Gå til innhold

220V / 50Hz - hadde vi valgt det samme i dag?


Anbefalte innlegg

Du påstår at tapet er mindre med DC men hvor kommer det fra ?

Da må jeg påpeke at man vanligvis ikke godtar en påstand uten dokumentasjon her på forumet

Så du fulgte ikke med i timene på dette grunnkurset altså?

 

På grunnkurs elektro skulle du ha lært om kapasitans, induktans og impedans. Men du var vel tydeligvis opptatt med andre ting, eller ikke klarte å skjønne det...

 

 

Mellom to ledere som er isolert fra hverandre (strømkablene) så blir det en kapasitans:

ff3db15803c3662a819f2174a7207fd1.pngledee.jpg

http://en.wikipedia....iki/Capacitance

 

Og med denne kapasitansen så får man en frekvensavhengig impedans etter denne formelen:

93e3f687c163ade15a0d9ac49f82bc4f.png

http://en.wikipedia....rical_impedance

 

Og denne legger seg da som en parasittmotstand mellom de to lederne (altså i parallell med lasten). Og dermed "lekker" det strøm mellom de to lederne som ikke går gjennom lasten og man har dermed tap. Dette tapet kommer i tillegg til spenningstapet man får pga motstanden i lederne. Og i tillegg til det får man også en ekstra seriemotstand pga induktansen som igjen lager et frekvensavhengig spenningstap (XL=2 * π * f * L). Ved DC slipper man det kapasative og induktive tapet og har kun det rene resistive tapet.

 

 

Ekvivalenskretsen for de to lederne blir i virkeligheten seendes slik ut:

RLCkrets.jpg

Og ved vekselstrøm vil det være mer tap i denne fra inngangen til utgangen enn det vil med likestrøm. Og desto høyere frekvens det er på vekselstrømmen desto mer tap blir det siden dette i grunnen egentlig er et lavpass filter.

Endret av flesvik
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du påstår at tapet er mindre med DC men hvor kommer det fra ?

Pussig nok så inneholder innlegget mitt overhodet ikke noen slik påstand. Hvor tar du det fra?

Jeg kommenterte derimot fordelen med høyere frekvenser på en trafo.

Dokumentasjon: http://en.wikipedia.org/wiki/Transformer#Effect_of_frequency

"By operating at higher frequencies, transformers can be physically more compact ..."

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Her er det forsåvidt viktig å påpeke at det er ikke barebare å øke frekvensen for å få ned trafostørrelsen. Ved økt frekvens vil det være mulig å redusere den fysiske størrelsen på transformatoren, da jernkjernen kan være betraktelig mindre. På den annen side oppstår det en del ubehageligheter ifm kjernetap og lederfortrengning (skin effect).

 

Jeg etterlyser fremdeles noen som kan si noe vettugt om mulighetene for og økonomien i å skalere "likestrømstrafoer". Altså erstatte dagens flere-hundre-MVA-trafoer med switched mode-enheter som er like driftssikre, rimelige å produsere og like vedliekholdsfrie som jernkjernetransformatorene. Et annet forhold: hvordan er det med radiostøy fra slike switched mode-enheter i stor skala?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jeg beklager , men jeg klarer rett og slett ikke å se fordelen med likestrøm i forhold vekslestrøm.

 

- Fysisk mindre spenningskonvertorer og kabler

- Billigere spenningskonvertering og kabling

- Mindre energitap (billigere strøm) i både spenningskonvertering og overføring

 

Dette har vært skrevet ørten ganger i tråden. Hvorfor ser du ikke dette?

 

Angående det at en trafo må være stor og tung på grunn av 50 hz så hadde man løst dette ved ha høyre frekvens på svingene.

Helt riktig, men det vil gi ennå større tap i kabler. Ja, det blir mindre, lettere og billigere, men ikke så lite, lett og billig som likespenning vil gi. 50 Hz = bra. 500 Hz = bedre, DC = best. Når det kommer til størrelse vekt og pris på spenningskonvertering. Tap i kabler er som sagt en annen sak. Der er 500 Hz dårligere enn dagens 50Hz, mens DC er best.

 

 

siden strømmen må fraktes fra kraftverket frem til huset over lange avstander så må man nødvendigvis bruke høy styrke på både på strømmen og spenningen. Dette må selvsagt deles opp og fordeles noen ganger fra kraftverket og frem til husstanden. Når man så vet at selv spenningsreduksjonen vil forgå vi en trafo så ser jeg ikke hele poenget med transportere det som likestrøm mellom speningskonverteringene.

