Er ateisme like "feil" som religion?

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har tidligere i tråden sagt at jeg forvirres av hvor "uryddig" kartet over ateistverdenen ser ut, slik realitetene presenteres her. Kan det tenkes at noen av alle disse personene som trekker til avartene av ateismen, lider av forvillelse angående valg av tro? (jada, jeg vet at mange mener at ateisme ikke er en religion, men slik oppfatter jeg dere ofte, sorry ... )

 

ironisk karma!?

Endret 9. september 2012 av Bruker-95147

[Akinakes]

Det er veldig enkelt å sortere i dette tankespinnet ditt. Man kan uttrykke det så banalt som dette: Hvis ateisme er en religion, er det å ikke samle på frimerker en hobby

Påstanden er ikke at ateisme er en religion, men at ateister også tror.

[Halsoy]

Sigh. Trodde at det var veldig enkelt. Alle mennesker tror på og/eller om ting. Vi har alle våre overbevisninger og biaser, men det er en enkel ting ateisme omhandler. Mangel på tro relatert til en monoteistisk allvitende personlig gud som er en skaper og påvirker vår hverdag. Det er det absolutt eneste spørsmålet "ateist" omhandler. Tror man ikke på en monoteistisk personlig gud, er man ateist. Tror man på et slikt vesen, er man teist. That's it. Man kan være ateist og religiøs, men da er man i så tilfellet en deist. Deister i seg selv trenger heller ikke nødvendigvis å være religiøs.

 

Ateist er ikke et livssyn, det er ikke en politisk mening, det har absolutt ingenting å si for noe som helst som ikke er relatert til spørsmålet om eksistensen av en monotesistisk personlig gud. Det er ganske enkelt at personen ikke tror på et slikt vesen, eller er av den overbevisning at eksistens av noe slikt er umulig. Man kan utvide begrepet til å gjelde alle gudeskikkelser, men personlig er jeg fan av å bruke adeist og ateist seperat.

 

Hvilke personlig tro, meninger, hobbyer, kjønn, legning, hudfarge, politisk syn eller noe som helst annet er IKKE relatert til personens ateisme.

 

Man kan være ateist men fremdeles tro at det finnes skapere. Deister generelt mener at det kan finnes enten en eller flere skapere, men da i form av "skaperen manet frem alle ingrediensene og satte varme på komfyren, men lot ingrediensene falle oppi av seg selv". Altså, en eller flere skapere som ikke personlig trer inn og påvirker hendelser etter skapelsen.

 

I så måte, for å forklare som ett eksempel, kan jeg ta meg selv. Jeg er en ateist. Spesielt ovenfor den kristne gud vil jeg si at jeg er en gnostisk ateist. Dette betyr at jeg mener at ilagte premisser og egenskaper den kristne gud skal ha i følge bibelen selv, kan ikke en slik gud eksistere. Jeg mener derfor at den kristne gud ikke kan eksistere. Jeg er heller ikke overbevist om at noen andre kjente monoteistiske personlige guder eksisterer, og er derfor bredt over ateist.

 

Jeg utelukker ikke at noe/noen kan ha skapt universet/materie slik vi kjenner det, derfor er jeg også en agnostisk adeist. Dette betyr at jeg vet ikke, eller mer korrekt, jeg mener vi aldri kan vite om det er skapere som ikke påvirker universet etter skapelsen. Dette da vi må utenfor vårt univers for å eventuelt verifisere dette, og fra hva jeg vet er ikke det mulig. Men at jeg mener at noe slikt ikke eksisterer, da beviser vi har så langt ikke krever en slik forklaring.

 

Ellers har jeg mine personlige politiske syn, mine meninger om abort, vold, sex, pornografi, legninger, trafikk og alkohol, tro på hvem som vinner premier league, tro på hvem som vinner tippeliagen, håp om fremtidige reier og livsopplevelser (og mye, mye mer) som er totalt uavhengig av hverandre, også av evt. ateisme og adeisme.

 

Når det er sagt, er man f.eks. kristen (og overbevist om at den kristne gud er den eneste) er man ateist ovenfor ALLE andre personlige guder. Man er også adeist da man utelukker at det kan finnes guder som ikke har interaksjoner med mennesker.

