[Løst] Spørsmål vedr. gaver til barn, skatte- og arverett

[Arne]

Hei,

 

Jeg har et par spørsmål rundt gaver til barn.

 

Dersom foreldre velger å gi et lån til barna sine, er det slik at man må ta en rente på 2.75% for å unngå arveavgift?

 

Dersom dette lånet er ment å være rentefritt, hvordan gjør man det da? Slik jeg forstår det kan foreldre gi inntil 1G til hvert barn per år, uten at det blir noen arveavgift på det.

 

Så kommer det store spørsmålet. Dersom rentene av lånet (2.75%) ligger under 1G, må dette da føres på selvangivelsen som rentekostnader/inntekter?

 

Grunnen til at jeg spør om dette, er at jeg lurer på om foreldrene dermed må føre renteinntektene av lånet (selv om renteinntektene er under 1G) på selvangivelsen som renteinntekter og dermed skatte av disse?

 

Eksempel:

Far låner sønn kr 1.000.000 rentefritt, men for å unngå arveavgift, settes renten til 2.75%. Siden rentene da blir under 1G (27500), betales det ingen renter. Må likevel disse 27500 føres som renteinntekter på fars selvangivelse og som rentekostnader på barnets selvangivelse, slik at far må skatte på dette?

 

Jeg har ikke peiling på skatt, derfor spør jeg her. Disse grensene med 1G og 2.75% rente har jeg funnet på internett, og jeg håper dere retter på meg hvis jeg tar feil.

 

For ordens skyld er barnet myndig.

[Herr Brun]

Ja, jeg er ganske sikker på at rentene må føres som renteinntekter på selvangivelsen. Det er nemlig teknisk sett penger far får, for så å gi tilbake til sønnen.

[krikkert]

Det er et krav om realitet i låneforholdet for at disposisjonen skal kunne anses som et lån og ikke en gave. I alminnelighet antar Skatteetaten med støtte fra Finansdepartementet at det må løpe renteplikt og avdragsplikt, på de vilkår som vanligvis oppnås i lånemarkedet ("beste vilkår"-avtale er dog mulig).

 

Grensen er for øvrig ikke 1G, men 0,5G per arvelater. Begge foreldre kan sammen gi 1G. 2,75 % er ingen hard grense, det skal foretas en vurdering av hvilke muligheter sønn kunne oppnådd på lånemarkedet, og formålet med vurderingen er å fastslå om det er en reell låneavtale eller om det er et pro forma forsøk på å unndra arveavgift.

 

Dersom far etter låneavtalen har rettskrav på renter, skal han skattes for renteinntekten, jfr. skatteloven pgf 5-20. Ettergivelse av gjeld er ikke fradragsberettiget når ettergivelsen er å anse som gave.

 

Sønns fradragsrett etter skatteloven pgf 6-40 er betinget av at skattyter er forpliktet til å dekke rentene. Dersom far ettergir renter i samsvar med fribeløpet vil sønn ikke være forpliktet til å dekke rentene, og vil heller ikke oppnå rentefradrag.

[Arne]

Takk til dere begge!

 

Tenk dere at sønn trenger hjelp til huslån. Foreldrene kan brukes som kausjonister, og dermed står hele lånet i sønns navn med foreldre som kausjonister. Sønn tjener derimot ikke nok til å få utnyttet skattefradraget for rentekostnader fullt ut, og ønsker derfor å opprette et lån i fars navn som far "gir"/låner videre til sønn. Dette lånet skal være tilpasset sønns inntekt slik at sønn ikke betaler mer renter enn han får fradrag for. Dermed får far skattefradrag på lånet, noe sønn skal få tilbakeført gjennom arveavgiftsfri gave.

 

Krikket: Slik jeg forstår det, vil altså dette være et legitimt lån (altså lånet fra far til sønn slik at sønn får kjøpt bolig). Det er heller ikke et forsøk på unndra arveavgift (heller skattefradrag) og blir vel derfor ikke et pro forma forsøk på å unndra arveavgift.

 

Vil beste løsning da være å:

1: Sønn tar opp lån som maksimerer rentefradrag og minimerer rentekostnader for han.

2: Far tar opp resterende lån.

(Begge lånene har en fast rente på 3.7% nom)

3: Far låner beløpet til sønn mot 2.75-ish % rente "gratis" da renteutgiftene til sønnen dekkes av mor og fars samlede 1G arveavgiftsfrie gaver

4: Sønn får skattefradrag for 2.5% rente på lån av far og 3.7% av lån i banken

5: Far må skatte for 2.5% rente på lån til sønn og får fradrag for 3.7% rente til banken

 

Problemet er egentlig at sønn ikke har høy nok inntekt til å nytte seg av hele rentefradraget (og dermed blir det unødvendig dyrt med boliglån). Problemet med skissen over er at far bare får fradrag for differansen mellom 3.7% og 2.75%. I tillegg er det sikkert ulovlig også.

