Venner før kjæreste ?

[treskopus]

Bare lurer litt på hvordan dere rangerer venner/kjæreste - om du er gutt og har dame, hvor kommer da kompisene? De vil jo selvsagt alltid ha en slags førsteplass, men er de så prioritert at du f eks kan sette damen til side for å få din vante dose med kompisene?

[Windoge]

Ja, om du ikke har planer om å ta henne med deg? Om hun føler at du prioriterer kompisene dine fremfor henne må du selv vurdere hvorvidt det kan være verdt å risikere et mulig brudd i forholdet på grunn av dette.

[V5R1X]

"sette damen til side", dvs. å ha avtalt noe med henne og så heller bryte avtalen og finne på noe med kompiser? Det er no go såfremt ikke man har en veldig god grunn.

[Zeph]

Det er alltid eit kompromiss. Du kan ikkje lage ein regel for at den eine eller andre alltid kjem først.

[Lafro]

Det er vel greit å avtale noe med kompisene dine hvis du ikke har avtalt noe med dama først Meen, jeg mener da at damen kommer først i mange sammenhenger Så, hvis dere har planlagt noe sammen, så ikke bryt det for å stikke til noen kompiser :nei2:

[Cakenommy]

Er jente, men kan likevel fortelle;

 

For min del er venner første prioritet, de har du hele livet. Har ikke behovet for å møtes mer enn ên gang i uka, andre ganger litt mer. Men om den andre parten ikke respekterer det, så har vi ingenting å gjøre sammen for det første heller. Ser ikke poenget med å ta hverandre med OVERALT, får lett følelsen av å bli kvalt og ikke få friheten jeg trenger. Mener at man skal rekke å savne hverandre litt og, om man er med hverandre hver eneste dag, eller fire fem dager i uka, så har man til slutt bare hverandre. Man skal ha hvert sitt liv, fordi om man er i ett forhold.

 

Men har jeg avtalt noe, så holder jeg det. Så lenge det ikke er noe avgjørende som kommer i veien, som gjør at jeg ikke får møtt venner heller. Møter jo venner rett som det er, så å holde avtalen med den andre parten er ganske viktig.

[Bruker-279008]

Som andre over her sier, er det viktig å finne balansen. Det er enklere å ditche avtaler med venner enn med kjærester, men det lureste er å holde avtaler - regner med at kjærester forstår hvis du har avtalt med venner og vice versa. Som Cakenommy skriver over meg her, blir du nok ganske fattig på venner hvis du bare prioriterer kjæresten, og dette er nok bare for spesielt interesserte. Tipper en angrer ganske greit hvis man blir dumpet og sitter der alene. Å være mye med en partner er ikke feil, men sett av tid til venner. For å svare på spørsmålet, ville i alle fall jeg valgt kjæreste først hvis jeg fikk forespørsel om å gjøre noe fra både kjæreste og venner. For mens venner varer hele livet, tåler de å bli satt i andre rekke i mye større grad enn en kjæreste. Men selvfølgelig, balanse - hvis du setter venner i andre rekke hele tiden vil vennskapene ta slutt de òg.

[Ember]

"For min del er venner første prioritet, de har du hele livet"

 

Dette blir nevnt over her, og jeg er ikke helt enig i den holdningen. Er ikke målet med en kjæreste at det skal være en man er sammen med lenge, eller livet ut? (Gjelder sikkert ikke for hver og en, men imo)

 

Tenker at en kjæreste bør være en like god venn som ”vennene” er. Faktisk din beste venn.

 

Er setningen ” For min del er venner første prioritet, de har du hele livet” en av grunnene til at mange ekteskap og forhold ryker? At man faktisk ikke har så veldig mye til felles med en kjæreste som det man har med ”vennene” sine?

 

Men på en annen side, skal man få et hvilket som helst forhold til å fungere så bør man jo være sammen med vedkommende. Enten det er kjæresten, "venner", familie eller lignende.

 

Jeg tror nok jeg ville satt kjæresten som førsteprioritet. Om jeg selvsagt ikke hadde en avtale med ”venner”.

 

Et forhold synes jeg bør være som et superbra vennskap med litt pluss, hvis dere vet hva jeg mener Hva skal man egentlig bygge et godt forhold på hvis man ikke kan være venner i bunnen?

 

Men det er ikke noe negativt i å ha venner i tillegg til en kjæreste, ikke i det hele tatt Har man lovet noe, (avtale) så bør man jo selvfølgelig overholde den.

Endret 10. august 2012 av Ember

[treskopus]

Mener at man skal rekke å savne hverandre litt og, om man er med hverandre hver eneste dag, eller fire fem dager i uka, så har man til slutt bare hverandre.

 

Antar du tenker forholdsmessig her, men hva om man er med venner fem-seks dager i uka og på den måten "glemmer" kjæresten? Eller på den måten rettere sagt setter sistnevnte i andre rekken? Jeg føler ikke det er helt naturlig.

