Er ateisme like "feil" som religion?

[Gjest Bruker-95147]

Kanskje du burde være mer respektfull? Man kommer langt med det.

 

Ja, du bekrefter at det skal veldig lite til, ja, nesten på grensen til det utrolig, i hvor lett det er å la seg forulempe av ordene. Så, da vil jeg konkludere med at noen ateister og noen troende er ca like hårsåre.

 

Men ellers er jeg enig med deg i at man kommer lengst med vanlig høflighet.

 

Endret 2. februar 2013 av Bruker-95147

[Ateisten]

Ja, du bekrefter at det skal veldig lite til, ja, nesten på grensen til det utrolig, i hvor lett det er å la seg forulempe av ordene. Så, da vil jeg konkludere med at noen ateister og noen troende er ca like hårsåre.

 

Men ellers er jeg enig med deg i at man kommer lengst med vanlig høflighet.

 

Det er ikke så mye forulempning. Det er mer en påpekning av usaklighet. Dette iherdige forsøket fra kristne på å sidestille ateismen og teismen er i bunn og grunn en tankefeil.

[Gjest Bruker-95147]

Det er ikke så mye forulempning. Det er mer en påpekning av usaklighet. Dette iherdige forsøket fra kristne på å sidestille ateismen og teismen er i bunn og grunn en tankefeil.

 

Ja, prøv å gjett om jeg har hørt den før .. til det kjedsommelige

 

Jeg er helt avslappet til den evige krangelen mellom kristne og ateister om denne saken, men jeg lurer på hvorfor ateister blir så uvanlig bråsinte når det kommer en kristen stivnakke og utfordrer en ateist med den typen spørsmål. Jeg mener - spørsmålet i seg selv er jo bare latterlig, så hvorfor bli så provosert?

 

[Ateisten]

Når ble dette et spørsmål om ateister tror på guder? Det er jo absurt å skulle påstå noe sånt. Jeg er selvfølgelig enig med deg i at ateister ikke tror på guder. Jeg forholder meg til følgende: Alle har en virkelighetsoppfatning. Alle har en tro, samme om det er ateister eller kreasjonister.

Jeg påpekte bare irrelevansen. Ateisme handler utelukkende om tro på en gud eller ikke. Hva slags virkelighetsoppfatning folk har er uvesentlig. Er det noen poeng i å hefte "tro" på ateismen med irrelevante forhold som går på virkelighetsoppfatning?

 

Vitenskapen baserer seg på den fysiske verdenen (håper du kan være enig med meg her). Jeg har ikke sagt at den er sikker og uforanderlig. Jeg har heller ikke sagt at vitenskap handler om tro i seg selv, men at spørsmålet om å følge vitenskapen handler om tro. Vitenskapen bygger også på tro, fordi det ligger tro bak selve oppfatningen om at "den materialistiske virkelighetsoppfatningen" er det rette oppfatningen av virkeligheten.

Dette er i beste fall veldig unøyaktig. Her blandes trosbegrepet sammen med andre begreper i en salig røre. Vitenskap bygger ikke på tro - premissene dine er gale. Som sagt over så er tro sikker og uforanderlig, f.eks. at Gud skapte alt (i kristendom, judaismen og islam).

 

De forutsetninger som vitenskapen bygger på (postulater) kan når som helst forandres (paradigmeskifte), jfr. overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde. Men slik er det ikke med religionen. Jfr. Kants postulater: viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer.

 

Du (og andre i dette forum så vidt jeg kan se) kan snakke deg gul og blå om at "Vitenskapen bygger også på tro" men man kommer ikke vekk fra det faktum, at det vitenskapen baserer seg på, faktisk kan endres. Begrepet "tro" brukes altfor unyansert.

[Ateisten]

Ja, prøv å gjett om jeg har hørt den før .. til det kjedsommelige

 

Jeg er helt avslappet til den evige krangelen mellom kristne og ateister om denne saken, men jeg lurer på hvorfor ateister blir så uvanlig bråsinte når det kommer en kristen stivnakke og utfordrer en ateist med den typen spørsmål. Jeg mener - spørsmålet i seg selv er jo bare latterlig, så hvorfor bli så provosert?