[thepill]

hvorfor er det slikk at religiøse personer skal ha ateisme til å være en religion? jeg vet ikke om en ateist som har sagt at ateisme er en religion! isåfall er det ikke mange som er enige... jeg mener på at ateisme ikke er en religion. det er akkurat som om jeg skulle ha sagt at kristendommen ikke er en religion, selv om hundretusener av personer mener på at det er det. ateister mener at det ikke finnes en gud, og har heller ingen hellige skrifter osv. så hvorfor skal den da betegnes som en religion?

[SleepHead]

Veldig konstruktiv diskusjon, om man ser bort fra de få avsporingene her og der.

 

Jeg har egentlig ikke så alt for mye kunskap om de forskjellige gruppene "ikke-troende" som finnes der ute. Men jeg har reflektert meg frem til at vi er dyr på lik linje med alle andre dyr, når vi dør så dør vi. Vi rottner og blir jord. Jeg tror ikke vi blir overvåket av en Altvitende fantasivenn som innerst inne ønsker oss alt godt. Hvilket stereotype kan jeg bli med i?

 

Gjør det meg til en troende person fordi jeg ikke tror at stjernene er engler og jesus døde for mine synder?

 

Hvis jeg forstår rett; hadde vært sweet om noen kan bekrefte dette: uansett hvilken virkelighetsoppfattning du har så er du troende; om du velger å ikke tro, er du troende. Da det er tusenvis, om ikke millioner av teorier om hva, hvorfor og hvordan vi ble skapt; vil du uansett være uenig med en oppfattning, som da gjør det til troende?....

 

Så om jeg påstår at julenissen fins (sorry ass, måtte bare bruke det eksempelet) er da alle som motsier meg en troende person?

 

Hvis dette er konklusjonen i diskusjonen er den tråden meningsløs etter min mening. Da å tro noe ikke er det samme som å ha en religiøs tro.

[Gjest Bruker-95147]

Nb: min sannhet ....

Hvorfor er det så om å gjøre for ateister at de oppfattes å være korrekt plasserte i "ateisthierarkiet" - ja hvorfor er ikke "frontene" : enten-eller

[Halsoy]

Det er ikke nødvendigvis viktig å bli plassert "korrekt" i henhold til gnostisismen hva ateisme gjelder, det er mer for å spesifisere ovenfor personer som er urokkelig i at "dersom du ikke tror, tror du", eller "ateister er religiøse". Det er mange plasser i hierarkiet hva gjelder teisme også, men de er mindre brukt (mest sannsynlig fordi mennesker som tror mener at alle som tror er lik). Man er ikke nødvendigvis en gnostisk teist bare fordi man går i kirken, men det er gjerne ikke alle som vet forskjellen.

 

Grunnen til at jeg personlig spesifiserer det slavisk i grupper er nettopp for å peke ut at det er nyanser, og at ikke alle er lik. At ikke alle er lik er hovedgrunnen, for å presisere at man må ikke ha en tro hva deistiske figurere gjelder. Mangel på tro, skepsis, tvil, kall det hva du vil. Å ikke tro er å ikke tro på. Uten tro er å ikke tro. Mangel på tro er å ikke tro. Gjelder dette alle emner, nei. Men det gjelder spesifikt en personlig gud. Jeg tror for eksempel på liv der ute i det store rommet. Hva gjelder teorier om at vi kan være plantet av en mer avansert kultur? Tja, det er da mulig, men vi har akkurat like mange beviser for det som vi har for guder. Gjelder dette min ateisme? Nei. Det er ikke temaet teisme som definerer en person. Standpunktet man har relatert til teisme definerer din tro eller mangel av hva gjelder gude(er), intet mer, intet mindre.

[cuadro]

Her gjør du tolkninger som ikke er berettighet: Nei, jeg mener ikke at idéen om multivers er "logisk". Nei, jeg mener ikke at fordi det eksisterer et univers (vårt), så derfor eksisterer alle mulige univers. Dette er tull.