 

Har en venninne som delvis blir ditchet av typen til fordel for vennene hans, dersom hun ikke er hypp på å være med (men likevel i utgangspunktet er med han fra før). Det til tross for at han ser de så og si hver dag. Har også forstått det slik at om hun vil avtale noe med han sent på dagen en dag han er med de "fra før", vil han liksom ikke bryte ut av samværet med dem selv om det de gjør er helt uviktig og kan gjentas når som helst resten av alle dagene de henger... Dersom han er med henne og får en sms av kameraten, så stikker han dit så og si med det samme, om hun ikke vil være med må hun derfor finne noe annet å gjøre

 

 

Mulig han ikke tenker over dette, men det sier vel noe om prioriteringen hans?

[Cakenommy]

Mener at man skal rekke å savne hverandre litt og, om man er med hverandre hver eneste dag, eller fire fem dager i uka, så har man til slutt bare hverandre.

 

Antar du tenker forholdsmessig her, men hva om man er med venner fem-seks dager i uka og på den måten "glemmer" kjæresten? Eller på den måten rettere sagt setter sistnevnte i andre rekken? Jeg føler ikke det er helt naturlig.

 

Har en venninne som delvis blir ditchet av typen til fordel for vennene hans, dersom hun ikke er hypp på å være med (men likevel i utgangspunktet er med han fra før). Det til tross for at han ser de så og si hver dag. Har også forstått det slik at om hun vil avtale noe med han sent på dagen en dag han er med de "fra før", vil han liksom ikke bryte ut av samværet med dem selv om det de gjør er helt uviktig og kan gjentas når som helst resten av alle dagene de henger... Dersom han er med henne og får en sms av kameraten, så stikker han dit så og si med det samme, om hun ikke vil være med må hun derfor finne noe annet å gjøre

 

 

Mulig han ikke tenker over dette, men det sier vel noe om prioriteringen hans?

 

Glemmer han ikke på noen som helst måte, begge tenker på samme måte. I tillegg har vi felles venner, så vi møtes uansett iblant. Kjæreste blir ikke sistnevnte i rekken fordi om. Vil heller si at om man er på bølgelengde når det kommer til tid å bruke med hverandre og kjæresten respekterer at vennene kommer først, så er forholdet mer stabilt og har en større framtid.

Dette med å prioriteringen handler mye om alder, miljø og synspunkt, hvordan man har lyst til å leve livet.

Synes ikke det skal være at man skal tenke på ekteskap i fremtiden bare man går inn i et forhold. Og om du ikke prioriterer vennene dine, og alltid setter kjæresten først, hva gjør du når du sitter igjen der alene? Dette er ihvertfall viktig etter et ekteskapbrudd.

 

Jeg kan ihvertfall fortelle deg at jeg ikke tenker slik som kjæresten til venninnen din, om jeg avtaler noe med kjæreste, så holder jeg det, eller finner en dag jeg er ledig. Er ikke noen form for alternativ, en stor prioritering.

 

Man trenger ikke være på samme vors, det går an å møte hverandre på byen. Man kan dra på forskjellige fester, bli med hverandre hjem, bruke dagen derpå sammen.

 

Jeg er bare 21, har ingen planer om ekteskap eller barn, men det betyr på ingen måte at jeg ikke er istand til å ha et seriøst forhold. Har hatt samboer tidligere i to år, det ble for mye for meg. Jeg trenger avstand, tid for meg selv og venner, den er jeg heller ikke alene om, sånn tenker han og.

 

Ikke alle er like

 

EDIT: Om han behandler venninnen din slik, så fortjener hun bedre. Håper hun har nok selvtillit til å forstå det selv, og dumpe han. Om han er helt forskjellige når det kommer til å prioritere hverandre, så er forholdet dødfødt etter min mening. Hun kaster bort både tid og verdifullt potensiale på en slik fyr.

 

Synes også det er feil av henne og presse han til å vise mer følelser enn det han er istand til. Igjen, om hun ikke takler hans følelsesmønster og oppførsel, så passer de rett og slett ikke sammen.

Hun burde også bruke mer tid på sine venner når det er noe han åpenbart prioriterer. Tror nok han vil bruke mer tid med henne om hun slutter å mase, å heller lar han komme til henne.

 

Kanskje på tide å se det hele fra mer enn ett ståsted?

Endret 11. august 2012 av Cakenommy

[treskopus]

Jeg mente ikke å nevne eksempelet med min venninne for å sette det opp med/sammenligne med det du forteller om deg og ditt forhold, om du forsto det slik - tok det kun frem siden man kom inn på temaet og jeg ville høre din og andres meninger rundt det Når det gjelder henne, så er ikke selvtilliten den beste, og det virker heller ikke som typen er særlig interessert i å ta seg bryet når hun uttaler å ville snakke om det.