NEI NEI NEI. Når man bygger alt fra scratch, som denne tråden handler om, så har man DC hele veien fra kraftstasjonen via diverse DC høyspentnivåer ut til forbruker (fortsatt DC). Poenget er at man IKKE skal ha AC og trafoer, men DC hele veien.

 

hvor har man det fra at f,eks likestrøm er mindre utsatt for påvirkninger fra statiske ledninger i luften en AC?

 

Fra elektronikken kjenner jeg til at et ledninger/baner som har vekslende strøm retning og ligger nær hverandre nøytraliser hverandre men de som drar samme retning lekt kan påvirke hverandre

Det må da påvirke kraftlinjene hvis de frakter DC ?

DC-kabler gir ikke vekslende magnetfelt, og heller ikke induksjon i alt mulig rundt kraftlinjene. DC gir statiske magnetfelt. Når to DC-kabler henger parallelt så utligner de statiske magnetfeltene hverandre på samme måte som vekslende magnetfelt i symmetrisk opphengte AC kraftlinjer utligner hverandre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jeg etterlyser fremdeles noen som kan si noe vettugt om mulighetene for og økonomien i å skalere "likestrømstrafoer". Altså erstatte dagens flere-hundre-MVA-trafoer med switched mode-enheter som er like driftssikre, rimelige å produsere og like vedliekholdsfrie som jernkjernetransformatorene.

Jeg slenger meg på den etterlysningen.

 

Et annet forhold: hvordan er det med radiostøy fra slike switched mode-enheter i stor skala?
Godt poeng. Jeg vil tro at det ikke blir så mye mer switched mode last på forbrukersiden. Mye av lasten er resisiv uansett om man bruker DC eller AC. Men i kraftnettet kan det bli en del støy og potensielt problemer dersom switching-frekvensen er den samme på svært mange DC/DC-konvertorer i det samme nettet. F.eks i et fordelingsnett fra 50 kVDC til 5kVDC. Resonanser kan potensielt skape problemer. På den andre siden er det lett å redusere høyfrekvent switchingstøy med LP-filter på et DC-nett. Lettere enn på et AC-nett fordi det uansett ikke finnes perfekte filter. Det gjør at et LP-filter i AC-nett vil "filtrere" bort noe av den AC-frekvensen den ikke skal filtrere bort. Man får altså mer varmgang i LP-filteret på AC enn på DC-nett.

 

Et DC-nett vil som sagt gi lavere tap. Høyere spenning vil også redusere tapet. Det kan gi mindre spenningsvariasjon hos sluttkunden. I dag har vi 230V +/- 10%. Et 500V DC-anlegg kan kanskje gi oss 500V +/-2% med tilsvarende kabeldimmensjon. Et DC-nett er som sagt lettere å filtrere for støy enn et AC-anlegg. Det kan også bidra til å forbedre "strømkvaliteten". Dvs. at avviket fra idealspenningen (henholdsvis +/-2% og +/-10%) vil bestå av mer stasjonære spenningsavvik i et DC-anlegg enn i et AC-anlegg. Det er en stor fordel med DC.

 

På den andre siden kan man sannsynligvis glemme produkter som homeplug i et DC-nett. Ikke at et AC-nett er spesielt egnet for datakommunikasjon det heller.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Her er det forsåvidt viktig å påpeke at det er ikke barebare å øke frekvensen for å få ned trafostørrelsen. Ved økt frekvens vil det være mulig å redusere den fysiske størrelsen på transformatoren, da jernkjernen kan være betraktelig mindre. På den annen side oppstår det en del ubehageligheter ifm kjernetap og lederfortrengning (skin effect).

 

Jeg etterlyser fremdeles noen som kan si noe vettugt om mulighetene for og økonomien i å skalere "likestrømstrafoer". Altså erstatte dagens flere-hundre-MVA-trafoer med switched mode-enheter som er like driftssikre, rimelige å produsere og like vedliekholdsfrie som jernkjernetransformatorene. Et annet forhold: hvordan er det med radiostøy fra slike switched mode-enheter i stor skala?

 

Når skal jeg ikke påstå at dette er særlig vettugt, men jeg har store vansker å se for meg en SMPS som er like vedlikeholdsfri og driftsikker som en tradisjonell transformator.

I dagens distribusjonsnett så har vi flere titusner av stolpemonterte oljeavkjølte trafoer som har stått der siden 60-tallet nærmest uten noen form for vedlikehold annet enn sporadisk bytte av olje.

