Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Samboer og spilling.


Anbefalte innlegg

Tenkte jeg skulle høre deres mening. Jeg og min samboer krangler ofte om hvorvidt jeg vil ha tid for meg selv. Saken er at at jeg jobber nattarbeid (9-12 timers vakter), mens hun er hjemme dag og natt fordi hun ikke har jobb, og et barn. Jeg kommer hjem fra jobb tidlig om morgenen, og står opp på ettermiddagen før jeg må på jobb om kvelden igjen. Denne uka er stort sett bare preget av jobb og soving. 1 time går til trening, mens resten av tiden går som regel til samboeren og barnet i jobbuka.

 

Så får jeg fri i 7 dager fordi jeg jobber turnus. Da står jeg og samboeren min opp sammen, så vekser vi på å kjøre barnet til barnehagen. Jeg bruker hele dagen sammen med min samboer og barnet (når hun er hjemme fra barnehagen), og når barnet legger seg om kveldene liker jeg derfor å gå på soverommet og ha alenetid foran tven/xboxen til mine interesser. Gjerne 2-3 timer for meg selv, så får samboeren min ha stua for seg selv. Men her starter problemene. Dette fører til krangling fordi jeg føler at jeg trenger tid for meg selv utenom jobb og familie hele tiden. Hun ønsker at jeg skal bruke mer tid kveldene sammen med henne, fordi hun har tross alt vært hjemme den uka jeg er på jobb. Jeg forsvarer meg med at jeg har brukt mye dagtid sammen med henne og barnet, og må ha noen timer til mine egne interesser.

 

Er jeg helt urimelig? Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg får henne ikke til å spille sammen med meg, da hun har null interesse for det. :)

 

Problemet er bare at livssituasjonene våre skaper forskjellige behov:

 

Jobbuke= Jeg jobber (er sammen med andre på jobb), sover, er hjemme med samboer og jentungen til jeg må på jobb. Hun sitter hjemme og kjeder seg mens jeg sover, og kjeder seg mens jeg er på jobb. De hun kjenner har jobb eller skole selv på dagtid, så det er ikke bare å være sosial.

 

Friuke = Prøver å bruke tid med henne og barnet frem til det blir kveld. Da vil jeg ha alenetid, men hun vil helst ikke ha så mye alenetid pga alenetiden hun har hatt mens jeg var på jobb i en uke.

 

Ofte skulle jeg ønsket at jeg var den som hadde kveldene alene, så kunne hun jobbet.

 

Ellers bruker jeg aldri tid på drikking, venner og andre ting. Jeg prøver å smutte en time til trening på dagtid. Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke du er urimelig, alenetid er veldig viktig for veldig mange. Samtidig er del vel vanlig at kos i stor grad forbeholdes kveldene, så kanskje det er bedre om du tar et par timer foran skjermen på dagtid?

 

Det kan gjøres, men jeg liker å slappe av når det er kveld, barnet har lagt seg og dagens gjøremål er unnagjort. Jeg tror nok mange forstår hva jeg mener. :)Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

Lenke til kommentar

Jeg mener problemet her er måten du formulerer spørsmålet i åpningsposten din på. Du spør "Er jeg helt urimelig?". Det skal veldig mye til for at vilkåret "helt urimelig" skal være oppfylt, og de fleste vil sannsynligvis ikke trekke den konklusjonen. Imidlertid tror ikke jeg det er dette du er interessert i, men hva som er den mest rimelige løsningen. Og der tror jeg BuffyAnneSummers treffer spikeren ganske godt på hodet: "Men du må ikke glemme at når man er i ett forhold må man gå med på en del kompromiss, det er ikke bare deg det handler om lenger."

Lenke til kommentar

Det kan gjøres, men jeg liker å slappe av når det er kveld, barnet har lagt seg og dagens gjøremål er unnagjort. Jeg tror nok mange forstår hva jeg mener. :)Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

 

Jeg skjønner også det, men som Buffy nevner kan det tenkes at det er intimtid med deg hun savner. Altså tid til å slappe av sammen med deg, etter at alle dagens gjøremål er unnagjort. Da må man inngå noen kompromisser, f.eks at du får litt helt-alene-tid mens ungen er i barnehagen og så kan dere pleie parforholdet på kveldstid. Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid til det også, samme hvor lite romantisk det er å timeplanfeste det. Sannsynligvis er det heller ikke nødvendig å gjøre det hver kveld i friukene dine, men av og til bør man vel "tåle"?

Lenke til kommentar

Er det en spesiell årsak til at samboeren din ikke jobber? Med mindre hun er ufør, bør hun skaffe seg jobb sporenstreks - å være utenfor arbeidslivet er problematisk for svært mange, da man ofte havner på "utsiden" og ikke føler seg så bra. Jobb fører også til stimuli.