 

Det kan være at noen ateister blir sinna fordi de blir anklaget for noe som er falskt. De fleste pleier å bli sure for det.

[Gjest Bruker-95147]

Det kan være at noen ateister blir sinna fordi de blir anklaget for noe som er falskt. De fleste pleier å bli sure for det.

 

Bruker folk sånn til vanlig å bli så stresset over sånne merkelige påstander. Jeg mener, hvis den man diskuterer med er en vettlaus troende, hvorfor da bli så sinna - heller bare møte sånt med ett flir

 

Jeg har lagt merke til dette, og det skjer hver bidige gang - noen går helt av skaftet og skjellsordene hagler

 

Kan det være at noen ateister blir så forbannet, fordi de er egentlig litt usikre på seg selv og sin overbevisning, og dermed er det dobbelt fornærmende hvis en skrullete troende stikker fingeren på et ømt punkt?

Endret 2. februar 2013 av Bruker-95147

[Ateisten]

Bruker folk sånn til vanlig å bli så stresset over sånne merkelige påstander. Jeg mener, hvis den man diskuterer med er en vettlaus troende, hvorfor da bli så sinna - heller bare møte sånt med ett flir

 

Jeg har lagt merke til dette, og det skjer hver bidige gang - noen går helt av skaftet og skjellsordene hagler

 

Kan det være at noen ateister blir så forbannet, fordi de er egentlig litt usikre på seg selv og sin viten, og dermed er det dobbelt fornærmende hvis en skrullete troende stikker fingeren på et ømt punkt?

Jeg kan bare svare for meg selv her og svaret er nei, jeg er ikke litt usikker på selv og min viten.

 

Men jeg må innrømme at jeg flirer over ironien noen ganger. For i motsetning til hva mange kristne måtte tro om meg så har jeg både vært kristen og kan budene mine. Og noen kristne burde bli minnet på bud nr. 8 (da slipper man også stråmannsargumentering). Men så tilsier all folkeskikk at man holder seg inne med dette budet. Så det er mye som svikter en del ganger.

Endret 2. februar 2013 av Ateisten

[ENY]

Jeg påpekte bare irrelevansen. Ateisme handler utelukkende om tro på en gud eller ikke. Hva slags virkelighetsoppfatning folk har er uvesentlig. Er det noen poeng i å hefte "tro" på ateismen med irrelevante forhold som går på virkelighetsoppfatning?

 

 

Dette er i beste fall veldig unøyaktig. Her blandes trosbegrepet sammen med andre begreper i en salig røre. Vitenskap bygger ikke på tro - premissene dine er gale. Som sagt over så er tro sikker og uforanderlig, f.eks. at Gud skapte alt (i kristendom, judaismen og islam).

 

De forutsetninger som vitenskapen bygger på (postulater) kan når som helst forandres (paradigmeskifte), jfr. overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde. Men slik er det ikke med religionen. Jfr. Kants postulater: viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer.

 

Du (og andre i dette forum så vidt jeg kan se) kan snakke deg gul og blå om at "Vitenskapen bygger også på tro" men man kommer ikke vekk fra det faktum, at det vitenskapen baserer seg på, faktisk kan endres. Begrepet "tro" brukes altfor unyansert.

 

Forklar meg da, dersom det vitenskapen baserer seg på kan forandres, hva skulle den forandret seg til? Når skulle den forandret seg? Forklar meg hvordan grunnlaget for vitenskapen kan forandres.

 

Synes det er galt å si at jeg "blander begereper" i en salig røre. Mine argumenter holder så lenge min oppfatning av vitenskapen holder. Dersom du mener jeg har en gal oppfatning av vitenskapen, så får du si det, ikke fordømme logikken min. Det er ikke logikken det er noe galt med.

 

Jeg vet ikke hva du legger i det å tro, men det må tydeligvis være noe ulikt min oppfatning (som er: tro=holde noe for å være sant) siden du sier jeg bruker ordet "tro" unyansert. Hva er det som gjør bruken av ordet tro i logikken min unyansert?

[Slimda]

Blir man hisset opp og sint i en debatt, så har man tapt.