(En litt annen diskusjon er at disse trafoene begynner å nærme seg pensjonsalder, og det kan bli problemer med å erstatte de pga leveringstider og produksjonskapasitet etc)

 

 

Hovedforskjellen mellom en trafo og en SMPS er at trafoen er passiv. Den gjør ingenting selv, den overlater alt til naturlovene. En switched mode power supply er aktiv. Den jobber og hakker spenning hele dagen lang. Selv om det ikke er noen bevegelige deler i sving så vil elektroniske komponenter før eller siden feile. De kan også bli utsatt for statisk elektrisitet som svekker de over tid.

 

Så, nei. Jeg tror ikke SMPS vil matche en god gammeldags transformator på driftsikkerhet eller levetid med dagens teknologi.

Dessuten, vil ikke spenningshakkingen fører til store mengder overharmonisk støy? I så fall må dette filtreres ut, og det må lages egne filter for 5., 7. 11., 13., 17., og 23. overharmoniske ettersom de opererer på forskjellige frekvenser. Ytterligere overharmoniske kan man antakeligvis se bort ifra ettersom amplituden er avtakende ved økende harmonisk.

 

 

Når det kommer til økte frekvenser og skineffect, så er det en enkel løsning å øke antall kordeler i lederne samtidig som de minker tverrsnittet (aka mangetråder leder). Det er dette de gjør i fly, hvor de kjører 200Hz (for å få ned jernvekten og antall viklinger i trafoene). Å bruke mangetrådet leder til distribusjon fortoner seg sikkert ganske annerledes. Uansett er det ikke en veldig stor forskjell fra 50 til 200Hz hva angår skineffect. Når man nærmer seg 50 000 derimot, så skal du lete litt for å finne elektronflyt andre steder enn i lederens ytterkant/omkrets.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Så, nei. Jeg tror ikke SMPS vil matche en god gammeldags transformator på driftsikkerhet eller levetid med dagens teknologi.

Dessuten, vil ikke spenningshakkingen fører til store mengder overharmonisk støy? I så fall må dette filtreres ut, og det må lages egne filter for 5., 7. 11., 13., 17., og 23. overharmoniske ettersom de opererer på forskjellige frekvenser. Ytterligere overharmoniske kan man antakeligvis se bort ifra ettersom amplituden er avtakende ved økende harmonisk.

 

 

Er det så vanskelig å lage ett generelt lavpass-filter til å ta seg av slik?

 

AtW

Lenke til kommentar

Du påstår at tapet er mindre med DC men hvor kommer det fra ?

Pussig nok så inneholder innlegget mitt overhodet ikke noen slik påstand. Hvor tar du det fra?

Jeg kommenterte derimot fordelen med høyere frekvenser på en trafo.

Dokumentasjon: http://en.wikipedia....ct_of_frequency

"By operating at higher frequencies, transformers can be physically more compact ..."

 

vell ,om det ikke var deg så kom det et sted fra.

(i en heftig debatt kan man overse hvem som har sagt hva)

Lenke til kommentar

Så, nei. Jeg tror ikke SMPS vil matche en god gammeldags transformator på driftsikkerhet eller levetid med dagens teknologi.

Dessuten, vil ikke spenningshakkingen fører til store mengder overharmonisk støy? I så fall må dette filtreres ut, og det må lages egne filter for 5., 7. 11., 13., 17., og 23. overharmoniske ettersom de opererer på forskjellige frekvenser. Ytterligere overharmoniske kan man antakeligvis se bort ifra ettersom amplituden er avtakende ved økende harmonisk.

Er det så vanskelig å lage ett generelt lavpass-filter til å ta seg av slik?

AtW

Det er ikke vanskelig i det hele tatt, men det hadde gått mer strøm i det enn nødvendig.

 

Ved å lage båndpassfilter kan man konsentrere seg om akkurat de frekvensene man vil kvitte oss med. I praksis kan man lage et felles filter som (ca) resonnerer med 5. og 7,. og et annet filter for 11. og 13.

Høyere harmoniske er muligens ikke nødvendig å bry seg med, men hvis man skulle laget noe for 17. og 23 så kan de også kombineres

Endret av Twinflower
Lenke til kommentar

Du påstår at tapet er mindre med DC men hvor kommer det fra ?

Da må jeg påpeke at man vanligvis ikke godtar en påstand uten dokumentasjon her på forumet

Så du fulgte ikke med i timene på dette grunnkurset altså?

