fant en besvart oppgave fra mikroøkonomi (ikke er skrevet av meg) som i utgangspunktet ser ut til å svare på det meste av det du spør etter (om du tar deg bryet med å se igjennom da). Om du føler at den ikke svarer eller at det er noe som gjenstår usvart så kan du skrive tilbake til meg. http://econnect-ntnu...SOK1002-V10.pdf Vil tro du får svar på det meste fra side 15 i pdf (side 10 i besvarelsen).

Beklager, men jeg finner ikke noen av mine spørsmål besvart i den oppgaven.

 

Jeg tror vi misforstår hverandre ved at du tilegner verdien til objektet mens jeg tilegner verdien direkte til subjektet sin prestasjonsevne.

Mulig du kan definiere hva du legger i ordet nytteverdi, ettersom det ser ut til at dette er ett viktig konsept? Så kan vi ta det step-by-step derifra. Tror det særdeles viktig at du forklarer forskjellen mellom "nytteverdi" (per din definisjon) og markedspris, om der er noen forskjell da.

... størst samfunnsøkonomisk gevinst ...

Ser gjerne en definisjon på dette uttrykket også om mulig. (Beklager men jeg har hverken jobbet eller studert i Norge innen dette fagfeltet)

Tildels enig, men primærbehovet "spise" kan dekkes ved å spise poteter eller kaviar. Så "nytteverdien" kan muligens sies å være den samme uansett hvilken form de kalorier du inntar har, prisen tilsier dog at det ikke er så lett som å telle kalorier.

nytteverdi X vil kunne skaffe den samme mengden kaviar eller poteter uansett om det er person a eller b som ønsker å kjøpe.

Har fortsatt problemer med definisjonen av nytteverdi. Bruk gjerne dette eksemplet til når du forklarer definisjonen. Tror ikke jeg kan besvare noe før jeg forstår hva ordene du bruker betyr, sorry.

[Skatteflyktning]

Jeg skal vise min uforstand: Hvorfor er den samfunnsøkonomiske nytten størst der arealet (produktet) er størst? Jeg tror noen av oss trenger å vite begrunnelsen for det før vi kjøper det åpenbare svaret på det regnestykket.

 

Geir

 

fordi det er der den totale kjøpskraften til begge er størst i forhold til budsjettlinja.

 

Innebærer det at fritid ikke har noen "nytteverdi" i det hele tatt? Vil dermed det være best, rent "samfunnsøkonomisk", om alle tvinges til å jobbe 16 timer om dagen 365 dager om året?

 

Har brukt "" rundt de konseptene jeg ikke har helt klart betydningen av og som jeg gjerne ser en klar definisjon av.

[cuadro]

Samfunnsøkonomiske forutsetninger er ikke nødvendigvis gode, økonomiske forutsetninger for et samfunn.

 

Edit: Var jeg uklar nå? Det er en avhengighet her, og den finnes ved individet vel så samfunnet som en helhet, og hva man tar som utgangspunkt her vil være svært så avgjørende for hva man finner berettighet å være: Hvorvidt man aksepterer en utflating, en fordeling (såklart er kjøpskraften størst (for alle ledd i en gruppe) ved integreringen av grafer(ledd) som representerer proposjonale størrelser - det er det skatting er i prinsippet), det essensielle for debatten blir om det er greit at ett ledds investeringer og satsinger blir mindre fordi et annet ledd individuelt sett har ingen.

Endret 25. august 2012 av cuadro

[Politrikks]

Foreslår at du leser gjennom postene på nytt. Det hele er et svar på din påstand om at nytteverdi ikke kan måles,

 

Spiller ikke noe rolle hva det er for meg eller deg. Poenget er at vi begge er i stand til å se hvordan dette vil påvirke positivt rent samfunnsøkonomisk. Vi vil jo begge se samme graf.

 

Fortell meg hva min nytteverdi er av å ha en PC. Eller Pers nytteverdi av å jobbe som informasjonsteknikker. Dette skal vises i en graf.