Det jeg skriver er at idéen om et multivers stammer fra en fysisk og matematisk uniformitet som nettopp fører til at en slik tolkning er fullstendig mulig. Ikke at det er tilfellet, og ihvertfal ikke at jeg tror på det. Andre universer, eller naturen til singulariteten som ledet til Big Bang, har jeg overhodet ingen formening om. Idéen om et multivers er knyttet til virkeligheten på den måten at det finnes fysiske og matematiske beskrivelser som åpner muligheten for det, akkurat slik som ved ormhull. Jeg tror ikke på noen av dem - jeg vet at det finnes beskrivelser som gjør dem mulig. Idéen om en gud [en tenkende entitet som skapte universet], enda mer den kristne Gud, er ikke å finne på samme måte hverken i fysiske eller matematiske beskrivelser som bygger på den virkelighet vi observerer.

 

Nei, det er ikke tull. Multiverser er ikke annet enn metafysisk spekulasjon. John Polkinghorn, en kvantefysiker, oppsummerer det ganske fint; "Let us recognize these speculations for what they are. They are not physics, but in the strictest sense, mentaphysics. There is no purely scientific reason to believe in an esemble of universes." Så du sitter igjen med at vi vet at et univers finnes. Derfor er det mindre sprang å tro det finnes et evig antall multiverser enn en gud. Ettersom man ikke vet om det finnes en gud. Noe som for all del er et godt poeng. Likevel – jeg har observert intellektuell design i vårt univers. Derfor vet jeg at intellektuell design kan finnes. Derfor åpner det muligheten til å ta spranget til en deistisk overbevisning. For å bruke samme tenkemåte. Derfor påstår jeg at det kreves like mye tro for å tro på en Gud som et multivers – det er begge metafysiske forklaringer.

Så sier du at du ikke tror på multiverser, men at det bare er en mulig forklaring. Det at du 1) trekker frem multiverser og 2) tror at de kan forklare, krever jo tro. Så da er det merkelig at du understreker at du ikke tror multiverser eksisterer, bare at du tror det kan være en mulig forklaring.

 

Selvfølgelig er det metafysikk, følger du ikke med i timene? Metafysikk er implifisert av at jeg hele tiden er svært konsekvent med å bruke idé istedenfor hypotese. Din avfeielse er mildt sagt grovt uærlig: Nei, jeg sitter ikke igjen med "(...)vi vet at et univers finnes. Derfor er det mindre sprang å tro(...)". Det er tull. Det vi sitter igjen med, som jeg har forklart utrolig detaljert etterhvert er ett fenomen som det finnes en fysisk og matematisk mulighet for - opp mot noe som ikke lar seg sannsynliggjøre. Hva som trumfer i henhold til hva som er rasjonelt, sier seg selv.

 

 

Jeg får inntrykk at du bruker ordet "tro" som "vet". Det er jo et faktum at du ikke VET at multiverser eksisterer, så hvis dette er en metafysisk teori som du setter lit til – hvorfor ikke bare kalle det en tro? Du kan jo også tro på andre mulige teorier. Jeg ser på designer-teorien som en metafysisk teori som overbeviser meg mest, derfor velger jeg å tro på den. Jeg vet at den kan være feil og jeg kan også velge å tro at andre teorier kan være forklaringen.

 

Nei, jeg forveksler ikke begrepet "tro" med begrepet "kunnskap". Jeg sier at jeg ikke tror, fordi jeg ikke tror. Fordi jeg ikke har gjort meg opp en mening, fordi jeg ikke lener mot en idé og bygger videre på en antakelse om at denne virker mer riktig. Jeg setter ikke min lit til idéen om et multivers - jeg anerkjenner dens forklaringspotensiale, og kan veie dette opp mot ikke-sannsynliggjorte entiteters forklaringspotensiale. Dette innenfor det rammeverket av kunnskap vi allerede har. Jeg har ingen nytte av å tro noe som helst rundt dette, og således gjør jeg ikke det heller.

 

 

Dette er jo en diskusjon i seg selv. Jeg er på siden som mener universet tilsynelatende er designet fordi det er det. Du er på siden som mener at det ikke er det. Jeg er uenig i at når man studerer ting i detalj så forsvinner sporene etter design. Bare se på DNA; jo mer vi har fått vite om det, jo større har overbevisning om design blitt sterkere.

 

Jeg mener du har feil når du sier hypotesen om en designer ikke stiller likt med andre hypoteser. Som jeg gikk forklarte tidligere i innlegget hvordan fks multivers-hypotese krever like mye tro som design-hypotese.