 

På grunnkurs elektro skulle du ha lært om kapasitans, induktans og impedans. Men du var vel tydeligvis opptatt med andre ting, eller ikke klarte å skjønne det...

 

 

Mellom to ledere som er isolert fra hverandre (strømkablene) så blir det en kapasitans:

ff3db15803c3662a819f2174a7207fd1.pngledee.jpg

http://en.wikipedia....iki/Capacitance

 

Og med denne kapasitansen så får man en frekvensavhengig impedans etter denne formelen:

93e3f687c163ade15a0d9ac49f82bc4f.png

http://en.wikipedia....rical_impedance

 

Og denne legger seg da som en parasittmotstand mellom de to lederne (altså i parallell med lasten). Og dermed "lekker" det strøm mellom de to lederne som ikke går gjennom lasten og man har dermed tap. Dette tapet kommer i tillegg til spenningstapet man får pga motstanden i lederne. Og i tillegg til det får man også en ekstra seriemotstand pga induktansen som igjen lager et frekvensavhengig spenningstap (XL=2 * π * f * L). Ved DC slipper man det kapasative og induktive tapet og har kun det rene resistive tapet.

 

 

Ekvivalenskretsen for de to lederne blir i virkeligheten seendes slik ut:

RLCkrets.jpg

Og ved vekselstrøm vil det være mer tap i denne fra inngangen til utgangen enn det vil med likestrøm. Og desto høyere frekvens det er på vekselstrømmen desto mer tap blir det siden dette i grunnen egentlig er et lavpass filter.

 

Nå er det omtrent 30 år siden jeg hold på med dette så det er ikke rart at jeg ikke husker alle detaljer.

Likevel så er nok ikke likestrøm så mye bedre en vekselstrøm totalt sett.

 

Hvis det skulle være så mye bedre (med hensyn på det som hittil er nevnt) så er det rart man ikke har begynt å endre på overføringen mange steder

 

Vekslespenninger er da en del mere naturlig en likespenninger ?

 

Når det gjelder tverrsnittet av den kabelen som skal lede strøm så er det mange regler å følge

Her går fokuset på hvor mye strøm som blir overført.

man kan hvertfall ikke reduserer tykkelsen selv om man bytter fra vekselstrøm til likestrøm

 

 

 

jeg må oppklare et par ting

Når man snakker om dagens povers svitch som tar strømmen fra stikkontakten så må det jo først likerettes.

Amplituden som går fra mul til maks og så forsetter under null til -max og tilbake til null blir snudd slik at man får alle svingningen til å gå fra null til maks og så tilbake til null før det gjentaes.

Dette stiller et krav til diodene som gjør jobben.

derfor virker det lit underlig at man har fått plass til dioder som er små nokk til å passe inn samtidig som de tilfredsstiller kravene. kursen har jo potensialfall til 10 A /230 V

Her skal man jo også ha plass til kretsen for "endre på frekvensen" og kretsene for likerette dett.

 

Det var snakk om at spenningen kunne være så høy at den dreper .

Det er strømmen som dreper. ved 40 mA er det lit igjen av deg hvi det går rett i hjertet.

 

Et potensial problem med likestrøm er at muligheten for feilkobling er mye større en for vekselstrøm.

Et irritasjonsmoment ville være at kontakten kan komme til sitte feil vei i forhold retningen av av ledningen.

dette problemet vil ikke eksistere ved tekststrøm da man kan snu pluggen begge veiene

Det kan man sammenligne med diskusjonen om USB kontakten og hvilken vei man skal stikke den

 

helt til slutt , lit OT:

Jeg har to apparater som jeg lurer på hvilken strømforsyning de bruker

Den ene er en elektrisk tannbørste. der selve tannbørsten plassere i en ladder med et spor med en tapp i .

strømmen blir jo overført via en spole til en annen spole i selve tannbørsten og så til batteriene

 

Så har jeg en opplad-bar barbermaskin.

Den kan også brukes som en som ikke bruker batterier

Den kobles rett til stikkontakten , men pluggen er lit annerledes en det tradisjonelle.

 

Har begge mikro utgaver av pover svitsh strømforsyning ?

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Når det gjelder tverrsnittet av den kabelen som skal lede strøm så er det mange regler å følge

Her går fokuset på hvor mye strøm som blir overført.

man kan hvertfall ikke reduserer tykkelsen selv om man bytter fra vekselstrøm til likestrøm

 

Jeg må nok en gang gratulere deg med et heidundranes innlegg fullt av usammenhengende svada.