 

Det er mange som sier, merker jeg, at venner bør prioriteres fremfor kjæreste fordi førstnevnte har du livet ut. Men når de uansett er der (så fremt du selvsagt ikke dropper de helt, men pleier vennskapet jevnlig - bare kanskje ikke 4-7 dager i uka), hvorfor er det ikke omvendt, da? Jeg mener, et forhold trenger gjerne å prioriteres om man ønsker å få det til å vare, og da spesielt i en begynnelse.

[Cakenommy]

Jeg mente ikke å nevne eksempelet med min venninne for å sette det opp med/sammenligne med det du forteller om deg og ditt forhold, om du forsto det slik - tok det kun frem siden man kom inn på temaet og jeg ville høre din og andres meninger rundt det Når det gjelder henne, så er ikke selvtilliten den beste, og det virker heller ikke som typen er særlig interessert i å ta seg bryet når hun uttaler å ville snakke om det.

 

Det er mange som sier, merker jeg, at venner bør prioriteres fremfor kjæreste fordi førstnevnte har du livet ut. Men når de uansett er der (så fremt du selvsagt ikke dropper de helt, men pleier vennskapet jevnlig - bare kanskje ikke 4-7 dager i uka), hvorfor er det ikke omvendt, da? Jeg mener, et forhold trenger gjerne å prioriteres om man ønsker å få det til å vare, og da spesielt i en begynnelse.

 

Det er fullt mulig å pleie et forhold fordi om man ikke tilbringer så mye tid sammen i starten. Folk er forskjellige, og har forskjellige måter å få fram at de bryr seg om kjæresten. Ser ikke hvorfor det er så viktig å absolutt skal bruke så mye tid med kjæreste, som sagt folk er forskjellige.

Du vil kanskje bruke mye tid til vanlig, jeg klarer meg fint med et par dager i uka, eller bare ên dag. Andre ganger kanskje en hel uke eller to ++. (ferie)

 

Folk har forskjellig følelsesmønster, og har dermed ikke likt behov.

Forskjellige settinger å få tilfredstilt behovet for nærhet. Jeg har aldri vært en følelsesperson, og om en kjæreste begynner å mase og stresse med følelser og å tilbringe mye tid med hverandre, så er rett og slett ikke den personen noe for meg.

Endret 11. august 2012 av Cakenommy

[treskopus]

En priortering innebærer ikke nødvendigvis samvær utover det tidsspekteret du nevner - det trenger ikke være snakk om mer enn to dager uken. Personlig er jeg av samme type som deg hva gjelder preferanser innen dette området; jeg føler meg fort kvalt om jeg tilbringer for mye tid med enten venner eller kjæreste, da jeg har behov for rom til meg selv også. For meg kan det være nok å være sosial 3-4 dager uken, men selvsagt varierer det fra periode til periode.

 

Men angående prioriteringer tenker jeg mer på hva en velger/velger vekk. Som i situasjonen jeg nevner over her; de har ikke pleid å møtes oftere enn maksimalt kanskje tre dager uken (foretrukket), men likevel velges hun mer eller mindre vekk ved at han løper til kompisene sine med en gang de nevner at de er ute. Han kan foreslå av eget ønske å komme til henne, men ikke følge det opp. Det er liksom noe med å fordele tiden litt, og ikke gi noen av partene følelsen av å bli satt i skyggen, om du skjønner.

[Cakenommy]

En priortering innebærer ikke nødvendigvis samvær utover det tidsspekteret du nevner - det trenger ikke være snakk om mer enn to dager uken. Personlig er jeg av samme type som deg hva gjelder preferanser innen dette området; jeg føler meg fort kvalt om jeg tilbringer for mye tid med enten venner eller kjæreste, da jeg har behov for rom til meg selv også. For meg kan det være nok å være sosial 3-4 dager uken, men selvsagt varierer det fra periode til periode.

 

Men angående prioriteringer tenker jeg mer på hva en velger/velger vekk. Som i situasjonen jeg nevner over her; de har ikke pleid å møtes oftere enn maksimalt kanskje tre dager uken (foretrukket), men likevel velges hun mer eller mindre vekk ved at han løper til kompisene sine med en gang de nevner at de er ute. Han kan foreslå av eget ønske å komme til henne, men ikke følge det opp. Det er liksom noe med å fordele tiden litt, og ikke gi noen av partene følelsen av å bli satt i skyggen, om du skjønner.

 

Sånn, sett, ja. Som nevnt tidligere om man skal velge noen over den andre, så handler det om å finne balansen. En gang kan jeg velge å møte noen venner ovenfor kjæresten, en annen gang, kan jeg velge kjæresten ovenfor venner. Avhenger helt av settingen, og hvor mye tid jeg har brukt med hver og en tidligere. For ikke å nevne om en venn virkelig trenger at jeg virkelig stiller opp, så stiller jeg heller opp for vennen min enn å bruke tid med kjæresten. And vice versa!