 

Jeg skjønner absolutt at du ønsker litt tid for deg selv til å dyrke hobbyer og for å kunne slappe av, men som andre skriver over er ikke kvelden den mest ideelle tiden. Er det ikke et tidspunkt på ettermiddagen hvor hun reiser ut for å være med venner, dyrker sine egne hobbyer eller lignende? Isåfall kan dere koordinere så begge er opptatt med sitt hver for seg, og heller bruke kveldene til å slappe av sammen, prate, ha sex eller hva enn dere liker å gjøre på kveldstid. Som nevnt over, er man i et forhold kan man ikke alltid gjøre som en selv vil til enhver tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Er det ikke enklere å spørre henne da?

 

Er vel bare å spørre om det er bedre å sette seg ned noen timer på formidagen og tilbringe kvelden sammen i stede for å være sammen på dagen.

 

Hvis hun mener at, nei vi skal tilbringe hvert våkne øyeblikk sammen så må man vel begynne å påstå at hun er en smule urimelig.

 

Alenetid er balsam for sjelen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at hun ikke jobber er fordi hun er alenemor og kan leve på penger fra Nav. Reglene er slik at hun vil ha disse pengene ett år fra dagen jeg flyttet inn, så hun har fremdeles 6 måneder som hun kan motta støtte fra det offentlige. Beløpet tilsvarer omtrent det samme som hun ville fått i en vanlig butikkjobb.

 

På dagtid er hennes bekjente enten opptatt med skole eller jobb, så hun tilbringer derfor mye tid alene hjemme. Når hennes venner kommer hjem må hun ta seg av barnet.

 

Jeg har det motsatte problemet. Jeg tilbringer arbeidstiden min med andre mennesker, i tillegg til tiden jeg bruker hjemme med henne og barnet. Jeg liker spilling og diverse programmering på PC-en, og vil helst gjøre dette for meg selv med arbeidsro. Personlig føler jeg at de timene jeg bruker med henne og barnet på dagtid, samt en god del om kveldene bør holde.

 

Men hun snakker veldig ofte om å få seg jobb. Jeg tror bare ikke det er så veldig lett for en person uten fagbrev eller høyere utdanning å få seg jobb når man bor i en mellomstor by. Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

Lenke til kommentar

Men hvis det å gå uten jobb gjør at hun går mye hjemme og sturer uten å gjøre noe fornuftig, er det vel like greit å jobbe, tjene samme mengde med kronasjer, og i alle fall få sosial stimuli. Det må være bedre det enn å gå rundt alene og se på gårsdagens programmer i reprise. Jeg vet at hvis jeg skulle hatt ferierutinen et helt år hadde jeg gått på veggen etter noen måneder!

Lenke til kommentar

Problemet er nok at hun ønsker kjæreste-tid med deg. At du tilbringer tid med henne og barnet på dagtid er ikke det samme. Samtidig forstår jeg deg godt også, jeg trenger også en del alenetid. Men her må dere nok komme frem til et kompromiss begge kan leve med.

 

Ønsker ikke du også å tilbringe tid bare med henne, etter at barnet har lagt seg? Dere må vel få kunne få til begge deler? Noen kvelder kan du få helt for deg selv, andre kvelder kan dere se en film eller noe sammen.

Lenke til kommentar

Hva med å innføre 2 kvelder i uken der du har (alene) tid, mens dem andre kveldene er dere ilag, ser en film, tv, prater osv osv..... jeg bruker å ha meg 1-2 kvelder i uken der jeg spiller litt. gjerne fra 2000 til jeg legger meg..... funker helt fint. ser som regel på tv/serier/ filmer med madamen de andre dagene i uka. men her jobber vi begge, og etter jobb har vi 2 unger, og når dem har lagt seg er det ikke mye man gidder.

Lenke til kommentar

ikke jobber er fordi hun[...] kan leve på penger fra Nav

 

Alle KAN leve på penger fra NAV. De fleste bare ønsker ikke å gjøre det, fordi det man får igjen av å jobbe (arbeidsglede, erfaring, mestringsfølelse, sosial stimuli, etc) til de grader overgår gleden av å "få penger for ingenting". Selv om hun ikke skulle finne på å få seg fast jobb så finnes det i en mellomstor by helt sikkert diverse organisasjoner som kan ha behov for frivillige arbeidere. Det får henne ut av huset så hun ikke sitter hjemme og kjeder seg hele dagen, og gir også et positivt inntrykk til en evt. arbeidsgiver når hun skal ut i jobb igjen.

 

1. "Hva har du gjort det siste året?" "Sett på TV."

2. "Hva har du gjort det siste året?" "Drevet med frivillig arbeid for BlaBlaBla, som gir hjelp til byens vanskeligstillte/hjemløse/narkomane."

 

Hvilket tilfelle gir best inntrykk?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Men hun snakker veldig ofte om å få seg jobb. Jeg tror bare ikke det er så veldig lett for en person uten fagbrev eller høyere utdanning å få seg "den jobben man ønsker seg" når man bor i en mellomstor by. Anonym poster: c80a8c647a8409a3aab5f4333650a46c

 

Fikset på setningen - og tror den stemmer bra med generelle realiteter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...