 

Ateisme burde egentlig ikke være noe. Har vi et ord for folk som ikke bryr seg om tennis?

[Hardrocktarzan]

Ateisme er en tro men, den er mer sannsynlig enn si kristendommen. Dette kommer av at ateismen tror det ikke er noe guddom. Mens kristendommen tror på en spesifikk guddom. Når vi ikke vet reglene uten for universet, eller regelene for "ingentinget". Så kan det tenkes at hva som helst kan skje der.

Og da blir det slik at de kristene har en delt på evig sjangse på å ha rett.

Mens ateismen spiller da på flere kort og siden enten så må det ha vært en guddom eller ikke.

Og sjangsen for at ateisten har rett er da mye høyere fordi den utelukker ikke evig-1 teorier som feks kristendommen gjør.

 

Selv er jeg agnostisk ateist, dvs at jeg tror ikke det er noe guddom som står bak universet men, jeg er åpen for at det kanskje kunne være det. Dvs jeg tror mer på at det ikke er noe gud enn at det er det.

 

Litt som si vi sperrer en katt inni et hus med et ukjent antall mat og vannrasjoner. Etter etter et halvt år tror jeg katten har sultet i hjel, min kompis tror katten lever. Jeg tror mer på at katten er død enn, det jeg tror at den lever men, er selvsagt åpen for at den kan leve. Jeg vet jo ikke.

 

Jeg og kompis min åpner huset og finner masse mat og en levende katt. Å jøss tenker jeg, var det så mye mat her..

 

Blir man hisset opp og sint i en debatt, så har man tapt.

 

Ateisme burde egentlig ikke være noe. Har vi et ord for folk som ikke bryr seg om tennis?

Det finnes ett ord på alt. Bare ikke i ordbøkene.

[Halsoy]

Ateisme er en tro men, den er mer sannsynlig enn si kristendommen. Dette kommer av at ateismen tror det ikke er noe guddom. Mens kristendommen tror på en spesifikk guddom.

 

Selv er jeg agnostisk ateist, dvs at jeg tror ikke det er noe guddom som står bak universet men, jeg er åpen for at det kanskje kunne være det. Dvs jeg tror mer på at det ikke er noe gud enn at det er det.

 

 

Jesus kristus. Er det så vanskelig? Ateisme er ikke en positiv påstand på en negativ, det er en avvisning av en positiv påstand som sann. Ergo, ateisme er ikke en tro på at noe ikke eksisterer, det er avvisningen av den positive troen på en eksistens av guder og deiteter som ikke sann, punktum.

 

Agnostisk ateist er det som de aller fleste ateister er. Det vil ganske enkelt si at du mener at det ikke finnes eller kan ikke finnes viten som kan bevise eksistensen av gud, men du velger å avskrive forklaringen gitt som usannsynlig av mangel på bevis.

 

Gnostisisme er viten, teisme er tro.Uansett hvordan du vrir og vender på det, eller krydrer kaken, så lenge du ikke sier utelukkende "jeg tror på gud" er du ateist, uansett hva du velger å kalle det.

 

Men som du selv sier i en heller merkelig versjon av schrødingers katt, hovedforskjellen på ateister og teister er at ateister flest er åpen for forandring, men teister vil ofte stå ved sin påstand selv i fremføring av motstridende beviser.

Endret 2. februar 2013 av Halsoy

[cuadro]

Noen ateister har en tro [ved dette spørsmålet], andre ateister har ikke en tro [ved dette spørsmålet]. Noen roter med begreper.

Endret 2. februar 2013 av cuadro

[Gjest medlem-141789]

Ateisme er at man ikkje trur på nokon gud. Den filosofiske rettninga blir jo ikkje feil så lenge man ikkje greier å bevise Guds eksistens.

Endret 2. februar 2013 av medlem-141789

[Gjest Bruker-95147]

Jeg kan bare svare for meg selv her og svaret er nei, jeg er ikke litt usikker på selv og min viten.