 

Det er endog helt likegyldig hva du eller jeg mener. Det er ingenting ved DNAet eller kunnskap om DNAet som impliserer design; vi kan dog forklare dannelsen og sammensettingen av DNA helt uten en designer, og det gjør din overstående antakelse veldig underlegen.

 

Når du har forsøkt å "forklare" at idéen om et multivers krever like mye "tro" som troen på en designer, så har du simplethen tatt feil. Noe det er et fysisk og matematisk spillerom for, er selvinnlysende mer forklaringsdyktig enn noe det godt mulig ikke er et fysisk og matematisk spillerom for.

 

Jeg antok at du trodde multiverser var en hypotese som kunne forklare fenomenet ettersom du jevnt og trutt refererte til det. Det var ikke meningen å legge ord i munnen din. Selv om jeg vil påstå at du er avhengig av tro for å argumentere for enhver teori som ikke bygger på vitenskapelig bevis, men heller er av en metafysiske sorten. "Tro" har jeg allerde skrevet nok om, så trenger ikke å repetere meg der.

 

Å akseptere et forklaringspotensiale - som er ukjent - er noe helt annet enn å ha en tro om det ontologiske. Forvekslingen er din.

 

Å si at jeg ukritisk aksepterer idéen om et multivers som mulig, ville være en ren løgn. Likevel sitter vi på en fysisk og matematisk beskrivelse som gjør at denne idéen er mulig. Jeg nekter heller ikke for å akseptere "muligheten" for en designer - jeg konstanterer at denne designeren ikke er sannsynliggjort. Ellers er det helt bakvendt å si at idéen om et multivers er til for å forklare et tilsynelatende designet univers, eller at en designer forklarer det. Hvorvidt universet intreffer som tilsynelatende designet eller ikke, avhenger av spørsmålet du forsøker å sirklere svaret ditt rundt: Universet, i alle dets hjørner vi kjenner til, virker å være autonomt. Tanker, idéer, skapelse, individ, sjel - elementene i din postulerte skaper - er elementer som tilhører i det autonome universet vi kjenner til, og er en dårlig forklaring på seg selv.

 

Det er her uenigheten ligger i diskusjonen, tror jeg – vi har en forskjell diskurs og forståelse om tro. Fordi du har ikke tro på noe i det heletatt, i den forstand at du ikke aksepterer noe annet enn hva som er vitenskapelig bevist. Så når du snakker om metafysiske teorier vil du nekte å tro på noen av de – uavhengig om det er hypoteser om designer, multiverser, etc. Jeg velger derimot å tenke på vitenskapelige teorier som "viten" – det er jo en teori (som kan vise seg feil), men i øyeblikket forstår det man som noe man vet. Når man går over til det metafysiske går jeg over til bruken av "tro" – ettersom man diskuterer ting som ikke kan "vite". Så når en metafysisk teori overbeviser meg, i den forstand at jeg føler det er den beste forklaringen – da påstår jeg at jeg tror på denne teorien. Ettersom dette ikke er noe man vet, men nemlig noe man tror. Du velger heller å si at alt metafysisk ikke er noe du tror på – som jeg mener blir feil; ettersom alt metafysisk bygger på tro. Kan godt hende jeg har lagt ord i munnen på deg igjen, men tror dette er en grunn til at vi ikke er enige om "hva som er tro"-aspektet.

 

Jeg vil påstå at du ikke forstår mitt forhold til metafysiske idéer: Metafysikk er, nødvendigivs, uutforskede idéer. Det nytter kun å studere metafysiske idéer i retrospekt til hva vi allerede vet og kjenner til; Er det rom for idéen om et multivers? Ja, gjennom vår matematiske og fysiske forståelse av verden, er det ingenting som tilsier at dette ikke skulle være tilfellet. Betyr det at vi kan anta at idéen om et multivers er sann, at det faktisk eksisterer andre universer? Nei. Dette er et uutforsket emne, men utforskning rundt dette kan hjelpe oss til å forstå hvordan vårt univers ble til.

 

Tro er noe som finnes i hverdagen. Jeg tror jeg våkner opp imorgen, jeg tror denne dagen blir ganske lik alle andre dager, jeg tror solo smaker bedre enn cola. Det er fordi vi ikke bruker tid og energi på å kvalitivt vurdere disse påstandene. Jeg vil si at dersom du tror på Gud, eller tror på idéen om et multivers, eller tror på evolusjonsteorien, så har du ikke kvalitivt vurdert de respektive spørsmålene du stiller.