 

Ang. "grensen" på 2.75% i dette tilfellet: Slik jeg forstår innlegget ditt krikkert, så bør renten på lånet fra far til sønn settes lik renten far får i banken?

 

Så, finnes det noen måte å la sønn utnytte hele skattefradraget selv om han ikke tjener nok? Eller er loven laget for å forhindre dette? Det er vel som regel sånn med kreativ bokføring o.l. at når man tror man har funnet på noe lurt, så er det egentlig ikke så lurt likevel...

 

Takk!

[krikkert]

3 og 4: Sønn får ikke skattefradrag på rente på lån til far, da dette ettergis og derfor ikke er en reell kostnad. Ikke-reelle kostnader kan ikke fradragsføres.

 

Ellers fremstår skissen over som lovlig.

 

Rentenivå: Nei, rentenivået trenger ikke være likt det far selv kunne fått i banken. Som jeg skrev vil det være OK å legge seg på "beste mulige vilkår" (f.eks. lånevilkårene til Statens Pensjonskasse). Poenget er at lånevilkårene ikke må være så urealistisk "dårlige" (for kreditor) at det slutter å fremstå som et lån.

 

 

Hvorfor vil du maksimere akkurat rentefradrag? Husk at for hver 28. øre du får i rentefradrag må det ha påløpt 1 krone i reelle rentekostnader, så det er netto 72 øre ut likevel. Mottaker skatter også av renteinntekten.

 

Hvis formålet er å minimere skattebyrden så er nok triksing med kapitalfradrag ikke helt veien å gå.

[Arne]

Okay, nyttig informasjon.

 

Ønsker å maksimere rentefradraget fordi rentene påløper uansett og er kostnader for sønn (dvs at han skal bære alle kostnadene ved lånet). Si at ved en total kjøpesum på 2.000.000 påløper kr 74,000 i rentekostnader for sønnen i året (ved 3.7% nom fastrente) uansett hvem som betaler de.

 

Det jeg ønsker å gjøre var å overføre noen av rentekostnadene til far slik at han kunne få rentefradrag for dem, men innser at dette ikke er så greit likevel, siden han må låne sønnen pengene og dermed blir det nesten nullsum.

 

Dette virker veldig interessant da, lærer dere mye av dette på universitetet?

[krikkert]

I situasjonen du beskriver ville jeg latt far og sønn ta opp separate lån - sønn tar opp ett lån som til sammen makser hans rentefradragsgrense, og far tar opp "restlånet" i eget navn og for egen sikkerhet.

 

Sønn betaler ned på sitt eget lån (og får sine egne rentefradrag fullt ut), og gir i tillegg penger til far som far bruker på å nedbetale på sitt lån. At fars renter blir dekket av gavemidler er uten betydning for rentefradraget, såvidt jeg husker, men for å unngå at Skatteetaten blir nasty er det enklere å avtale at sønn dekker avdrag og far dekker renter.

 

Under forutsetning av at sønn har dekket alle avdrag både for sitt lån og fars lån vil det heller ikke foreligge noe materielt gaveelement fra far til sønn som skal arveavgiftsbelegges. I og med at sønn egentlig nedbetaler på lån til egen eiendom tatt opp i fars navn vil det heller ikke foreligge noen gave fra sønn til far som skal avgiftsbelegges.

 

Skatte- og avgiftsrett er imidlertid ikke mitt kjernefelt, så jeg kan ikke innestå for at dette er en fullstendig og komplett løsning.

 

Skatterett er et rimelig lite fag -- cirka en måneds studier av et femårig løp, kanskje.

[Arne]

Alright.

 

I dette konkrete tilfellet er lånet avdragsfritt. Slik jeg forstår det da er det greiest og lettest å forholde seg til å bare ha hele lånet på sønn og far som kausjonist, siden man uansett ikke får utnyttet skattefradraget? Siden det ikke er avdrag med i bildet, og skatteetaten da kan bli litt "nasty"?

 

Mulig jeg misforstår litt her. Men det er veldig viktig at løsningen er lovlig. Straffeskatt er ikke helt my thing.

Endret 8. august 2012 av Arne

[krikkert]

Korrekt.

 

Skal du overholde Lånekassens inntektsgrenser (145500 i 2012) og samtidig utnytte maksimalt rentefradrag vil alle renter betalt over cirka 4 100,- kr per måned være bortkastet, fradragsmessig, i det aktuelle inntektsåret. Det tilsvarer 4 % rente p.a. på et lån på 1,23 mill.

 

Hvis du har så høye fradrag at du får et underskudd kan du imidlertid fremføre dem til senere inntektsår etter skatteloven pgf 14-6, jfr. pgf 6-3. Dette er imidlertid noe jeg ikke er særlig godt kjent med.

[Arne]

Takk!