 

Jeg redigerte litt i posten i etterkant, og erstattet ordet viten med ordet overbevisning - vi har nok krysset stiene våre, siden du poster orginalen

 

Ordvalget får frem det jeg ville peke mot, nemlig at mulig årsak til denne irrasjonelle dragning/motstand til troende hos noen ateister, er som en homofob som hater homofile, fordi han ser seg selv, eller noe i seg selv hos den han angriper

 

[Ateisten]

Jeg redigerte litt i posten i etterkant, og erstattet ordet viten med ordet overbevisning - vi har nok krysset stiene våre, siden du poster orginalen

 

Ordvalget får frem det jeg ville peke mot, nemlig at mulig årsak til denne irrasjonelle dragning/motstand til troende hos noen ateister, er som en homofob som hater homofile, fordi han ser seg selv, eller noe i seg selv hos den han angriper

 

That's totally fucked up, man. Blir som å si at en nynazist egentlig er/ønsker å være jøde.

[Ateisten]

Forklar meg da, dersom det vitenskapen baserer seg på kan forandres, hva skulle den forandret seg til? Når skulle den forandret seg? Forklar meg hvordan grunnlaget for vitenskapen kan forandres.

Jeg gav eksempler. Nevnte jeg ikke overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde? Eller hva med atomene (som var udelelige)? Atomer består av enda mindre partikler. Det er haugevis av eksempler.

 

Synes det er galt å si at jeg "blander begereper" i en salig røre. Mine argumenter holder så lenge min oppfatning av vitenskapen holder. Dersom du mener jeg har en gal oppfatning av vitenskapen, så får du si det, ikke fordømme logikken min. Det er ikke logikken det er noe galt med.

Logikken kan ikke bli gal dersom du ikke fatter logikk. Din oppfatning av vitenskap er simpelthen ikke i overensstemmelse med hva vitenskap faktisk er, og jeg har gitt flere poenger på akkurat dette, over.

 

Jeg vet ikke hva du legger i det å tro, men det må tydeligvis være noe ulikt min oppfatning (som er: tro=holde noe for å være sant) siden du sier jeg bruker ordet "tro" unyansert. Hva er det som gjør bruken av ordet tro i logikken min unyansert?

Du er jo inne på det. Men forskjellen ligger i om det som holdes for å være sant er "helt sikkert" eller "usikkert". Tro er en sikker overbevisning om at noe må være slik. Vitenskap er antakelse om det må være slik. Ser du forskjellen?

 

Hvis du sier at du tror at det er eple i en lukket kiste, er du da overbevist om det er slik? Det ligger jo i selve ordvalget at du er overbevist. Dette til forskjell fra å si jeg vet ikke hva som er kisten, men det kan være ett eple. "Kan være" eller "er".

 

Som verb er tro å være sikker på noe uten å ha noen bevis for det. I dagligtale brukes antakelse og tro om hverandre. Og det fordi ordet tro også denoterer antakelse i visse sammenhenger. Det pleier å gå tydelig fram av dialogen hva man mener med tro. Men i visse tilfeller, som her, så later det til at man går forbi hverandre.

 

Som substantiv er tro enten en religiøs overbevisning eller en forestilling (at man tror at noe er slik). Vitenskap er ikke en tro, men kan tilsynelatende framstå som det. Og jeg ser at noen drar fram dette som ett poeng her inne. Men det forandrer ikke på det faktum at den vitenskapelige metode er uberørt av hvordan noen bruker vitenskap i politikk eller for å oppnå egne fordeler. Det kan f.eks. være slik at det ikke skjer en oppvarming av jordkloden på grunn av økt tilførsel av CO2. Det kan faktisk være helt andre årsaker til at en oppvarming skjer. Kanskje det ikke er en oppvarming i det hele tatt (kun ett kort avvik i løpet av tusen år).

 

Man kunne også si at den rådende oppfatning om klimaendring er en slags tro. I alle fall vil de som er motstandere av at vi mennesker bidrar til oppvarming av klimaet vårt, skrive under på dette. De kan også ha fullstendig rett.

 

Ser du nyansene?

 

Vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet. Fakta eller fleip? Hvis du tenker på det jeg sier over og i andre innlegg, vil du da si at vitenskapen tror dette eller at mennesker tror dette? Vi kan måle dette. Men målingene kan også flyttes slik at det framstår som at temperaturen øker. Alt som måles måles i forhold til noe.