[Quetzalcoatl]

Ergo, det finnes flere definisjoner av ateisme, men den mest brukte vil jeg tørre å påstå er den "benektende".

For at dette skal bli riktig forutsettes det at dét finnes noe å benekte. Ikke-eksistens er ikke noe å benekte, det er her du og mange andre går i baret med det tøvete "ateisme er en tro", "ateisme benekter gud" osv.

 

Ellers er guder en påstand ateister flest avviser? - en høyst variabel sådan. Guden kommer ikke engang opp til vurdering, nettopp fordi den kun blir påstått, og at denne påstanden om dens eksistens blir avvist.

Endret 9. september 2012 av Quetzalcoatl

[Abigor]

Påstanden er ikke at ateisme er en religion, men at ateister også tror.

Det er det samme som å si at fravær av tro er en tro. Det er det ikke. For all del, ateister tror som i at mennesker tror. Men ateisme er ingen tro.

[Zepticon]

Ergo, det finnes flere definisjoner av ateisme, men den mest brukte vil jeg tørre å påstå er den "benektende".

Og det er den definisjonen troende teister benytter, og som er feil.

 

At jeg, som ateist, skal forklare en teist hvordand et er å simpelt hen ikke tro, er som om jeg skal forklare en blind man hvordan fargen grønn er. De mangler nemlig den erfaringen og kunnskapen som kreves for å fatte konseptet "ingen tro". Og da er det for dem nærliggende å tenkte at det å ikke tro, er det samme som å tro, bare motsatt, altså fornektelse.

 

De kristne fornekter jo alle andre guder (føste bud leder direkte til fornektlse av alle andre påståtte guder), og derfor er det lett å forstå for dem hva konseptet dreier seg om, samtidig som en slik fornektelse kan sammenlignes med demmes egen positive tro.

 

Virdre, hvorfor skal den "mest bruke" definisjonen være den rette? At kirken har stemplet ateistene som "benektere" er hersketeknikk, og lite annet. Og det samme er det å hevde at ateisme er en tro. Kirkens menn har vært i overtall lenge, men nå er det heldigvis snart slutt på denne herskingen. Jeg trodde det var opp til meg å bestemme hva jeg tror og ikke tror på, og hvordan jeg forholder meg til dette?

[Akinakes]

Påstanden er ikke at ateisme er en religion, men at ateister også tror.

Det er det samme som å si at fravær av tro er en tro. Det er det ikke. For all del, ateister tror som i at mennesker tror. Men ateisme er ingen tro.

Jeg skrev at de tror, ikke at de har en felles tro. Poenget er at ateister også tror da de ikke kan vite, med mindre de holder alle muligheter åpne inntil vi har bevis for en av de mange mulighetene, eventuelt motbevis av alle muligheter bortsett fra en.

[Abigor]

Ateister tror fordi de er mennesker. Ateisme i seg selv inkluderer ingen tro. Det blir som å si at en hvilken som helst kategori av mennesker tror.

[Abigor]

Sigh. Trodde at det var veldig enkelt. Alle mennesker tror på og/eller om ting. Vi har alle våre overbevisninger og biaser, men det er en enkel ting ateisme omhandler. Mangel på tro relatert til en monoteistisk allvitende personlig gud som er en skaper og påvirker vår hverdag. Det er det absolutt eneste spørsmålet "ateist" omhandler. Tror man ikke på en monoteistisk personlig gud, er man ateist. Tror man på et slikt vesen, er man teist. That's it. Man kan være ateist og religiøs, men da er man i så tilfellet en deist. Deister i seg selv trenger heller ikke nødvendigvis å være religiøs.

Du er så nærme men tar likelvel så feil!

 

Ateisme er fravær av all form for teisme, ikke bare monoteisme!

Teisme inkluderer all form for gudetro, ikke bare monoteisme!

 

Monoteisme er bare en brøkdel av teisme. Og det finnes andre alternativer for en som er religiøs og ikke tror på guder enn deist.

[Abigor]

Jeg er uenig i at når man studerer ting i detalj så forsvinner sporene etter design. Bare se på DNA; jo mer vi har fått vite om det, jo større har overbevisning om design blitt sterkere.