 

Når det kommer til overstående, så siterte du selv et innlegg som forklarer at VEKSELSSTRØMSOVERFØRINGER ER RAMMET AV REAKTIVE KOMPONENTER.

 

Hva fører dette til, tror du?

Jo, reaktive strømmer.

 

Vekselstrømslinjer må derfor dimmensjoneres for den aktive strømmen PLUSS den reaktive strømmen.

Ved likespenning så kan man se bort fra reaktive strømmer fordi de dannes av frekvensavhengige kompoenter. Og ved null frekvens - null reaktiv strøm

(jeg ser bort fra transienter og THD skapt i konverteringsprosessen etc)

Lenke til kommentar

Nå er det omtrent 30 år siden jeg hold på med dette så det er ikke rart at jeg ikke husker alle detaljer.

Likevel så er nok ikke likestrøm så mye bedre en vekselstrøm totalt sett.

Takk for oppklaringen. Du har ikke peiling, som du sier selv, men konkluderer motsatt av alle andre.

Vekslespenninger er da en del mere naturlig en likespenninger ?

Mere naturlig?

Det var snakk om at spenningen kunne være så høy at den dreper .

Det er strømmen som dreper. ved 40 mA er det lit igjen av deg hvi det går rett i hjertet.

Selvsagt. Dette er noe alle vet. Men det du tydeligvis ikke vet er at for å få denne strømmen må man ha høy nok spenning. Man kan ikke si at det bare er strømmen som er farlig, for strømmen vil ikke oppnå om man ikke har høy nok spenning.

 

Dessuten. 30mA er ufarlig i de absolutt aller fleste tilfeller. dette er testet til gangs av en tysk professor.

 

Han sjokket seg selv med over 100mA veldig veldig mange ganger, og han levde til han var over 90. Så den påstanden om at 40mA betyr at det er lite igjen av deg er ikke noe fakta. Sjansen for at man dør er tilstede. Derfor har jordfeilbrytere 30mA.

Endret av Jotun
Lenke til kommentar

Det var snakk om at spenningen kunne være så høy at den dreper .

Det er strømmen som dreper. ved 40 mA er det lit igjen av deg hvi det går rett i hjertet.

Dette illustrerer vel godt hvor lite kunnskaper du har om elektrisitet.

 

Hvor mye strøm man får gjennom kroppen er avhengig av spenningen. Alle strømforsyninger er kapable til å gi "dødelig strøm", men med en lav spenning vil aldri noe særlig strøm gå gjennom kroppen.

F.eks et bilbatteri kan levere mange hundre ampere. Men jeg har ingen problemer med å holde en hånd på hver pol. Dette er fordi bil batteriet bare leverer 12-15 VDC og med en motstand i kroppen på ca 2 megaohm så blir det ca 7 mikroampere. Det er 0,007 mA.

 

Prøv det selv. Hold en finger på hver sin pol på bilbatteriet. Jeg lover deg at du ikke kommer til å dø. Du kommer ikke en gang til å merke noe strøm. Også kan du ta frem et multimeter og sette målepinnene til 10 ampere posisjonene, stille meteret på ampere også prøve og måle over polene på batteriet. Sikringen i multimeteret ditt vil da ryke siden batteriet kan levere mye mer enn 10 ampere og du får antakelig litt gnister når du gjør det.

Så kan du tenke over disse to opplevelsene og hva de betyr....

Endret av flesvik
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Som i mange andre debatter her jeg og dere en lei tendens til snakke forbi hverandre.

altså svare på eller gjenta andre ting en det jeg spør om.

Har lagt merke til det, ja.

 

vell ,om det ikke var deg så kom det et sted fra.

(i en heftig debatt kan man overse hvem som har sagt hva)

Spørs om det ikke er en sammenheng her? :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det snakk om 40 mA rett i hjertet .

hvor mye resten av kroppen tåler kommer an på flere faktorer er.

 

Når man går elektro grunnkurs og så venter 30 år så påstår der at jeg ikke har peiling i det hele tatt er å dra det langt

Nå kommer dere sikker også med påstanden om at alle som tok lappen for 30 år siden og som har kjørt lite heller ikke kan kjøre.

Da er det lit pussig at en professorer som har tatt tistelen for 30 år siden men praktisert lite i et av fagene forsatt er professor også i det faget

 

Man kan kalle folk for dumme bare for de er lit rusten i fag de tok på skolen for lenge siden

 

i tillegg til misforstå menge av poengene mine ( jeg har mistenke om at det gjøres med hensikt) så bryter dere med omtrent alt jeg har lær og enda husker fra elektro undervisingen .