 

Hva med at vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet og man mener at mennesket er årsaken til dette? Her blir det vesentlig vanskeligere å forholde seg til påstanden. Noen er hellig overbevist om at det er slik, andre ikke. I miljødebatter kan man lett sikte seg ut de som er sikre og overbeviste om at det er slik. Men vitenskapen har aldri hevdet med 100% sikkerhet at det er slik. Det jobbes med klimamodeller hvor det ligger inne en rekke forutsetninger. Endre en forutsetning og temperaturstigningen forandres fra rundt 2 grader til 4 grader. Kanskje er klimamodellene helt feil og vi har en likeveksttemperatur over noen hundre år.

 

Tar ikke stilling til hverken miljø eller gud i dette. Dette er en refleksjon over begrepet "tro". Hva er sikkert og hva forandres?

 

Tro som brukt i sammenhengen religion operer med sikkerhet og uforanderlighet, jfr. Kant (viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer). Kuhn demonstrerer hvordan vitenskapen er foranderlig ved å beskrive paradigmeskifte ("systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde").

[ENY]

Jeg gav eksempler. Nevnte jeg ikke overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde? Eller hva med atomene (som var udelelige)? Atomer består av enda mindre partikler. Det er haugevis av eksempler.

 

Logikken kan ikke bli gal dersom du ikke fatter logikk. Din oppfatning av vitenskap er simpelthen ikke i overensstemmelse med hva vitenskap faktisk er, og jeg har gitt flere poenger på akkurat dette, over.

 

Du er jo inne på det. Men forskjellen ligger i om det som holdes for å være sant er "helt sikkert" eller "usikkert". Tro er en sikker overbevisning om at noe må være slik. Vitenskap er antakelse om det må være slik. Ser du forskjellen?

 

Hvis du sier at du tror at det er eple i en lukket kiste, er du da overbevist om det er slik? Det ligger jo i selve ordvalget at du er overbevist. Dette til forskjell fra å si jeg vet ikke hva som er kisten, men det kan være ett eple. "Kan være" eller "er".

 

Som verb er tro å være sikker på noe uten å ha noen bevis for det. I dagligtale brukes antakelse og tro om hverandre. Og det fordi ordet tro også denoterer antakelse i visse sammenhenger. Det pleier å gå tydelig fram av dialogen hva man mener med tro. Men i visse tilfeller, som her, så later det til at man går forbi hverandre.

 

Som substantiv er tro enten en religiøs overbevisning eller en forestilling (at man tror at noe er slik). Vitenskap er ikke en tro, men kan tilsynelatende framstå som det. Og jeg ser at noen drar fram dette som ett poeng her inne. Men det forandrer ikke på det faktum at den vitenskapelige metode er uberørt av hvordan noen bruker vitenskap i politikk eller for å oppnå egne fordeler. Det kan f.eks. være slik at det ikke skjer en oppvarming av jordkloden på grunn av økt tilførsel av CO2. Det kan faktisk være helt andre årsaker til at en oppvarming skjer. Kanskje det ikke er en oppvarming i det hele tatt (kun ett kort avvik i løpet av tusen år).

 

Man kunne også si at den rådende oppfatning om klimaendring er en slags tro. I alle fall vil de som er motstandere av at vi mennesker bidrar til oppvarming av klimaet vårt, skrive under på dette. De kan også ha fullstendig rett.

 

Ser du nyansene?

 

Vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet. Fakta eller fleip? Hvis du tenker på det jeg sier over og i andre innlegg, vil du da si at vitenskapen tror dette eller at mennesker tror dette? Vi kan måle dette. Men målingene kan også flyttes slik at det framstår som at temperaturen øker. Alt som måles måles i forhold til noe.

 

Hva med at vitenskapen sier at jorden blir oppvarmet og man mener at mennesket er årsaken til dette? Her blir det vesentlig vanskeligere å forholde seg til påstanden. Noen er hellig overbevist om at det er slik, andre ikke. I miljødebatter kan man lett sikte seg ut de som er sikre og overbeviste om at det er slik. Men vitenskapen har aldri hevdet med 100% sikkerhet at det er slik. Det jobbes med klimamodeller hvor det ligger inne en rekke forutsetninger. Endre en forutsetning og temperaturstigningen forandres fra rundt 2 grader til 4 grader. Kanskje er klimamodellene helt feil og vi har en likeveksttemperatur over noen hundre år.