 

Her kommer svaret:

 

På tide å sette seg inn i grunnlegende mikro- og makroøkonomi før du fortsetter å dumme deg ut? Du argumentere uten å forstå hvordan forskjellen mellom modellene for egalitært, rawls, utilitaristisk og liberalistisk samfunn..

 

Som sier meg at du ikke har et svar.

[Politrikks]

som igjen tilsier at du burde i utgangspunktet vite hva nytteverdi betyr. (selv om det viste seg å ikke være tilfelle).

 

Det aner meg, som noen andre her også er inne på, at du har en egen definisjon på hva nytteverdi er. Hva nytteverdien er er ideologisk forankret(subjektiv), så da kan du heller forklare hva du mener med nytteverdi, da du ikke benytter deg av den vanlige definisjonen(som er verdien av nytten).

[tom waits for alice]

Jeg skal vise min uforstand: Hvorfor er den samfunnsøkonomiske nytten størst der arealet (produktet) er størst? Jeg tror noen av oss trenger å vite begrunnelsen for det før vi kjøper det åpenbare svaret på det regnestykket.

 

Geir

 

fordi det er der den totale kjøpskraften til begge er størst i forhold til budsjettlinja.

For å terpe på en gammel innvending: Betyr ikke det at man forutsetter en statisk budsjettlinje, altså en "kake" av fast størrelse som skal fordeles? Hva om man kan bake en større kake ved en alternativ investering? Er det ikke mulig at det kan komme begge til gode? Og i hvertfall samfunnet som sådan?

 

Er det åpenbart at Kina (for å ta et historisk nærliggende eksempel) hadde hatt større nytte av fortsatt å være maoistisk og bruke staten som redskap for å "ta fra de rike", eller har det tjent dem å la de rike skape arbeidsplasser med disse pengene, og på den måten skape inntekter for dem som har lite?

 

Ser at det hele begynner å bli komplisert, og jeg har ikke troen på at jeg skal klare å lære bort noe som jeg selv brukte to semester på å lære (grunnleggende mikro + anvendt mikro). Det hele var ment for å vise Austrian Economist at det ikke er så enkelt som h*n skulle ha det til å være.

Livet er ikke enkelt. Vi burde diskutere for å finne svaret på livets gåte, men som dette forumet illustrerer: Debatten foregår minst like ofte mellom de som tror de alt har funnet svaret.

 

kan anbefale denne: http://fagbokforlaget.no/MIKRO/

Takk for tipset. Jeg har bare et kveldskurs fra NHH å skilte med i faget, så jeg trenger sikkert litt mer kunnskap om jeg skal delta meningsfylt i debatter som denne. Så spørs det om det er verd bryderiet da. Kanskje skal jeg heller bruke tiden min på emner jeg føler jeg kan noe om.

 

Geir

[Red Frostraven]

Skattepenger brukes ikke bare på å finansiere skolegangen til en stakkarslig fyr. Den videoen utelater fullstendig de produktene og tjenestene man får tilbake for skattepengene, og således er den et frontalangrep på sunn fornuft og moralsk ryggrad. Staten fremstilles som terrorister som gjerne skyter deg dersom du ikke betaler skatten din. Hvordan forventer dere å bli tatt seriøst når dere poster sånt vås?

 

Skatt er ikke tyveri. Sjekk ordboken din. Skatt har en egen definisjon. At man er så uintelligent at man innbiller seg å bli ranet betyr ikke at man faktisk blir det.

Kan du komme på noen eksempler på ting man får igjen som man ikke kan betale for øyeblikkelig?

 

Kreftoperasjon og medisiner?

 

Ja, men det tar den forhåndsbetalte forsikringen min seg av.

 

Nettopp.

Du MÅ betale til en felles pott som er forhåndsbetalt av fler enn deg selv for å KUNNE finansiere medisiner og behandling ved en rekke sykdommer og ulykker som du helt sikkert ikke får.