 

Så her virker det alt for ofte som om dere heler skal skvis meg vekk en komme frem til fakta

Dette gjelder spesielt hvis det er en detalj som jeg lurer lit på så nekter dere å forkler den bare fordi det er "grunnskolepensum " hos dere

Endret av den andre elgen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det snakk om 40 mA rett i hjertet .

hvor mye resten av kroppen tåler kommer an på flere faktorer er.

Vel, det kan være dødelig, men det er helt feil slik du påstår at det garantert er dødelig. Du snakker jo som om man blir til en forkullet klump om man får 40mA "rett i hjertet".

 

Du tar skammelig feil. Potensielt dødelig, ja, så klart, men langt fra noen garanti. Faktisk er det mye større sjanse for at det overhodet ikke er farlig, enn at man dør av det.

 

Når man går elektro grunnkurs og så venter 30 år så påstår der at jeg ikke har peiling i det hele tatt er å dra det langt.

Nå kommer dere sikker også med påstanden om at alle som tok lappen for 30 år siden og som har kjørt lite heller ikke kan kjøre.

Da er det lit pussig at en professorer som har tatt tistelen for 30 år siden men praktisert lite i et av fagene forsatt er professor også i det faget

Du ser virkelig ikke den åpenbare forskjellen? Hvis en professor hadde spradet rundt slik du gjør og slengt latterlige påstander i hytt og dynevær slik du gjør, hadde han mest sannsynlig blitt lagt inn på institusjon.

 

Hvis man overhodet ikke har kjørt bil på 30 år vil man nok være litt rusten. Men det er en del enklere enn å diskutere de tingene som gjøres her i tråden.

 

Du har, som vanlig, ikke litt peiling på hva du snakker om. Og bare det at du, med grunnkurs som bevis, hevder at du har peiling viser bare hvor langt utpå tynnisen du er.

 

Man kan kalle folk for dumme bare for de er lit rusten i fag de tok på skolen for lenge siden

Regner med at du skulle skrive: Man kan ikke kalle folk for dumme bare fordi de er litt rustne i fag de tok på skolen for lenge siden.

 

Svaret på dette er helt klart nei, det kan man ikke. Men man kan kalle en som påstår ting han overhodet ikke har peiling på for idiot når han hevder sin rett fordi han en gang i tiden var deltaker på et grunnkurs. Og dette har ikke noe med grunnkurset å gjøre, det har bare med at man kan delta på alle mulige ting, uten at man lærer en dritt. Og det er mye mulig at etter det grunnkurset så kunne du mange ting om elektrofaget, men det er også hevet over enhver tvil at du har glemt mesteparten, og at du ikke gikk videre med elektrofagutdannelsen din.

 

Har du gått mer, og jobber med strøm er eg skremt. Og litt fascinert.

Endret av Jotun
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er jo det dere påstår .

At en som har gått på et kurs for 30 år siden ikke har lær noe.

 

dessuten så viker det som om jeg må ut med hele skoleplanen den gangen får der skal forstå hva jeg vil frem til.

jeg må også dra inn mange unødvendige detaljer , deljer som ikke alle trenger å dra frem .

forklaringene mina må altså være på flere sider før dere faktisk klare å forstå hva jeg mener

 

Når jeg snakker om strøm i hjertet så var det aldri snakk om noe forkullet hjerte.

kun et kraftig nok støtt til å stoppe hjertet Da regnes strøm fra 40 mA som dødelig.

som betyr at man kan dø av det , selv om noen sikkert tåler lit mere

 

Det sies at mange er blir utsatt for strøm gjennom kroppen og overlevd , noen har fått varig meen av det

alle disse har neppe får strøm rett gjennom kroppen

og noen har også død av dette.

 

Så det er ikke spenningen som er poenget men strømmen som er farlig.

selv om de fysiske lovene bestemmer forholdet mellom strøm og spenning så er likevel ikke det poenget her

Lenke til kommentar

Du tar fremdeles feil. Fra 30mA og oppover er det som regnes som farlig strømstyrke.

 

Det er ikke dermed sagt at man dør av 40mA.

 

Eg personlig har fått 230V fra hånd til hånd. Det er regnet som en av de farlige veiene strøm kan gå. Farligste er fra hånd til fot. Men 230V vil gi betydelig mye mer enn 40mA. Tenk det Elgen. Eg lever....

 

Så du mener at selv om man har 0V så kan man dø?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...