De som vet mest om biologi sier det motsatte av deg. De sier at det er ingenting som tyder på design i DNA. Har du studert biologi?

[Akinakes]

Ateister tror fordi de er mennesker. Ateisme i seg selv inkluderer ingen tro. Det blir som å si at en hvilken som helst kategori av mennesker tror.

Ateisme er fravær av all form for teisme, ikke bare monoteisme!

Teisme inkluderer all form for gudetro, ikke bare monoteisme!

Det er et tredje alternativ. Man kan likestille de to mulighetene og ikke være noen av delene. Både ateisme og teisme er antagelser som ikke kan bevises/motbevises og valget baserer seg derfor på at hva man tror. I det øyeblikket man klar over muligheten for at det finnes guder, men allikevel har fravær av tro gjør man en antagelse som ikke er basert på hva man vet, men hva man tror. Altså tror ateister også.

[Zepticon]

Det er et tredje alternativ. Man kan likestille de to mulighetene og ikke være noen av delene. Både ateisme og teisme er antagelser som ikke kan bevises/motbevises og valget baserer seg derfor på at hva man tror. I det øyeblikket man klar over muligheten for at det finnes guder, men allikevel har fravær av tro gjør man en antagelse som ikke er basert på hva man vet, men hva man tror. Altså tror ateister også.

Ateisme er en mangel på antagelse.

"i dont give a shit about your god stuff"------> ateist

"i dont belive in your god stuff" -------> ateist

"i have never herd the term god before" -----> ateist

nyfødt baby som nettopp har åpnet øynene ------> ateist

 

Et spebarn tror ikke på gud, ergo er det ateist, men det har jo ikke antatt noe som hellst....

Endret 11. september 2012 av Zepticon

[cuadro]

Nei, du forvirrer deg i selvmotsigelser fordi en eller annen har lært deg at ateisme også er å tro, slik som teisme, men dette viser seg å være helt usant. Du forsøker så stadig å lage nye spilleregler som tillater deg å kalle ateisme for en tro - der det ikke er tilfellet: Ateisme gjør ikke en antakelse, slik du hevder. Du lyger for å få det til å stemme, slutt med det.

[Akinakes]

Ateisme er en mangel på antagelse.

"i dont give a shit about your god stuff"------> ateist

"i dont belive in your god stuff" -------> ateist

"i have never herd the term god before" -----> ateist

nyfødt baby som nettopp har åpnet øynene ------> ateist

 

Et spebarn tror ikke på gud, ergo er det ateist, men det har jo ikke antatt noe som hellst....

Enig i at en ateist som ikke kjenner til muligheten for at det finnes guder ikke har gjort noen slike antagelser, men man må nødvendigvis kjenne til muligheten når man kjenner til begrepet ateist. Altså vil alle som kaller seg selv ateister ha tatt et valg.

 

At man ikke bryr seg om gud betyr sier ingenting om man tror på gud eller ikke og det alene er ikke nok til å bestemme om vedkommende er teist, ateist eller ingen av delene.

 

Ditt andre eksempel er lite gjennomtenkt da don't believe betyr tror ikke. Selv om du kanskje mener mangel på tro har man allikevel gjort en antagelse om at det ikke finnes guder som man ikke har bevis for.

 

Nei, du forvirrer deg i selvmotsigelser fordi en eller annen har lært deg at ateisme også er å tro, slik som teisme, men dette viser seg å være helt usant. Du forsøker så stadig å lage nye spilleregler som tillater deg å kalle ateisme for en tro - der det ikke er tilfellet: Ateisme gjør ikke en antakelse, slik du hevder. Du lyger for å få det til å stemme, slutt med det.

 

Jeg har vært ganske konsekvent igjennom hele tråden så jeg skjønner ikke hvorfor du mener jeg stadig lager nye spilleregler. Jeg mener ikke at ateisme er å tro fordi noen har fortalt meg det, men fordi jeg mener det følger logisk. Hvilke selvmotsigelser sikter du til?

 

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis? Du påstår at jeg lyver, men du begrunner det ikke. Argumentasjonen din er hovedsaklig at ateister ikke tror fordi du tror at det er sånn.

[Okapi]

Hvorfor mener du at ateister ikke gjør en antagelse når de velger bort et alternativ uten bevis?

 

Du aksepterer ikke nullhypotesen?