 

Tar ikke stilling til hverken miljø eller gud i dette. Dette er en refleksjon over begrepet "tro". Hva er sikkert og hva forandres?

 

Tro som brukt i sammenhengen religion operer med sikkerhet og uforanderlighet, jfr. Kant (viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer). Kuhn demonstrerer hvordan vitenskapen er foranderlig ved å beskrive paradigmeskifte ("systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde").

 

Du har jo fullstendig misforstått poenget mitt. Jeg forstår hva du forsøker å forklare meg. Vitenskapen er foranderlig, I get it. Men jeg snakker ikke om vitenskapen slik den fungerer eller hva spesifikt den antar er virkelig. Jeg snakker om hva vitenskapen baserer seg på, altså ideen bak vitenskapen. Det heliosentriske og geosentriske verdensbilde som du trekker frem er bare en del av vitenskapen og har absolutt ingenting med ideen bak vitenskapen å gjøre. Vitenskapen baserer seg på ideen om at bare ting som kan bevises vitenskapelig eksisterer. Den åpner ikke for at overnaturlige vesen som guder kan eksistere, fordi de ikke kan bevises. De er bare irrasjonelle påstander. Vitenskap bygger altså på en spesiell måte å oppfatte av virkeligheten på(blir snart lei av å repetere meg), som skiller seg fra de mange religiøse måtene å oppfatte verden på. La meg bruke et eksempel slik at du lettere ser hva jeg forsøker å forklare: Bibelen sier at verden er rundt 6000 år gammel. Vitenskapen tilsier at det finnes bevis som er eldre enn 6000 år. Hvorfor antar vitenskapen da at jorden er mer enn 6000 år gammel? Fordi den baserer seg på en materialistisk virkelighetsoppfatning. "Det du ser er det du bør tro". Poenget mitt kommer inn her. Å ha en formening om hva som er rett måte å oppfatte virkeligheten på er å holde noe for å være sant. Derfor baserer også vitenskapen seg på tro, for å tro er å holde noe for å være sant. Kanskje det er hva jeg mener med å ha en måte å oppfatte virkeligheten på du ikke forstår? Hva som er virkelig kan være vanskelig å sette fingeren på. Faktisk er det umulig å si hva som er virkelig (første filmen i "The Matrix" er et godt eksempel). Virkelighetsoppfatning defineres som en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden. Å tro at en sten er en sten er hva man vil tro dersom man har en bestemt måte man velger å oppfatte virkeligheten på (i dette tilfellet: materialistisk). Å tro at stenen er et program i en virtuell verden er hva man vi tro dersom man har en annen måte å tolke objektet på. Hva gjør vitenskapen? Den sier at stenen er en sten inntil det motsatte er bevist, men den kan ikke tro noe annet før det motsatte er bevist, p.g.a virkelighetsoppfatningen. "Stenen ser ut som en sten, føles som en sten og er som alle andre stener. Fordi det ikke finnes noen rasjonelle grunner til å ikke tro at den er en sten, så må man anta at det er en sten". Den sier ikke "denne stenen er ikke en sten, fordi min gud ikke skapte noen stener, bare en virtuell verden".

 

Denne ideen bak vitenskapen og virkelighetsoppfatningen som den bygger på, det er noe statisk. Den kan ikke endres, og det var det jeg egentlig spurde deg om.

 

Og igjen bare for å forsikre meg om at du forstår hva jeg forsøker å forklare: Jeg snakker om måten vitenskapen oppfatter virkeligheten på, ikke rent spesifikt hvordan den antar at virkeligheten er.

 

Edit: Skrivefeil

Endret 3. februar 2013 av ENY

[Slimda]

Ateisme er en tro men, den er mer sannsynlig enn si kristendommen. Dette kommer av at ateismen tror det ikke er noe guddom. Mens kristendommen tror på en spesifikk guddom. Når vi ikke vet reglene uten for universet, eller regelene for "ingentinget". Så kan det tenkes at hva som helst kan skje der.