 

Du må også betale til forsvaret selv om vi sansynligvis ikke får en krig.

Ikke bare på grunn av krig i vårt eget land, men fordi våre allierte som er en forlengelse av vårt forsvar skal gidde å forsvare oss og befri oss ved en eventuell krig, ved at vi også hjelper dem med de få styrkene vi har som sammen andre små allierte land utgjør en ikke ubetydelig styrke.

 

Brannvesenet er enda et eksempel.

Hvis naboen din sitt hus brenner, og brannen sprer seg til ditt hus spiller det absolutt ingen rolle at det er naboen sin feil:

Hvis ikke naboen kan betale, hvordan skal du få deg et nytt hus med mindre DU har en forsikring og/eller betaler brannvesenet slik at de kan slukke brannen i ditt hus?

Naboen må betale for slukkingen?

Så hvis en fattig mann ødelegger bilen din så må bilforretningen gi deg en ny bil og kreve pengene fra den fattige mannen som ikke kan betale?

 

Skatt er blant annet en helseforsikring, brannforsikring, overgrepsforsikring, tyverisikring og forsikring mot krig og naturkatastrofer og arbeidsuførhet og arbeidsledighet.

 

Skatt er også betaling for veibygging og resurrsforvaltning.

Om ikke Norge hadde oljemilliardene så ville du vært fattigere -- fordi kronene våre ville vært verdt betraktelig mye mindre.

Om kaptalistene hadde fått viljen sin for 50 år siden så ville oljen vært eid av privatpersoner og vi ville vært like fattige, rent bortsett fra at enkelte ansatte i oljebransjen ville hatt samme verdien i lønn som de har i dag.

Men det ville ikke gitt ALLE den rikdommen vi har i dag, som gjør at vi kan reise til sverige og handle billigere mat der.

 

Veiene.

Det ville vært dyrere med anbudsbygging av veier enn veibyggingen vi har i dag.

 

I tillegg ville mangelen på en veimyndighet som planlegger veiutbyggingen opp til 50 år fram i tid føre til dårligere løsninger og kortsiktige løsninger som koster mye mer og som fører til mer elendighet og frustrasjon på lang sikt.

Veiene kan være laget av gull og omgitt av grønne skoger, men det spiller INGEN ROLLE hvis ikke veiene går dit de skal på en hensiktsmessig måte.

En av grunnene til at veiene er så "elendige" i dag er nettopp at det er så mye grunnfjell over alt i landet, og så dyrt å bygge ordentlige veier.

Faktisk kunne veibyggingen trengt MER ressurser enn det finnes i dag slik at vi kunne sprengt til helvete fjellene og bygget RETTE veier gjennom store fjell mellom viktige byer, selv om det koster 900 milliarder, så vil det lønne seg på et 100-års-perspektiv.

Hvem har 900 milliarder til veibygging som ikke kan inkasseres på 10-15 år?

Ingen.

Det er bare en stat som alle bidrar til som har muligheten til å gjøre ekstremt dyre men viktige inngrep som forandrer landet.

Endret 25. august 2012 av Red Frostraven

[traveldag]

Innebærer det at fritid ikke har noen "nytteverdi" i det hele tatt? Vil dermed det være best, rent "samfunnsøkonomisk", om alle tvinges til å jobbe 16 timer om dagen 365 dager om året?

Har brukt "" rundt de konseptene jeg ikke har helt klart betydningen av og som jeg gjerne ser en klar definisjon av.

Bruk gjerne nyttenivå om det gjør det enklere for deg. Ser at ntnu oppgaven bruker nivå i sete for verdi, men det beskriver uansett personens evne til å prestere.

Det ville sikkert vært samfunnsøkonomisk positivt om alle jobbet hele tiden, hadde det ikke vært for at det hadde medført skade og slit på kroppen osv. Nivået/verdien har ingen ting med hva du føler deg tvunget til å gjøre, men hva du faktisk har gjort og er i stand til å gjøre.

Har du 1 000 000 i inntekt, så spiller det ikke noen rolle om du har jobbet 5 minutter med en enkel transaksjon som ga denne gevinsten eller om du har jobbet 40 timer/uke hele året, da verdien du har prestert er 1 000 000. Kurven på grafen vil forandre seg om du øker din verdi i forhold til personen du måler opp mot, men det viktige blir forholdet mellom de to i forhold til budsjettlinja.

Det er en avhengighet her, og den finnes ved individet vel så samfunnet som en helhet, og hva man tar som utgangspunkt her vil være svært så avgjørende for hva man finner berettighet å være: Hvorvidt man aksepterer en utflating, en fordeling (såklart er kjøpskraften størst (for alle ledd i en gruppe) ved integreringen av grafer(ledd) som representerer proposjonale størrelser - det er det skatting er i prinsippet), det essensielle for debatten blir om det er greit at ett ledds investeringer og satsinger blir mindre fordi et annet ledd individuelt sett har ingen.

akkurat! her kan vi begynne å snakke samfunnsøkonomi. et liberalistisk samfunn vil ha formelen "nytteniva person a + nyttenivå person b" da det liberalistiske samfunnet baserer seg på individet selvstendighet, som viser til en svakere samfunnsøkonomisk gevinst enn ved for eksempel rawls.

Fortell meg hva min nytteverdi er av å ha en PC. Eller Pers nytteverdi av å jobbe som informasjonsteknikker. Dette skal vises i en graf.

Her kommer svaret:

På tide å sette seg inn i grunnlegende mikro- og makroøkonomi før du fortsetter å dumme deg ut? Du argumentere uten å forstå hvordan forskjellen mellom modellene for egalitært, rawls, utilitaristisk og liberalistisk samfunn..

Som sier meg at du ikke har et svar.

Svaret kommer fordi nytteverdi/nyttenivå ikke måles i pc eller i det å være informasjonsteknikker . Det er din egen nytteverdi, og den er ikke en pc eller en jobb. Den er din egen evne til å oppdrive midler. Du kan i bestefall si at det er din evne til å anskaffe deg pc'er kontra person b sin evne til å anskaffe seg pc'er dersom dere har samme forutsetninger ved kjøp (budsjettlinje).

For å terpe på en gammel innvending: Betyr ikke det at man forutsetter en statisk budsjettlinje, altså en "kake" av fast størrelse som skal fordeles? Hva om man kan bake en større kake ved en alternativ investering? Er det ikke mulig at det kan komme begge til gode? Og i hvertfall samfunnet som sådan?

Er det åpenbart at Kina (for å ta et historisk nærliggende eksempel) hadde hatt større nytte av fortsatt å være maoistisk og bruke staten som redskap for å "ta fra de rike", eller har det tjent dem å la de rike skape arbeidsplasser med disse pengene, og på den måten skape inntekter for dem som har lite?

Effektiviteten av et nytt tiltak skal regnes opp mot tap og gevinst for alle individer for å se hvordan effekten blir for ulikheten i samfunnet. Det er klart at om en ny trygdeordning sørger for at økt verdi for 1000 mennesker, men tapet ved å innføre dette betyr at x og y ikke kan skape 1200 arbeidsplasser som ville ført til en større tilsvarende samfunnsøkonomisk verdi så bør ikke ordningen innføres. Så lenge det er innenfor nyttemulighetskurven, så vil det være samme punkter som markerer velferdsoptimum.

Takk for tipset. Jeg har bare et kveldskurs fra NHH å skilte med i faget, så jeg trenger sikkert litt mer kunnskap om jeg skal delta meningsfylt i debatter som denne. Så spørs det om det er verd bryderiet da. Kanskje skal jeg heller bruke tiden min på emner jeg føler jeg kan noe om.

Geir

Vil nå si at du stiller veldig bra spørsmål og ikke minst har god forståelse for faget ( redegjør langt bedre enn jeg gjør når så mye informasjon skal formuleres i innlegg).