Og da blir det slik at de kristene har en delt på evig sjangse på å ha rett.

Mens ateismen spiller da på flere kort og siden enten så må det ha vært en guddom eller ikke.

Og sjangsen for at ateisten har rett er da mye høyere fordi den utelukker ikke evig-1 teorier som feks kristendommen gjør.

 

Selv er jeg agnostisk ateist, dvs at jeg tror ikke det er noe guddom som står bak universet men, jeg er åpen for at det kanskje kunne være det. Dvs jeg tror mer på at det ikke er noe gud enn at det er det.

 

Litt som si vi sperrer en katt inni et hus med et ukjent antall mat og vannrasjoner.

Eller ikke. Ateisme har ingenting med eksempelet ditt å gjøre, du har misforstått.

 

Ateisme handler ikke om gudetro. Det er fravær av tro. I eksempelet ditt ville en ateist vært på puben og drukket øl, mens teistene kranglet om katten levde eller ei. En ateist forholder seg ikke til hvorvidt gud eksisterer eller ikke. En ateist tenker ikke PÅ gud.

 

Det er ikke slik at jeg går rundt og benekter at gud finnes. Det er bare irrelevant. Kan ikke bevises, kan ikke benyttes og kan ikke påvirke meg. Derfor bruker jeg ikke tid på å avkrefte eller bekrefte gud.

 

Kort fortalt, det er ikke en tro, det er en mangel av tro.

[Aryvandaar]

Jeg er selv en agnostiker og jeg mener at det er helt umulig og bevise eller mot bevise guds eksistens fordi gud er en skapning som er forbi vår forståelse, og i den mystiske verden. Med andre ord så er det derfor umulig å bevis guds eksistens eller ikke eksistens med vår forståelse, så hvis en som tror på gud er er latterlig, så mener jeg at en ateist er like latterlig.

 

Egentlig så bryr jeg meg ikke noe særlig om den selve debatten mellom ateister og troende, men jeg har gode grunner får å ikke være ateist eller troende av et eller flere hellige vesener, og jeg tror ikke at verken atiester eller religøse er latterlige.

Endret 3. februar 2013 av Kleisthenes

[Hardrocktarzan]

Jesus kristus. Er det så vanskelig? Ateisme er ikke en positiv påstand på en negativ, det er en avvisning av en positiv påstand som sann. Ergo, ateisme er ikke en tro på at noe ikke eksisterer, det er avvisningen av den positive troen på en eksistens av guder og deiteter som ikke sann, punktum.

 

Agnostisk ateist er det som de aller fleste ateister er. Det vil ganske enkelt si at du mener at det ikke finnes eller kan ikke finnes viten som kan bevise eksistensen av gud, men du velger å avskrive forklaringen gitt som usannsynlig av mangel på bevis.

 

Gnostisisme er viten, teisme er tro.Uansett hvordan du vrir og vender på det, eller krydrer kaken, så lenge du ikke sier utelukkende "jeg tror på gud" er du ateist, uansett hva du velger å kalle det.

 

Men som du selv sier i en heller merkelig versjon av schrødingers katt, hovedforskjellen på ateister og teister er at ateister flest er åpen for forandring, men teister vil ofte stå ved sin påstand selv i fremføring av motstridende beviser.

 

Aha mulig jeg skjønte den. Du påstår at det er forskjell på:

 

Å tro at "gud ikke finnes"

og

Å ikke tro at "gud finnes" (denne er den du mener er ateist, altså mangel på tro)

 

Men den andre har jo en tro på at gud ikke finnes.

Hva er da navnet på dette siden det ikke er ateist?

 

ENDRING:

For en ateist er da svarene for begge følgene spørsmålene nei?

- Tror du at gud finnes?

- Tror du at gud ikke finnes?

 

Og svarene på disse spørsmålene er ja på begge?

- Du tror ikke at gud finnes?

- Du tror ikke at gud ikke finnes?

Endret 3. februar 2013 av Hardrocktarzan